Vektnedgang
Kroppen vår er fantastisk stilig og ikke så rent dårlig laget. Når vi spiser et måltid så inneholder måltidet som regel langt mer energi enn det som er det akutte behovet til kroppen. Et relativt sakte opptak av næring, og også størrelsen på det gastrointestinale systemet (mage og tarm) sørger for at vi får energi fra den inntatte maten lenge etter måltidet er avsluttet. I denne perioden, blir de energiholdige næringsstoffene enten forbrent som energi, eller lagret for senere bruk. Hvis vi ikke kunne lagret energi hadde vi vært nødt til å spise hele tiden.
Levende celler trenger en kontinuerlig strøm av drivstoff og det er derfor vi dyr, stilt overfor matmangel, må ”spise av oss selv.” Når næringsstoffene fra måltidet er brukt opp skal kroppen starte frigjøring av glykogen fra glykogenlagre, og fett fra fettlagre. Denne energien tilpasses kroppens behov, slik at det ikke sløses med energien. Dessverre er det slik ved overvekt at den lagrede energien gjerne ikke blir brukt eller at frigjøringen av energien fra fettvevet ikke kommer i gang raskt nok. Dermed har ikke kroppen nok energi likevel og den svarer med å øke sultfølelsen og å gjøre oss slappe. Dette skjer spesielt hos overvektige. Det er dessverre slik at den energien som er lagret i store lagre i kroppen, ikke nødvendigvis er tilgjengelig for bruk. Det positive er at dette er noe vi kan gjøre noe med, først og fremst gjennom å forandre på kostsammensetningen og gjennom å være fysisk aktive. Uten å gå inn på detaljer, så kan vi generelt sett si at et kosthold med mye karbohydrater fører til en lav frigjøring av energi fra fettvev, mens et kosthold med mindre karbohydrater fører til større frigjøring av lagret energi. Det er derfor man ser at mennesker som går over til et lavkarbohydratkosthold, ofte føler at de får mer energi og blir mindre sultne. Grunnen er enkel; når det frigjøres nok energi fra fettvevet trenger ikke kroppen å gjøre oss sultne for å få inn mer energi. Og når energien i lagrene våre er tilgjengelig, så kan vi bruke den – vi blir energiske.
Den økte frigjøringen av energi fra fettlagrene på et lavkarbohydratkosthold fører vanligvis til en spontan reduksjon i energiinntak og vektnedgang. Fettvevet vårt bidrar dermed aktivt i metabolismen vår, gjennom å fjerne og lagre overskuddsenergi etter måltider, og gjennom å frigi denne energien i etterkant. Fettvevet er sånn sett en viktig evolusjonært tilpasset buffer mot svingninger i energitilførsel. Leveren bidrar til denne funksjonen gjennom å sørge for at riktig og nok energi blir sendt til de spesifikke kroppsvev.
Ketonlegemer
Vi mennesker er spesielt sårbare for svingninger i glukosenivåer i blodet (blodsukker). Hovedårsaken er at hjernen vår, som bruker fantastiske 20 % av all energien under hvile, ikke kan bruke fett som energi. Blod-hjerne barrieren slipper vanligvis kun gjennom glukose, og glukose er derfor hjernens foretrukne drivstoff. I situasjoner der karbohydrater fra kosten er en mangelvare, kan kroppen spare glukosen til de celler som trenger den, blant annet gjennom å produsere ketonlegemer fra fettsyrer. Mennesket er et av få dyr som kan produsere og nyttiggjøre seg av ketonlegemer. Ketonlegemene kan passere blod-hjerne barrieren og er et kjempefint drivstoff for hjernen. Tilpassningen til å kunne produsere og bruke ketonlegemer gjør mennesket spesielt godt egnet til å leve på fett og proteinrikt kosthold.
Nerveceller er ikke avhengige av insulin for å ta opp glukose. Dette sikrer en jevn strøm av energi til hjernen selv ved sult, faste eller karbohydratrestriksjon, når insulinnivåer er lave. Musklene derimot bruker mindre glukose ved lave insulinnivåer. Dette er positivt fordi det dermed gjør sårt trengt glukose tilgjengelig for nerveceller. Glukose spares ved at muskler bruker fett og ketonlegemer som energi. Ved faste øker gradvis produksjonen av ketonlegemer og bruken av disse sparer bruken av muskelvev til glukoseproduksjon. Ved faste eller karbohydratrestriksjon bruker musklene gradvis mer fett til fordel for ketonlegemer, og dette sikrer at hjernen får en jevn strøm av glukose og ketonlegemer.
