Jeg var ute og spiste på restaurant i dag med familien min..
Jeg spurte servitøren en del om hva som var med biffen min, og hvilke ting jeg kunne ta vekk/legge til. Det virka ikke som om servitøren syns dette var noe unormalt, selv om hun lo litt da noen av valgene mine kom:p
Men så kom problemet, etter at jeg hadde spesifisert hvilke ting jeg ville ha, endra litt på det meste, og lagt til ting som gjorde at jeg kunne spise det, så begynte min bestemor å kjefte på meg for at jeg lagde så mye styr. Foreldrene mine kom med samme kommentarer, at jeg måtte slutte med denne særbehandlinga, og min mor (som er allergisk mot gluten) påsto at det var hun som var allergikeren og bare hun som fikk kreve spesialmat..
Alt jeg gjorde var å bytte ut poteter og et par grønnsaker med en tomatsalat, men bytta ut løken med vanlig salat, og ville ha grønne oliven i stedet for svarte...
Er det virkelig for mye å forlange når man betaler 200 kr for et måltid???
Og ikke minst, jeg regner med at flere av dere har vært borti det sammen med familie som trur at det ikke funker, hvordan takler dere det?
Min bestemor trur ikke på meg når jeg sier jeg har gått ned 4 kg på 4 uker, men snakka bare om min onkel som har gått ned 6 kg på 8 uker..
For et styr det skal være...:s
Er det for mye å forlange at når man skal betale flere hundre kroner for mat på en restaurant, så får man mat man kan spise, selv om det betyr å mikse litt?
Hvordan takler dere en vanskelig familie som mener ketolyse er bare tull?
Synes du skal ignorere familien totalt, eller si rett ut: Hvorfor i h kan dere ikke støtte meg??
Har ikke opplevd noen problemer fra verken familie eller venner og blir helt oppgitt når jeg leser om de som ikke får støtte fra de nærmeste. Men bare vent til kg forsvinner, da kommer de til å bli lang i maska.
Synes du er kjempeflink, så bare stå på :)
Man skulle tro at når familien har klaga i flerfoldige år, så ville de være "fornøyde" når jeg går ned i vekt.. Men neida.. Jeg fortalte at jeg faktisk har gått ned 4 kg siden jeg starta med dette for 4.5 uker siden, og det trudde de ikke på...:O
Og etterpå kom det kommentarer om at det var nå litt for mye...
Herregud, hva skal man gjøre for at de skal bli fornøyde:p
Sånne ting er dessverre typisk familie - og jeg har et inntrykk av at familie ofte ikke er ens beste venner og støttespillere, men derimot ens største kritikere.
Mange vil påstå at det de sier er godt ment, og derfor tillater de seg å si ting de aldri ville sagt til andre - men hadde noen sagt det samme til dem hadde det jo blitt månelyst.
Moren min var skeptisk i starten, og sa hun gledet seg til jeg var ferdig med dette sånn at hun kunne be meg på kaffe og vafler igjen...
Men etter en stund - når resultatene mine var tydelige - så ba hun meg plutselig på ketolysevafler og kaffe - hun hadde på eget initiativ spadd opp oppskriften og skaffet soyaprotein, seterrømme, meierismør og splenda... DA ble jeg rimelig positivt overrasket!
Vel, Normenn (og damer) er nå slik laga at de MÅ ha noe å klage på. Dagen er ikke den samme uten en liten klagesang.
Det beste , men kaskje også det vanskeligste er å ignorer "de som vet best". Er det nær og kjær familie så er det sikkert vanskelig. Men det er ditt liv det gjelder. Enten du spiser deg ned for helsa eller trivselen sin del.
Stå på ,dette går rette vegen.
Mvh Grovsnus
Ha en fin carbefri dag
(begynner å løsne litt nå, håper jeg. har snart kvitta meg med det eksta jeg tok på i jula. ga fulstendig f--` fram til nyttår)
Har selv ikke møtt noe motstand fra noen, bare nysgjerrige spørsmål og ønske om forklaringer på kossen jeg gjør ting.
