Jeg har sittet og lest masse her de siste dagene, og jeg får inntrykk av at det er en del som bare spiser lavkarbo for å gå ned 10-15 kilo og anser det som en kur og ikke en varig livsstilendring. Men hvis man går tilbake til å spise pasta, ris og man vil sannsynligvis innen et år eller to være tilbake der man var.
Og tro meg, jeg har prøvd, og jeg begynte ikke å spise masse karbohydrater pga jeg trodde det gikk an, jeg var fullstendig klar over at det ikke var bra, men blodsukkeret sendte meg feil vei igjen.
Denne gangen skal jeg klare det og pasta og sjokolade skal ikke bli hverdagsting hos oss igjen. Straffen for at jeg ikke skjønte at jeg ikke spiste nok fett og ikke ble mett nok, var jo at jeg siden jeg registerte meg her for første gang, har gått opp enda 30kg... Den gangen hadde jeg 35kg å ta av, nå har jeg 65kg:mad:
Vær så snill, husk at lavkarbo er en livsstil som gir deg bedre helse resten av livet!
Jeg skjønner hva du mener Imse, det er utrolig viktig å se at lavkarbo er en livsstil og ikke en slankekur... At kiloene ramler av er en BONUS! ;)
Selv hadde jeg 45 kilo jeg ville ha bort da jeg startet, og det er helt klart at jeg da både VIL og BØR ned i vekt! Men først og fremst handler dette om helsa mi. Insulinresistens og diabetes 2 kom og banka på døra, og sammen med min hypothyreosediagnose blir det mye for en stor kropp å takle... Allerede nå ser jeg at blodsukkeret holder seg veldig jevnt og lavt nok, magesmerter og plager er omtrent forsvunnet, jeg har mindre hodepine, jeg går ikke sulten lenger osv osv... Når (!!) jeg når trivselsvekta mi er jeg jo fortsatt ikke interessert i å gå tilbake til alle disse plagene... Så dette blir definitivt for life! ;)
Jeg er for lenge siden ferdig med min vektnedgang, men jeg lever enda lavkarbo. Noe annet er for meg blitt utenkelig!
Jeg har hatt mine utprøvninger på veien (høykarbodager og høykarboperioder) men jeg vender bestandig (lengselsfullt) tilbake til lavkarbo :)
Den totale helsegevinsten er så stor og verdifull, så jeg kommer til å leve lavkarbo resten av livet :heia:
Det er planen min også, å fortsette på lavkarbo. Jeg vet ikke hva som kommer først for min del, å 'gå lei' ketolyse eller å komme i mål, men når en av de skjer så blir det Fedon her i gården. For godt! :ja:
Dette er en livsstilsendring for meg, ja. Jeg har aldri sett på dette som en slankekur. Jeg har hatt store helseproblemer i ung alder og skulle virkelig, virkelig ønske at jeg visste mindre karbohydrater var svaret. Jeg har mistet for mange år av livet allerede, jeg er ikke villig til å miste flere.
Skjønner hva hva du mener.. det handler jo om å endre vaner.
I utgangspunkte ser jeg på dette som en kur.. men målet mitt er å endre vanene mine. Og jeg tror det krevs tid og jobb for å få til. Faller man tilbake i gamle vaner fyker jo kg på igjen..
syns det er vanskelig å endre kostholdet mitt til lavkarbo.. men jobber med saken :)
Nei, jeg har gått på en smell så mange ganger nå, at og gå tilbake til et høykarbo-kosthold er for meg uaktuelt. Så vondt vil jeg ikke kroppen min mer.
LCHF er for resten av livet for meg.
Jeg skal ærlig innrømme at da jeg begynte med lavkarbo (ketolyse) for 4-5 mnd siden så var det ene og alene for å gå ned i vekt.
Vektnedgangen min har gått sakte sakte, men jeg oppdaget temmelig fort alle de andre positive "bivirkningene". Plutselig fungerte magen min bedre, kvisene på haka forsvant, menstruasjonssmertene ble mindre, mensen kom når den skulle (etter litt krøll i begynnelsen), energien ble jevnere, jeg sov bedre, trengte mindre søvn osv osv... Allmenntilstanden min ble rett og slett drastisk bedre.
