Syns det er litt liten aktivitet her inne på forumet for oss med 30kg+ så tenkte bare å sjekke ståa litt. Hvordan har vi det??
Selv er jeg godt igang, føler at mye av det jeg gjør nå er blitt mer etablerte vaner. F.eks idag har jeg sittet på møte hele dagen på jobb og alle de andre kjøpte seg en sjokolade eller kake til lunsj. For det første fristet det meg ikke i det hele tatt. For det andre så tenkte jeg at "så dumme de er. Nå kommer blodsukkeret til å stige for så å dale, så det blir vel morsomt mot slutten av møtet med mange trøtte hoder"
Kjenner nesten ikke meg selv igjen :)
Ellers har jeg begynt så smått å komme i bedre form, noe som er en vidunderlig opplevelse! Begynner til og med å tenke på et eller annet idrettsmessig jeg kan ha som mål å delta på etterhvert, jentebølgen f.eks. Som sagt, jeg kjenner virkelig ikke meg selv igjen :D
Men jeg begynner å få veldig sansen for denne nye meg :ja:
Men hvordan går det med alle dere andre?
Sender en :klem: og håper alle har det bra :):)
Hei, her går det på halv tolv.
Vekten går fort nedover, mistet min kjære i februar, så det er kanskje grunnen til at matlysten er vekk. Pluss at jeg har fått en alvorlig sykdom som tankene streifer mye rundt. Ja og enda mere grums i livet, men vekten går rette veien :D
og da fokuserer jeg på det.
Har kommet godt i gang med trening, greit å være best mulig form før operasjon/behandling. Svømmer 1-2 ggr uka og går tur så mye jeg kan. Joa formen er bedre :D
Ja er det ikkje deilig når man begynner å få den eksta energien? :) Tok meg selv her om dagen i å planlegge en lang gå tur og GLEDET meg.. ler.. Nesten så eg lurer på hvor gamle meg er blitt av...
Eg har det egenlig svært bra.. Er den lille ene kiloen unna 10kg del'e målet mitt.. gliiis.. Det er blitt mye enklere nå når eg har oppskriftene mer i fingrene.. Savner pepsimaxen og sjokolade.. Men det ordner seg.. Det er jaggu verdt resultatet..
Resultatet jah.. Nå har eg snart gått ned 10kg.. Men ser selv ikkje noe forskjell enda.. Gleder meg til hjernen tar igjen meg og vekta..
STOR :klem:.. Utrolig sterkt av deg å holde kuren med så mye i tankene.. Ser jo selv hvor vanskeligere det er bare når eg stresser litt.. enda en stor :klem:..
Du fortjener litt omsorg skautrollet :dulte:så bare ta i mot!!
Meg går det fint med, har gått 5 uker på ketolyse nå og gått ned 7,7 kilo. Storfornøyd så langt. Syns det går lett med kostholdet og savner igrunnen ikke noe. Spiser litt brøderstatning, salat hver dag, smør, rømme, egg bacon og kosttilskudd. Rutinen er på plass!
Det jeg ikke er noe flink til er å bevege meg, der må jeg bli flinkere.
Tja... Hvordan går det? Stillstand stillstand og atter stillstand. Synes jeg har vært flink jeg. Har hatt to endagssprekker siden nyttår, kuttet ned på søtningsmidler, bær, tomater, hadde en kort periode da jeg kuttet ned på meieriprodukter. Tar pillene mine, drikker vann, prøver å i det minste gå en tur hver dag... Men skjer det noe? Nix! Måler meg med målebånd, men har ikke gått verken en eneste cm opp eller ned siden 2. jan. Kom nettopp inn etter en liten rusletur med bikkja. Får alltid tenkt litt når jeg er ute og går. Gikk akkurat og tenkte på at jeg vet ikke om jeg er sint eller lei meg for at INGENtiNG skjer på vektfronten. Jeg er vel både sint og lei meg på en gang. Syns det er urettferdig. Men holder ut. Har rutinene på plass. I det minste går jeg ikke opp. Også er det da en del andre hyggelige bivirkninger. Får bare håpe at det løsner snart.
Hei dere!!
Her går det egentlig veldig greit. Hadde en planlagt sprekk i helgen, men problemet med sprekk for meg er at de plutselig varer flere dager enn planlagt. Er vanskelig å hente seg inn igjen etterpå. Men har gått veldig fint i dag. Sliter med søthunger i dag, men satser på at den er over om noen dager.