Er så utrolig glad for at jeg har venner og familie som støtter meg all the way :)
Kjære du, jeg ville bare signere alle de andre over her med å si at du kan TRYGT ignorere tullekommentarene fra familien din... :p Bare vent til det har gått en stund, og det begynner å vises skikkelig godt på deg, da får pipen en HELT annen lyd, jeg lover! Det at de kan se det med egne øyne er det beste vitnesbyrd.
Jeg har heller nesten ikke møtt motforestillinger, bortsett fra de 5 første minuttene når jeg forklarer hva jeg driver med. Men så er jo folk rundt meg vant til at jeg gjerne tar litt av og setter meg ganske grundig inn i ting som jeg fatter interesse for da :)
Det hjelper også at jeg nå har gått fra fedme til å mangle 200 gram (:heia:) på å være innenfor normalvekt på 7 uker, uten å se ut som om jeg har er tygd og spyttet ut igjen. Akkurat det er ikke så lett å argumentere i mot.
Så nå er både kolleger, venner og familie i sving. Mottar daglige mail og telefoner om hva de kan spise osv. Det er i seg selv utrolig motiverende.
Så stå på! Husk at fakta ødelegger en hver god diskusjon, og synlige resultater stopper kverna på de fleste :p
Oppdatering: De som har motforestillinger mottar selvsagt umiddelbart og uten oppfordring en times sammenhengende, dyptgående forklaring på karbohydraters forbannelse, både på inn- og utpust. Det kan jo selvsagt være grunnen til at de ALDRI våger å ta opp temaet igjen :)
:lol: LOL'er enda mer, hehehehhh. Samma her. Hvis de prøver seg på lovsangen til gulrot, frukt og grovbrød til meg så gjør de det bare den ene gangen, gitt... :D (Lurer på hvorfor...?)
Så klart har du lov og endre på maten når du betaler penger for den..
Jeg har alltid spurt om og få bytte eller sagt at jeg ikke vil ha div ting når vi er ute og spiser, jeg er veldig kresen og gidder ikke betale masse penger for og bare kunne spise halvparten av det som er på fatet fordi jeg ikke liker den andre halvparten.
Jeg har heldigvis ikke fått noen "fæle" kommentarer ang at jeg har begynt på ketolyse og maten jeg spiser nå (bortsett fra samboeren min som synes det er tull at jeg skulle gå ned noe i vekt for han synes jo ikke jeg trengte det, men han har aldri sagt noe stygt, bare at han synes ikke jeg trengte gå ned noe og at jeg burde kunne spise akkurat det jeg ville).
Mamma er så gira på og starte selv nå at hun bare går og tripper til vi skal nedover på besøk på onsdag (hun skal starte den uka jeg er der slik at jeg kunne hjelpe henne i gang) og mamma har fortalt venninene sine om det og de er minst like gira som mamma på om dette funker, og det er jo jeg et bevis på når jeg kommer nedover :-D
Synes du bare skal gi f.... i hva familien din sier jeg, kansje de er en smule misunnelig på at du faktisk nå har gjort noe og funnet noe som virker UTEN at du trenger og sulte deg og ikke minst UTEN deres hjelp..
At du faktisk kommer deg ned i vekt på en sunn og god måte med mye god mat og ikke sulteforer deg selv og at du får gode resultater og dette ¨på egen insjativ..
huff jeg kjenner meg delvis igjen, så jeg vil gjerne "lese meg opp" på temaet ketolyse. Har boka og lest litt her og der, og ketolysekuren fungerer jo, ingen tvil om det, men jeg vil ha litt fakta eller noe lignende så jeg kan forklare litt, for det virker jo ulogisk egentlig. Spise fett osv og bli tynn liksom? Pappa ble helt sjokkert da jeg var hjemme og han titta ned i handlekorga. Skulle jeg ha TJUKKSMØR?!? Det har nemlig han aldri fåttt spist av mamma.. (han veier vel rundt 100kg kan jeg tenke meg..)
