Blodsukkeret har gått litt ned etter at jeg begynte på ketolysekuren, men kolestolet har gått opp. Jeg har alltid hatt normalt kolestrol og blodtrykk. Men når jeg var hos legen sist tok hun masse blodprøver og nå var kolestrolet høyt så jeg har måttet begynne på kolestrolsenkende medesin.
Er det noen av dere andre som har noen erfaringer rundt dette?
Vurdere nå og slutte med ketolysekuren og kanskje gå på Grethe Rohde atter en gang.
Der ble jeg igjen minnet på å få lest boka til Malverick. Jeg har vært på foredrag og er overbevist om at kolestrol-faren er EKSTREMT overdrevet. Det legen din har gjort, er å gjøre deg til en pasient!
(Det er også veldig vanlig at kolestrolet øker når man begynner på lavkarbo. Etter et par måneder blir den lavere.)
www.nfhm.org/artikler/kolesterol.pdf
(HEr finnes det også en liste over de vanligste bivirkningene fra statiner:
Gastrointestinale: Abdominalsmerter, flatulens, kvalme, diaré, dyspepsi og
obstipasjon.
Muskel-skjelettsystemet: Muskelkramper, myalgi og brystsmerter.
Sentralnervesystemet: Søvnvansker.
Lever: Økte serumtransaminaser.
Hud: Utslett.
Øvrige: Hodepine, svimmelhet, tåkesyn og asteni.)
Jeg har ikke fått lest linkene over. Det er mulig de sier det samme som meg. Men generelt er den kolesterolmålingen du får utført hos legen totalt verdiløs. LDL er IKKE kolesterol, men et protein som frakter kolesterol. At LDL er "dårlig" kolesterol er en veldig overforenkling. Den samlede mengden LDL eller kolesterol sier lite eller ingenting om faren for hjertesykdommer eller effekt for diabetes for den saks skyld (det er en nær sammenheng).
Antall LDL-partikler er mye viktigere, ettersom det er tettheten som betyr noe, og ikke den samlede mengden kolesterol i LDL. Små, kompakte LDL med høyt innhold av triglyseriner er det som utgjør faren for f.eks. hjertesykdommer. Få, store LDL-partikler ugjør liten økt risiko for sykdom.
Høyt inntak av karbohydrater, og lavt inntak av fett øker mengden kompakte LDL ved å øke utskillelsen av VLDL (very low density lipoproteiner) fra leveren, mens mer mettet fett ser ut til å øke volumet til hver LDL-partikkel og det samlede kolesterolinnholdet, og samtidig øke HDL. Begge deler er positivt. Jo færre og større LDL-partikler (riktignok med høyere nivå av kolesterol) jo bedre. Et Grete Roede-opplegg kan derfor virke stikk mot sin hensikt, ved at du får lavere mengde kolesterol totalt, men høyere antall kompakte LDL-partikler.
Kunnskap om biokjemien til lipoproteinmetabolisme er relativt ny, og de fleste leger som er utdannet for en stund siden har ikke oppdatert seg på det som nå er akseptert vitenskap. Svensken Gøran Walldius har gjennomført en undersøkelse på 175000 menn fra 1985 og frem til i dag, men det var først i 2001 han rapporterte om den betydelig høyere risikoen for hjertesykdommer som følge av små, tette LDL-partikler.
Som det sies i denne artikkelen er ikke problemet for for lite insulinproduksjon eller resistens, men at det ikke er nok eller effektivt nok til å takle det kostholdet Norges diabetesforbund anbefaler:
Jeg synes du burde ta kontakt med en annen lege som har større kunnskap på dette området. Å anbefale å kutte ut kolestrolmedisinene ut fra noen artikler synes jeg er uansvarlig og rett og slett dumt! At noen har vært på ett foredrag og enda til lest en hel bok om emnet, gjør dere ikke til eksperter - hverken på sykdommen eller til de som legger inn innlegg om dette.
Å gi litteratur til ettertanke er en helt annen ting og slike artikler kan det jo være en ide at du tar med deg til legen din Adeleide :ja:
Jeg blir også litt oppgitt over at et fettrikt kosthold fortsatt av mange regnes som årsaken til diabetes. Den enkle begrunnelsen er konvensjonell visdom om at man blir overvektig av mye fett, og at det er bevist en klar sammenheng mellom diabetes type 2 og overvekt. Dermed er det vel bare å redusere fettintaket, trene mer og bli tynn, og på den måten redusere faren for diabetes. Eller?
Den enkle forklaringen over sier jo ingenting om årsaken til diabetes, eller overvekt for den saks skyld. Det sier bare noe om korrelasjonen mellom to observasjoner. De som har lest på forumet vet jo at karbohydrater øker insulinutskillelsen, og at dette mest sannsynlig er årsaken til begge deler.
Om det regner og avisen blir våt, fortsetter man ikke å lese i regnet og forbanne den våte avisen, eller kjempe for å tørke den. Man unngår regn.
Jeg leste også et sted en sammenligning som sa at man er alkoholiker fordi man drikker for mye...
Vil bare tilføye at mettet fett fører til insulin-resistens. Den er midlertidig, og egentlig ganske gunstig, fordi den bevarer karbohydrater til å holde blodsukkeret oppe, fremfor at de går inn i muskel.
