Da Robert C. Atkins satte sammen sine funn på lavkarbohydratkostholdets effekt på vektreduksjon, så valgte han å dele inn dietten i fire faser. Ikke fordi det fantes noen vitenskapelige data som antydet at fire faser var det som skulle til for å gå ned i vekt, men fordi han syntes det passet best sånn. Når dietter eller kosthold kommersialiseres så selger de godt om de bruker spesielle tall og metoder som gir ønsket effekt bare om man følger dem slavisk.
20 gram
[font=Calibri]Atkins med flere har brukt [color=#000000]
Er enig med deg i alt du skriver. Har gjentatt det samme gang på gang her forumet. Alle må finne SIN grense for hva ens kropp tåler/ikke tåler.
MEN - med et lite unntak. Basert på egen og andre erfaring fra dette og flere utenlandske forum gjennom flere år.
Det har litt med ernæring og litt med psykologi å gjøre. Nå er det slik at vi mennesker trenger noen til å lede oss. Og som du sier, det ER lurt å lese en bok eller to eller tre før en setter igang en kostholdsendring. Nettopp for å forstå HVA og HVORFOR. Ikke for å ta av, men for å skjønne. Derfor anbefaler vi her inne at man setter seg inn i en lavkarbo filosofi slik at man har forståelse for hvordan det hele funker. Når en så har funnet ut av det, kan man justere og trikse og mikse slik at det fungerer optimalt for akkurat den personen. Alle er forskjellige og forkskjellige ting funker for forskjellige folk.
Problemet med å si at man ikke trenger boka er at da leser ikke folk boka/bøkene. De som virkelig trenger å lese dem gjør det ikke. Det som skrives her inne tas veldig bokstavlig ! Tro meg....
De tar seg ikke tid til å skjønne/forstå hvordan og hvorfor lavkarbo virker. Og da er det dessverre få som lykkes.
Det er mange feiloppfatninger/ukeblad oppfatninger der ute..... Det vises på alle de som blir medlemmer her. Dessverre etter at de har prøvd og feilet så alfor lenge. Vi har alle prøvd og feilet, men de som har lest seg til kunnskap står adskillig sterkere. Da har vi mest sannsynlig lest i en eller annen bok om hva vi kan ha gjort feil....
De fleste som finner oss på nettet finner oss fordi de lurer på noe ang. kostholdet. Mange av disse hadde visst svaret på det de spør om om de hadde åpnet en bok. I tillegg er det også de som helst vil ha en forklaring i en eneste setning, inkludert ukesmeny og hva matvarer de kan/ikke kan spise. Hvorpå man blir kraftig overrasket når en finner ut at det IKKE er likegyldig HVA slags karber man spiser, bare man spiser lite av dem. Noen matvarer er kjente partystoppere selv om de har lite karber i seg.
Atkins begynte i sin tid med en 5 grams karbogrense. Etter noen år med erfaringer fant han ut at det ikke var noen fordel å spise så lite karber, snarere tvert i mot. På langt nær de fleste gikk like godt ned på tall som lå mye høyere. Både 20 og 30. De fleste kom i en ketogen tilstand rundt 20. Som kjent har Atkins delt kostholdet inn i 4 faser. Etter min (og mandre andre Atkinsere) sin mening er dette mere en opplæringsfase enn en kostholdsfase. Man lærer sin egen kropp å kjenne. Hva den tåler/ikke tåler av matvarer etc. Atkins "vedvarende stige" er en genial måte å lære dette på. Og stigen er laget ut fra erfaringene han og hans kollegaer samlet fra rundt 60.000 pasienter underveis.
Den største kunsten er forøvrig ikke å ta av x-antall kilo, men å holde dem av......
Etter min mening er Ketolyse = Atkins Induksjon / Atkins Vedlikehold = Fedon Lindberg. Så like er de og så enkelt er det.
HVA man gjør spiller forøvrig liten rolle, bare det er sunt, man trives med det og det funker.