Jeg har faktisk ikke fortalt familien min at jeg går på ketolyse, for jeg gidder ikke noe oppstyr rundt det. Men hadde jeg opplevd det samme som deg, Sesti, så hadde jeg sagt tydelig fra om at de får respektere ditt valg av mat. Det har de rett og slett ingenting med. :sint: Jeg kjenner jeg blir forbannet på dine vegne.
Du har helt rett. Ketolyseboka og andre tilsvarende diettbøker sier ofte bare "gjør sånn og sånn", uten å gå i dybden på hvordan ting henger sammen. Spesielt når det gjelder helsegevinstene. Det viktigste med et lavkarbokosthold er forbygging av hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes og mange, mange andre av vår tids helseproblemer.
Som en veldig god begynnelse foreslår jeg "Bedre uten brød" av Wolfgang Lutz og Christian Allan. De dokumenterer alt med mange gode referanser, eksempler og bakgrunn for hvorfor mytene som eksisterer i dag har oppstått.
Men selve bibelen er "Good Calories, Bad Calories" av Gary Taubes. Den er på engelsk, og enormt omfattende.
Jeg ville begynt med "Bedre uten brød". Den er på norsk, og pedagogisk lagt opp med mange gode oppsummeringer som du kan bruke i diskusjoner. "Good Calories, Bad Calories" er mer vitenskapelig, men for så vidt også lettlest.
Bedre uten brød har jeg lest, og nå tror jeg jeg skal lese den en gang til. Den er veldig bra :)
Good Calories, Bad Calories høres også ut som en bok jeg vil lese, skulle jo gjerne lånt den, men de har den ikke på biblioteket her jeg bor ser jeg.
Dette skoleåret bor jeg hjemme, for å kunne både jobb og gå på skole samtidig.. Dette betyr da at foreldrene mine ser hva jeg spiser, og man kan ikke si at de er så veldig støttende. Jeg har prøvd å forklare dem, gang på gang, at jeg kan svare på spørsmålene deres, jeg kan forklare hvorfor dette fungerer, hvorfor det ikke er farlig, men de er rett og slett ikke interessert i å vite noe mer om det:s
I familien min har min overvekt vært tema i svært mange år, men det ser ut til at nedgang ikke er bra nok, men jeg skal gå ned på deres måte også...:(
I morgen har jeg gått 5 uker på ketolyse, jeg har gått ned 4 kg og mistet en og annen cm.. Ikke et kjemperesultat på cm, men jeg er veldig fornøyd! Men merker godt at når folka rundt meg er så negative til dette som de er, så er det bra mye vanskeligere:s
Jeg kjøpte den på Amazon. Der kan du også lese utdrag fra boken. Jeg har aldri ristet så mye på hodet i vantro som når jeg leste den. Når du lærer hvordan dagens kostholdsråd har blitt utformet på totalt sviktende grunnlag, blir du både skremt og hoppende forbannet. Jeg klarer nesten ikke å høre en lavfettreklame som skryter av helsegevinstene lenger uten å skru av radioen. Gary Taubes har vunnet Science In Society Award 3 ganger som gravende journalist. Han brukte 8 år på gå gjennom alt som har vært gjort av forskning på kosthold og helseproblemer (inkludert fedme) fra 1800-tallet og frem til i dag. Det er uten tvil en av de viktigste og beste bøkene jeg har lest de siste par årene.
Jeg synes virkelig at de bør kunne ofre to minutter av sin tid til å få litt mer kunnskap før de avfeier det som tull. Hva med å skrive ut denne av Pål?