Etter hvert merker jeg at ting endrer seg mentalt også. Jeg har fått et helt annet forhold til mat. Det er jeg som kontrollerer maten, og ikke maten som kontrollerer meg.
I løpet av de fire fem månedene har jeg lest og lest og lært utrolig mye om lavkarbo/høyfett og nå VET jeg at jeg aldri aldri skal tilbake til høykarbo. Jeg har jo også merket konsekvensene de gangene jeg har hatt planlagte eller ikke planlagte sprekker. Jeg føler meg rett og slett elendig etter karboloading.
Sist gang det skjedde tenkte jeg tilbake på de siste 15 årene av livet mitt, og hvordan formen min har vært. Helt fram til for fire fem måneder siden var denne elendige formen faktisk normaltilstanden min :eek: Først ble jeg nesten litt deppa av å tenke på det, og deretter ble jeg rett og slett sint! Hvorfor i all verden har ikke jeg fått informasjon om hvor fantastisk bra dette kostholdet kan virke på min helse før nå? Hvorfor har jeg blitt fostret opp på sannheter om hvor bra brød og poteter er for meg?
Dette ble langt... Konklusjonen er uansett at JA! Lavkarbo er for resten av livet! Uansett vekt
Hei!
For meg er lavkarbo en ny måte å leve på. :D Har levd nærmest fettfritt i mange, mange år. Spist masse karbo i form av frukt og grønnsaker, knekkebrød og alskensk fettreduserte produkter.telt kalorier i over 30 år.:eek:
Hadde store restriksjoner på hva jeg kunne unne meg, gikk på store sprekker hele tiden.....Sikkert noen som kjenner seg igjen:)
Var mildt sagt lei og sliten av det. har snafsa på kjærestens hvitost i årevis og hadde konstant dårlig samvittighet for det,
Nå har jeg fått et nytt liv hva mat anngår. Koser meg med alt det "forbudte", ost og smør, egg i lange baner osv osv.
Er ikke overvektig egentlig, 73 kg, men skal ned 3 kg til sommeren.
Gleder meg til lavkarbo blir mer anerkjent, og at det blir mindre spørsmål og fordommer rundt omkring. og ikke minst at lavkarbproduktene blir mer tilgjengelige, feks lavkarboøl på alle utesteder, restauranter og kafeer ser det som helt naturlig at noen ikke skal ha ris. pasta,brød og poteter.
Vært der - gjort det, Benam! :D Det mest sære var nok å tørke stekte koteletter med tørkepapir før jeg la de på tallerken... :p
Jeg begynte på Skaldeman dietten for å slanke meg. Det var siste forsøk, for jeg hadde egentlig gitt opp kampen mot kiloene. Men, som mange andre sier - jeg begynte å lese alt jeg kom over om temaet, handlet bøker som en gal på internett, og etter som månedene gikk og kiloene forsvant lettet tåka, og jeg forsto at dette er maten jeg skal leve på resten av livet.
JA! Etter å ha tapt tjue kilo, blitt kvitt en migrene som holdt på å ta over livet mitt, blitt kvitt allergier (jeg har katt nå! Det kunne jeg ikke ha hatt for tre år siden :love:), fått stell på blodsukker og forhåpentligvis spart meg selv for diabetes, fått tilbake livslyst og selvverd, ikke noe i verden kan få meg til å snu og gå tilbake til det man liksom kaller normalt kosthold. Hva er normalt med å være syk?
Jeg har aldri gått på lavkarbo for vektnedgang, men fordi min kropp generelt har det bedre på denne måten. At man holder seg nede i vekt er en bonus.
Kostholdet jeg har er ingen byrde å leve med. har jeg lyst på brød tar jeg en skive Fedonbrød eller baker. Har jeg lyst på frukt så tar jeg en frukt. Har jeg lyst på noe snacks så er det nok å kose seg med. Har jeg lyst på en potet, så tar jeg en liten potet. Men det er fortsatt lavkarbo dette.
Det at jeg sjelden tenker på det, at det går av seg selv, og at jeg etterhvert har lært kroppen min å kjenne gjør at det føles lett og naturlig. Sånn var det ikke da jeg for noen år siden måtte sette meg selv inn i alt fra start, men man kommer raskt inn i det. Av og til går jeg i karbofella, men tar det ikke tungt og vender av meg selv tilbake til LK., Nettopp fordi det er så enkelt, så mye god mat og digg å leve med, så kommer alltid til å holde tråden tror jeg.