Ketonlegemer blir laget av fett i leveren og det kan derfor være naturlig å tro at det er en direkte sammenheng mellom ketonlegemer i urinen og fettforbrenning. Sånn er det dessverre ikke. Når vi bruker ketostiks eller ketolysestiks, så sier ikke fargen på strimlene noe om fettforbrenningen vår. Den sier heller ikke noe om hvor mye vi går ned i vekt. Etter at jeg har gått gjennom mye av litteraturen på dette så må jeg si at det ikke ser ut til å være noen sammenheng mellom vekttap og mengden ketonlegemer som skilles ut i urinen. Dette er heller ikke overraskende, for kroppen vår er mer avansert enn dette.
Jeg skrev tidligere en liten sak her inne om magiske kropper og magiske tall. Nå legger jeg til magiske farger. Farger på ketostiks. Jeg vet det er lett å henge seg opp i fargen på dette papiret, men det kan ikke sies nok; det er ikke noen sammenheng mellom mørkere farge og vektnedgang. Mange her er klar over at blant annet væskeinntak påvirker fargen, men et viktig perspektiv mangler. Her kommer det:
Ved mangel på glukose kan både hjernen så vel som annet vev bruke ketonlegemer som energi. For å spare glukose ytterligere øker kroppen bruken av fett i de vev som kan bruke dette. Hjernen er utelukkende avhengig av glukose eller ketonlegemer for energi, og det er uhyre viktig at hjernen vår får nok energi. Faktisk kan vi si at de fleste energiprosesser i kroppen er slik de er som et resultat av at hjernen må ha en jevn strøm av energi. Vi har blitt ofre for vår enorme hjerne.
En annen men helt essensiell del av det å sørge for energi til hjernen, er kroppens egen produksjon av glukose. Leveren vår kan nemlig lage karbohydrater selv, og den lager det fra glyserol, melkesyre og aminosyrer. Denne prosessen heter glukoneogenesen, og den blir forbedret på lavkarbohydratkosthold. Vi blir flinkere til å produsere karbohydrater av å spise lite karbohydrater. Denne egenproduksjonen kan også bli så god at kroppen ikke lenger trenger å produsere ketonlegemer. Det er til og med spekulert i om folkeslag som lever på et konstant lavkarbohydratkosthold har så god evne til å lage glukose selv, at de vanskelig kommer i ketose.
Dette betyr at om vi går på en ketogen diett og plutselig mister utslaget på ketostiksen, så kan det bety at kroppen har blitt flinkere til å produsere glukose selv. Dette er en positiv tilpassning på alle mulige måter. Men det betyr ikke at fettforbrenningen har gått ned. Mangel på fargeutslag kan dermed være kjempepositivt og det trenger ikke å ha noe å si på hvor mye man går ned i vekt.
Utskeielser
Lavkarbohydratkosthold er det perfekte kosthold å skeie ut på. Grunnen er at lavkarbohydratkosthold fører til en økt fettforbrenning, som ikke går ned før etter flere dager med høykarbohydratkosthold. Det betyr at man kan opprettholde en stor fettforbrenning selv om man innimellom tar en dag med høyere karbohydratinntak. I idrettsfysiologien har man forsøkt å utnytte dette i håp om å forbedre prestasjoner i utholdenhetsidretter. Man har laget en type ”fat loading” regime.
Det starter med at utøverne inntar høyfettkosthold i en periode, slik at fettforbrenningen øker. Når man skal prestere ønsker man å ha så mye energi tilgjengelig som mulig. Derfor er en økt fettforbrenning svært viktig. Aberet med slike høyfettperioder er at de tømmer glykogenlagrene også, som også er en viktig energikilde under fysisk aktivitet. Løsningen har vært å følge opp høyfettperioden med noen dager med høykarbohydratkosthold. Dette fører til en høyere fettforbrenning sammen med fulle glykogenlagre. Man bruker altså en type karbohydratutskeielse etter en høyfettdiett, fordi det ikke påvirker fettforbrenningen så mye. Idrettsutøverne ønsker høyere fettforbrenning for å øke prestasjon, mens overvektige ofte ønsker høyere fettforbrenning for å gå ned i vekt, men mekanismene er de samme.
Man er ikke fortapt om man skal ned i vekt på et lavkarbohydratkosthold, og spiser litt mye karbohydrater en dag. Ketose er egentlig ikke en tilstand selv om vi ofte kaller det det. Det er ikke en magisk grense vi kan krysse for å enten være eller ikke være i ketose. Det er bare snakk om en produksjon av stoffer som er større eller mindre. Dessuten så er det å måle ketonlegemer i urinen bare en indikasjon på hvor mye som bli skilt ut av nyrene, ikke på hvor mye som er i blodet eller hvor mye som blir produsert og brukt.
Jeg oppfordrer ikke her til å gå bananas med karbohydrater annen hver dag, men jeg synes det er viktig å huske at helse er mye mer enn vekt, og et for restriktivt kosthold kan være både tungt og stressende, uten at det gir større vektnedgang. Det verste vi kan gjøre etter en ”sprekk” er å stresse og å få dårlig samvittighet. Det gjør ting bare verre. En sprekk har så lite å si rent fysiologisk at det ikke er noe å bry seg om.