Hei! Jeg hadde dessverre samme erfaring som du. Fra et helt normalt kolestrol ble det "skyhøyt" etter starten på ketolysekuren. Kolestrolet gikk ikke ned igjen, selv om jeg ga det flere måneder. Men, etter alt jeg har lest her inne, er min erfaring heller uvanlig. Etter råd fra fastlegen, og etter spørsmål til Dr.Torkil turde jeg ikke å gamble med helsen min. Jeg tar i dag kolestrolsenkende, og lever på et kosthold tilnærmet likt Lindberg's anbefalinger. (Jeg går ned i vekt også, i et tempo som jeg er fornøyd med) Nå er det nok mange her som mener jeg gamler mer med helsen ettersom jeg begynte på kolestrolsenkende. Kanskje de har rett også, jeg vet ikke. Jeg er slett ingen ekspert som tør å hevde noe som helst. Dette var bare min erfaring, og det er jo det du spør etter:confused: LYKKE TIL med vektnedgang uansett hvilken "kostholdsfilosofi" du kommer til å følge.:)
Er i skriveform sånn helt på starten av helga, så here we go :)
Bare for å ha sagt det aller først, jeg er helt enig med deg, Everio, men jeg tror du bommer litt.
Vi her inne er ikke spesialister på alle områder, og det er veldig mye vi ikke vet. Vi har heller ikke nok kunnskap om den enkelte til å kunne si noe bastant om akkurat han eller henne. Men det håper og tror jeg også den som spør er klar over og tar med i beregningen.
De som stiller spørsmål gjør det gjerne for å få flere syn på noe som de er usikker på, og kanskje bli pekt i en retning hvor de kan skaffe seg mer kunnskap selv. Min fastlege har 2500 pasienter (på topp 10-listen i Norge over antall pasienter), og sitter på kontoret fra 6 om morgenen til langt på kveld hver dag. Han skal dekke et stort spekter av sykdommer. Når skal han få tid til å oppdatere seg på ny forskning innenfor hvert eneste område? Han må basere seg på det han lærte seg når han tok utdanningen sin på 70-80-tallet, samt det han får med seg fra konferanser og fagtidsskrifter i ny og ne.
En spesialist har selvsagt langt bedre forutsetninger for å sette seg inn forskning innenfor sitt fagområde, men det forutsetter at han vet om denne forskningen, har tid og er åpen for nye ideer. Veldig mye forskning blir ignorert og tildels motarbeidet av politiske, økonomiske og ikke minst prestisjemessige hensyn.
Når jeg nevnte Gary Taubes er det fordi han er utdannet fysiker fra Harvard, og uavhengig journalist med faste spalter i noen av de tyngste vitenskapelige tidsskriftene i verden. Han har vunnet Science In Society Award tre ganger for gravende og kritisk journalistikk overfor forskning som få har turt å stille spørsmål ved, men som har vist seg å falle fullstendig fra hverandre ved nærmere ettersyn. Han har nå brukt 8 år av sin tid på den mest nitide gjennomgangen av alt som er av forskning på effekt av kosthold for helse fra 1800-tallet og frem til i dag. Tro meg, det er skremmende lesning!
Så i motsetning til oss her på forumet har han (og helt sikkert andre) både den faglige bakgrunnen og evnen til å avsløre hva som faktisk har ledet frem til der vi er i dag. Jeg mener dette er en av de viktigste bøkene som er skrevet det siste tiåret, og et mesterverk i forskningsformidling. Jeg har selvsagt lest andre bøker også. Mange har oppdaget mye av det samme som ham (han ville sikkert kunnet skrevet ketolyseboka på et par kvelder), men ingen har gått så systematisk gjennom alt stoff og intervjuet de viktigste aktørene så grundig som ham.
Denne boken, sammen med andre bøker, artikler og diskusjon med andre personer, for eksempel her på forumet, har på ingen måte gjort meg til ekspert på noe som helst. Men det har gjort meg i stand til å stille kritiske og saklige spørsmål, uten å måtte stå med lua i hånda og godta alt enhver lege eller ernæringsekspert måtte påstå.
Jeg antar det er nettopp hva trådsstarter også er ute etter.
Mitt kolestrol ble også høyre etter start på lavkarbo. Det økte fra 6 til 7.7. Da gikk jeg over på mer fettfattig kost. Det hjalp noe gikk ned til 7. Så begynte jeg på lavkarbo igjen i høst og i desember var det nede i 6.1 igjen. Har klart å holde diaen i sjakk med lavkarbo (under 40 karber om dagen) , men går nå på medisiner som gjør BS høyere så nå har jeg kastet inn hånklet og begynt på metformin. Men skal leve generell lavkarbo da.
Synes heller ikke du skal slutte med kolestrolsenkende fordi noen her sier det. Det kan bli fatalt. Leste nylig i avisen om en mann som fikk påvist høyt kolestrol når han var rundt 30 år. Han har det vi kaller arvelig høyt kolestrol, det betyr at det er vanskelig å regulere det med maten. Han dreit like godt i å ta kolestrolnedsettende medisiner fordi han ikke hadde noe tro på det. Fortsatte som før og nå i en alder av 43 år fikk han et alvorlig hjerteinfarkt. Det var faktisk såvidt han overlevde. Flaks at noen var der til å ringe ambulanse og gjøre hjerte/lunge redning. Nå lever mannen gudskjelov lykkelig videre MED kolestrolsenkende medisiner og angrer bittert på at han ikke lyttet til legenes råd den gangen!