Må jobbe av meg helgens utskjeielse, men så er jeg klar igjen. Blir litt dårlig med trening for tiden siden mannen jobber mye overtid, men jeg kaver meg sakte nedover da jeg har en fysisk jobb.
Synes det nye liver er helt fantastisk - og jeg gleder meg til forsettelsen!!! Jeg SKAL klare å nå målet før sommeren!!!! :D
Vel, jeg tok av 7 kg, sluttet med diett, la på meg 7 kg.. så for 3 uker siden startet ketolyse/fedon dietten igjen, og denne gangen kjenner jeg at jeg er mye mer motivert og koser meg mer med maten som er lovlig å spise! For den er jo knallgod!! Så -3 kg foreløbig :p
Slenger meg på jeg også... Her har jeg gått ned 8,5 kilo siden 15. januar, og har begynt å få positive kommentarer fra andre :) Blodsukkeret er stabilt, søttrangen MYE mindre, pepsi max-avhengigheten ute av verden og magen er mye roligere.
Formmessig er det fortsatt berg og dalbane, men det har jo mer med hypothyreosen enn vekta å gjøre da... Blir sakte men sikkert bedre der også.
Hei alle flinke medsöstrer! Jeg står veldig stille for tiden,men blir litt "oppmuntra" av alle som er i samme situasjon,at det ikke bare er meg mener jeg....Har tro på at det vil lösne.Har nå begynt å ta ekstra magnesium,og merker magen går i gang litt lettere(sikkert fordi de inneholder litt malitol)Deilig at våren er like rundt hjörnet og at vekta tross alt har beveget seg nedover.Det er jeg overbevist om at den vil fortsette å gjöre......snart!GOD NATT alle sammen!
Jeg står også på ett "platå" for tida. Har gått ned 11,5 kg siden jul, og er kjempefornøyd med det, men merker at det røyner litt på tålmodigheten når jeg står stille et par uker. Er vel fordi jeg ikke har slanket meg så lenge av gangen på mange år, og når jeg da endelig synes jeg er kjempeflink ift. hva jeg tidliger pleide å spise, forventer jeg meg at ting skal skje raskt!!! men det går vel lettere når den nye maten blir en rutine, og jeg ikke lenger tenker på at jeg slanker meg 24 timer i døgnet!
Eg har så langt ikkje gått ned meir enn høgast 0,7kg i uka på denne kuren.. Selv om eg hadde 40kg+ å ta av.. Har også hatt 2-3 stillestående uker.. Der vekta heller går opp enn ned.. Dette uten at eg har vært noen jojo-slanker.. eller noen som helst annen slanker egentlig;).. Hører/leser også at andre som meg opplever samme tingen.. Så eg sier bare at slik er det med alle.. Det er nok mye heller kroppen din som har ei dårlig uke.. enn resultat av tidligere slanking..
JA!.. Etter litt tid.. Når søt suget forsvann og eg begynte å få litt variasjon pga fleire oppskrifter.. Da kom gla følelsen.. Alt kommer så mye enklere nå..
Her er det også "stand by". Har gått ned ca 7 kg. siden 11 januar. Lurer på om jeg spiser litt for lite. 1 grovt knekkebrød / rugskive til frokost med ost og skinke. Det samme eller omelett til lunsj + en fruk (eple eller pære) Middag består av blomkål og eller brokkoli, kjøtt eller fisk (kun proteiner) og evt. salat. Det er ikke ofte det blir spist noe mer enn dette, for jeg er rett og slett ikke sulten. Hender at jeg tar en frukt til kvelds evt. Litt trim i form av gåing blir det hver dag.. :)
Joda - jeg klager heller ikke! Jeg har siden begynnelsen på nov - 08 gått ned 11 kg og er vel i grunnen fornøyd med det. Kunne selvfølgelig vært mer - men så lenge det er jevnt nedover og ikke stillstand (og for ikke å nevne det unevnelige - OPP!!!) så skal jeg være fornøyd med det. Nå har jeg vært heldig så langt og ikke hatt noen lange platåer - hadde opp en uke her for en stund siden og det likte jeg dåååårlig....
Jeg er like spent hver gang jeg skal på vekte - og gruer meg noe helt enormt - vet at dagen min ikke blir helt den samme hvis vekta skulle vise opp....men heldigvis har ikke det skjedd så ofte da...
Jeg spiser egg & bacon til frokost, sjelden lunch (men gjerne at per hasselnøtter), mye wok med gr.saker og kjøtt/fisk/kylling til middag og en skive eller to med proteinbrød til kveldsmat. Det brødet er fryktelig godt! Jeg er lite flink til å variere maten - men av en eller annen grunn er jeg fremdeles ikke gått lei.
