Goggen sa for siden:
Det er ingen tvil om at mat må vi ha. Og vann. Og rødvin :)
Og det er vel omtrent der problemene starter også. Med dagens overflod er det ekstremt vanskelig å ikke skulle spise noe av den. Brus, sjokolade og godteri har blitt hverdagskost, og vi spiser for å påskjønne oss selv. En liten "hverdagsbelønning" har vi jo fortjent. Det som før i tida var en sjeldenhet, henger lettilgjengelig overalt. Automater og kiosker. Bensinstasjoner og døgnåpne sjokolade-pushere. Med ekstremt god inntjening for dem som selger det. Avansen er rå, og salget går strykende. Vi belønner (les: gjør barna våre til sukkerslaver) barna våre med sukker. Og serverer frokost i form av mye brød, søtt pålegg og mye frokostblandinger. Og melk selvsagt. Og helst masse frukt også, for det er så sunt.
Vi som sliter med overvekt og sukkersug, bombarderes med reklame. Og tilgjengeligheten er etterhvert blitt nærmest total. Det finnes ikke mange sukkerfrie arenaer i hverdagen vår. Og mantraet om at vi er feite fordi vi er late sitter i oss.
Følelsen av å mislykkes vektmessig er kanskje en av de verste følelsene.
Det å ikke kontrollere seg selv. Og trangen til trøst fører med seg enda mer "hverdagstrøst" i form av sukker og stivelsesrik mat. Og buksene må byttes ut til xl, xxl og til slutt xxxxxxxxl. Og da kommer beskjeden fra Puls på NRK, fra VG's vektklubb og GR om lite mat, lite fett og en diger dose mosjon. Og vi legger til enda en x.
Den vanskelige maten er kanskje den største enkeltstående faktoren når det kommer til helse og velferd. Mange av oss som er feite, eller har vært det, vet så alt for godt hvor vondt det gjør når man har sprukket på slankekuren enda en gang. Og mantraet om at vi er late dukker opp igjen.
Denne forferdelige spiralen er forårsaket av våre gode gener. Vi som har lett for å legge på oss har vært garantien for å kunne berge en vinter, eller lange magre perioder opp gjennom historien. Det er ikke mange år siden at det å være "korpulent" var det samme som det å ha god råd.
Petter Northug feirer gullene med pizza og cola. Idrettsstjernene er store idoler som fremmer salget av sukker og brød. Og melk selvsagt.
Burgerking og Mc Donalds lokker med leker, og til og med salaten blir visstnok sukret.
Ja det er ikke lett å ha gode gener. Å kjempe mot dem er svært vanskelig. Men ikke umulig.
Det er de små fremgangene som driver eliteutøvere. Det lille ekstra fokuset for å nå målet. Dette kan vi lære av. Vi må bli mer egosentriske og se fremover. En toppidrettsutøver dropper ikke ei trening. Det kan ikke vi heller. Hver dag må vi trene på å overvinne handelsstandens søte helvete. Og trene på å leve uten brød og korn. Og en dag når vi medaljen. Den gjeveste av dem alle. Ikke gullmedaljer og staffasje, men vår egen følelse av stivelsesfri mestring.
Stå på!