Det man må vite er at det er forskjell på arvelig høyt kolestrol og det som til en viss grad kan styres av kosthold. Jeg er en av 3 søsken, har to brødre. BEGGE brødrene mine har hatt forhøyet kolestrol når de nådde 30 år. Han ene har levd relativt usunt og hadde som 33 åring et kolestrol på 10.5.. Han handre trener 3 til 4 dager i uka og fikk beskjed allerede i militæret at han måtte være forsiktig med animalsk fett, drikke skummet melk osv. Det har han vært. Og det er først i år at han hadde kolestrol på 8 og nå blir han 40 i år. Men første steg var å trimme mer og leve mer magert å se til neste gang om det blir nødvendig med kolestrolsenkende. Mine to brødre har levd to VIDT forskjellige liv kostholdsmessig og treningsmessig. Den ene driter i det og den andre gjør så godt han kan, men BEGGE har den arvelige faren for forhøyet kolestrol. Siden jeg ikke har den arvelige, gjelder helt andre regler for dem enn for meg.
Så dette er ikke å kimse av. Håper at du finner en god løsning som passer for deg :ja:
Først: bytt lege - finn en lege som kan dette ordentlig! Enig med at du aldri burde slutte med medisiner pga det som sies på et åpnet forum på nettet.
Men....
Chunky og andre har virkelig sagt alt som er å si om emnet, så jeg skal bare føye til noe med et lite glimt i øyet:
Behandlingen av høyt kolesterol er basert på funn som viser en sammenheng mellom økt dødelighet av hjerte/karsykdom (HKS) og høye kolesterolnivåer. Dette sier ikke at kolesterol i seg selv er årsaken til HKS, men at høyt kolesterol er en risikofaktor for HKS. (Vi vet idag at det er et høykarbo kosthold som i stor grad forårsaker HKS).
Festligfakta:
Høyt kolesterol har ALDRI vært vist å engang være en risikofaktor for kvinner. Kun for menn...(og kan spores til et høykarbokosthold).
Så hvis du er kvinne, og legen din gir seg kolesterolsenkende medisin - er dette virkelig på null vitenskapelig grunnlag. Da har legen din tatt forskning som gjelder menn (gjentar: -som altså er gjort på feil grunnlag) og overført den til deg. Kolesterolsenkende medisin er virkelig skummelt. Det er faktisk vist med stor sikkerhet en økt dødelighet av å ta disse medisinene.
Det er ikke farlig med høyt kolesterol, Det er ikke farlig med høyt kolesterol, Det er ikke farlig med høyt kolesterol, Det er ikke farlig med høyt kolesterol.
Høyt kolesterol fører ikke automatisk til hjertekarssykdom. Bare se her. Hvis kolesterol var absolutt farlig, ville folk med lavt kolesterol hatt mindre dødelighet. De har høyere dødelighet.
Vi vet at sukker øker VLDL. VLDL blir til LDL-kolesterol, som igjen kan harskne, særlig små og tette LDL. Harsknet LDL blir spist av eterceller (makrofager), som igjen fremmer skumceller, som blir til plakk i blodårene. Det står mye om det her.
Dermed er det mer sannsynelig å anta at det som kan gi høyt kolesterol, er det som er farlig, fremfor høyt kolesterol i seg selv.
Husk at sammenheng ikke betyr årsak. Som sagt før: Hvis jeg spiser en smultring, og det begynner å regne, betyr det ikke at smultringer fører til regn.
Hvorfor får folk åreforkalkning hvis det ikke er kolestrolet som avleirer seg i blodårene??
Man kan alltid finne en eller flere forskningsresultater som støtter sitt syn - om det er for eller i mot det ene eller det andre.
Når det gjelder forskningsresultater produseres de på løpende bånd og er i beste fall kvalifisert gjetning og ingen eksakt vitenskap.
Min bestefar fikk hjerteinfarkt i en alder av 45 år - angina - og fikk da påvis høyt kolestrol. Hadde gått med det i årevis. Det er jo veldig snodig da at det er en ØKT risiko for åreforkalkning hos mennesker som har høyt kolestrol??
Ja og faren til mannen min døde i en alder av 47 år. Da skulle han egentlig ta en trippel bypas, men utsatte dette pga han drev eget firma og de bodde i Australia. Han var tynn som en strek, men hadde høyt kolestrol og høyt blodtrykk...
Så vi har hatt vår skjerv med åreforkalkning og hjerteinfarkt i familien hvor samtlige har hatt høyt kolestrol og åreforkalkning.
INGEN jeg kjenner har fått hjerteinfarkt eller tette årer når de har normal kolestrol og normalt blodtrykk.
Synes i grunnen det er fakta nok..når folk rundt deg dør nettopp som følge av høyt kolestrol.
Men det var vel kanskje ikke kolestrolet som var synderen, selv om samtlige hadde det??
LDL-kolesterol oksiderer. Oksidert LDL spises av eterceller (makrofager), som fører til dannelsen av skumceller, som utgjør plakket i blodårene. Mye stivelse gir mer ustabilt, linolsyre-rikt LDL-kolesterol.