Det er jo en kortfattet og treffende forklaring til hvorfor det er lurt og viktig å velge den veien du har gjort. Hvis de ikke en gang er villig til å lese 1 A4-side, ville jeg bare gitt opp og krevd at temaet ble lagt fullstendig dødt (også når det gjelder kritikk) inntil de var villige til å ofre to minutter på å høre din side av saken.
Alle bibliotek skal, så vidt jeg vet, kunne utveksle bøker seg imellom, så du kan jo spørre om de kan låne den fra et annet sted. Eller du kan ytre instendig ønske om at de bør kjøpe den inn :)
Deichmanske i Oslo har egen mailadresse for forslag av bøker de bør kjøpe inn, de har sikker en forslagskasse av et eller annet slag der du bor også.
Jeg har prøvd å forklare, prøvd å vise dem linker, prøvd det meste...
Men det nytter ikke....
Huff nei, det er ikke enkelt å gjøre dette med disse folka.. Trur de kjøper de kilosposene med småsjokolader i bare for å iritere meg:p
(hmm.. er det noe sannhet i det tru? Vil de sabotere meg...?:p)
Synes dette var et godt forslag. Istedet for å forsøke å overbevise/omvende familien, er det kanskje bare best å si til dem at "Vi får være enige om å være uenige, og snakker ikke mer om dette. Dere er familien min og jeg forventer at dere respekterer mine valg på dette området - det er min kropp og mitt liv." Det er ikke sikkert de tenker over at de ikke respekterer deg...
Og noen ganger må en bare ignorere familien sin. Kanskje de blir mer medgjørlige når du har tatt av to-tre kilo til? Da skulle det nok begynne å vises bra. Lykke til.
Haha hørtes akkurat ut som en eller annen dårlig radioreklame "du kan låne/bruke/henvende deg til en lege/helsekost/husmor nær deg" :D:D Men tusen takk for forslag, skal lese meg opp. Min far er overvektig, og skulle gjerne fått han med på dette selv om han bor far far away og vi nesten aldri møtes, han og min søster er nemlig veldig skeptisk. Min mor som er undervektig derimot - synes dette er veldig interessant (hun har aldri vært på slankekur, men er veldig lav og akkurat på undervektig grensen - der har vi dame som ELSKER laks og salat, og ikke liker sjokkis eller potetgull..:p)
Jeg synes familie skal støtte hverandre uansett hva det er. Man skal møte folk med åpent sinn - tolererer man at en av sine venner er homofile skal man vel alltids klare å tolerere at noen man kjenner er litt kresen på maten og spiser annen mat enn oss? Jeg tar meg ikke så nær av dette, har alltid vært sær i matveien, jeg spiser ikke fisk og ikke noe annet kjøtt enn veldig godt hakka kjøttdeig (pittepittesmå biter kokt inn i en saus for å "kamuflere" at det er kjøtt). Har aldri hatt noe forklaring på hvorfor jeg brekker meg av disse mattypene, så har aldri blitt helt "godtatt" av "samfunnet". Kanskje derfor jeg synes det er greit å bli litt kritisert? Men skjønner godt det er sårt :(
EDIT: Har nå lagt inn en forespørsel om Lutz sin bok ved mitt "bibliotek nær deg" :D Får se hva de svarer da, de skaffa meg south beach-dietten boka da jeg ville lese om den, før jeg begynte på ketolyse, så må si at mine håp er oppe i skyene nå :)
Jeg kom til å tenke på en sak.. Det høres kanskje snålt ut, men nå er familien min litt snål da..:p
Kan det være at familien min rett og slett føler seg truet av at jeg klarer å gå ned i vekt? Skal ærlig innrømme at ketolyse ikke er min beste venn, men jeg skal gi det noen uker til før jeg bytter på noe annet, men det fungerer jo litt da:)
Mitt vektproblem har vært det store samtaleemnet i familien i flere år (seriøst, folka burde få seg hobbyer), og bl.a har jeg og min mor et veddemål om at hvis jeg gikk ned i vekt skulle hun slutte å røyke. Vel, jeg gikk ned 18 kg, hun røyker fremdeles..
