som tittelen antyder er jeg altså gravid i uke 14..
jeg har nettopp kommet hjem fra et 4 mnds utenlandsopphold, og der var det ikke så lett å følge lavkarbo.. så jeg begynner vel faktisk på nytt her..
jeg elsker å lage mat.. det er bare det at jeg ikke liker de samme tingene som før.. jeg har lyst å spy bare jeg tenker på kylling, og kjøtt får jeg heller ikke til i noen særlig grad.. det samme med fisk.. jeg bare tygger og tygger.. alle de oppskriftene jeg digget før, er bare blitt kjempeekle.. rart.. men sånn er det.. kjøttdeig klarer jeg litt av, og PØLSE :lol: det har jeg aldri likt noe særlig før.. men nå er det snadder :sikle:
og ofte når jeg har stått på kjøkkenet og laget god mat, som tar tid.. blir jeg bare kvalm og ikke klarer å spise noen ting... :nei:
grønnsaker er kjempegodt!! i all slags form, og det har jeg ikke noe problem med å få i meg.. men hvordan kan jeg få i meg nok mat da.. er jo begrenset hva man kan lage av pølser og kjøttdeig...
Hei
Gravide bør jo ikke slanke seg.
Barnet vil ha det best med generell lavkarbo gjerne mange varierte grønnsaker og frukter og varierte salater.
Rent kjøtt og sjømat kan anbefales. Gjerne daglig tilskudd av tran, hvis du ikke klarer å spise fet fisk hver dag (hvem gjør det;-).
Fullkornsprodukter (ris, pasta,brød) kan du ha noe av. Spis 4-5 gg dgl.
Lån "Etter slankekuren" på bioblioteket og les spesiellt den siste tredjedel av boken om kost og ernæring (spesiell vekt på vitaminer og mineraler).
Jeg tror ikke du skal bekymre deg om at du risikerer å spise for lite.
Vennlig Hilsen
Torkil P Andersen:)
Jeg har opplevd ekstrem svangerskapskvalme og sånn etterhvert når jeg beveget meg fra grensen til intravenøs til å klare å spise litt, da hjalp det gjerne med en liten bit med mørk sjokolade( 70 eller 86% )før måltidene, selv om jeg i perioder levde på 4 slike ruter i døgnet..
Ellers, maten bør kunne lages raskt og minst mulig stekeos, å lage opp store porsjoner med kjøtt el.l som kan varmes opp hjalp meg mye.
Jeg hadde alltid cottage cheese, creme fraiche el.l i kjøleskapet for å kunne lage meg raske måltider.
I forrige svangerskap spiste jeg lavkarbo, dvs jeg åt 50-100karber for dagen og var ikke i ketose, og gikk heller ikke ned i vekt. Jeg gikk opp 5kg i svangerskapet, og med et barn som knapt veide 3kg og ikke noe vann i kroppen, så vil det tilsvare at vektra var stabil hele tiden. Jeg hadde et drømmeblodtrykk hele svangerskapet, så lavkarbo hjalp meg mye! Det eneste det ikke hjalp på var bekkenløsning;)
Jeg åt grov pasta til middagen, og eller grønnsaker til nesten alle måltider.
Torkil: Jeg har faktisk "Etter slankekuren" boken din Torkil, så den skal jeg kikke litt i etterpå ;) Og tran ja.. ikke akkurat min favoritt.. men det går vel sikkert ann med trantabeletter..
Imse: så bra at du kun gikk opp 5 kilo!! :) jeg håper generell lavkarbo kan gi meg en tilsvarende opplevelse :) for slik jeg har det nå, er ikke ok... :nei: sur, trøtt, stressa i kroppen... jeg savner lavkarbo, det er så trygt liksom ;)
Det er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg er nå i uke 13 og gikk på ketolysekuren til jeg oppdaget at jeg var gravid. Jeg hadde store intensjoner om å spise lavkarbo i svangerskapet, men blir kvalm bare av tanken. Orker ikke å lage mat og kunne spist lyse knekkebrød hele dagen...
Jeg har gått opp 2-3 kilo siden jeg ble gravid, men 1 kilo kom allerede dagen etter at jeg sluttet på ketolyse, så jeg regner med at det var de berømte karbohydratlagerene som fyllte seg opp.