Det finnes flere typer LDL. De store, luftige LDL er snille. De små, tette LDL er usunne. Den siste påvirkes særlig av karbohydratinntaket, som igjen reflekteres i langtidsblodsukkeret. Det er derfor du kan bruke langtidsblodsukkeret for å forutsi dødelighet, men ikke det totale kolesterolnivået (som sier ingenting om helsen din overhodet). Dessuten er mange arvelig disponert for hjertekarssykdommer.
Vitenskab er aldri 100 % eksakt, men siden den eksisterende modellen ("høyt kolesterol er farlig") er totalt uforenelig med virkeligheten, så gjelder det å se efter bedre teorier. Vitenskaben er flinkere til å motbevise å bevise. Det betyr ikke at vi gjetter. Vi har solid data.
Hva er HØYT kolesterol?
Jeg fikk mitt første hjerteinfarkt 49 år gammel, da var mitt kolesterol 5,6. Etter det har jeg spist statiner, nå Lipitor 80 mg, og siste måling viste 3,8. Nytt infarkt hadde jeg for to år siden, da var kolesterolverdien 4,6. Tror ikke det var høyt kolesterol som utløste infarktene hos meg, heller at jeg røykte og var for tung. Etter alt jeg har lest om statiner nå, er jeg begynt å redusere på bruken, jeg deler tablettene i to . . . . og håper det går bra.
La oss si at alle junkiene jeg har kjent har spist kjøttkaker i brun saus. Flere har dødd av overdoser. Siden alle av disse har spist kjøttkaker i brun saus, så må vel kjøttkaker i brun saus føre til heroin-overdoser?
Dermed er det ikke "fakta nok." Videnskab er en slitsom prosess basert på en syklus av resultat og hypoteser (som kan forklare resultatet). Det gjelder å forstå prosessene som ligger bak noe, og ikke bare symptomer (som høyt kolesterol). Mange med lavt kolesterol får hjertekarssykdom, og likefullt mange får mange høyt kolesterol aldri hjertekarssykdommer.
Nei, det er ikke kolesterolet som er synderen.
Her må jeg være litt freidig, og si at du nesten må sette deg litt inn i hva kolesterol faktisk er. Jeg ber deg - vær så snill å les det jeg skriver under, kanskje det gir en bedre forståelse. Ta deg tiden selv om det er et langt innlegg, men dette er jo selve årsaken til at man spiser lavkarbo! Dette er kjempevanskelig, til og med gode fagfolk sliter med definisjonene her.
Kolesterol er et eget stoff. Det er en essensiell del av koblingene mellom nerveceller, som nesten utelukkende er bygget opp av kolesterol. Kolesterol inngår i alle cellevegger til nesten alle celler i kroppen, og gjør at cellen kan oppretteholde sin struktur. Kolesterol er også forløper til kjønnshormoner, til vitamin D, viktig del av gallevæske, og så viktig for kroppen at produksjonen styres ekstremt nøye, og ditt inntak av kolesterol i mat påvirker ikke kolesterolet du måler hos legen.
Det er derimot ingen som bryr seg om selve stoffet kolesterol. Det man måler når man måler "kolesterol" hos legen er egentlig Lipoproteiner. Lipoproteiner har som oppgave å frakte fett og kolesterol rundt i kroppen. Lipoproteiner har ulike navn: HDL blir kalt det gode kolesterolet, (husk - det er ikke selve stoffet kolesterol, men et lipoprotein). LDL blir kalt det dårlige kolesterolet. VLDL blir vanligvis kalt Triglyserider. Det finnes også andre typer.
Ingenting setter seg fast på blodårene av seg selv - dette er noe fagfolk har overforenklet for å gjøre kunnskapen forståelig for oss dødelige.
Dette er det som egentlig skjer:
For at du skal få åreforkalkning, må det først skje en skade i blodårene. Når det skjer en skade, må kroppen reparere den. Dette skjer hele tiden i hele kroppen og er ikke farlig, dette klarer kroppen å fikse selv. (minner mye om når vi får skrubbsår på kneet). Med en gang det skjer en skade dekker kroppen over skaden med en hinne av celler, og reperasjonen fortsetter godt beskyttet innenfor dette. Ingenting ligger åpent ut mot blodet. I denne reperasjonen inngår masse forskjellige stoffer, og lipoproteiner inngår i dette (feilaktig kalt kolesterol).
En åreforkalkning er en reperasjon som har gått ut av kontroll! Ofte på grunn av gjentatt skade på samme sted, eller at Lipoproteiner har blitt modifisert og gjør reperasjonen vanskeligere. Den vanligste årsaken til et hjerteattak eller slag, er at en åreforkalkning revner, og sårskorpenløsner, blir fraktet med blodet og til slutt tetter en blodåre. Karbohydrater modifiserer lipoproteiner i negativ retning, og gjør reperasjonsprosessen vanskeligere. Fett påvirker lipoproteiner i posetiv retning!