Jeg tror flere enn meg har vært innom flere av diettene som nevnes i tråden din - and then some... og etterhvert som en har tilegnet seg informasjon ser man endel likheter i de forskjellige diettene. Enten man ser på lavkarbo eller på ren lavkalori dietter. (Likheter innenfor de forskjellige filosofiene - ikke sammenligning karbo/kalori)
Du sier at en ikke trenger å kjøpe boken - noe som kan misforstås. En trenger nødvendigvis ikke kjøpe boken men jeg synes bøker/artikler skal leses. Les det du kommer over. Forkast det som ikke fenger og les videre til du finner noe du kan leve med og trives med. Jo mer informasjon du tilegner deg jo lettere finner du noe som du har tro på. Når du finner en filosofi som tiltrekker deg og som du mestrer, vil du trives bedre med deg selv. Dette gir fornyet energi til å holde ut. Vi har lett for å leke ekspert på andres vegne når vi finner noe som funker for oss selv. Funker det for meg, så vil det funke for deg. Men det er ikke nødvendigvis sant.
Etterhvert som jeg har prøvd og feilet har jeg innsett at det ikke er meg det er noe i veien med om en type diett som min venninne tok av 30 kilo på ikke gjør det samme for meg. Fordi vi er ulike, kroppsmessig, blodtypemessig, forbrenningsmessig og ikke minst ift aktivitet. Når det ikke funker skylder jeg på meg selv - ikke streng nok, ikke flink nok, ikke utholdende nok. Og når jeg ikke føler meg god/flink nok synker selvbilde og energien min. Og alt blir håpløst - og hva gjør jeg da.... spiser (selvfølgelig).
Når det faktisk er slik at den dietten/kostholdet passer ikke til min forbrenning.
Fordi som du sier - alle kropper er forskjellige, vi har forskjellige utgangspunkt, og vi har forskjellige faktorer som bidrar/begrenser vekt reduksjon. Og derfor er det viktig å finne ut hva vår egen kropp fungerer best med. For noen er det under 20 karber til dagen mens andre kan fortære 50. Alle har vi noen "stoppere" som gjør at vektnedgang stopper opp og i verste fall vekten øker. Men "stopperne" er forskjellige for hver enkelt - like forskjellige som kroppene våre. Og alle har vi forskjellige "triggere" som gjør at vi detter av lasset - for noen søthunger, andre psyken osv.osv. Det som er viktig da er å være bevisst og lære hvordan vår egen kropp fungerer.
Din kropp - dine svar. Og ditt ansvar.
Dersom vi er flinkere til å lytte til/forstå det kroppen forteller oss, vil vi også finne den balansen og styrken som trengs.
Jeg har også sett at mye oppfattes bokstavelig her inne, irriterer meg litt over sterke utsagn fra folk som ikke har satt seg inn i realitetene.
Men samtidig er jeg opptatt av å ikke undervurdere folk. Vi har jo alle lidd under nettopp dette - "fagfolket" har sett på befolkningen som for lite opplyste til å forstå hvordan kroppen fungerer, og har forenklet info så mye at den blir feil. Har faktisk hørt fra meget oppegående medisinere at de ikke tror folk er i stand til å ta riktige angjørelser. Jeg mener at man uansett aldri skal ta avgjørelsen på vegne av andre - gi folk sannheten, og la dem ta sine egne valg.:veitikke:
Jeg kan av min egen erfaring si at for meg funka ikke lavkarbo før jeg fikk noen bøker og fikk lest meg opp på ting. Og tro meg, jeg prøvde i månedsvis uten at noe skjedde.
Og jeg måtte også ned i karber, fordi jeg som har ME og er så sliten at jeg ikke orker mere enn hus og hjem og knappast det i blandt, ikke kunne spise så mye som 20 g karbohydrat i døgnet. Man skal IKKE se seg blindt på et tall og få panikk om man kommer et eller 3 gram over en fastsatt grense, men min grense er så himla lav, at jeg må leve nesten karbofritt for å gå ned i vekt. Jeg driter egentlig i hva vitenskapen sier, bare jeg går ned i vekt.
