lokkebiff sa for 15år siden:

Noen som vil dele erfaringene sine m.t.p merke, virkning og bivirkning..?

:o

.

isabella sa for 15år siden:

Ja, hvorfor ikke. (edit ) Nå er vel Vival beroligende og ikke antidepressiva, men skrev nå likevel jeg....

Vival
Virkning - holdt angsten i sjakk, ro, søvn, mer avslappet generelt
Bivirkning - avhengighet, sløvhet, likegyldighet

Vektøkning er jeg usikker på om var vivalen eller angsten, nok en kombinasjon av begge deler. For meg var mat en måte å rømme på.

Det var nødvendig en periode for å faktisk "komme nedpå", for å skjønne at det var faktisk en psykisk lidelse og ikke noe fysisk. Slik at jeg kunne finne ut av "triggerene" mine ift kroppen min.

Men, så ble det faktisk slik at jeg hadde angst når jeg IKKE hadde vival i nærheten. Og det var skremmende... Dersom jeg skulle noe utenom det vanlige (sosial utekveld, møte, ferie - you name it) ble det panisk om jeg ikke hadde vival i vesken. Trengte ikke ta den, men måtte vite at muligheten var tilstede.

Har fremdeles vival i hus, men brukes knapt. 20 tabletter i halvåret maks. Når ting røyner på - spesielt familieorienterte utfordringer. Da vil en om kvelden gjør at jeg sover. Tidligere hadde dette vært et nederlag, nå er det .... greit nok.... tror jeg.

I utgangspunktet spiser jeg knapt en tablett, og det å få respept på Vival var nesten mer deprimerende enn det å ha angst. Men jeg kjenner etterhvert min kropp og finner stadig ut flere måter å løse mine utfordringer på.

Kan nevne at de som tror det er enkelt å innrømme angst og i neste omgang få medisinering for det, tar helt feil. Det er vanskelig, ofte nederlagspreget, men i noen tilfeller nødvendig for å få nok ro til å kunne "se bak angsten "- triggere, grunner og finne andre måter å takle det på.

Sorry - litt mer en du ba om:o

sirimor sa for 15år siden:

Jeg har ikke så mye å bidra med, men leser tråden med stor interesse.
Jeg slet med angst fra jeg var 23 og til jeg ble gravid første gang som 26-åring. Da ble det plutselig borte. Merkelig , men jeg er fortsatt ydmyk for at det kan komme igjen, holder litt pusten...

lokkebiff sa for 15år siden:

Jo mer - jo bedre! :)

TAKK for at du deler :klem:

Nannah sa for 15år siden:

Har brukt endel forskjellig opp gjenom årene...
mest av de typene som kalles for "Lykkepiller" i media.
Når det virkelig har røyna på kan disse hjelpe deg til holde hodet over vann..
Men de kan og gi bivirkiniger som søvnløshet, nix sexlyst og nedsatt evne til å få orgasme. Den store explosjonen blir til et lite skvulp bare:(
De kan og gi litt nedsatt virklighetsfølelse synes jeg...
Det er mange år siden sist jeg har tatt noen ....jeg foretrekker ettehvert å kjempe med med de "Trollene" jeg har sjøl.

Men jeg ser at i de periodene i livet jeg hadde det værst, var de helt nødvendige for å holde meg i livet...rett og slett.

Kanutten sa for 15år siden:

Har brukt cipramil og cipralex. Ikke samtidig da :p.

Jeg la på meg ørten kilo. Jeg følte at jeg gikk i en boble for meg selv. Jeg var aldri spes glad. Jeg fikk sucidale tanker... (BARE tanker! Vil presisere det!)

Jeg kutta dem ut tvert da det virkelig gikk opp for meg hvor mye de egentlig FRATOK meg fremfor å GI meg noe. Jeg gikk på dem i ca 3 år.