Alle mennesker får åreforkalkning på samme sted - i arteriene. I venene blir det ikke åreforkalkning - men de frakter like mye Lipoproteiner (det du måler hos legen) som arteriene. Forskjellen på arterier og vener, er først og fremst at blodtrykket er mye høyere i arteriene.Et høyt blodtrykk kan i seg selv skade blodårene. Den faktoren som påvirker blodtrykket ditt mest er insulin! Insulin blir som kjent skilt ut når vi spiser mye KH, eller vi injiserer det hvis vi har Diabetes. Det er flere ting som kan skade blodårene: F.eks. røyking, oksidasjon, glykolisering og dårlig evne til å løse opp blodpropper (derfor får vi antikoagulerende medisin ved blodpropp, for å løse opp de sårskorpene jeg snakket om). Karbohydrater påvirker altså disse årsakene til skader i blodårene i negativ retning.
Liporoteiner(kolesterol) kan gi en indikasjon på om noe er galt i kroppen - men det er aldri lipoproteinet (kolesterol) som er årsaken til problemene.
Det er ingen sammenheng mellom kolesterolnivå og åreforkalkning. NoeN dør av hjerteattak med lavt kolesterol, og noen dør med høyt. Noen er tjukke, noen er tynne. Det er hva som er på innsiden av kroppen som betyr noe.
Leger kan faktisk lite om dette. Legene har lite om dette i utdannelsen sin, for man kan ikke fordype seg i alle felt man skal gjennom i et legestudium. Som Chunky sier er dette kunnskap som først nå har begynt å bli en akseptert del av fysiologien, men en allmennlege vil ikke nødvendigvis fordype seg i dette, fordi det er mer beregnet til en spesialistutdannelse. Leger er bare mennesker.
Ja, desverre er det sånn at man kan finne forskningsrapporter på det meste. Men det betyr ikke at du kan avfeie vitenskapen. Uten vitenskap hadde vi ikke kjent til kolesterol, lipoproteiner, hadde ikke hatt behandling for en eneste sykdom, ikke fått bedøvelse hos tannlegen, ikke kjørt bil til jobben. Det finnes mange forskere som ikke korrupte, og har som mål å kun finne sannheten. La ikke de råtne eplene ødelegge hele eplekaka!
Vi har alle personlig erfaringer, men vi må ALDRI trekke konklusjoner om verden ut fra disse alene. Vi er nødt til å ha mest mulig nøytrale metoder for å finne ut alle de spørsmålene vi har i samfunnene våre. Uten vitenskapen har vi ikke sjans til å løse alle problemene vi mennesker lager for oss selv!
Vi hadde om det der på sykepleierhøgskolen (jeg tok et halvt år med anatomi der). Og det er riktig som du sier at det blir skader i blodårene som kolestrolet reparerer...MEN vi lærte også at pga disse reparasjonene..og mer reparasjoner så blir det utposninger i årene (som du skriver om) når disse løsner kan det føre til blodpropp, men de kan også blir så tykke at det hindrer blodgjennomstrømning (derfor man tar bypas operasjoner) for å "lette" på trykket.
Men hva som er årsaken til disse skadene rår det vel uenighet om?
Jeg sier ikke at jeg har løsningen på noe, men å si at høyt kolestrol nærmest er sunt blir vel å ta i!
Som sykepleier er du sikkert vant til å måtte justere arbeidet ditt etterhvert som ny kunnskap om ulike sykdommer kommer fram. Heldigvis(?) går verden fremover hele tiden, ellers hadde vi fremdeles brukt Buffalosko (grøss).:o
Uenighetene rundt HKS dreier seg desverre mest om personlig prestisje for etablerte forskere og leger, økonomiske interesser fra legemiddelindustrien og uvilje til å akseptere ny kunnskap.
Den gamle forskningen var ikke god nok, og mange av dagens fagfolk ønsker ikke å gå i de samme fellene som for 60 år siden. På den tiden brukte man rene befolkningsstudier som grunnlag for anbefalinger. Men når man virkelig tar problemene inn i strenge kontrollerte studier, har man oppdaget skremmende feiltolkninger:
Eks: En kjempestor studie ble i fjor stoppet. Man ønsket å forebygge HKS hos diabetikere gjennom å teste ulike mengder insulindoser. Istedet for å blir bedre, begynte forsøkspersonene å dø mer av HKS! Det samme skjedde da man ville teste ut langtidseffektene av hormontilskudd mot overgangsplager hos kvinner i overgangsalderen, noe som har blitt anbefalt i en årrekke både i USA og Norge. Noen år inn i studien måtte de avbryte fordi kvinnene som tok hormontilskud fikk alarmerende mer HKS, brystkreft, slag og demens! Tenk at man tar sjanser med andre menneskers liv heller enn å revurdere sitt eget standpunkt!
Denne nye kunnskapen om kolesterol er derfor gjennomtestet og blitt kjørt gjennom "kjøttkverna" for virkelig å være sikre på hva man anbefaler. Som vanlig er Norge litt sent ute med å akseptere ny kunnskap, og myndigheter generelt er naturlig nok alltid sist med å godkjenne nye helseråd.
Gamle mennesker med høyt kolesterol lever faktisk lenger enn gamle mennesker med lavt kolesterol. Lavt kolesterol innebærer høy risiko for andre sykdommer som f.eks kreft og hjerneblødning.
Jeg skjønner kjempegodt at det er vanskelig å akseptere når det er stikk motsatt av det vi alltid har lært - men det er nettopp derfor det er så viktig! Helserådene vi får gjør oss sykere enn vi trenger å være!:(
Det kommer også frem statistikk på statiners virkning på redusert dødelighet om dagen. Statistikken viser at dødeligheten går ned noe slikt som 2%, dvs at 2 av 100 flere overlever i den perioden man har målt.