Hei!
Tusen takk for informativt innlegg. Det ga meg en del svar på mye jeg har grunnet på :)
Men så er det sånn da, at får man svar på noe, så åpner det for flere spørsmål:confused:
Du skriver: "Blod-hjerne barrieren slipper vanligvis kun gjennom glukose, og glukose er derfor hjernens foretrukne drivstoff."
Dette forstår jeg, men hva om man går på en lavkarbo/lavkalori diett samt er fysisk aktive over lengre tid. Dvs ca 1200 kalorier pr dag, mens karboinntaket er på et minimum. Kan det medføre skader i hjernen, og om det er sånn, hvordan vil de skadene arte seg?
Ble litt dumt og dårlig formulert dette her, men får håpe du forstår hva jeg mener?:confused:
Når det gjelder idrettsutøvere og prestasjonsevne, virker det du kommer med her overbevisende.
Har du selv noen praktisk erfaring med vektnedgang pga overvekt? Jeg lurer litt, fordi veldig mange overvektige som skal ned i vekt erfarer at det fungerer litt annerledes enn det du beskriver her. Til tross for at egen erfaring har liten verdi i forskningssammenheng, har jeg merket gjentatte ganger at "sprekker" påvirker vektnedgang negativt. Ved "moderate sprekker" (ca 100 g karbohydrat i døgnet) med 3-4 dagers mellomrom fører til at jeg går opp i vekt. Jeg kan ikke skeie ut hvis jeg skal ned i vekt.
Jeg har ikke lest innlegget ditt om magiske kropper og magiske tall, men jeg antar at jeg kanskje allerede er plassert i den kategorien?
Meget interessant innlegg som vanlig.
Jeg har en tid nå vurdert carb-loading ved hjelp av noe lav-GI-greier 1x i uka for å teste ut om jeg kicker fettforbrenningen i enda høyere gir, jeg har jo gått ned så mye at vekta mi er stabilt lav på 10-20g karbo pr dag. Bygger muskler men går ikke ned i fettprosent. Så en fitnessdeltager anbefalte carb-loading, han mente jeg ville brenne enda mere fett da, og det stemmer jo med det Pål her skriver.
Kanskje jeg skal teste det ut et par uker og følge med på vekt og mål.
Man kan ikke få hjerneskader av ketogene dietter. Det er faktisk data som tyder på at hjernen kan fungere bedre kognitivt på ketonlegmer enn på glukose. I tilegg har forsøk på ketogene dietter vist gode resultater ved både hjernekreft, demens, slag og andre skader på hjernen, så om noe kan det nok være positivt med litt ketose.
Konsekvensen av at jeg skriver ut ifra vitenskapelige data er at jeg generaliserer. Sånn må det nok være når man skal beskrive et tema. Men både datene jeg bruker og erfaringer viser at det er store individuelle forskjeller på hvordan man reagerer på f.eks en sprekk. Forskjellene ligger nok i ulike grader av insulinfølsomhet og glukoseopptak i muskler. Derfor kan noen reagere positivt på en sprekk mens andre negativt. Og det er lite tvil om at resultater fra idrettsutøvere og mosjonister ikke nødvendigvis kan overføres til mer sedate personer.
Jeg har desverre ingen personlig erfaring med overvekt, men jeg er likevel klar over at vi alle regerer ulikt på ulike simuli.
Idividuelle forskjeller til tross, hovedbudskapet er forsatt at lavkarbohydratkosthold øker fettforbrenningen drastisk, og det skal som regel mye til for å sette den skikkelig ned igjen.
Det er ikke gjort nok studier til å konkludere med hvordan ketogene dietter virker på epilepsi, men samtlige studier som er gjennomført viser stor nevrologisk gevinst for et betydelig antall av pasientene.
Jeg mistenker deg for å tøyse litt når du skriver at du "dessverre" ikke har personlig erfaring med overvekt.
I tillegg syns jeg du tøyser når du generelt påstår at "Lavkarbohydratkosthold er det perfekte kosthold å skeie ut på." Det er en del man finner ut av når man har slitt med et problem selv og ikke bare har en teoretisk tilnærming.
Når jeg nå studerer overvekt og ønsker å jobbe med dette i fremtiden, så er det synd at jeg aldri har opplevd det på kroppen selv. Det betyr at jeg aldri kan sette meg virkelig inn i situasjonen til de menneskene jeg møter. Så jeg mente "desverre."
