Håper det er noen av dere som har god innsikt i dette og som kan forklare for en forvirret stakkar. :confused:
For jeg har forstått det slik: høyt blodsukker trigger insulinproduksjon. Når insulinnivået er høyt forbrennes lite fett, fettet lagres. Men når blodsukret er høyt forbrennes mer? De som får diabetes produserer for lite insulin, og vil ofte gå med høyt blodsukker, og ender med å rase ned i vekt. De som har insulinresistens må produsere ekstra mye insulin for å holde blodsukkeret i sjakk.
Ja?
Og så er det sånn at fett og proteiner i kosten bidrar til å opprettholde forbrenninga.
Men teoretisk sett, hvorfor er det ikke bedre å ha høyt blodsukker jevnt hele dagen? Altså småspise nesten hele tiden, få i seg noe som får blodsukret opp? Vil man ikke forbrenne mer med høyt blodsukker enn med lavt? Tenker f.eks. hvis man spiste mye frukt, eller andre ting med mye sukker.
Jeg sliter litt med forståelsen her, kjenner jeg. For diabetikere, med høyt blodsukker, går ned i vekt. Mens vi tilstreber et lavt blodsukker.
Diabetikere har liten eller ikkeeksisterende insulinproduksjon, eller så ignorerer cellene insulinet, dermed ingen fettlagringsrespons, ettersom insulinet er det fettlagrende hormonet. Og det er via et stadig høyt blodsukker som man utvikler diabetes type 2. Så å gå med et stadig høyt blodsukker for å gå ned i vekt, sorry, men det er direkte idioti. Med det eventuelle vekttapet følger gjerne blindhet og nyresvikt og annet snadder dersom man ikke får tilført kunstig insulin (i alle tilfeller når det gjelder type 1), ELLER man kan reversere dia2 ved å holde blodsukkeret stabilt, og da mener jeg ikke stabilt høyt. Høyt blodsukker over lengre tid kollapser insulinproduksjonen, ergo -diabetes.
Og -så klart! Om du spiser mat med lite stivelse og sukker, så vil ikke blodsukkeret ditt bli høyt, dermed heller ikke insulinproduksjonen. Og så kan du gå ned i vekt, og eventuelt reversere både dia2 og insulinresistens. Insulinresistens er ikke en sykdom, men en tilstand eller et symptom om du vil. Jeg har fått det påvist, men i følge blodsukkermålingene jeg gjør jevnlig, så har jeg det ikke lenger. Men om jeg gjør som du beskriver, altså holder blodsukkeret høyt, ja se da er jeg insulinresistent igjen. Og det har jeg ikke så lyst til :p
Hoyt blodsukker fører en masse skumle langtidseffekter med seg: Det gjør at sår gror dårligere, skader nyrer, kan føre til skader på øynene, øker risiko for å få slag etc etc. Ikke akkurat å anbefale nei.
Så det er på grunn av risiko for negative effekter, hvis jeg forstår dere riktig. Takk for svarene!
Men tenker jeg riktig da hvis jeg tenker at poenget med lavkarbo er å holde insulinproduksjonen nede, og når man gjør det blir jo differansen mellom blodsukker og insulin likevel stor, slik at man forbrenner fett?
Ikke at det har noe å si for hvordan jeg lever, men jeg har bare så lyst til å forstå mekanismene her. :)
Poenget med lavkarbo er ikke alene å forbrenne fett, man må ikke ha vektnedgang som prioritet for å spise etter lavkarboprinsipper. Men du vil stabilisere hormonene i kroppen, deriblant insulin dersom du spiser ren mat, og unngår ting som gjør blodsukkeret ditt ustabilt.
Det tror jeg de fleste merker også, når de spiser noe som får blodsukkeret til å fyke opp, for deretter å dale i samme kraft, hva det gjør med kroppen. Det trigger suget etter søt mat, og det påvirker energinivået veldig negativt dagen i gjennom. Men lavkarbo handler om veldig mye mer enn vektnedgang, for mange handler det om god helse, å bli frisk fra en rekke sykdommer og helseplager.