Man tror at grunnen til dette IKKE er statiners reduksjon av kolesterolet, men at statiner har en betennelsesdempende effekt og derved redder 2% grunnet noe annet enn kolesterolet.
Insulin og blodsukker er betennelsesøkende ! I mine øyne er statiner idag for de fleste kun en medisin med over tid alvorlige bivirkninger på nyrefunksjon (bla annet), uten virkning på det de er designet til.
Kolesterol skal ha et naturlig nivå i kroppen. Kroppen regulerer dette selv og dersom man har høye verdier er det nok en grunn til det. Kolesterolet er ikke grunnen til HKS, men kanskje en annen bakenforliggende årsak er grunnen ?! Da hjelper det lite å ta bort et stoff som hjelper oss å overleve uten å ta bort årsaken til dårlig helse.
Er det rart at medisinen ikke virker ? Medisiner tar oftest bort symptomer, ikke årsak. Det er årsak vi vil ha bort.
Vi med normale kolesterolnivå som ikke har arvelig høyt kolesterol klarer oss fint med kosthold som medisin. De med arvelig skal etter min mening være enda mer påpasselige med kostholdet for å unngå at kolesterolet harskner i kroppen...
Nå er vel det meste sagt som er å sies om dette, men jeg føler det mangler litt om genetikken - altså at høyt kolesterol går i arv, som Impulsiw snakker om. Det er nemlig riktig at hjertesykdommer er arvelig, men ikke på grunn av kolesterol. Denne arvelige disposisjonen kan også påvirkes gjennom kostholdet. Jeg avsluttet mitt første innlegg med å referere til pattern A og pattern B, men lot det ligge der for å ikke bli for omfattende. For å forså genetikken må vi innom disse begrepene. Husk at VLDL, LDL og HDL ikke er det samme som kolesterol, men bare transporterer kolesterol og triglyserider. Det er ikke funnet noen sammenheng mellom kolesterolinnholdet i disse proteinene og hjertesykdommer, men det er funnet en klar sammenheng mellom tettheten på LDL i seg selv og slike sykdommer.
Ronald Kreuss, spesialist på lipid metabolisme ved Berkeley, beviste på begynnelsen av 1980-tallet at LDL kommer i flere underarter, altså fra de små kompakte LDL til de store luftige LDL, som både FPM, danish og jeg har pratet om tidligere. Han identifiserte syv underklasser av LDL, hvor de minste og mest kompakte viste seg å være abnormt forhøyet hos pasienter med hjertesykdommer.
Som FPM sa vil ikke åreforkalkning skje med mindre det er en skade i arteriene fra før, for eksempel som følge av røyking. De små og kompakte LDL trenger lettere gjennom skadede områder i åreveggene og starter den innledende åreforkalkningen.
Videre er det som danish forklarte, sannsynlig at LDL må oksydere for å kunne bidra til åreforkalkning. Små kompakte LDL oksyderer lettere enn store LDL.
Kreuss oppdaget at befolkningen faller inn i en av to kategorier som han betegnet pattern A og pattern B. Pattern A har i hovedsak store luftige LDL som gir en liten risiko for hjertesykdommer, mens pattern B har små og kompakte LDL med høy risiko for hjertesykdommer. Disposisjon for pattern A og pattern B ser ut til å være i høyste grad genetisk betinget. I 1988 ble det dokumentert at personer med pattern B har tre ganger høyere risiko for hjertesykdommer. Diabetikere har som oftest pattern B.
Men både pattern A og B kan forandres gjennom kosthold og medisinering. Syv helt sammenfallende kliniske studier viste at en diett med 35% av kaloriene fra fett (amerikansk standard) førte til pattern B hos 1 av 3 menn, mens en diett med 45% fett reduserte antallet pattern B til kun 1 av 5 menn. En diett med bare 10% fett førte derimot til at hele 2 av 3 menn fikk pattern B, og dermed en tredoblet risiko for hjertesykdom.
Så hvor kommer kolesterolet inn i bildet? Hvis det jeg sier over stemmer er kolesterol i seg selv neppe årsak til noen hjertesykdom, men kolesterolregulerende tiltak kan ha en effekt ved at medisiner eller dietter som tar sikte på å redusere kolesterolet i VLD resulterer i mindre og tettere VLD-partikler. På den måten forverres risikoen for hjertesykdom.
En lavkarbo/høyfett diett vil ha en motsatt gunstig effekt.
Det er veldig komplisert alt det som skjer i blodårene, men her er noen punkter, litt forenklet:
-Røyking øker andelen frie radikaler, som bl.a kan skade blodåreveggene og andre typer vev.
-Røyking reduserer tilgjengeligheten av nitrogenoksid som er en del av reperasjonsprosessen, og regulerer hvor gode blodårene er til å utvide seg. Det er ekstremt viktig at blodårene er elastiske for å takle enringer i blodtrykk, som varierer hele tiden. (Det er derfor vi ikke svimer av når vi reiser oss fra en stol.) :)
-Røyking øker produksjonen og frigjøringen av endotelin, det er proteiner som påvirker blodtrykket ditt, og kan gjøre det høyere.