Drikker nok ikke nok vann - men får i meg en del.
Denne uka og den neste har jeg en slags test pågående. Jeg har tidligere tatt MCT-olja men nå er jeg tom og har ikke kjøpt ny. Så da skal det bli spennende å se om jeg går mindre ned i vekt uten den.
Etter 11 kg så merker jeg det godt på klærne og svigermor har kommentert at hun har sett at jeg har tatt av. Gleder meg til å få høre det av andre også! Det skal jammen bli en seier!
Må jo bare si at jeg er utrolig imponert av dere som opplever stillstand og fremdeles holder ut!!! Jeg tror, ærlig talt, jeg selv hadde blitt gal!
Det tusler og går.. På en måte føler jeg det går jevnt og trutt, men når jeg ser på det store bildet så har det jo ikke skjedd så mye... Men jeg har i det minste kommet til et nivå på vekta jeg ikke har vært på 5-6 år, det er da noe!
Må si jeg jobber mye for å holde fokus. Er liksom ikke så godt i siget som jeg skulle ønske med mat og trening, men jobber for saken. Personlige ting gjør at jeg sliter litt ekstra for tiden
Så flott at det går bra for oss!
Erfaringsmessig syns jeg det er vanskelig å følge opp en slankekur (uansett hvilken) etter 2 måneder.... Tror det er fordi at de rundt meg ikke er like entusiastiske som i starten og at de er litt lei av alt matpratet :) Og at jeg begynner å tenke tanker som at "nå fortjener jeg snart å skeie ut litt" Og det vet jeg er farlig!!!
Men med dere på lag, så er motivasjonen enda tilstede, så jeg er utrolig glad for all den inspirasjon og støtte som finnes her inne :D
Og til deg Skautrollet :)
Først og fremst vil jeg gi deg en diger :klem:
Det er utrolig sterkt at du klarer å holde fokus på kosthold med de utfordringene du har nå. Jeg håper at alt går bra med deg når det gjelder helsa di og at du finner styrke og mening til å fortsette livet uten din kjære.
Ta vare på deg selv :):)
Så flinke dere har vært alle sammen:blomster::heia:
her tusler å gå det sakte men sikkert nedover . Startet 19.1 og har til nå gått ned 4.9 kg. det er selvfølgelig bra det men ville jo selvsagt gått ned mere.
Kjenner at kroppen begynner å komme i form. Maten synes jeg er kjempe god og har ikke noen problemer med å holde kuren.
her går det bra:) minuset føler jeg er at jeg har nå stått stille i 3 uker. sikkert vanlig, men føler panikken kommer snikende:eek:
er ikke flink å trimme så det er vell det som må til tenker jeg:Dskal ut å trave meg en tur i dag så får vi se etterhvert
har jo gått ned mye men er 1,9 kg fra å komme under 100 og di kiloene henger jammen godt:(
Jeg begynte 16. juni i fjor, men gikk mest ned til å begynne med.
For meg har det vært nærmest stillstand, med ørkenvandring opp-og-ned mellom 93 og 95 kg, siden november. Men i går kunne jeg notere 92,9 kg og i dag var det 92,6 kg. Så jeg håper at det ENDELIG er i ferd med å løsne for meg … :)
Men det er litt jobb å holde seg motivert, når det står stille så lenge. Jeg er så heldig å ha en mann som støtter meg 100% og som liker å spise den samme maten (bare at han tar ris og sånt ved siden av). Og mine voksne barn orker å høre på meg når jeg snakker om dietten og respekterer meg for at jeg klarer det. Flere av mine venninner er også ganske tålmodige lyttere, selv om de ikke har vektproblemer. Noen av dem er for så vidt interessert i lavkarbo av andre helsemessige årsaker.
Det har ikke vært aktuelt for meg å skeie ut på denne kuren, det er nesten litt rart at jeg har klart å være så konsekvent. Men det er selvfølgelig fordi jeg ikke må gå sulten og fordi maten er god. (Jeg er ikke så flink til å variere, men det er jeg ikke ellers heller.) Forunderlig nok går det rimelig bra å huske tablettene også.
Mosjonen er min dårlige samvittighet. :(
Motivasjonen min denne gangen handler nok om at jeg har vært så hemmet i min livsutfoldelse av vekten, at jeg på en måte har "fått nok" og tenkt at "slik vil jeg ikke ha det". Jeg har også hatt frykt for en uverdig alderdom på grunn av vekten. :eek:
Så har jeg gitt meg selv god tid, slik at jeg ikke er blitt alt for skuffet selv om det har gått S A K T E … ;)
Hei!