I bunn og grunn var det for å gå ned i vekt ja. Jeg går ned i vekt, men jeg har også blitt kvitt en haug hersens plagsomme greier. Livet er mye lysere nå :)
Så jeg kommer nok ikke til å gå tilbake til gammelt kosthold nei. MEN, jeg kommer til å spise høykarbo innimellom (da når jeg er ferdig slanket), i selskaper og besøk og slikt. I helgene om jeg føler for det. Men ukedagene er jeg ganske streng med meg selv, og det kommer jeg til å være også når jeg er ferdig slanket :) Jeg liker dette nye livet!!!
Jeg begynte med lavkarbomat uten vektnedgang som motivasjon. Jeg har migrene og har etter lang tids kartlegging sett at min migrene trigges av blant annet raske svingninger i blodsukker+ at vann samler seg i kroppen hvis jeg spiser bestemte typer mat. Jeg har også hatt et ganske enormt søtsug tidligere som jeg syntes var problematisk. Det har hjulpet meg veldig å legge om kostholdet. I stedet for å ha 8-9 migreneanfall på noen måneder har jeg hatt 2. Jeg har heller ikke hatt det enorme behovet for sjokolade og søtsaker som jeg har hatt tidligere. Jeg er fremdeles i utprøvingsfasen og har heller ikke vært på noen kur som innebærer ketose. Jeg følger omtrent fedons prinsipper og det passer meg nok bedre enn en del av de andre filosofiene. Jeg har gått ned 5 kg i vekt denne tiden. Det er å anse som en bonus (var 9 kg overvektig), men det har ikke vært motivasjonen for kostholdsomleggingen. Jeg tror jeg kommer til å fortsette med dette kostholdet. Det koster meg ikke noe å spise slik mat, men jeg kommer nok til å prøve meg litt fram i forhold til hvor mye karber kroppen min kan takle uten at det skjærer seg igjen.
Spennende å lese det dere skriver om migrene. Jeg er ikke blant dem som er hardest rammet, jeg har bare 10-15 anfall i året og de kan stoppes om jeg får tatt medisinen fort nok. Men om det kan bli enda færre, så blir jeg hoppende glad! :ja:
Jeg spiser lavkarbo fordi jeg ønsker å gjøre hva jeg kan for å ha en god helse. Vokste opp på brød og potet, men oppdaget Fedon for 6 år siden. Levde godt da, hadde det bra. Men så ramlet jeg av GI vognen et sted på veien, og vekten økte raskt!
Har hatt en smule aktiv celledeling, forstadie til kreft, og er hellig overbevist om at jeg kan sulte kreftcellene ved å ikke tilføre glukose (som de lever av). Om jeg mot formodning ikke lykkes i dette kan jeg i det minste kose meg med andre bivirkninger, vesentlig mindre smertefull fibromyalgi, beroliget blodsukkeret, regulert blodtrykk, jevnere humør, bedre hud, og ja... lavere vekt;)
Blir lavkarbo på dette trollet resten av livet nå ja:)
Men hvordan funker lavkarbo når man har kommet til idealvekta? Stopper vektnedgangen av seg selv eller er det noe spesielt man gjøre for å stabilisere vekta?:flau:
Jeg ville bare tipse om en blogg som er nystartet i Sverige, der de samler bevis for effekten av LCHF-kost; Talande bevis Her er det mye inspirerende lesning og mange som raporterer om mange helsegevinster av kosten. Jeg begynte selv bare for vektnedgangens del, men bare det nesten totale fravær av luft i magen og konstant uro for pinlig ukontrollert gass blandt folk er nok til at jeg skjønnner at jeg vil fortsette med dette. Jeg tror også jeg har ny rekord nå for sukkerfrihet, det er ganske kult å ha klart meg i tre måneder nesten totalt uten sukker (untatt litt planlagt kake på bursdagen min).
For resten av livet her også ja. Tenker spesielt mye på sammenhengen mellom karbohydrater og kreft. Ellers har jeg jo også fått mange helsegevinster som jeg merker på kroppen.