-Røyking påvirker trombosedannelsen - blodplater som settes sammen og lager "sårskorper" - i negativ retning.
-Røyking modifiserer også LDL i negativ retning.
Dette kan gjøres mye mer detaljert, disse prosessene er utrolig kompliserte, og det er fremdeles mye man ikke har funnet ut enda.
Legger ved et utskrift fra "Tidsskrift for Den norske legeforening" over. Jeg har ikke tenkt å gi meg i kast med å oversette og tolke dette akkurat nå, men du kan jo lese det selv.
Verdt å merke seg er det som står om LDL: "Det er også mulig at røyking skader endotelet ved å øke oksideringen av ”low density lipoprotein”
Røykingen gjør det altså ikke bare mulig å starte en åreforkalkning ved å skade arteriene i første omgang, men forverrer prosessen ved å øke oksydasjonen av LDL når forkalningen først er i gang.
Gosj.. Interessant- men akk så tungt stoff å forsøke å lese igjennom..
Nå har jeg lest en del frem og tilbake her... Og blir mer og mer frustrert over hele kolestrolgreia..
Først, I et innlegg i en annen tråd sa Torkil at kolestrol skal tas fastende eller så er det ingen vits i.. Jeg har blitt målt selv om jeg har spist... :confused:
Kan jeg da bare kaste resultatene et visst sted?
Og så til verdiene mine, jeg har jo blitt målt i alle ender pga. lavt stoffskifte.. Men har da tydeligvis tatt 3 prøver som har med kolestrol å gjøre:
S-Kolestrol
S-HDL
S-LDL
Forøvrig var HDL på 0,8, som er lavere enn det skal være... Og lurer da på om det faktisk har sammenheng med at jeg hadde lave verdier av d-vitamin? Så det sto tidligere her at kolestrol er forløper til d-vitamin..
De andre prøvene ligger midt i innenfor "normalen" til Fürst så de bekymrer jeg meg ikke for..
Jeg mener at det er liten vits å måle kolesterolet, fastende eller ikke. Men da snakker jeg ikke om deg spesielt.
Ta en titt på denne tabellen fra Journal of the American Heart Association. Den viser risikoen for dødelighet ved forskjellige kolesterolnivåer (totalt kolesterol - eller verdien S hos deg). 1 tilsvarer normalverdien av kolesterol.
Lavere tall gir enn 1 gir redusert risiko for dødelighet, og høyere tall økt risiko.
Tabellen er utarbeidet på bakgrunn av 19 forskjellige studier i USA, Europa, Israel og Japan. Tilsammen omfatter studiene ca 650 000 mennesker. Merk at mens leger i Norge bruker den internasjonale betegnelsen mmol/l, brukes betegnelsen mg/dl i tabellen. 1 mmol/l = 38,66 mg/dl. Legen har sikkert fortalt deg at totalt kolesterol (S) bør ligge under 5, eller tilsvarende 193 mg/dl.
[ATTACH]6013[/ATTACH]
Se på tallene "Rate ratio" for kvinner, så kan det hende du også begynner å lure på hva leger mener når de sier at totalt kolesterol bør være under 5 (193). Og hvorfor de begynner å skrive ut resept på medisiner med virkelig skremmende bivirkninger bare du kommer litt høyere opp på skalaen.
Tabellen sier ingenting om forholdet mellom HDL og LDL, mellom kolesterol og triglyseriner, mellom antall/tetthet av LDL-partikler osv. Tabellen er fra 1992, og det var før man begynte å kategorisere det slik vi gjør i dag. Men det var likevel 12 år etter at de amerikanske næringsmyndighetene gikk skråsikkert ut og sa at fett og kolesterol var årsaken til epidemien i hjerte- og karsykdommer i USA. Det holder de fast ved ennå. Tabellen sier ganske mye om hvor misvisende bruk av kolesterol for å forutsi sykdom hos kvinner er.
Jeg tror ingen her har forutsetninger for å gjette på hvorfor du har lavt HDL-kolesterol eller gi konkrete råd, spesielt hvis du har lavt stoffskifte. Det i seg selv kan jo ha mange årsaker og virkninger. Det eneste jeg kan anbefale deg er å gå til en spesialist som er oppdatert på fagområdet. Mye har som sagt skjedd på dette feltet bare de siste årene, og man kan ikke forvente at almennleger har nødvendig kunnskap.
Jeg kan også anbefale boken "The Cholesterol Myths" av Uffe Ravnskov. Den fås også på svensk og heter der "Fett och kolesterol är hälsosamt". Søk opp Uffe Ravnskov på Wikipedia, så skjønner du at han har bakgrunn for å skrive en slik bok.
Ble nok ikke så mye mer glupere, men vet du hva.... ? Det gjør ikke noe :)
Jeg er ikke "redd", kolesterolet mitt er ikke høyt generelt, men blir veldig nysgjerrig og atter en gang litt irritert på legestanden.
Hvilke andre yrker kan man egentlig være i uten å oppdatere kunnskapen sin kontinuerlig? Og burde ikke yrkesstoltheten gjøre at en vil være god på det man driver med? For ikke snakke om et oppriktig ønske om å virkelig hjelpe pasientene... Det de gjør, og ikke gjør har jo enorme konsekvenser for mange..