Det er ikke et krav å være diabetiker for å behandle diabetes, å ha opplevd hjerteinfarkt for å ha kunnskap om hjerte- og karsykdommer, eller ha vært overvektig selv for å kunne forske på fysiologien bak. Men som Pål sier, så kan det gi mer tillit hvis de han møter vet at han selv har vært i samme situasjon. Kommentaren din viser jo nettopp problemet med å få tillit hos de han ønsker å jobbe med.
Hvis man først skal skeie ut er det bedre å gjøre det på et kosthold hvor du har god sikkerhetsmargin til alle kritiske terskelverdier, enn når du sitter på kanten av stupet. Hva er merkelig med dette?
Nei, absolutt ikke. Kommentaren min viser at jeg har en erfaring som er stikk motsatt av det Pål hevder, og dermed at påstanden hans ikke er allmenngyldig. Hvis jeg skeier ut en til to ganger i uken går jeg rett og slett ikke ned i vekt - enkelt og greit.
Jeg oppfattet ikke innlegget som om det var meningen at vi på Ketolyse kan skeie ut en til to ganger i uka - men heller slik at hvis og når vi skeier ut og spiser for mye karber er det bedre å kose seg med de ekstra karbene enn å stresse rundt med masse dårlig samvittighet.....
Nå fikk jeg kanskje forklaringen på en ting:
Jeg opplevde at etter en mnd på ketogent kosthold fikk jeg ikke lengre utslag på stix, ingen endringer i kostholdet. Vekta går nedover, så kanskje kroppen min har forbedret seg på å danne karbohydrater selv nå. Slik du forklarte det så virker det jo helt logisk og jeg kan finne roe med at jeg ikke gjør noe galt.
Tror du forresten at det er mulig at kroppen tilpasser seg såpass fort? Begynte 5 januar på ketolyse.
Nei, det som ble sagt er "Lavkarbohydratkosthold er det perfekte kosthold å skeie ut på" Jeg mener det sender noen uheldige signaler. Innlegget til Pål kom som en følge av at Chunky møtte motstand i en annen tråd angående hvor streng det var lurt å være med tanke på utskeielser når man slanker seg ved hjelp av en LCHF-diett.
Til tross for manglende "rot i seriøs forskning" har mange av oss erfart at utskeielser effektivt stopper vektnedgang. Det er trolig magi...
Nei, vettu.... Dette er en halv setning tatt totalt ut av sammenheng! Det henger tross alt en hel tekst fast i denne halve setningen som forklarer nettopp hva som er ment med denne halve setningen...
Egen erfaring er jo kjempeviktig i vitenskapen! Ofte gjør man studier kun på bakgrunn av individuelle erfaringer - forskjellen er at man som regel ikke kan generalisere på bakgrunn av f.eks 5 individer.
En sprekk hver 3-4 dag er jo ganske ofte da...:) Hvor mye en sprekk påvirker vektnedgangen er vel en indikator på hvor god/dårlig insulinfølsomhet man har. Og det er kjempeindividuelt.
Så vidt jeg husker klarte jo Kula også å oppheve den første termodynamikkloven ved å få 2000 kalorier om dagen til å forsvinne i løse lufta, så han er nok skrudd sammen litt annerledes enn resten av oss.
Heldigvis er ikke subjektive opplevelser og anekdoter det som driver vitenskapen fremover. I så fall hadde nok snåsamannen vært forsknings- og høyere utdanningsminister for lenge siden :p
I og med at du påberoper deg vitenskapen som rettesnor kan du vel, istedetfor å forsøke å latterliggjøre meg, heller forsøke å forklare hva som skjedde med disse kaloriene?
I starten av min vektreduksjonsfase spiste jeg enormt med kcal - og gikk ned i vekt dramatisk fort. Jeg har aldri påberopt meg å oppheve den første termodynamikkloven. Jeg er imidlertid ydmyk i forhold til hva man ikke vet...
Det var ikke meningen å latterliggjøre deg. I så fall beklager jeg det.
Det kan være mange årsaker til at du økte kaloriinntaket, men samtidig gikk ned i vekt. Men 2000 kalorier om dagen er temmelig mye uten å øke aktivitetsnivået.
Noe det ikke har blitt snakket så mye om her inne er kjemisomose. Det kan være en av forklaringene på hvor energien blir av når du tilsynelatende ikke er i økt aktivitet
Sitat fra innlegget til Pål "Ved faste eller karbohydratrestriksjon bruker musklene gradvis mer fett til fordel for ketonlegemer, og dette sikrer at hjernen får en jevn strøm av glukose og ketonlegemer"
Betyr dette at vi som spiser lavkarbo måltider helt kan la være å engste oss over at kroppen vil begynne å på "sparebluss" ved for lite inntak av kallorier?
Grunnen til dette spørsmålet er at jeg helt fint klarer meg med ett måltid med mat om dagen, og vi er jo indoktrinert med å spise oftere enn det.