Ser allikevel ikke på vektnedgangen bare som en bonus. Det var ønsket om å bli slank som gjorde at jeg begynte med dette, og det er fortsatt velig viktig for meg. :)
Jeg har forstått det slik at dersom man følger Fedons filosofi så vil vekta stabiliseres etter en stund. Det er kanskje annerledes om man følger andre filosofier? Jeg ser ikke for meg at jeg kan bli undervektig så lenge jeg følger Fedons filosofi i alle fall. Vektnedgangen er heller ikke så brå som den er ved andre filosofier.
Vekten stabiliseres også om man følger andre filosofier. Jeg har forstått det slik at det ikke er mulig å bli "farlig undervektig" i ketose (så lenge man spiser nok så klart).
Er man mye undervektig er det derimot mulig å gå opp til en sunnere vekt i ketose eller lavkarbo-kosthold. Det vises ofte til Lutz sine eksempler på kraftig undervektige (Bedre Uten Brød) som stabiliserer vekten med Optimal Ernæring-kostholdet.
Tanken på at et lavkoarbo kosthold er med på å regulere vekt og hormoner etc til det positive er veldig tiltalende synes jeg.
Det er vel i grunn liten vits å være i ketose når man har nådd idealvekten, med mindre man generelt liker å leve i ketose eller har andre andre grunner. Jeg går av og til over i ketose uten vilje, men vekten er uansett den samme. Derimot merker jeg at det kan være en kroppslig påkjenning å gå inn og ut hele tiden med korte mellomrom. Pluss at jeg ikke liker ånden da.
Likevel tror jeg det er noen som lever i ketose, dog ikke nødvendigvis for å gå ned i vekt.
Jeg kommer nok til å fortsette med lavkarbo, men med litt fullkornspasta blir det nok med tiden, når målet er nådd. Akkurat nå står vekta stilt, og det er helt og fult min feil, og helt greit også. Har jo "bare" 5 kg igjen, og ikke noe hast frem mot sommeren. Spiser stort sett lavkarbo, hvertfall til de vanlige måltidene, men skeier litt ut med sukker i helgene. Men nå er jeg i en litt stressa periode på jobb, og etter påske tenker jeg at jeg skal trå til får å få ned de neste kg. Men etter det, så blir det nok slik jeg har levd nå, vanlig lavkarbo mat i ukedagene, og litt kos i helgene- kommer nok neppe til å gå særelig mye mer tilbake til brødmat og slikt, savner det ikke heller.
Jeg begynte med lavkarbo for å ta knekken på de siste gjenstridige kiloene. Etterhvert har det blitt et kosthold som jeg trives godt med, selv om jeg har planer om å øke litt på karbene etter hvert. Savner ikke potet pasta, ris, snop og kaker noe særlig, men av og til litt brød.
Foreløpig går ikke økningen av karbohydrater noe særlig bra. Har kommet så langt at jeg spiser 2 Ryvita Sesam-knekkebrød til frokost for enkelhets skyld og har innvilget meg en smoothie på jobb, ellers går det i samme ketolysetralten. Spiser så mye salat og grønsaker jeg orker og måler heller ikke om jeg er i ketose. Vekten har stablisert seg nå, men håper at jeg går ned noen kilo til etterhvert, men orker bare ikke stresse med det akkurat nå. Klarer jeg å stablisere vekten etter en nedgang på 30 kilo tror jeg at jeg skal være meget fornøyd. Dette er tross alt kilo jeg har båret med meg i snart 20 år.
Jeg må innrømme at vektreduksjon var årsaken til at jeg tok kontakt med Fedon-klinikken. Men etter det første besøket der, da jeg fikk forklart hvordan karbohydratrik mat fungerer på kroppen, har jeg ikke hatt lyst til å spise mat med mye karbohydrater. Jeg har derfor vært ganske konsekvent siden jeg begynte med dette kostholdet. I begynnelsen var jeg nok litt asosial, vegret med å spise mat jeg ikke hadde "kontroll med". Dette har heldigvis bedret seg, og nå prøver jeg å gjøre det beste ut av det; dvs. å velge bort den maten som inneholder mest karbohydrater. Jeg har som regel også med meg et lite "kriselager" i ryggsekken; nøtter, gulrøtter, knekkebrød, eurodiettbarer osv...