River ikke alle under en kam her, men med f.eks stoffskiftet har jeg utover levaxin og blodprøver "behandlet" meg selv ved å lese både forskning, bøker og forum for å komme meg på beina igjen. Og ja, det er "min" sykdom, jeg bør sette meg inn i den.. Men synes definitivt legen burde vært en større ressurs på veien..
Hehe det var bare et hjertesukk... Det måtte ut ;-)
Jeg kan da helt til slutt fortelle litt om hvorfor dette opptar meg litt i overkant mye.
Min kone har slitt med fibromyalgi/kronisk muskelsmertesyndrom i årevis. Til tider har hun vært sengeliggende, og tilnærmet fullstendig invalidisert med ekstreme muskelsmerter, søvnløshet, slapphet, hukommelsestap, migrene og skjelving.
Jeg trodde ikke mine egne øyne når hun kom hjem fra en kontroll hos fastlegen med resept på Simvastatin. De vanligste bivirkningene av statiner er muskelsmerter, søvnløshet og hodepine... Enkelte preparater har til og med blitt trukket fra markedet på grunn av høy dødelighet. Snakk om bakholdsangrep! Her har han har sendt henne til rehabilitering på Kysthospitalet og Friskvernklinikken i flere omganger, og så presterer han å gi henne denne giften mot noe som det ikke finnes fnugg av bevis for at er en risikofaktor, og som har bivirkninger som går direkte på hennes plager.
Så jeg kjenner meg bare så alt for godt igjen i det du opplevde hos legen. Men som sagt - oppsøk en spesialist som virkelig kan dette. De er forhåpentligvis mer oppdaterte.
OMG :mad:
Synes det er flott at du engasjerer deg for kona di.. Når man først er nede selv, fungerer jo ikke alltid hodet nok til å sile de enorme mengdene med informasjon og sette seg inn i ting.
Går hun og på lavkarbo? Ble hun bedre evt?
Ja, vi startet samtidig rett etter nyttår. Det er en ny verden. Hun har mer energi enn hun har hatt på årevis! Hun tåler smerte mye bedre og kommer raskere til hektene når hun er sliten. Dessuten har humøret steget enormt. Det blir selvsagt også mye mindre belastning på kroppen når hun har gått ned 11-12 kg. Så vi har definitivt bestemt oss for at dette er et kosthold vi kommer til å fortsette med for all fremtid :)
Kjenner meg veldig igjen i kona di ;) Har fibromyalgi og nå har jeg det enda verre enn før. Hvis jeg spiser hvetemel og sukker er jeg sengeliggende omtrent i smerter og helt tom psykisk.
Etter TO dager på lavkarbo...går alt meget bedre. Så jeg burde ikke se på karbohydrater en gang! Etter en dag med karbohydrater er jeg dårlig.
Og min fibromyalgi er desverre av den sorten som ikke merker noen som helst forskjell på hva jeg spiser/ ikke spiser! Mulig jeg kan skryte på meg litt mer energi på ketolyse/lavkarbo, men det straffer seg med mer smerter, så......
Uansett blir nok ikke kroppen min veldig lei seg om jeg går ned en 12-15kg minst, så jeg har ikke tenkt til å gi opp enda!:D
Det er flere problemer knyttet til å bruke FH som argument for at kolesterol er farlig.
For det første så er det veldig usannsynlig at høyt kolesterol eller LDL er farlig for resten av befolkningen. Hvorfor skulle det da være det for de med FH?
Statistikken som blir brukt på FH blir ofte presentert på svært suspekte måter så det lønner seg å gå inn i materialet for å vurdere risikoen og statistikken selv.
Det er langt flere patologiske aspekter knyttet til FH enn bare høyt kolesterol eller høyt LDL (kanskje spesiellt faktorer knyttet til trombosedannelse og her kan godt Lp(a) spille inn). Så selv om mange (ikke alle) med FH dør tidligere av HKS (men ofte mindre av kreft) betyr ikke det at kolesterolet er årsaken. For å virkelig forstå FH og hvordan det kan øke risiko for HKS må man nok sette seg ned å lese en haug med fagstoff.
FH kan til syvende og sist ikke brukes til å argumentere for årsak og effekt når det gjelder kolesterol og HKS. Man bør da heller ikke stole på noen som førsøker seg på dette.
Hei Adelaide !
Så kjedelig da, jeg skal til legen for sjekk til onsdagen og er spent.
Jeg har dessverre ikke noe godt svar til deg, men jeg har et spørsmål som jeg håper kanskje du kan hjelpe meg med.
Jeg begynte på Ketosekur for 3 uker siden, har diabetes type 2 som ikke har vært under kontroll, jeg har rett og slett hatt en periode der jeg har gitt helt opp.
Veier masse men ville nå ta meg sammen og forsøke dette da mange jeg kjenner har lykkes.
Men etter tre uker har jeg gått opp 1 kilo !!!!!
Har prøvd å finne noe svar her inne men uten helle, det er så mange steder å lete, har du noe kjenneskap til dette.
Har mest lyst til å gi meg og gi opp nok en gang, men kanskje er det normalt for oss med diabetes type 2 ?
Blir veldig glad for å høre om dine erfaringer, leter etter en forklaring.
Hilsen fra Leontina
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.