Grunnen til at hovedvekten gjerne er på fett og/eller proteiner i de fleste lavkarbofilosofiene er at dette er mat som metter godt, og som holder deg mett lenge, ettersom energien ikke er rask, som i sukker- og stivelsesrik mat. Man vil holde et jevnere nivå av energi, og mange opplever at de får bedre kontroll over sult- og metthetssignalene.
Boka "bedre uten brød" tar for seg mange av de fysiske virkningene man får av lavkarbo, ellers er dette temaer som er tatt opp ofte på forumet, så det er bare å lete litt rundt og lese :)
Hva er egentlig insulin-resistens? er det PRE-diabetes?
betyr det at du har forhøyet blodsukker på blodprøven du tar hos legen på fastende prøve?
Hvordan setter legen denne diagnosen?
Denne glukosebelastningstesten foregår sånn: Du dukker opp på legekontoret/laben tiiidlig på morran. Der tar de en blodprøve av deg for å sjekke FASTENDE blodsukker (dvs du kan ikke ha spist eller drukket noe utenom vann den dagen). Etter at du har tatt denne prøven får du en glukosedrikk, som rett og slett er glukose blandet ut i vann (denne skal lages på forhånd, så du må ha timebestilling på laben for å få tatt denne prøven). Denne skal du drikke opp (ca 5-6 dl væske) i løpet av max 10 minutter. Så skal du vente helt rolig på venteværelset i to timer, før du blir kalt inn for å ta ny prøve av blodsukker.
Referanserammene kan variere litt fra lab til lab, men her er iallefall fra min lab: Diabetes mellitus: Fastende verdi >7,0 mmol/L og/eller verdi 2 timer etter inntak av 75 g glukose >11,1 mmol/L
Nedsatt glukosetoleranse/Insulinresistens: Fastende verdi < 7,0 mmol/L og/eller verdi 2 timer etter inntak av 75 g glukose > 7,8 og < 11,0 mmol/L
Men hvis man skal ta den testen, bør man ha spist høykarbo noen dager for at testen skal slå ut på fastende blodsukker da?
Jeg har ikke tatt denne testen, men alle mine kilo og overvekt over mange år, så har jeg på 99% sikkert insulinressistens. Men jeg fikk ikke legen til å ta denne testen før jeg la om til høykarbo igjen... Skal jeg drite i hele testen, eller er det greit å få tatt den?
Mine blodsukkerverdier på fastende mage er nå mellom 4 og 5, det var det garantert ikke for 4 uker siden.
Insulinresistens er at cellene ikke tar opp glukose, altså ikke svarer på insulin. Legene tester dette ved å gi deg en glukosebelastningsprøve (som nevnt ovenfor). De fleste på lavkarbo har midlertidig insulinresistens. Dette skyldes mettet fett, og er mer eller mindre ufarlig, med mindre du har et høyt Hb1AC (langtidsblodsukker). Er ditt Hb1AC høyt, har du mest sannsynelig ekte insulinresistens. Vil du ta en glukosebelastningstest, spis masse karbohydrater dagene før (tenk rundt 300 gram dagen).
Jada! Jeg gjorde det på oppfordring av legen min, ettersom jeg trenger å ha kontroll for å ikke bli syk, da jeg er disponert til å utvikle LADA (autoimmun diabetes hos voksne -en slags "blanding" av type en og to).
Nå er som regel blodsukkermålere ganske billige, det er testlappene som koster.
Det er denne jeg har, husker ikke her jeg sitter hva testlappene koster, men de fleste apotek skal ha til denne.
Det er mulig at du må leve høykarbo et par dager før prøven, men det viktigste ved prøven er jo kanskje endringen etter å ha drukket dette glukose-skvipet (iiisj!!), og den vil jo fortsatt være der selv om du lever lavkarbo...