Og kan en ved faste, feks 1 dag i uken være gunstig, viss en ønsker å booste vektnedgangen? Eller vil dette forstyrre hormonbalansen slik at kroppen trykker på "fettlagringsknappene" når man spiser igjen.
Helt til slutt vil jeg takke Pål og dere andre for all den nye videnskaplige "innputten" dere gir oss.
Jeg har lest(lastet ned) en bok som heter "The truth about six pack abs". Det er ikke, som titlen antyder, en bok om magemuskler, men det handler mer om trening og kosthold. Det jeg synes er spennende med denne boken er at den går imot gamle og etablerte "sannheter" om trening og kosthold.
Når det gjelder "karb loading" så bør ikke det gjøres oftere enn 1 dag i uken. Og du bør prøve å få i deg minst 1000 kalorier mer enn ditt normale dagsbehov. (-Dette iflg. boka)
Dette er gode og viktige spørsmål hansola. Det er vanlig med stort fall i appetitt og økt energioverskudd på lavkarbokosthold. Dette kan fort føre til at man spiser veldig lite.
Uten at jeg har funnet noen klare data på akkurat dette, så er det ting som tyder på at du faktisk bør tenke litt på dette med sparebluss. Hovedgrunnen er at energifrigjøringen fra fettvev i teorien ikke er rask nok til å forsyne kroppen med nok energi med mindre vi er mer eller mindre passive. Dette kan kroppen oppfatte som en energimangel og dermed sette ned metabolismen. Inntak av energi fra mat er sånn sett et viktig supplement til den energien som er lagret i kroppen. Blir energiinntaket for lavt så kan man altså oppleve at kroppens energifrigjøring ikke klarer å henge med og forbrenningen settes ned.
Et annet og viktig perspektiv er at når matinntaket er lavt, så er også inntaket av essensielle næringsstoffer lavt. Spesiellt viktig med tanke på forbrenning er proteininntak. I vektreduksjonsstudier har man funnet en sammenheng mellom lavt proteininntak og tap av muskelmasse. Det er vanlig å miste muskelmasse når man går ned mye i vekt. Lavkarbohydratkosthold ser heldigvis ut til å være noe beskyttende mot dette tapet, men bare om proteininntaket er stort nok. Det er vanlig å anbefale ca 1.5g protein per kilo kroppsvekt per dag for å være på den sikre siden (men jeg har målt muskelvekst hos personer som sammtidig mister fettmasse som har hatt et langt mindre proteininntak).
Et tap av muskelmasse (uansett årsak) fører også til et fall i hvilemetabolismen. Altså et lavere energiforbruk. Det er sannsynlig at et for lavt matinntak kan føre til et uheldig stort tap av muskelmasse og dermed en ganske redusert metaolisme på lang sikt.
Jeg har ikke sett noe som tyder på at fasteperioder innimellom booster vektnedgang. Hvis jeg skulle gjette på grunnlag av fysiologien, ville jeg anta at faste kunne ha motsatt effekt. Både fordi man da kommer i en situasjon der kroppens egen fettforbrenning ikke er rask nok til å følge med energiforbruket, og fordi det potensiellt kan føre til større tap av muskelmasse på sikt. Faste er også vist å minske nivåer av flere hormoner som stimulerer til fettforbrenning.
Den beste måten å hindre tap av muskelmasse på, er styrketrening. Det er det i hvert fall flere gode studier som har vist, og det virker garantert. Utholdenhetstrening er ikke vist å ha samme effekt.
Hvis jeg skeier ut øker apetitten min umiddelbart, så jeg er nødt til å være ekstremt forsiktig med maten. Jeg går ikke lenger ned i vekt, og de minste utskeielser fører til vektoppgang. Dette var noe jeg også erfarte i selve vektnedgangsperioden min. En helg med litt for mye av det man ikke skal ha - og flere ukers slit var ødelagt.
Kan det være at utskeielser ikke påvirker en så mye hvis man trener? MERK: Jeg er dame, og vi damer er skapt for å sitte hjemme ved hulen vår og passe unger og holde liv i bålet mens mannfolka er ute å jakter på mat. :D Det ER en grunn til at menn og kvinner er forskjellig sånn fysisk, mener jeg.
Laboratoriedyr som blir satt på en livslang diett med kun 60-70% av kaloribehovet lever 30-50% lenger og er tilnærmet sykdomsfrie gjennom hele livet. Den samme effekten har vært oppnådd med dyr som har blitt satt på alternerende dietter (annenhver dag faste og annenhver dag spise ubegrenset). Selv om det totale kaloriinntaket er det samme som hos dyrene som ble foret hver dag, opnådde de de samme fordelene som dyrene med kaloribegrensning.
