For 14 dager siden så var jeg helt med, men nå det er som jeg har bitt dyttet ut for et stup. All motivasjon er borte, og jo mer jeg tuller (har ikke kommet ut av ketose eller noe, men følger ikke meny, dropper måltider, spiser meg for mett bl.a) jo mer daler motiasjonen.
Nå har jeg så lyst til å spise opp den sjokoladeposen med nidarsfavoritter som står i skapet:mad:
Men vet jo at det vil by på: hodepine, mageproblemer, dårlig samvittighet, følelsen av å ikke få til noe osv osv.
Hvorfor skal hodet tulle det til sånn? Er så redd jeg sprekker når som helst nå:(
Gubben blir ikke glad da, vil ikke ta helt av heller pga jeg slanker meg. Hadde det vært sånn at jeg bestete meg for å sprekke så hadde jeg sendte han på bensinstasjon med en gang. Så det er ikke der problemet ligger, men i det forbanna hue mitt:(
Skjønner at du ikke vil at det skal gå utover familien at du slanker deg, men ville spurt om litt støtte fra de i en så vanskelig tid, alle har perioder der motivasjonen er på bunn og da hjelper det lite å ha sånne ting i huset. Å få det ut av huset er det beste, enten ved å kaste det eller at noen, utenom deg selv, faktisk spiser det :)
Burde kanskje det, er jeg som har sagt det er grei at han har gotter her for motivasjonen har jo vært på topp. SJOKOLADE - NEI TAKK! Verre nå som det daler, mulig jeg må be ha kicke det ut etterhvert ja:rolleyes:
Eg hadde samme følelse her for ikke mange ukene siden og så svarte jeg på ett blogginnlegg ag noen som hadde det på samme måten, så ved å skrive til andre om alt det negative ved å spise den sjokoladen, chipsposen osv, så forsvant suget eg hadde og nå tenker eg faktisk ikkje på det :)
Så det hjelper å snakke/skrive om det og fokusere på det negative med en sånn utskeielse :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.