I stedet begynte jeg med å "tvangskose meg" :D. Og jeg tror at det var på den måten jeg kom meg ut av det! Jeg begynte belønne meg selv med godord, god mat, en god film, god musikk, fine spaserturer. Ordets makt er stor... Ikke bare de orda man sier til andre, men også dem man sier til seg selv :) Og når JEG fikk høre hver dag (selv om det var jeg selv som sa det) at jeg er både ok og grei, så måtte det jo gå inn før eller siden :p

Så nå har jeg vært uten medisiner i over 6 år!

ixi sa for 15år siden:

Jeg gikk på Efexor i to år. Gikk en del opp i vekt, var mye plaget med munntørrhet (og ikke flink til å gjøre noe med det), problemer med å sovne - men når jeg først sovnet sov jeg veldig godt, lite sexlyst. Ellers følte jeg at det fungerte veldig fint, jeg hadde fortsatt skalaen av følelser fra topp til bunn, men svingningene ble mye mindre. Noen føler at de mister seg selv av antidepressiva, men det var ikke tilfellet for min del.

Så gjorde jeg noe innmari dumt da jeg sluttet, jeg kuttet tvert. IKKE å anbefale! :wacko: Det var 10 dager med uutholdelig verking i leddene, smerte generelt, kvalme, hodepine, uro, kløe, kaldsvetting og feber i skjønn forening. Følg legenes råd og trapp ned gradvis når du er ferdig. :ja:

Kanutten sa for 15år siden:

Æ kom akkurat på at da æ va margedeppa førr etpar år sia så kjøpt æ nåkka på hælsekostn som kalles Depredix! Det funka uuutmerket! Myykje beire enn de antideppresivan æ ha prøvd! :D

Labomba sa for 15år siden:

Jeg går på Cipralex, samma som cipramil, bare ett annet firma.
Jeg sier deg, hadde jeg ikke brukt dem kunne jeg bare ikke klart meg. :(
Sliter med en slitsom barndom og ett langt liv med sorg. Sånn er det bare med den saken ;)
De årene det er nødvendig vil jeg heller bruke medisinene enn å ha det som før.
Jeg gikk også opp i vekt, men det har ikke kun med med. å gjøre, men også at jeg sitter møe inne og spiser masse dum mat.
Min venninde gikk ned 25 kg på lavkarbo i fjor, og hun går på samma med. som meg. Hun er slank og lykkelig på lykkepillen.:p
Trenger man dem, så er det faktisk psyken som kommer først.. Synes nå jeg da. :D

magdalena sa for 15år siden:

Jeg gikk på Seroxat ett års tid. Måtte brått slutte pga graviditet.
Seroxat var virkelig lykkepiller. Jeg ble som et annet menneske. Var veldig sjenert og plaget med sosialangst,fæl barndom,deprimert og ville kun holde for meg selv.
Med Seroxat ble jeg utadvent,oppsøkte folkemengder og nøt det. Jeg var glad og faktisk lykkelig. Jeg ville alt annet enn og sitte hjemme alene. Følte meg egentlig som verdensmester..:o Jeg fikk mange nye venner,da jeg turte og gi av meg selv. Eneste bivirknigen var kvalme de første tre ukene og munntørrhet. Egentlig fikk pengboka mi også oppleve en bivirkning,det ble mye mer utegåing på meg,og det gikk mer penger. Kunne egentlig tenkt meg og gått på noe lignende igjen,da jeg har endel tilbakefall. Tider hvor jeg unngår folk og føler meg som verdens største taper,og andre dager hvor det er helt greit. Men slik er vel livet...?
Leste mye om selvmord og seroxat da jeg gikk på det. I USA hvertfall var det mange ungdommer som begikk selvmord når de gikk på det. Men så understreket legen at det var viktig og trappe ned når man skulle avslutte bruken.Det fikk jeg aldri gjort pga spira,men jeg er her ennå..

Fetpåmidten sa for 15år siden:

Brukte seroxat en periode. I begynnelsen hadde jeg svettetokter av en annen verden. Skummelt å merke hvordan en så liten pille kan påvirke kroppen så sterkt!