Det har ikke vært gjort like ekstreme forsøk på mennesker, men noen forskere ved Stanford har siden 2003 gjennomført en studie på eldre mennesker med hhv 56% og 144% av kaloribehovet annenhver dag. Dødsfallene var lavere i studiegruppen enn i kontrollgruppen, men ikke signifikant. Derimot var sykdomstilfellene i studiegruppen signifikant mye lavere enn i kontrollgruppen (123 sykehusdager mot 219).
Så vidt jeg har forstått det dreier studien seg om forbedret helse og sykdomsforebygging, og ikke om vektreduksjon. Men det står helt sikkert noe om det også.
Hvis det er noen som har lyst å bruke 31$ på å kjøpe hele studien, kan de jo oppdatere oss på resten av resultatene. Jeg er ikke fullt så desperat :)
Det er mulig jeg tar feil, men jeg tror det finnes gode metoder for å finne BMR (Basal Metabolic Rate). Det faktiske kaloriforbruket og kroppens tilpasning til kalorimengden kan selvsagt forandre seg.
Linken til kjemiosmose og PMF over forklarer en mekanisme som kan sammenlignes med å heise en båt opp av vannet og la motoren gå med varierende hastighet. Tilsynelatende står den stille, men forbruker likevel ulike mengder energi. Det samme skjer når kroppstemperaturen endres osv.
Så forbruket kan endres, men standard energibehov (det vil si kroppens basisbehov) kan nok beregnes.
Det står sikkert godt forklart i rapporten fra studien, men jeg har som sagt ikke tilgang til hele.
Halleluja.. :suss: Endelig en som er enig med det jeg har hørt. Jeg fikk så pepper pga en bodybuilder fortalte meg at en karbodag i uka bare var fint pga det ga forbrenningen en BOOOST ...da hadde han rett!!
Betyr dette at vi bør spise et visst antall ganger pr dag ? I tilfelle hvor mange? Som hansola blir jeg ikke sulten mer enn ca 2 ganger pr dag hvis måltidet ellers har vært mettende nok.
Og hvor mye fett bør man spise hvis 1,5 g protein pr kg er et utgangspunkt?
Tusen takk for mye nyttig og oppklarende informasjon!!
En karbodag i uka er ikke greit hvis man ikke er bodybuilder...;)
(Såklart går det "bra" så lenge man "trener opp" alle karbene man har spist)
Mener å huske at Torkil har svart noen at etter en "pause" kan det ta opp til tre uker før fettforbrenningen er optimal igjen og da sier det seg selv at en karbodag i uka ikke er det beste du kan gjøre for kroppen din.
At man kan ta en karbodag uten å få panikk, leser ikke jeg som om at det er ok å skeie ut en gang i uka...:lesebok:
(Nå er jeg ikke heeelt sikker på om du er for eller imot en karbodag i uka når jeg leser innlegget ditt, mulig at jeg er litt sløv i dag??)
Jeg blir også litt forvirret. Men for meg er det viktigere at jeg etter høykarbo-sprekk (planlagt eller ei) finner det tyngre å komme i gang med lavkarbo igjen fordi blodsukkeret svinger og kroppen krever mer karber for å få opp blodsukkeret. Føler meg nesten som en "tørrlagt narkoman" som har sprukket, intens "craving" etter sukker osv...
På lavkarbo (når jeg gjennomfører konsekvent uten å skeie ut) går det etter hvert som en lek, ingen "cravings"/fysing/blodsukkersvingninger som tar kontrollen fra meg. Den største utfordringen blir da å huske å spise nok (mat generelt og fett spesielt) - og ofte nok. Og selvsagt er det litt utfordring å finne alternativer til kjapp mat i farta når det er nødvendig.
Poenget mitt er altså at det - for meg - ikke er "bare bare" å skeie ut med høykarbo innimellom, fordi utskeielsen lett blir mer langvarig enn det ene måltidet eller den ene dagen som var planlagt...
Helt enig med deg. Syns det er veldig vanskelig å huske å spise nok. Føler meg nesten aldri mer sulten.. Godt å slippe dette blodsukker-kaoset som jeg hadde da jeg gikk på vanlig "søppelmat".
Men noen som vet om det er viktig med et visst anntall måltider pr dag?
Takk til Pål!! Det var morsomt å lese denne tråden i dag, jeg har nemlig vært ganske flink i det siste (få sprekker) fram til sist fredag, da hadde jeg en kraftig sjokoladesprekk og stort kalori inntak. Tidligere ble jeg skikkelig sløv og dorsk av store sprekker, men kroppen håndterer høykarbodoser mye bedre når jeg har vært streng en periode. Det som var morsomt at jeg på lørdags morgen kl 10 var ute på trimtur, 1,5 time, med ganske mye jogging, og der har jeg ikke vært på 2 år, siden forrige barselpermisjon var over. Det er deilig når man føler at en bare sprudler over av energi!!! :D:D
-Det er jo ikke så ofte!!!..