Jeg er ikke så veldig kvalm, men har en uvel følelse hele tiden og klarer ikke å skille mellom sult- og metthetsfølelse. Noen ganger skjønner jeg ikke at jeg må spise før jeg titter på klokka. Håper det bedrer seg litt nå etter de første månedene.
ja jeg har også problemer med å skille sult fra f.eks.. kvalme.. hehe, skikkelig plagsomt.. jeg er nå i uke uke 14 og er litt bedre.. men så glemmer jeg meg, og stresser.. og så blir jeg kvalm igjen..
jeg kjører vanlig lavkarbo med redusert fett inntak og ekstra frukt og grønnsaker til.. så satser jeg på at det blir nok karber.. bør vel egentlig kontrolltelle :_plystre: og det skal jeg gjøre en av dagene..
har du forresten prøvd vanlig kokt pølse med blomkålmos?? enkelt og greit, og godt ;) jeg har fått tips om at cluet er å lage god mat som ikke tar så lang tid å lage at man blir kvalm av å stå på kjøkkenet..
Hei!
Jeg var kvalm fra uke 5 til ca uke 14 i mitt svangerskap. Det eneste jeg orka å spise var druer og reker(!). Gikk ikke på noen lavkarbo diett den gangen, men var nok ganske nær i begynnelsen der, selv om det gikk med litt druer...
Klarte ikke lukta av hvitløk og fisk gjennom hele svangerskapet. Og stekeos var helt forferdelig!
Det jeg fant ut var at jeg ofte ble kvalmere hvis jeg var sulten, så prøv å spise hvis kvalmen tar deg, da kan det roe seg litt.
Lykke til med magen:)
Føler virkelig med deg. Jeg klarte ikke å leve på lavkarbo eller leve sunt i det hele tatt i den mest ekstreme kvalmeperioden. Jeg var superkvalm fra uke 5 til uke 14 i mitt andre svangerskap og det eneste som hjalp var faktisk coca cola, desverre. Jeg var så kvalm at jeg ikke orket noenting, men drakk jeg cola, overlevde jeg. Da ble det bedre. Så for søren - det gjorde jeg! Med dårlig samvittighet, men er man så dårlig gjør man hva som helst for å bli bedre! Dessuten orket jeg bare å spise frukt. Nå er det over 1 år siden minsten ble født, men fremdeles er det mat jeg ikke klarer tanken på etter den perioden.
Allikevel savner jeg å være gravid, tenk det ... :lol:
I går kjøpte jeg meg ferdig rømmegrøt fra Fjordland. Med sukrin, kanel og rosiner smakte det kjempegodt, men har jo ingen ting med lavkarbo å gjøre... Får se om jeg kan lage varianten av fløte og JBKM en dag.
Så flink du er, Matvraket, som klarer å holde deg til lavkarbo. Jeg får prøve å skjærpe meg litt...
ja, det der hadde jeg en skikkelig dårlig oppøevelse med på jobben i forrige uke.. da ble vi nærmest presset til å bare jobbe litt til og litt til av seksjonsleder.. og jeg var sulten, men sulten gikk over, og da ble jeg selfølgelig kvalm.. :mad: og jeg ble skikkelig irritert da hun sendte andre som "ropte høyest" på pause først.. så da gikk jeg bare på pause.. og hva skjedde videre: jo hele dagen min var ødelagt....!! dårlig gjort..
men nå har jeg lært.. jeg har litt ikke lavkarbo lakris og nøtter i skuffa mi på jobb. og neste gang jeg er så sulten så går jeg bare å spiser..
hehe, ja cola har reddet meg et par ganger og.. dårlig samvittighet: :ja: men man må jo ha i seg noe da... :)
vel.. kremt.. jeg spiser jo en del semulegrøt da.. og det er ikke akkurat lavkarbo.. men nå har jeg bakt meg lavkarbobrød (nannas) hvertfall.. og det syns jeg fremdeles er godt.. så det er jo hvertfall bra :)
ellers blir det en god del frukt.. og så har jeg spist min andel ikkelavkarbo lakris.. salte sild :sikle: men jeg får jo så ont i magen av det etterpå.. så det er nesten ikke verd det i det hele tatt... :rulleøyne:
Hei - kjenner til problematikken ja. Er jo 27 uker gravid nå. Og prøver å holde meg til lavkarbo - til de langsomme karbohydratene. Det jeg kjenner er at kroppen min fungerer ganske så godt på dette kostholdet. Blodsukkeret er nok jevnt, jeg er i jevnt godt humør og har ikke lagt mye på meg (fra 79 kg - 84). Det er ekstra viktig å holde et jevnt blodsukker i graviditeten tror jeg. Jeg har PCOS med økt sjangse for svangerskapsdiabetes, noe jeg både tror og håper jeg klarer å holde meg unna. Dessuten kan man jo håpe på at lavkarbo hjelper til at barnet ikke blir så stort ved fødselen.