Jeg har tenkt på hvordan det vil bli når jeg har nådd idealvekten min. Jeg er helt sikker på at jeg vil fortsette å spise lavkarbomat, ikke pga. vekten men fordi dette kostholdet er bra for meg. Dette er mitt normale kosthold nå! Jeg trives også godt med dette kostholdet, har egentlig aldri spist så mye god mat som jeg gjør nå! :)
Begynte med/fant ut om lavkarbo mens jeg kikket etter opplegg for å gå ned i vekt, men med det opplegget jeg følger så har det hele tiden vært klart at det ikke er en diett men en omlegging av kosten som skal være varig.
Jeg ble tipset om lavkarbo av en venninne som har hatt dette kostholdet i noen år. Tok bare et par dager før jeg "kom igang" :)
For meg var dette i begynnelsen for å se om dette hadde noe for seg, jeg er en skeptiker av hjerte, og tror ikke på hvasomhelst. Men, allerede etter en uke merket jeg store forskjeller, mest på maven. Selvom det gikk i litt sukkerfritt så hadde jeg ikke noe trøbbel med maven, og det var jo en ny verden for meg! Får se om den grusomme hodepinen min kanskje går over også (migrene er en fest, juhu..) for da hadde livet plutselig blitt et helt nytt kapittel for meg :rolleyes:
Jeg begynte ikke med lakarb for å gå ned, men fikk høre av min venninne at det kunne være en bonus... :) Og siden jeg ønsker meg å gå ned 15-20 kg så er jo ikke det å forakte heller.
Jeg er innstilt på en livsstilsforandring, og savner ikke de "daglige" karbo-bombene. Selvom de evinnelige familieselskapene nå blir mareritt for et kakemonster som meg 0:) hihi.
Jeg gjør det fordi jeg føler meg bedre, rett og slett! Raske karbohydrater gjør meg slapp og uopplagt, og ikke minst SUR:o, så et mer stabilt humør er enda mer motiverende enn lavere vekt;)
Husk at lavkarbo ER ikke bare de 15-20 karber man snakker om for å være i ketose! Lavkarbo er opp til 200-250 karber (har jeg hørt eller lest et sted :o) og det betyr nok at også Fedonmat er i lavkarboområdet, hvis man velger den rette maten derifra da.
Selv går jeg på lavkarbo (40-50 karber) fordi at jeg slipper ta vanndrivende så lenge jeg er på kuren, angsten er borte, bulemien er borte, huden er blitt glattee og finere (har fått spes komplimenter for det :p) og jeg er i bedre form enn på lenge! Og i likhet med Lokkebiffen har jeg hatt mine dager da jeg eter ikke-lavkarbo og kroppen preges av det.. :mad:
Bare leste det et sted, for leeenge siden... men vet ikke om det stemmer, jeg er ikke der uansett :p
Jeg er i ketose helt opp til ca 40 karber, så 200 karber for lavkarbo er vel ikke urealistisk???
Men det er vel høykarbomat fordi at hver enkel enhet er høykarbo?? Man klarer kanskje glatt ete deffinert lavkarbomat i mengder som tilsvarer 200 karber?? Spise rømme hele dagen??? :eek:
Det er vel riktigere å si at hvis ca 30% eller mindre av dagsinntaket av energi kommer fra karbohydrater er det lavkarbo (mot anbefalte 60-70% karbo fra statlig hold).
Lågkolhydratkost Sten Sture Skaldeman har städat i djungeln av begrepp inom lågkolhydratskost genom att fastställa följande definitioner. Det stämmer med min intention att skapa ett forum där man åtminstone tänkt sig nivån "kolhydraterreducerad kost".
Det finns inga fasta definitioner för vad som är lågkolhydratkost. Själv tycker jag att gränsen kan sättas vid en kolhydratandel på 10 procent av energiintaget. 20 procent av energiintaget kan förslagsvis rubriceras som kolhydratreducerad kost.
Äter man 2000 kcal om dagen så är 10 E%=50 gram kolhydrater. Det är en bra övre gräns. Själv äter jag normalt ungefär 5 E% kolhydrater, dvs ca 25 gram. Men under min snabba viktnedgång åt jag mindre än så.