Hadde absolutt en viss effekt, men gikk ekstremt fort opp i vekt! Aldri opplevd makan. Det ble også en stor sak av det en stund etterpå hvor man hadde resultater som viste større risiko for selvmord på denne medisinen, enn uten antidepressiva. Trappet ned veldig gradvis, men vektøkningen fortsatte en god stund etterpå...enda jeg var mer aktiv og spiste mindre karbohydrater.

Solange sa for 15år siden:

Jeg har brukt Cipralex i 10 år nå. Bivirkning: Opp ca. 20 kg!!! Men jeg må presisere at de har hjulpet meg psykisk. Jeg har prøvd å slutte mange ganger, men det har alltid endt med sykmeldinger og tunge depresjoner. Jeg har riktignok trappet ned litt på dosen. Nå er jeg i ferd med å gå ned de kiloene jeg la på meg, trimmer mer, føler humøret er veldig stabilt på lavkarbo. Så planen er å gå ned endel kilo til, og deretter trappe forsiktig ned på dosen.
Vanskelig å gi råd om man skal gå på antidepressiva eller ikke(om det er et slikt råd du vil ha). På den ene siden var jeg så deprimert at jeg ikke greide å jobbe eller i det hele tatt møte mennesker, så noe måtte jeg foreta meg. På den annen side vet jeg jo ikke hva resultatet ville blitt hvis jeg ikke begynte. Men du skal være klar over faren for vektøkning, samt at det kan være vanskelig å slutte for noen.

lokkebiff sa for 15år siden:

Da jeg laget denne tråden, hadde jeg bestemt meg for å spørre etter antidepressiva hos legen
Jeg føler meg noe nedstemt og sorgtynget om dagen. Mange tanker, mange følelser... :o

Legen mente imidlertid ikke at jeg virket deprimert, så jeg fikk ingenting...

Tiltak måtte imidlertid iverksettes, eller hadde jeg iallefall blitt deprimert,
så nå kjører jeg på med depredix (nevnt tidligere i denne tråden) sterk B-vitamin og flere omega-oljer.

Jeg har også bestemt meg for at nå skal dagene bli lettere og lysere, så da har de bare med å bli det... :o

benam sa for 15år siden:

Lykke til Lokkebiff! Håper du får det fint framover og at du slipper medisiner.
[color=#ff0000][/color]
Jeg har brukt antidepressiva i mange år, de 10 siste årene cipramil. Skulle gjerne vært foruten, men de har hjelpt meg til å leve et normalt liv med full jobb i snart 30 år, jeg har 2 voksne barn og de har hatt en god oppvekst tror jeg. Kommer meg stort sett gjennom depresjoner uten sykemeldinger, har ihvertfall en tung periode hvert år.
Antidepressiva kutter toppene og bunnen i livet, jeg har ikke de store svingningen som jeg hadde før, følelsene er litt flate. Litt trist kanskje å ikke kunne gråte, men heller litt flatt enn å ha den angsten og depresjonene jeg hadde i tyveårene!

Solange sa for 15år siden:

Stå på Lokkebiff! Prøv først å komme deg gjennom dette uten medisiner. Hvis ingenting hjelper er det ikke verre enn at du kan spørre legen igjen.
Noen enkle råd fra meg:

• sett deg ned og skriv en liste over hva som EGENTLIG betyr noe i livet ditt, og som du vil ha mer av. Jeg fant f.eks. ut at jeg ville mer ut i naturen. Det er ikke lett når man er deprimert, men prøv å å få til iallefall EN av de tingene du vil ha mer av i livet ditt. Tenk gjerne så konkret som mulig, gjerne små banale ting i hverdagen.
  -ikke ha dårlig samvittighet for at du er deprimert. OK, kanskje det går ut over dine nærmeste, men en annen gang er det deres tur. Skam deg heller ikke over det, det gjør depresjonen 10 ganger verre. Aksepter at du en periode ikke er på topp, eller sosial, eller hvordan du nå enn reagerer.
• Som nevnt i et annet innlegg over, det hjelper faktisk å ha en positiv indre dialog. Tvangsros deg selv, snakk pent til deg selv så mye som mulig. Jag negative automatiske tanker på dør! (automatiske tanker er alle de beskjedene du gir deg selv uten egentlig å være klar over det: "så dum er jeg er", "jeg er tjukk og stygg" osv.osv)
• Ikke snu opp/ned på døgnet! Får deg til å føle deg enda mer utafor. Prøv å gjennomføre de viktigste daglige rutinene.
  Lista kunne vært uendelig, spør hvis du har behov, jeg har endel erfaring etterhvert.... Lykke til!:)