For øvrig har jeg det på samme måte som veggpryd,flere ukers vektnedgang ødelegges på veldig kort tid, og det tar gjerne like mange uker å komme ned igjen der jeg var som første ganga..
Kan legge til at for MEG fungerer det akkurat som Pål skriver i startinnlegget. De gangene jeg går mest ned i vekt, er rett etter karbo-utskeielser! Har lurt litt på det nemlig, så fint å lese at det faktisk er en sammenheng.
Jeg har utskeielsesdag en dag i uka. Og da går jeg jevnt og trutt ned. Men forsøkte å kutte ut utskeielsesdagen, med resultat av ingen nedgang, eller OPP i vekt!
Nå etter jul og nyttår og tilhørende utskeielser (ikke hver dag, men ikke så strengt kosthold) så har jeg jumpet mye mer ned enn jeg har gjort før. Og da startet jeg mandag og idag er det onsdag.
Så for MEG stemmer dette godt.
Men selvfølgelig, cravingen øker etter karbo-dager, men er bare å kjempe imot så går det over etter en dag eller to. Døyver cravingen med ost jeg. :)
Ja, det er tydelig at vi er forskjellige, de få utskeielsene jeg har gjør bare vondt. Hodepine, ødemer og generelt stort ubehag. Vi har som flere har vært inne på her forskjellige utgangspunkter, og med metabolsk syndrom så tror jeg at hormonpåvirkningen blir for stor med karbodager, i alle fall i mitt tilfelle.
Men bra det funker for deg :)
Ja ikke sant. Tror man bare må forsøke seg frem til hva som fungerer for enn selv.
Noen kan spise tomater, andre ikke.
Ser mange kan drikke lettbrus, det kan ikke jeg, da blir jeg dårlig og går opp i vekt. Så det er neinei hos meg, også på utskeielsesdager.
ps. Kan legge til at utskeielsene for min del blir mindre og mindre, brød smaker ikke godt lengere, selv ikke sjokolade! Og dårlig blir jeg.... Selv om jeg går ned etterpå, så er det ikke verdt det. Så mine utskeielsesdager er mer til når jeg skal på besøk til andre, bursdag, etc.
Det eneste jeg ''skeier ut med'' er meieriprodukter når jeg en sjelden gang tar den lange turen hjem til opphavet. Selv det gir magevondt og vannansamlig og litt vektoppgang.
Etter så lang tid på dette kostholdet har høykarbo mistet fullstendig gyldigheten sin som mat, og selv om jeg kan synes at mat er en nytelse, så er det først og fremst næring, og det er for meg en god ting at jeg faktisk kun tenker på mulighetene innenfor hva jeg kan spise, i stedet for å sjenke en tanke på hva jeg eventuelt går glipp av :). Dermed er ikke sprekker en issue for meg :)
Hei, det er 2 år siden innlegget,men jeg er ny:
1- Er det OK/lurt dersom man går på lavkarbo og spise kaloribomber inkl.sukker ved ekstra fysisk anstrengelse som hytte-til hytte på ski over noen dager for en vanlig mosjonist? Trengs tilskuddet?
2-Inntar vel +/- 50g KH i løpet av døgnet. Vekten er stabil/tendens til å gå opp, til ttross for fysisk aktivitet. Spiser jeg for lite fett, mon tro? Hvor mye fett bør man egentlig spise til hvert måltid? Håper på svar, ellers er jeg redd jeg må gå over til vanlig kosthold igjen,jeg kan jo ikke bli overvektig. BMI 25/alder 56/ holdt på i 5 uker.:confused:
Jeg ville kjørt det "safe" så lenge du ikke har en god vektnedgang er det vel ikke tida for å eksperimentere med utskeielser....
1.Hvis du blir slapp og dorsk trenger du sikkert ekstra mat, men ikke i form av høy karbo. Spis lav glykemisk (sakte karbo som frigis over tid). Hvis du gir kroppen sukker vil den først bruke dette som brennstoff, og alt du spiser skal "omsettes" før kroppen tar fatt på reservelagrene som du vil ha vekk.
Ser du ikke er overvektig i forhold til BMI så da kan du nesten ikke regne med et raskt vekttap?Spesielt ikke ved ikke å være i ketose, noe du kanskje ikke er når du spiser såpass mye karbo...
2. Godt mulig du spiser for mye karbo og også feil type. 50 g er ganske mye. Ville prøvd å redusere. (Ketolysekuren f. eks anbefaler 15 g til dagen for kvinner og 20 g for menn)Det er ekstra viktig hvis du vil øke fettinntaket. FOr mye karbo og for mye fett er garantert vektoppgang!!..:eek::eek:
Ketogen kost anbefaler kort fortalt minst 20 g protein (mer hvis man er sulten),masse grønnsaker, og fett til hvert måltid; enten 1 ss olje,10 oliven eller en halv avokado.