Det ger följande lista:
5 E% kolhydrater = Strikt lågkolhydratkost
10 E% kolhydrater = Lågkolhydratkost
20 E% kolhydrater = Kolhydratreducerad kost Bakgrund:
Mina elever äter i snitt 5-10 E% kolhydrater, även om de ofta tror att de äter mindre. En och annan äter 2-3 E%. Ingen som hört av sig äter så mycket som 20 E%. Det är alltså på väg att utvecklas en praxis, åtminstone bland de kolhydratstrikta.
Väljer vi 10 E% kolhydrater som övre gräns så får vi med nästan alla lågkolhydratläror. Kwasniewski ligger väl där någonstans. Den enda viktiga person vi missar är Lutz med sina 6 "brödenheter". Jag vill minnas att det ger 72 gram kolhydrater, men det är för mycket, tycker jag. En del av Calle Carlssons patienter bättras i sin diabetes på uppåt 20 E% kolhydrater, men de når inte ett lika bra resultat som mina elever. Kolhydratreducerad kost kan därför vara en lämplig beteckning på den modellen. 30-40 E% kolhydrater är högkolhydratkost. Den passar möjligen normalviktiga idrottare, eller folk som är födda med en svetslåga i magen.
Man kan självklart lägga gränserna var man vill, men detta är mitt förslag till definition. Jag kommer själv att använda den i framtiden och jag noterade att Annika accepterat den på sin blogg.
Nei. Det blir ikke sånn..200 g karbo er ikke 10 % av 2000 kcal....
2000 kcal -10%karbo= 200 kcal fra karbo.
1 kcal= 4 g karbo
Altså: 200: 4 = 50 g karbo
Jeg ligger omtrent på 5-10 % av energien fra karboene... og er ca på 1500-1900 kcal... det gir ca 30-40 g karboer ... er normalvektig...
Håper det ble klarere
Ja, jeg spiser lavkarbo kun for å gå ned i vekt.
Jeg har ikke blitt feit av poteter, ris eller pasta, jeg har blitt feit av enorme mengder sjokolade, godis, søt bakst, og et vanvittig sukkerforbruk....
Når jeg har kommet helskinnet gjennom avvenning og spiser lavkarbo, har kroppen min det bra.
Jeg kan helt sikkert leve mer lavkarbo enn normalen når jeg en vakker dag er nedi normalvekt, men ser ikke for meg at jeg ønsker å leve totalt uten frukt, grovt brød osv.:)
Ser for meg at jeg vil prøve å leve av naturlig, ren mat når den tid kommer.
Det er en livsstilsendring for meg i såfall, mange dårlige matvaner som skal plukkes av, jeg har begynt å trene i tillegg som en del av min livsstilsendring.
Signerer denne jeg. Kommer til å tenke lavkarbo når jeg er i mål en smule også, rett og slett pga. av den gode følelse. Men jeg har aldri gått slik på kurer, jeg har hatt livstilsendring. Gikk fra 86 kg til 63 med GR- og den holdt jeg til vi prøvde på nummer 2 (gikk jo selvsagt opp under første svangerskap- men kom iform etter).
Jeg spiser lavkarbo bare for BEDRE HELSE(har ikke fått noe stor bedring ennå, men gir ikke opp).
Jeg har ME-lignende symtomer, og en rekke allergier og over-følsomhet/matintoleranse, eksem.
Jeg har ingen kg å gå ned(BMI 22).
Foreløpig har jeg ingen resultater å vise til(etter 1 år), muligens fordi jeg bare har prøvd lav-fett filosofier (blodtype, fedon, raw food/veg, mager steinalder, candida).
Nå har jeg nettopp startet på høy-fett;)
Uansett vil dette være en livsstil for meg. Jeg bruker rene og naturlige råvarer og lager all mat fra bunn av. Ingen poser eller ferdigmat(selv om det også kan være lavkarbo) Ingen kunstige søtning etc
Når man er vant til bare hjemmelaget mat så synes jeg det smaker bare salt og kunstig i mye av posene.
Lav-karbo er for livet, men jeg vet bare ikke nå hvem filosofi jeg hører hjemme i :o
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