Her løsna det jammen meg igjen! Deilig! Og det på tross av at jeg i forgårs måtte gå både i en lunsj og en middag(representasjon, slipper ikke unna det.) Heldigvis serverte de mat som var grei for meg, hoppa over potetgratengen og desserten. Noe av stillstanden kom nok av mensen, hadde ikke tenkt på det...
Så nå er mor i godt humør igjen, og har motivasjon for en ny periode!
gått ned 25kg, siden November i fjor.. går ikke på noen kur, bare endret kostholdet. sluttet med brød, pasta, ris osv.... og trener 3 ganger i uka (kansje 4)
mistet søtsuget helt, Cola er ikke godt en gang (og jeg som var colaholiker) humøret mitt har endret seg Dramatisk, bare glad hele tiden siden jeg startet...
Fått utrolig mye selvtillit og har truffet ei nydelig sjarmene jente :D
Med meg går det bra, jeg har gått ned 8,6 kg på 7 uker. Jeg syns det funker veldig fint med maten, noen ganger får jeg nok i meg litt for lite karbohydrater.
Trening er jeg ikke så flink på, men er mye dårlig og da greier jeg det ikke. Men jeg gjør så godt jeg kan ihvertfall! :)
Jeg er veldig fornøyd med resultatet så langt, er veldig ivrig etter å gå ned men det må ta sin tid for det er det beste for kroppen.
Så godt å lese at det går bra med dere.
Jeg har mistet litt motivasjon i det siste og det tror jeg er fordi jeg ikke har planlagt godt nok. Så i morgen er det full ukesmatplan igjen og da tenker jeg alt går så meget bedre.
Jeg går ikke så fort nedover, men det går da sakte og sikkert nedover og je håper det fortsetter slik.
Jeg er nok i et ille platå vektmessig, men krymper i cm. Hadde jeg ikke krympet hadde jeg nok kastet meg i veggen for lenge siden :rolleyes:. Men jeg kan se at musklene blir mer markert, og jeg har fått "geipe-hull" på magen (navlen geiper enda).. Så får vel være fornøyd så lenge ting skjer :cool:
Det er viktig å holde fokus selv om vekta stopper opp. Målebåndet er alfa og omega. Det lyver i allefall ikke. Det kan vekta gjøre :rolleyes: Stå på jenter, og gratulerer med dagen. Det er 8 mars. Jeg la koteletter i marinade i går kveld, og skal lage meg en deilig blomkår/brokkoligrateng til.. Men først skal jeg ut å gå en laaang tur :liste:
er inne i en intensiv periode hos psykologen, og har begynt å nærme meg å finne årsaken til mitt misbruk av mat. Og det er virkelig en skummel tanke...
Men som psykologen sier: 5 dager i uken på lavkarbo er bedre enn ingen! :)
Jeg vet det høres rart ut, men tanken på å gå ned i vekt er så utrolig skummel... Men jeg skal greie det! :stortsmil
Det høres slett ikke rart ut momsi, et fettpolster kan beskytte mot mye. Beskytte mot invadering av kroppen, beskytte følelser, beskytte mot det som kommer. Det er veldig viktig at hodet er med, følelsene likeså. Kom til bunns i sakene så kan du lettere frigjøre deg. Jeg har endel erfaring på området. Det er kjempetøft å ta tak i bakenforliggende årsaker, momsi,- stolt av deg! Lykke til:)
Hei, kjekt og se at det går bra med dere, selv så har jeg ikke vært så veldig aktiv i det siste på forumet.... Men det går heldigvis bra med meg også selv om det har vært litt stillstand i det siste. Men har gått ned ca 16 kilo siden oppstart i november ifjor så jeg kan ikke klage. Det er faktisk svært få ting jeg savner etter at jeg begynte på lavkarbo. Maten er så god at man ikke kan klage. Men må innrømme at jeg skeier ut en sjelden gang med et måltid eller 2...... Men det har ikke gjort meg vondt iallefall.
Ønsker alle lykke til videre på sin ferd mot et helsemessig bedre liv :
Jeg skjønner godt at du syns det er skummelt å gå ned. Jeg merker selv at i takt med kiloer som forsvinner så avdekker det ubearbeidede følelser som ikke er like hyggelig å gripe tak i. Føler også at noe av identiteten forsvinner, hvem er jeg som tynn?