Thorwald sa for 15år siden:

Hei! :)

Jeg holder en knapp på omega 3 jeg. Dette fordi denne øker produksjonen av dopamin i hjernen, og dopamin er nært knyttet til belønningsmekanismene i hjernen. Altså noe man ønsker å ha mer av, dersom man er i depresive faser. Inntak av slike stoffer bør dog være av farmasøytisk kvalitet, slik at ikke man får i seg alle disse tungmetallene. Pikasol er undertegnedes favoritt, dette fordi de er renset for "gruff", de er høydoserte og av god kvalitet. Ulempen er at de koster litt. Særlig om man skulle finne på å ta 5 gram om dagen.

En utmerket tråd for de som vil vite mer: < en.wikipedia.org/wiki/Omega_3 >

lokkebiff sa for 15år siden:

Er det 5 gram som er det optimale (for nedstemthet) eller det maksimale (før det blir farlig) ??

Thorwald sa for 15år siden:

Dagsdoser skal jeg være forsiktig med å uttale meg bastant om, og 5 gram per dag er over hva som anbefales fra offisielt hold. Jeg har imidlertid lest litt om dette, og trodde jeg hadde en bok om dette, men boken finner jeg ikke i farten. Så vidt jeg husker så går kritikk mot høyere daglige doser mest på det faktum at dette kan inneholde en del tungmetaller. Derfor er det viktig å bruke renset omega 3, dersom man velger å dosere høyere. Boken jeg refererer til behandlet psykiatriske pasienter med høyere doser av dette, og flere hadde inntak av over 20 gram per dag over lange perioder, i samråd/kontroll av medisinsk personell. Konklusjonen var at omega 3 hadde meget positiv virkning på pasientene. Personlig ser jeg ingen problem med å ha et inntak på 5 gram, men det finnes sikkert mange meninger om dette. Og det som er optimalt for den ene, er ikke nødvendigvis like optimalt for den andre. :)

lokkebiff sa for 15år siden:

Tusen takk alle dere som deler erfaringer :klem:

Thorwald; om du husker hva boken heter, så si ifra!! :)

Kitt sa for 15år siden:

Dersom du googler "omega 3 depresjon" får du en masse treff!

Fant blant annet dette:
anbefaler minst 5 gram av Omega 3 av farmasøytisk kvalitet. Jeg gjentar: ikke spis tran o.l. for disse inneholder mange tvilsomme stoffer som kvikksølv. Pikasol er et godt merke. Ta en plass mellom 5-10 tabletter daglig. Begynn med 5 tabletter og se om du blir bedre. Hvis ikke øk gradvis på.

sirimor sa for 15år siden:

Jeg har tidligere abonnert på Mat og Helse, og der ble det anbefalt dagsdose med omega 3 på rundt 5 gram, for bl.a. nedstemthet, bedre konsentrasjon, men også for huden. Det har jeg gjort de siste 3 årene, og har holdt meg til Pikasol.
Kanskje du kan finne noe interessant om emnet på deres nettsider.
Jeg tror alle artiklene de har skrevet ligger tilgjengelig der.
Håper du kan få en lettere tilværelse med de midlene du har nevnt. Det er absolutt verdt et forsøk.
Lykke til:klem:

Thorwald sa for 15år siden:

I fra! ;)

Boken heter "The Omega-3 connection", og er skrevet av Andrew L. Stoll. I følge Amazon er dette et: "A must-read for anyone dealing with depression". Siden jeg elsker biff, og samtidig hører ditt "lokk", skal du også få URL'en slik at du kan lese bokens omtale selv (og evt. bestille den): < www.amazon.com/Omega-3-Connection-Groundbreaking-Anti-depression-Program/dp/0684871386 >

:)

lokkebiff sa for 15år siden:

:lol:

:lol:

Tusen hjertlig takk :klem:

Fleskulf sa for 15år siden:

Hvordan er kvaliteten på Omega-3 i makrell i tomat? En boks av den store typen inneholder jo 5 gram omega-3.