Flott at du mener jeg kan spise mere enn 20g karbohydrat om dagen og gå ned i vekt, men kroppen min mener ikke det dessverre.
Jeg har heller ikke tro på et magisk tall som gjelder alle, jeg mener vi alle er forskjellige og jeg strever ikke ute etter å være i ketose, jeg strever for å gå ned i vekt, og har nå funnet min vei å gå.
En annen ting er at kroppen ser ut til å endre sine preferanser for vekttap med tid, hvert fall for mitt vedkommene. I første omgang gikk jeg ned tjue kg på egenkomponert et par måneder, og så fem måneder på Atkins (men jeg holdt meg på induksjonsfasen hele tiden -det var riktig trivelig der nemlig :o).
Så måtte jeg kutte ut meieriprodukter for å gå ned i vekt, etter halvannet års stillstand, og da ikke det funket heller, så prøvde jeg å øke karber med noen enkle Fedon-prinsipper. Det er som om kroppen min "ikke lar seg lure" i mer enn en stund om gangen. Og jeg har vært tålmodig, tro meg :o. Startet med drøyt 30 kg overvekt, og nå tre år senere har jeg drøyt ti kg igjen, men det har aldri falt meg inn å gi opp. I stedet har jeg styrket kunnskapen min det jeg har kunnet ved å lese stort sett alt jeg kommer over av litteratur (biblioteket er fine greier), artikler, deltatt i diskusjoner her inne etc. Min tørste på kunnskap slukkes aldri! Kunnskap er makt!
Og det jeg mer enn noe annet sitter igjen med jfr poenget til Pål; Man må lære seg reglene før man kan bryte dem. Nå kjenner jeg kroppen min bedre enn noensinne! :D
Da har han i såfall ordlagt seg feil i denne setningen: Må man spise mindre enn 20g (eller et hvilket som helst annet tall) karbohydrat om dagen for å gå ned i vekt?
For den føler jeg utelukker at noen må lavt ned i karbogrense og andre høyere. Jeg har har grense som går rundt 10g, mens andre kan ha en høyere grense. At Pål kanskje mener dette tror jeg, men jeg føler IKKE at han skriver det. For ja, jeg må under 10g karber for å gå ned i vekt.
Grense for å gå ned. Den har faktisk endret seg litt etterhvert, nå går jeg ned med 15g karber i døgnet, men de første 4 månedene måtte jeg holde meg under 10g. Stixen viser ketose frem til rundt 20-30g karber, alt ettersom hvor de kommer fra, spiser jeg 15g karber fra grønnsaker og plusser på 2 dl fløte og 6g karber, så detter jeg ut. Men jeg er ikke så nøe på om jeg er i ketose eller ikke, det er om jeg går ned eller ikke som betr noe.
Det er ikke flere grader av ketose, enten er du i ketose eller ikke. Men at man er i ketose bet*r ikke at man helt sikkert går ned i vekt. Jeg har vært i ketose i 5 uker og stått stille i 5 uker( fra uke 2-6), og da åt jeg det jeg kunne og det jeg skulle. Plutselig løsnsa det.
Her tror jeg du misforstå litt.
Det Pål mente, var at det finnes ikke et bestemt tall som gjør at du går opp eller ned i vekt om du holder akkurat dette nummeret. Sånn som du, som måtte ned til 10. Da blir det feil å si at du MÅ opp til 20, fordi det har Atkins sagt.
Han sier jo også det at ketosestix bare måler antall ketonlegemer du har i urinen din, hva som er best å putte i kroppen din, må du erfare selv.
(Men jeg mener det uansett er best å begynne med en diett og gå ut ifra det og tilpasse det slik som passer deg, din kropp og din livsstil. )
Poenget er at det ikke er noen fasit. Hver og en må finne ut hva som passer for sin kropp. Så prøv, hvis du lurer på om Bedre uten brød - filosofien fungerer for deg. :)
han skrev et sted i boka si hvorfor akuratt 72.. husker ikke hvor ( iriterende!! :mad: ) men tror det var noe med der går grensa for høy insulin-utsprøyting dermed fettlagring eller noe.. :confused:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
