Dette er min danske venninne etter en hard skilsmisse. Hun prøver alt hun kan å gå opp i vekt, er sulten hele tiden, spiser mange måltider pr dag. Hun drømmer om å gå opp minst fem kilo, helst sju.
Noen erfaringer? Brainstorming?
Hun spiser såkalt vanlig mat på dansk): rugbrød, smør, ost, oksekjøtt, grønnsaker, fisk, tar omega 3 og vitaminer, spiser frukt og nøtter og avocado. Trenger sikkert styrketrening, men det sier seg selv at det ikke er lett å begynne der når kroppen er så skrapt.
En venn av meg har høyt stoffskifte, og sliter med å legge på seg. Alternativene for han er enten å være syltynn, eller å ødelegge skjoldbrukskjertelen. Han har valgt det første og trener ikke..
Men.. Jeg tror ikke styrketrening er et dårlig valg for å gå opp, selv om man er så tynn. Det kan føles ubehagelig, da de fleste sikkert vil tro man har spiseforstyrrelser selvsagt..
Om det var meg ville jeg forsøkt; styrketrening + vitargo f.eks (karbotilskudd/gainer)+proteiner selvsagt.. Når hun har blitt så lett, kan det tyde på at kroppen har "spist" av muskelmassen, så ved å trene styrke gir hun kroppen en grunn til å spare den, og med vitargo et større kalorioverskudd slik at det er mulig å bygge noe.
Det var iallefall et forslag :) Lykke til...
Tusen takk, Caz! Dette var veldig fine råd. Det er vanskelig å finne god råd om det å gå opp i vekt, når hele nettet er fullt av det motsatte. Skal sende dette til henne.
mange har intoleranser uten å vite om det. De har liksom alltid vært slik og oppdager det ikke før man kutter maten man ikke tåler så godt.
Dersom mat irriterer tarmen blir det en lokal betennelse som kan degenerere tarmtottene og redusere kjemien der. Da kan mer mat passere rett igjennom. Alle næringstoffer kan også delvis gå igjennom. Da blir man rett og slett underernært.
Det er enkelt å teste ut.
Gluten: Dropp all rug/bygg/hvete i 4-8 uker så skulle man merke forskjell.
Man kan spise ris, mais, glutenfritt, etc og klare seg ganske bra om man trenger litt karbo.
Melk: Ja, det er bare å droppe det og. Ofte kan man ha melkeintoleranse (laktose) sammen med glutenintoleranse. Noen tåler ikke melkeprotein, det kan virke som gluten.
Absolutt! Det høres ganske sannsynlig ut. Har sendt den videre, det er mye her jeg aldri har tenkt på, kanskje nettopp fordi mine symptomer på ubalanser som regel er at jeg går opp i vekt. Takk igjen!
Denne skal også være bra!
Den er egentlig beregnet for idrettsutøvere, men har mange gode tips om hvordan man kan legge opp et sunt og balansert kosthold relatert til styrketrening.
Jeg har dessverre ikke noen vidunderkur å komme med. Men jeg tror det at å spise ca 30 protein i måltidet (ca 150g kjøtt/fisk, 120g ost), ha litt fettsyrer (smør, oliven eller rapsolje), og grønnsaker + eventuelle langsomme karber som grovt brød eller brun ris ol. er en veldig bra rettesnor. 4-5 måltider om dagen alt etter hva en klarer og er sulten til.
Jeg tror det er mye i det som energibunten skriver om det å ha intoleranser, - det er en årsak til at en har det som en har det. Følelser kan være harde. Det er forresten også slik at cøliaki kan ligge latent i kroppen og bli utløst når en opplever noe veldig tøft (barnefødsel, eller en tøff skilsmisse feks.). Kanskje hun skal ta en blodprøve og få sjekket det ut nærmere? Det er litt dumt å teste det ut på egenhånd, for dersom en ikke får det testet, så får en ikke diagnosen, og man får ikke stønad til fordyret kosthold. Samt at det er veldig begrensende å leve på en slik diett, og det er veldig nøye at en ikke får en eneste smule i seg, så det kan være greit å få vite det sikkert. (Om en lever lavkarbo, så er det ikke krise at en får i seg en saus med ss mel på to liter væske, men som cøliaker er det veldig dumt feks. man må være så veldig streng.)
En annen ting jeg har tro på, men som er veldig dyrt er hårmineralanalyse.
Håper venninnen din kommer seg på beina igjen og blir sunn og sterk. :)
heisann
trist å høre om din veninne. men her tror jeg først og fremst det ikke må tenkes på mat nettop nå. selvfølgelig skal hun spise,men her er det nok annet,siden det hun har vært igjennom. det å sørge er en del av en prosess,har selv vært der,og hatt anorexi i 11 år. det hun nå trenger,er hjelp og støtte,få orden i livet sitt,så godt hun kan,så får man ta den biten med mat etterhvert. jeg snakker av erfaring. julen for 3 år siden,trodde jeg var min siste,også legene på sykehuset hvor jeg var innlagt i 11 mnd. jeg fikk god hjelp,og etterhvert kom jeg meg på beina,sakte men sikkert. har fortsatt spiseforr i dag,men i en helt snnen grad. masse lykke til.
klem meg.
Takk for innspill, Meksiko! Det er riktig som du sier at det ikke bør bli mer stress. Hun er heldigvis i terapi også. Men hun vil heller ville finne ut hva som feilte kroppen hennes enn å spise lykkepiller, som psykologen hennes foreslo - så kanskje maten kan hjelpe på vei? Men det er klart det henger sammen, kropp og sjel. Hun spiser mer enn jeg noengang har gjort, så jeg tror ikke det er spiseforstyrrelser, men et ekstremt høyt stressnivå er det der.
Veldig godt å høre at du er på beina igjen!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