Ellers kan det også være lurt å sjekke om man har lave nivåer av d-vitamin i blodet har jeg lest. www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.6185332

lokkebiff sa for 15år siden:

Da jeg ikke fikk antidepressiva hos legen, satte jeg jo igang med mye omega 3 (1000mg. krillolje, 30 ml. selolje og 30 ml udos choise til dagen)
Dette har jeg holdt på med nå i 14 dager, og jeg må si jeg merker bedring i humør og sinn :heia:

Kanskje det bare er psykisk...? Øh.... Hahahaha!!!! :lol:

Kitt sa for 15år siden:

Placebo- effekten er undervurdert!:D

Spiller vel ingen rolle hvorfor/hvordan det virker, bare det virker!:heia::suss::hearts::klem:

alvepiken sa for 15år siden:

Jeg går på fontex - igjen...

De pillene har reddet livet mitt før, og vil nok gjøre det igjen...

Perdita sa for 15år siden:

Jeg har også gått på antidepressiva för, men for meg var daglige gåturer i lys og et par gode böker og gode venner minst like viktige. Psykologen min da sa at mye penger kunne värt spart og medisiner kunne värt ungått om folk kunne tatt seg 20 minutter midt på dagen og få lys på seg...

Svane sa for 15år siden:

Jeg har gått på Remeron i snart 3 uker. Dette er et relativt mildt antidepressiva, som for meg har en meget gunstig bivirkning i form av at jeg sover godt om natta. Etter lang tid med hardkjør både på jobb og i privatlivet er jeg temmelig nedkjørt. Merket at nattesøvnen ble dårlig, og jeg følte meg nedtrykt og nedstemt. Merket at jeg ble så ufattelig sliten. Kunne føle meg totalt handlingslammet, som om jeg ikke visste hvordan jeg skulle løfte armen omtrent. Ble bare sittende. Hadde episoder hvor jeg nærmest "falt ut" både på jobb og hjemme, som om jeg ikke var "med" lengre, og bare satt der. Trist, trøtt, sliten og motløs.

Jeg har hatt en depresjon en gang før, og kjente symptomene. Denne gangen var jeg ikke kommet riktig like langt som sist, men jeg beskrev symptomene for legen, og fikk altså antidepressiva. Det er jeg glad for.

Samtidig jobber jeg med en del ting både i forhold til jobb og privatliv, slik at jeg får ryddet opp mens jeg går på Remeron.

Erfaringen min fra sist var (og da var jeg LANGT nede) at de første 2-3 ukene sov jeg nesten døgnet rundt. Føltes som om jeg nærmest gikk i halvdøs den våkne tiden på dagen. Var sykemeldt, og sov og sov og sov. Etter 2-3 uker ble søvnen mer forbeholdt natta igjen, men jeg hadde lange netter og sov fortsatt mye. Etter 4-5 uker føltes det som om sløret av håpløshet lettet. Plutselig en dag greide jeg å stå opp uten at jeg hadde tenkt over det. Før sleit jeg med at jeg følte at "i dag greier jeg ikke stå opp", og alt var et ork. Men plutselig en dag oppdaget jeg altså at heisann, i dag sto jeg bare opp! Og hverdagen føltes lettere. Det var merkelig, for det kom ganske brått. Det var en deilig oppdagelse. Over tid ga antidepressiva (og 6 mnd sykemelding) meg tilbake overskudd, humør og livsglede. Jeg kunne le igjen. Jeg gikk på antidepressiva (også den gang Remeron) i halvannet år. Da trappet jeg gradvis ned.