Jeg føler i grunn at jeg må ha total skjerpings, i håp om at ketolysen funker optimalt, bare for å bevise for familien min at det er mulig:) (jeg trur mangel på karber og grønnsaker, samt feil grønnsaker, er grunnen til at det ikke funker sånn overdrevet bra)
Dette ble litt personlig da, men det er et stort problem faktisk..:)
:lol: Ikke rart hun saboterer for deg! :D
Men seriøst, det kan være noe i det ja. Og barns overvekt, uansett om de er store eller små, er jo på en måte foreldrenes "skyld" siden de legger grunnlaget for oppdragelse og kosthold fra de er babyer. I hvertfall vil jeg tro de føler det litt som sin skyld, og at du kommer drassende med noe som strider mot alt de har lært og levd etter sier jo på en måte at alt de gjorde da du var liten var feil... Så kanskje de ubevisst eller bevisst ikke vil det skal virke.... :rolleyes:
Carisma: Hehe, foreldrene mine har aldri tatt på seg noe som helst av skyld når det gjelder meg, jeg har i grunn seilt min egen sjø helt fra jeg var lita..:p
I følge min mor var problemet med meg at jeg var ekstremt undervektig pga sykdom fram til jeg var 4, og etter det slukte jeg alt jeg kom over, det gikk ikke an å stoppe meg.. Nøyaktig hvorfor mamma ikke klarte å stoppe en 4-åring, det skal sies å være ukjent:p
Nei jeg veit ikke jeg, syns hele greia er bare teit i grunn:p
Greit nok at dette er helt "feil" i forhold til det vi alle er opplært av GR og sånne folk, men de nekter jo å høre på hvorfor dette er bra for meg..
Hehe, alle føler vel sitt opphav er snodig :D Selv har jeg en mor som for øyeblikket er helfrelst på vg's vektklubb... Ja, vi har litt skjærings på matfronten vi også... :rolleyes:
Og når det gjelder å stoppe barn, så tror jeg det er vanskeligere enn man tror gitt :) En veninne av meg (forøvrig sylsank, men med skyhøy forbrenning) snek seg ut i høsnehuset og spiste høneforet når hu ikke fikk nok mat av mora i en alder av 3-4 :lol:
Mente vel mer at hun skulle ha latt vær å kjøpe alt det der godteriet hun til stadighet kjøpte:p Og fremdeles kjøper i grunn:s
Min far har et evigvarende slankeprosjekt. Han er mektig stolt for at han i løpet av de siste 2 årene har klart å gå ned 5 kg, i følge han selv ved å spise mindre og trene mer. Han har aldri trent:p
Han har sulta seg litt mer, jada, det stemmer det.. Og han mener jeg skal gjøre det samme, men det skjer ikke:)
Sesti: Kan jeg få lov å komme og kakke foreldrene dine litt i hodet ;)?
Neida, er selvsagt bare tull, men synes du skal blåse en lang marsj i hva de sier og gjør, ha tro på deg selv og jobb enda hardere for å bevise at de tar feil.
Selvsagt virker ikke lavkarbo på alle, men når det faktisk virker så synes jeg folk skal holde godt kjeft, uansett om det er familie, venner eller kollegaer.
You go girl :)
Ketolyse har en positiv effekt på kroppen og humøret, så selv om jeg ikke går ned all verden (kan skyldes medisinen jeg går på, legen sa så hvertfall) så har jeg ikke tenkt å gi meg!:)
Lavkarbo blir det hevrtfall ut livet, om ikke så strengt som ketolyse:)
Jepp det høres digg ut, har ikke spist kylling på evigheter faktisk :)
Har svart deg i en annen tråd om noe du kanskje kan komme til å like av mat :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