I begynnelsen hadde jeg det samme som dere, ingen matlyst og kvalm. Men det gav seg.
Jeg passer på å spise relativt ofte.
For meg er knekkebrød redningen - De runde multigrain. Jeg elsker de!
Starter dagen med to knekkebrød, kaviar og to egg.
Mellom er yoghurt naturell m et eple og neve nøtter.
Lunsj er gjerne to rugsprø med makrell i tomat eller annet pålegg som leverpostei, tomat og gjerne en appelisn eller gulrot eller noe
Middag er det vanskelige å ha så lyst på. I går lagde jeg meg en form med kylling, grønnsaker og fetaost.
Kvelds kan være så mangt. I går ble det en skål sjokoladeis....:rolleyes:
Jeg har ikke telt karbene - men utenom isen er jo dette langsomme karbohydrater.
Jeg har kun lagt på meg på magen, og det er jeg veldig fornøyd med!
I uke 28 skal jeg ta en glukosetest for å sjekke om jeg har svangerskapsdiabetes. Tar den på Lindbergklinikken og håper jeg slipper å drikke sukkervannet....
jeg tenker også litt sånn at hvis jeg klarer å holde blodsukkeret nede, så blir kanskje ikke babyen så stor.. (det er da lov å håpe hvertfall) :D
tusen takk for dagsmeny forslag.. You read my mind :)
skal fikk utrolig lyst på knekkebrød med kaviar og egg nå :sikle: tror jeg må svinge innom butikken, så jeg har det klart til frokost i morra.. :)
I kveld skal jeg prøve meg på en kylling fajita.. og på søndag blir det Jamie oliver torsk med avokado og reker :sikle:
Pga noe mulige komplikasjoner var jeg på ekstra ultralyd på tirsdag. Og de sa hun var veldig stor... i øverste toppskikte av størrelse. Men jeg tror hun er lang. Pappaen er lang og tynn. Og da han ble født var han 56 cm lang! Så blir spennende å se ja. men jeg har nå i alle fall ikke blitt så stor da - bare magen som er stor, også den i øverste toppskiktet på skalaen
oi.. ja, hun slektes sikkert på pappan.. men er ikke vekstfasen ganske individuell etter en viss antall uker?? og du har jo ikke lagt på deg så mye da... :)
hos meg er det og bare magen som er "stor" så stor er den ikke, siden jeg er bare 14 uker, men jeg merker at den er hardere på en måte. men jeg har jo bestandig hatt stor mage da..
foreløpig har jeg faktisk gått ned i vekt siden jeg ble gravid.. uten at dette har vært planlagt.. men det jevner seg sikkert ut, og jeg kommer nok til å legge på meg etterhvert jeg og..
er jo litt morsomt å følge med hva som skjer i magen uke for uke :love:
Ja, ikke sant? Jeg også gikk ned noen kilo i begynnelsen - tror det er ganske så vanlig jeg.
Men sannelig er det en stor jobb å være gravid! Av og til kan jeg bli anpusten bare av å sitte rolig og puste. Akkurat nå kjenner jeg at magen vokser - jeg kjenner det sånn innimellom at den eser ut.
Men jeg går mye for tiden jeg. Ikke fort, men lange rolige turer. Da løser ting seg litt opp og jeg kjenner meg bra.
ja, ikke sant.. jeg er kjempe annpusten bare jeg reiser meg opp.. og så tror jeg at jeg annnspenner magen litt.. det kjennnes hvertfall litt slik ut.. jeg må anstrenge meg for å bruke hele lungen.. slitsomt..
får bare satse på at resultatet blir bra :spent: :love:
Et brad råd jeg har hørt for å unngå kvalme er å spise med en gang du våkner om morgenen, dvs. før du står opp av sengen og gjør noe annet - smør niste eller få noen til å komme med frokost på sengen:)
Jeg spiste kokte kjøttpølser med potet/blomkål/sellerirot-stappe til middag, og det var kjempegodt. Var godt med en middag der ingenting skulle stekes:D Det var et godt middagstips!