Denne gangen var jeg ikke kommet så langt som sist, så effekten har vært litt annerledes. Jeg ønsket ikke sykemelding, så jeg har vært i jobb hele tida. Men jeg merker at jeg sover mer, og jeg sover som en stein. Allerede etter tre ukers bruk merker jeg at alt synes littegranne lettere. Ting som for noen uker siden kunne bringe meg helt ut av balanse bringer meg bare halvt ut av balanse nå, og det er lettere å ta seg inn igjen. Humøret er bedre, mye som følge av at jeg sover igjen. Søvnmangel var det mest akutte symptomet hos meg, og jeg diskuterte med legen om jeg trengte antidepressiva eller sovemedisin - og legen mente antidepressiva, fordi jeg har hatt god effekt av det før, og fordi det ikke er vanedannende på samme måte som sovemedisiner ofte er.

Alt i alt en god erfaring.

Og en bonus: endelig greier jeg å se at jeg kan gjøre noe med vektproblemet mitt. :) Det hadde jeg ikke overskudd til for 3 uker siden. Da var jeg nedtrykt og sliten.

Svane sa for 15år siden:

Godt poeng. Det å lese, ha gode venner, gå turer osv er jo stressreduserende. For meg er disse tingene kjempeviktige som et ledd i å bli kvitt en depresjon. Samtidig med antidepressiva forsøker jeg å få gått en tur hver dag, lese litt i en god bok, og få meg en god latter med gode venner eller gode kolleger (!) i lunsjen. Men noen ganger må man ha medikamenter før man greier å le, før man greier å konsentrere seg om en bok, og før man greier å bruke 20 minutter på seg selv.

Kanutten sa for 15år siden:

Du siterer omtrent guttungen min som har adhd og som går på medisin :love:

yunie89 sa for 15år siden:

hva omega produkter bruker dere da til det. Kan en bruke hva som helst omega produkt

Nannah sa for 15år siden:

Jeg har hatt flere peridoder i livet med både angst og depresjoner...Har enkelte ganger hatt god hjelp av medesiner...og til tider har det nok vært helt nødvendig..men synes ofte at de legger et lokk over meg...at den personen jeg er liksom forsvinner litt. Derfor bestemte jeg meg for å ikke gå på det mer...det er skummelt og tøft iblandt...men jeg synes jeg kommer tettere innpå meg sjøl og tankene mine...på godt og vondt.. så jeg holder ut så godt det går:)

Bruker også Udos choice..

erleperle sa for 15år siden:

effexor depot startet jeg med for to tre år siden. Gikk på disse i to mnd, men sa at jeg ikke merket noen forskjell og at jeg bare ble dårlig i magen. Legen ble etterhvert enig. Dette er en vanlig medisin og selvfølgelig gir legen ut de vanligste først. Så får en heller prøve seg frem.

cymbalta fant ejg selv ut om. Jeg fikk det anbefalt. Denne gikk jeg på i halvannet år, og syns den hjalp betraktelig på humøret. For meg var den største bivirkningen slapphet. Jeg endte opp med å sove så mye at jeg ikke hadde fritid igjen. Det var jobb-sove-stelle meg- sove- og jobb igjen. Sånn kan en ikke leve. Fikk ny lege, mye flinkere. Denne medisinen gikk vekk fra blå reseptordning, og d ahadde jeg helle rikke råd mer. Hun satte meg heller på cipralex.

cipralex gjorde humøret mitt stabilt, og trøttheten ble litt bedre. Trengte fremdeles noen timers søvn midt på dagn, men fikk også et par timer før jeg la meg i ni tiden. Snakket med legen, og hadde store diskusjoner på om trøttheten var en bivirkning eller ikke. Jeg mente det var det. For meg gikk jeg også masse opp på denne. ca 6-7 kg på et halv år. Selvfølgelig spiste jeg dårlig også. Og med en sånn trøtthet og slapphet får en heller ikke trent eller vært aktiv. Vi hadde mange diskusjoner. Og til slutt sa hun at hun ville prøve en ny type.