Ja, alle kan kjøpe det. De koster fra 100 kroner og oppover. Det som koster er nålene (mine koster rundt 70 for 50 nåler) og målesticksene (mine koster 350 for 50 stk). Det lønner seg altså å få resept på dem, hvis ikke blir det veldig dyrt. I tillegg er ofte apotekerne skeptiske til de som kjøper uten resept. Men, fullt mulig altså :)
Ja, glemte det med nålene. Har aldri opplevd at noen har vært skeptisk når jeg har kjøpt nåler og målesticks, jeg i alle fall. Én gang var det en apoteker som spurte om jeg ikke heller burde få det på resept, men jeg sa at jeg dessverre ikke får det, men jeg er disponert for diabetes (voksenversjonen av dia1), og bare ønsker å kontrollere blodsukkeret mitt. Og det var helt greit for han liksom :o
At man skal behøve å leve høykarbo før man tar glukosebelasnting blir for meg veldig tullete. Jeg vet jo at jeg er insulinresistent NÅR jeg spiser høykarbo, så det trenger jeg jo ikke å vite, men om kroppen min fortsatt har nedsatt insulinfølsomhet på det kostholdet jeg har nå, sånn at jeg vet at det funker! Det var også på den måte jeg i utgangspunktet skjønte at jeg måtte kutte ut meieriprodukter, da glukosebelastninga viste forhøyede verdier selv på lavkarbo. Det var også da jeg kjøpte blodsukkermåler.
Så flott at du slipper spørsmål av apotekerne da :) Det er kanskje bare jeg som har dårlige erfaringer... Mulig de er litt vrangere av seg her ute i verdens anti-navle... Hehehe :p Jeg har fått spørsmål HVER gang ( på alle byens fem apoteker), og på det ene apoteket fikk jeg beskjed om å komme tilbake etter at jeg hadde skaffa meg resept. Heldigvis er vel ikke alle sånn da:)
Jeg synes heller ikke det skulle være nødvendig å spise høykarbo for å få tatt prøven, men de legene finner på så mye rart innimellom... Jeg skal etterhvert ta en sjekk av denne igjen, og da skal jeg holde på det kostholdet jeg har nå, nettopp for å se virkningen av nytt og bedre kosthold også. Mulig det er bare ved første gangs sjekk mange leger vil ha oss til å spise høykarbo på forhånd. (Eller "normal" mengde, som min vikar-gjøk så fint kalte det...:rolleyes: )
Ingen lege vil vel nekte å skrive ut blodsukkermålingsutstyr på resept.
Problemet er å få det på blå resept, det må man jo ha en godkjent diagnose for å få!
Jeg har dia2 og har aldri tatt noen glukosebelastning. Fastende blodsukker over 7 på to målinger(og sukker i urinen) var mer enn nok til å få diagnosen.
Jeg har fastende bls på over 7 på lavkarbo/ketolyse når jeg ikke tar medisiner (metformin). Selv med medisiner er det forhøyet uansett hvor lite karber jeg spiser.
Sticks og nåler til måleren min er i alle fall reseptfrie :) (Følger til og med noen sticks og nåler med når man bestiller den).
Å karbe opp før en glukosebelastning blir jo som å skape en falsk situasjon for kroppen, det var legen min som anbefalte meg å kutte ned på sukker og stivelse i utgangspunktet, så han sa ingenting om noe som helst før jeg tok helsjekk nå i høst med deriblandt glukosebelastning og c-peptid.
Jeg inntok VELDIG mye fløte, rømme og ost på den tiden, og blodsukkeret mitt var oppe i 6,7. Nå måler jeg en gang i uka, og det ligger stabilt mellom 4 og 5.
Nei. Mye mettet fett gir midlertidig insulinresistens, og dermed et misvisende resultat under glukosebelastningen. For folk flest gir dermed oppkarbingen et mer nøyaktig resultat, som kan avsløre om det er reèl insulinresistens (ikke midlertidig) som ligger under.
Det der er jeg helt uenig i. Jeg har hatt tre glukosebelastninger, først en glukosebelastning før jeg la om kostholdet, etter det en gang i året, og vet at jeg da første gangen var insulinresistent, og insulinresistens er jo ikke en sykdom, men en tilstand, et symptom, et varsel om at man kan få diabetes. Å ta en glukosebelastning og c-peptid senere, under de forutsetningene jeg har i dag vil vise hva jeg har oppnådd med kostholdet, å karbe opp i forkant vil bare vise hva som skjer om jeg spiser høykarbo, hvilket jeg ikke gjør. Capish?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