Størrelsen på babyen har sjelden noe å si for hvor vond fødselen blir altså, det er mange som tror det. Det er HODET som er vondest å få ut, men det er som regel kjapt ute. Dessuten er det åpningsriene som er det verste, synes jeg, og de har jo ingenting med størrelsen på babyen å gjøre i det hele tatt. Da jeg endelig kunne presse ut babyen var det en lettelse og faktisk nesten ikke vondt i det hele tatt, og eldstemann var jo 36 cm rundt hodet (helt normal størrelse altså). Ville bare nevne det siden mange er så redde for å føde store barn. Klart, om ungen er 6 kilo er det vel litt vondere å få den ut, men slike størrelser er jo heller sjeldne, hehe.
Takk Iset - slike beroligende meldinger fra folk med erfaring er godt å ta med seg. Selv husker jeg jo ikke så godt fra de forrige fødslene, siden det er så lenge siden. Men jeg er i alle fall fornøyd med at jeg selv ikke legger på meg andre steder enn på magen.
jepp, det blir morro!! vi skal 5 juni, og jeg kan nesten ikke vente :spent: :love:
Iset: tusen takk..! nå er jeg ikke så redd for fødselen lenger.. nå skal jeg bare tenke at etter åpningsriene er over, så er det "bare" å presse`n ut, og så er alt koslig..
jeg er litt redd for å få for stort barn, men siden dette er min første, så aner jeg virkelig ingenting om fødsel.. og så har man jo hørt så masse skrekkhistorier.. uff.. men dette skal gå bra :D
I dag morrest spiste jeg brødskiver (orket ikke å stikke innom butikken å kjøpe knekkebrød :rolleyes: )med egg, kaviar, majones, salt og pepper :sikle: det var knallgodt..!! det ble semulegrøt (igjen) til lunsj..
og senere er det resten av fajitaen fra i går :sikle:
For å si det sånn; JA det er vel egentlig noe av det aller vondeste man kan oppleve når det gjelder smerte. Der og da får man lyst til å ta imot ei kule i hodet. Jeg fødte på Fødeloftet der det ikke er lov med epidural og lignende, man skal ha en naturlig fødsel. Jeg angret etter en liten stund og kunne drept for litt epidural hehe, men det fikk jeg jo selvsagt ikke. :lol: Men samtidig er det smerte med mening, i motsetning til andre smerter. Man vet hvilken belønning som venter og hvorfor man gjør dette, og det er spenning og forventning blandet i smerten. Det gjør jo at man holder ut, og den følelsen man får når babyen er ute (det er som om noen klipper vekk smerten, den forsvinner TOTALT i det sekundet babyen er ute, helt merkelig) gjør at man faktisk frivillig går gjennom en fødsel igjen og igjen. Tenk på de som har 5-6 barn og mer, de har jo like vondt, så det sier jo litt om hvor verdt det det er hehe.
Jeg kunne født igjen og igjen. Det er VONDT men samtidig gøy og så spennende og nydelig og fantastisk! Det samme med svangerskapet. Jeg orker ikke tanken på at jeg bare skal ha gjort dette to ganger, jeg føler meg ikke ferdig i det hele tatt. Svangerskap, fødsel og foreldeskapet slår alt. ALT!
Må berre signere Iset her.
Eg har 4 barn, med fødselsvekt som varierer frå 3,5 kg til nesten 5 kg. Størrelsen på barnet hadde ingenting (for meg) å sei for kor smertefull fødselen var.
Det er synd at mange gruer seg til å føde, for det er jo det mest fantastiske ein får oppleve. Og etterpå får man ein følelse av at ein kan gjere alt her i verden, fantastisk mestringsfølelse.
Eg gjekk på lavkarbo under mitt siste svangerskap. Og det barnet er det minste eg har fått og eg var i såååå god form gjennom heile sv.skapet. Ingen problem med vann i kroppen eller blodtrykk -som eg hadde problem med i dei 3 første sv.skapa. Så absolutt å anbefale.
:lol: eg føle meg faktisk litt som en superkvinne akkurat no ;)
e snart 4 mnd på vei.. så lenge eg ikke stresse går det fint..
og så har eg lyst på en bitteliten bebis :love:
hurra for lavkarbo :heia: :heia: :heia:
og håpe eg klare å styre unna de værste komplikasjonene :meditere:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