welbutrin retard er en ny medisin. Den er fremdeles ikke helt vanlig. En må ha et vedtak fra nav for å få den på blå resept. Denne medisinen har gjort at jeg ikke lengre sover på dagene, jeg har vanlig lengde på nettene og jeg orker mer. Jeg kan trene, gå turer og være mer sosial enn før (Men langt fra mitt gamle nivå). Tror ikke denne er like sterk som de andre jeg har tatt, for jeg merker mer av mitt humør på denne. Jeg er fremdeles nummen, men ikke i samme grad som tidligere. Sinnet mitt har også økt, og er ikke langt fra hva det var før jeg startet medisineringen.

For emg er det absolutt den siste som fungerer best, og den jeg klarer å leve best med, selv om jeg kjenner mer på følelsene mine i den.

Jeg for min del er livredd for å slutte, for jeg føler emg ikke klar enda, er redd for enda en smell.

Alle opplever ulike bivirkninger på samme medisin, og det beste er alltid å prøve seg frem.

Jeg har hatt bivirkninger osm vektoppgang og nedgang, totalt mistet matlyst, trøtthet, kvalm, urolig mage for å nevne de sterkeste.

Tutte sa for 15år siden:

Så flott å høre at du merker bedring, ingenting er jo bedre enn det ! :)
Jeg har gått på Sarotex i snart et år nå, brukt som smertestillende og ikke som antidepressiva. En gitt mengde gir smertelindring for kronisk smerte, og gir også kroppen en "ro" slik at en også klarer å sove noen timer ! Jeg er veldig fornøyd med disse, men det er klart det er bivirkninger på disse som på alle andre medikamenter. Har lagt på meg mange kilo (men det prøver jeg jo å gjøre noe med nå) og er plaget med munntørrhet. Men det positive veier mye tyngre enn det negative spør du meg !

Nå ble jo dette en litt annen situasjon enn det du er i, men tenkte at jeg kunne hvertfall komme med de erfaringene jeg har !
Håper ting ser lysere ut nå for deg, og at du klarer deg uten antideprissiva. Men føles ikke ting bedre, skal du ikke nøle med å spørre legen en gang til !
Lykke til videre !

Liv:) sa for 15år siden:

Samme her, jeg har aldri hatt så mye suicidale tanker som jeg hadde da, og ikke bare tanker med "fantasier". Så for meg hvordan jeg ville se ut død, begravelsen min, mannen min som fant seg ny kjæreste osv osv. Det var veldig skremmende, spesielt for mannen min. Jeg var fullstendig likegyldig til alt.

Nå tar jeg Venlafaxin, men skal straks slutte på de også, for de hjelper ikke. Har sannsynligvis bipolar lidelse, og da er det vanskelig å ikke ha effekt av vanlige antidepressiva.

Carisma sa for 15år siden:

Jeg har ikke selv erfaring med det, men jeg har hatt det innpå meg gjennom familie og venner. Og ALL erfaringen er negativ. :(
Den første erfaringen jeg har hatt med det var en slektning. Han gikk på medisinene i årevis, sannsynligvis i mer enn 30 år. Stadig prøvde han å trappe ned, hver gang endte med selvmordsforsøk og nye runder med medisiner. I fjor sommer var siste nedtrapping. Siste. Han klarte "endelig" det han prøvde alle de andre gangene.
Så ei veninne som fikk det. Hun skiftet personlighet, til det hun selv trodde var bedre, men som desverre for omverdenen ikke var det. Mistet helt kontakten med og oppfattelsen av virkeligheten. Hun fikk et par a-ha opplevelser og kuttet de selv, og har siden sagt aldri mer, det var bare skremmende.
En annen bekjent fikk noe av samme personlighetsendringen. Fikk VELDIG god selvtillitt for å si det pent! Ble så krevende og tok så mye plass at folk sluttet å komme på ting de visste hun skulle være med på... I tillegg la hun seg etter alle kjærster i bekjentskapskretsen, det skapte heller ikke bedre stemning :D Begge har ødelagt veldig mye for seg selv på få måneder pga at de mistet kritisk sans og fikk en helt merkelig oppfatning av verden rundt seg.