Derfor syns jeg og det er behagelig at det ikke går så fort ned at ikke hodet greier å henge med.
Ville bare gi deg en :klem: og ønske lykke til med veien mot et lettere liv både fysisk og psykisk :)
Tusen takk :)
er så godt å ha noen som sitter i samme båt som meg.
Merker at det hjelper meg masse å gå inn på dette forumet og lese litt om andres erfaringer og skrive ned hvordan jeg har det. Og kan gjøre det uten å bli dømt.
Nå tramper jeg sikkert uti med begge beina, men hvordan kan dere syns det er skummelt å bli slanke?
Jeg har ALDRI vært tynn. Ikke så lenge jeg kar kunnet ha et forhold til definisjonen tynn. Så jeg burde jo i såfall være livredd? men det er jeg absolutt ikke. Jeg gleder meg. Til at den personen jeg EGENTLIG er kan komme ut. At jeg kan være meg sjøl uten å allerede ha blitt dømt av de jeg møter. Dømt som viljesvak, dum, lat....
Her går det bra. Har gått ned 8,3 siden jannuar. Jeg er kjempefornøyd. Prøver å få trent to dager i uken og går /sykler tur uten om det. Akkurat nå baker jeg nøttekake med smørkrem og Black sunday kake til å ha med i selskap i morgen. Det er godt å vita at da kan jeg og spise litt kake. Har kommet fra vinterferie og mye besøk hos svigers. Svigermor pørvde etter beste evne og lage god mat til meg og hun klarte det! Hun er fantastisk. :D
TAKK til dere alle som deler av deres erfaringer og viten her på forumet. Jeg leser masse her ,men er litt sløvere med å skrive. Skal prøve å skjerpe meg.
Til dere som sliter av ulike årsaker husk at i motgang blir vi sterk og ting tar tid. :)
Etter regn kommer sol:) Vi må bare tørre å finne vårt slanke jeg og det er en like fantastisk person som den tykke!!!!!! Vi er jo priviligerte som er kommet dit vi er i dag og har startet en snuoperasjon for egen helse og vellvære!!
Jeg kan bare svare for meg selv Carisma.
Jeg har aldri vært tynn, men slank. Og jeg er en helt annen person da... Mer omgjengelig, mer kresen, mer kreve min rett, mer direkte, mer høyrøstet, mer utfordrende, mer av alt som jeg ikke kan i dag. Flere trekk jeg ikke nødvendigvis synes så mye om. I dag er jeg bare et troll som ingen behøver bry seg om. Usynlig.Trygg. Ufarlig.
Dette er vanskelig å forklare.
Med et fettlag på kroppen har jeg en beskyttelse. Kan gjemme meg mer. Kan slippe unna direkte blikk, - kan bare vende blikket bort. Unngå menn. Unngå folk.
For noen år siden ble jeg mishandlet og voldtatt av en mann jeg kjente godt. (min venninnes mann) Skrekken satt dypt og lenge, turde ikke gå ut etter posten engang. Mat la en demper på følelsene, og jo mer jeg spiste, dess fetere jeg ble, dess mindre attraktiv ble jeg for det andre kjønn. Når disse kiloene skrelles av kommer mange av disse følelsene tilbake, derfor er det skummelt å gå ned i vekt. Ubearbeidede traumer. Selvfølgelig vanskelig å ha et normalt forhold til en mann igjen. Hater kroppen, men må ha den med videre. Og skal jeg leve må jeg stelle litt med dette hylsteret. Pokkers kropp.
Selvsagt gleder jeg meg til å bli slank og kunne like kroppen min igjen. Var slank i mange år, før jeg desverre la på meg :(:mad:
Men det er også veldig skummelt siden jeg har brukt mat som trøst pga forskjellige ting som skjedde i barndommen. slik at jeg nå har et skall av fett rundt meg, som gir meg en beskyttelse mot div. ting. Grunnen til alt dette vil jeg ikke si her på forumet, siden jeg nylig selv har forstått noe av årsaken til mitt misbruk av mat.
Som flere andre også skriver så har maten vært en måte å døyve psykiske smerter på. Fettet har blitt en slags polstring som har beskyttet meg mot fordømming, hån og nedverdigende kommentarer.
Når fettet forsvinner og maten brukes på riktig måte må jeg finne andre metoder å bearbeide dette på. Og det er både skummelt og vondt å måtte ta tak i masse grums som hører fortiden til. Og så er det, for meg, ekstra belastende å kjenne på den følelsen at jeg har latt meg selv forfalle.
