sille sa for siden:
Jeg har eksperimentert litt med maten i det siste, og funnet ut at jeg er en karboholiker.
Hele livet – så lenge jeg kan huske har jeg vært avhengig – jeg har i perioder kunnet slanke meg, men da har jeg spist brødskiver uten noe på for eksempel. Jeg har kunnet dytte innpå uante mengder…
Jeg har alltid tenkt på hva jeg skal spise til neste måltid, gått i skuffer og skap og småspist. Nektet for det når foreldrene mine fant ut at noe var borte. Som voksen har jeg benyttet enhver anledning til å kjøpe godteri og potetgull. Ofte hadde jeg et ”stash” på kontoret, i veska, i skapet hjemme. Men det varte ikke lenge før jeg måtte kjøpe mer. Jeg skjulte hvor mye jeg spiste for mannen min, og for alle andre. Likte best å spise alene. Smugspiste utover dagen…
Nå har jeg funnet en løsning, det er å holde meg helt unna alt som inneholder sukker, samt hvitt mel og ris. Jeg tåler noe frukt og fedonbarer samt fedonbrød. Men de gangene jeg har tenkt at jeg kan jo ta ett lite kakestykke for høflighetsskyld har det gått galt.
Siste sprekken hadde jeg på bursdagen min for 1 uke siden. Spiste litt kake, da var suget tilbake. Siste uka har jeg derfor ”måttet” spise brød, sjokolade, kakerester og i går klarte jeg ikke motstå å kjøpe boller på bensinstasjon. Det var en av mine store fristelser tidligere, men når jeg går på lavkarbo så er suget helt borte. Nå må jeg ha en ny ”avrusning” håper 1 uke med sterkt sug vil holde denne gangen.
Jeg har ikke hatt mange fysiske helseplager av avhengigheten min, foruten fedmen som medfører en del farer for ”senvirkninger”. Men for meg er det psykiske aspektet vel så viktig. Det å tenke på mat hele tiden, og føle at jeg ikke har kontroll over hva jeg spiser.
Tenker at jeg kunne trenge en AK – anonyme karboholikere – for jeg regner med at jeg aldri blir ”frisk” Dette forumet fungerer vel delvis som det. Jeg leser mye av det dere skriver, men har ikke skrevet noe selv før.