1 måltid om dagen (av 4) kan inneholde ca 6 g karbo, f. eks 3 fiberrik, 1 tynn skive lindbergbrød eller en liten håndfull nøtter. Da kommer du i ketose ihvertfall. Lykke til:D
Som nybegynner leser jeg gjennom de trådene som anbefales som klistrede. Og da dukket denne oppe ....og lurer på en ting. Vil man ikke bli dårlig om man "skeier ut"? Hvis man selv lever på lavkarbo, i mitt tilfelle nå ketolysekuren. Og besøker noen som serverer middag, med saus gjevnet med mel, poteter og masse annet med KARBOHYDRATER. Da trodde jeg at man ville bli dårlig i magen, og gjerne i kroppen om man spiste det. Og så ville det ta mange dager før man kom inn i ketose igjen.
Spørsmålet blir da, kan jeg uten dårlig samvittighet og uten å ødelegge noe spise en pizza eller "vanlig" mat hos andre ?
Dårlig samvittighet er sjelden noe å hige etter. Hvis du bestemmer deg for å spise pizza, så gjør det uten dårlig samvittighet! Neste dag går du bare videre med ditt vanlige kosthold. For noen kan dette være problematisk, fordi høykarbomat gir et sug etter enda mer. For andre er ikke dette noen big deal. Du må gjøre dine egne erfaringer hvis du er i tvil om hvilken kategori du tilhører.
Et høykarbomåltid med noen ukers mellomrom er uproblematisk for de aller fleste. Unntak finnes her også, med det tror jeg er forholdsvis sjelden.
Dessuten er det for de fleste en stor forskjell om man skal ned i vekt eller bare holde vekten stabil. Min erfaring tilsier at det er gunstig å være svært "streng" inntil man når vekten man ønsker. På den annen side vil antakelig ikke ett enkelt høykarbomåltid forsinke prosessen mer enn en ukes tid i verste fall.
A- ha, sier jeg bare. Bra lesning. Nå har jeg enda litt mer kunnskap å slå tilbake på. For også litt bedre følese for utskeielser, selv om det jo ikke er noe poeng å ha det ofte, da ødeleggeren jo hele fettforbrenningsprosessen.
Ja, og med tanke på at det kan ta opptil fire uker å nå optimal fettforbrenning igjen skal det mye til at det er verdt det.... I tillegg er det mange som får veldig mye vann i kroppen av karbohydrater, så bare en liten pizza kan bety 3-4kg på over natta. Som gjerne sitter et par uker før de slipper igjen.
Da har jeg et lite problem.
På lørdag skal jeg i dobbel bursdagsfeiring iiiiiik
Først familiemiddag hjemme i pappas bursdag, ikke noe problem med mat da det er bestilt koltbord :) Jeg har også planer om å lage fedons sjokoladekake, så jeg og kan få en liten kakebit. MEN, alkoholen!!
Jeg skal møte venninder på vors/byn senere i den andre bursdagen.
Hva kan jeg drikke? :s Vanligvis drikker jeg vanlig pils.... Det er jo ikke noe særlig nå. Jeg liker ikke tørr hvitvin, men noe rødvin. Sprit er en historie for seg selv mtp temperament, så det er vel ikke det lureste det heller :p
Begynte på lavkarbo, LCHF (tror jeg) på tirsdag, så jeg skal vel egentlig være ganske forsiktig nå i begynnelsen?
Litt på siden kanskje, men MÅ man drikke alkohol? Jeg er på ingen måte totalavholds, men har aldri skjønt det der med at man MÅ drikke når man er ute med venner... :confused:
Hvilke typer rødvin liker du, da? Det står som regel restsukkerinnhold på de fleste viner på polets nettsider. Rødvin er ellers en litt sånn vanesak. Jeg likte det ikke før, nå ELSKER jeg rødvin! Men jeg har jo mine preferanser.
Du kan jo drikke lite-øl som er redusert på sukkerinnhold opp til 70%, de er "vasne" i forhold til vanlig øl, dessverre, men greit nok.
Ellers har du cava og rosévin, bare sjekk restsukkerinnholdet. Jeg har en tommelfingerregel på maks fem gram sukker/literen.
Og TrillTrall, jeg er helt enig! Men har man lyst til og er innstilt på å ta seg en fest, så kan det jo kanskje bli en smule kjedelig når man er den eneste som er edru ... :o. Å føle at man må, er jo en annen sak igjen :).
Tusen takk! Dette var svært hjelpsomt! :)
Er vel heller det at jeg har bodd i Spania ett semester for å studere der, og dette blir første byturen ut med venner på evig lenge og derfor har jeg lyst til å ta meg evt. noen øl eller noen glass vin.
Jeg MÅ ingen ting, men jeg VIL :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