Men oppi alt det skumle så gleder jeg meg også :D Til å være lett og slank i kroppen, orke mer, handle klær i vanlige butikker og ikke føle alles blikk på meg.
Jeg sa ikke det var en rasjonell tankegang dette her :)
Kommentarer på at jeg er tykk har ikke gjort så vondt. Men alle de som har syns jeg har vært mislykka, håpløs, lite verdt osv, der har jeg kunnet gjemme meg bak fettet mitt.
Vet det høres merkelig ut, men slik har det vært for meg hvertfall :)
De psykologiske mekanismene bak overvekt er ikke nødvendigvis "rasjonelle" og forståelige for omverdenen. Folk har ofte mange urasjonelle måter å håndtere traumer og smerte på. Tenk på de som risper/skjærer seg selv for å slippe smerte. Det oppleves faktisk som en avleder for vonde følelser for de som gjør det.(har ingen erfaring med det personlig, men) Det samme ulogiske ligger bak å beskytte seg bak en fettmur. Det er en måte å isolere seg fra andre på, slippe oppmerksomhet, slippe å bli regnet med, slippe å være attraktiv. Vel møter man forakt og blir sett ned på, men det kan på en måte være lettere å takle enn andre typer oppmerksomhet. Vær glad hvis du ikke har dette trøblete og kompliserte forholdet til overvekten! Etter egen erfaring vil jeg si at man kan komme ut av dette ved gradvis å greie å bli mer glad i seg selv, fokusere på de andre sidene man har som er positive. Etter hvert kommer motet og lysten til å "være med i livet igjen"!
Jeg har bøttevis av erfating med å tillegge folk endel tanker og meninger de strengt tatt aldri har uttrykt (annet enn i mitt hode), og så utrolig mye det har ødelagt for meg!
Må si det går veldig bra for meg nå. Er bare fem kg mindre enn det meste jeg har veid, så akkurat det er ikke noe å rope hurra for når jeg har villet og egentlig kunnet leve lavkarbo i mange år allerede.
Har foreløpig aldri gjort det lenge nok til at jeg har vært i nærheten av mitt mål. Den lengste gode perioden jeg har hatt, tok jeg av meg 15 kg. Disse begynte jeg på nytt med i slutten av januar i år.
Jeg har også slitt med en psyke som har ødelagt for meg. Jeg fant til slutt ut at det var en form for tvangsforing for selvskadingens skyld jeg drev med. :eek:
Men hvorfor var det store problemet/spørsmålet. Hadde mange teorier om dette også, men at det var så viktig å skjønne grunnen for å kunne lykkes, ja det skjønte jeg ikke før grunnen slo ned nesten som en bombe i et klart øyeblikk.
Funderte ikke en gang over dette når det skjedde, men når jeg først skjønte det, følte jeg meg sterk nok til å gjøre et seriøst forsøk igjen.
Og som om ikke det var nok, så skjedde det 2 andre store ting samme uken som også fikk betydning for at jeg nå føler meg psykisk sterk som en hest og faktisk lykkelig. En følelse jeg ikke har hatt på årevis. :D
Har sagt det før; at jeg nå er sikker på at jeg skal klare dette, men NÅ altså!!!!!:p
Hei!
Høres ut som et kjent problem.........jeg kjenner meg ihvertfall igjen! Desverre hadde jeg en sprekk i helgen..........gikk litt berserk når ungene spiste lørdagsgodteri! Hentet meg inn igjen på søndag, hadde en skjennepreken til meg selv og fant ut at her må det skjerpes! Hvis jeg er skikkelig sugen på noe godt, så tar jeg en tyggis eller et par laekrol, det gjør susen!! Ellers går/ sykler jeg meg en tur
Ha en god ost i beredskap, eller en serranoskinke,- det har hjulpet meg flere ganger. Noen paranøtter, valnøtter, mandler kan også være kjekt å ha på lur. Bacongull, bær, fløte, farris... vi har egentlig masse godt å kose oss med. Koseketolyse;)
Kjøpte en sjokolade som heter Premium. Det er Freia som lager den. Har 86% coco. "Intens MØRK sjokolade" Litt bitter på smak, men når en ikke har spist sjokolade på ukesvis så smakte den himmelsk. Er 19 g karb. pr. 100 g (hele platen). 8,6 g protein, 54,5 g fett. Spiste en god bit i går. Kan sikkert brukes i kake for dem som vil ha det, eller raspes i krem. evt. smeltes.
:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