LiseLotte sa for 15år siden:

Vil bare gi en kommentar på en som skrev at Cipramil og Cipralex var det samme; bare forskjellige produsenter. Dette er ikke helt riktig. Cipramil inneholder virkestoffet citalopram og Cipralex inneholder virkestoffet ecitalopram. Dette er to kjemiske stoffer som er like i molekyler, med er speilvendte av hverandre i oppbygning. Man har funnet ut at ecitalopram virker sterkere enn citalopram. Begge stoffene er antidepressiva av typen SSRI; selektiv serotonin reopptakshemmer. De bidrar til å øke mengden av nevrotransmitteren serotonin i området mellom hjernens nerveceller, slik at nervecellene kan fyre i større grad og dermed øke vår opplevelse av glede bl.a.

Imp sa for 15år siden:

Hmmm....jeg kan fortelle om den ene katten vår? Hun går på Sarotex for depresjon, med veldig god virkning, har brukt det i 4 år og trappes ned etter eget tempo, men veeeldig sakte.

Solange sa for 15år siden:

????????????????? Katta ? Hvorfor det?

Imp sa for 15år siden:

Vel, det tok lang tid å finne ut av det, men hun var deprimert pga bosituasjonen, ble stresset og utviklet krystaller i urinen og derav urinveisinfeksjon, gang på gang på gang. Hun ble ikke bedre før hun fikk Sarotex.

Sarotex er forøvrig i ferd med å bli godt kjent som et middel mot depresjon for både hunder og katter...

Jabba sa for 15år siden:

Brukte Zoloft i mange år - og de hjalp godt når det røyna på som værst. Jeg hadde noen innmari mørke dager innimellom som ikke lenger dukket opp når jeg brukte Zoloft - heldigvis for det - for en depresjon er utrolig altoppslukende. Husker jeg grein og grein og visste overhodet ikke hvorfor! Glad jeg er ferdig med slike perioder! Jeg sluttet tvert av sist gang resepten min tok slutt og har ikke savna det siden!

gryhelen sa for 15år siden:

Kjenner meg så veldig igjen....
Begynte 1.gang med zoloft og holdt på med det en stund. Redda meg utav mye. Neste periode med (Huskerikkehvadethet) funket i 2 år, sluttet.. Deilige 10 år siden...

Mia-Maria sa for 14år siden:

Hei dere, jeg har just blitt medlem så dette blir mitt første innlegg :). Etter en usedvanlig kjip vinter begynte jeg på antidepressiva, resultat +9 kg på 2 1/2 mnd. Har nå heldigvis byttet fra Tolvon til Cipralex, kan jeg forvente mer vektøkning, må jeg være ekstrem opptatt av hva jeg spiser??? setter veldig stor pris på råd.

Kitt sa for 14år siden:

Vektøkningen kommer av økt matlyst og noe vann!:eek:
Om du passer på hva du spiser og er litt aktiv, burde du ikke legge på deg mer.;)
Be legen din sjekke om du har mye vann i kroppen. Har hatt mange pasienter som må få vanndrivende mens de står på antidepressiva.

Hva legger du i egenkomponert som kostholdsfilosofi?:)

Lykke til!:)

Solange sa for 14år siden:

Velkommen:) Dessverre så går man ekstremt lett opp i vekt på anti-depressiva. Jeg la på meg over 20 kg med div. typer. Det hjalp godt på selve depresjonen, og noen ganger er det kanskje nødvendig for å komme ut av "hengemyra", men jeg råder deg til å prøve å trappe ned igjen straks du har kommet deg ovenpå igjen. Konferer tett med legen om dette. Jeg gikk alt for lenge, over 10 år, og har først nå greid å kutte ut tablettene. Jeg har en teori om at pillene "fucker opp" stoffskiftet, men det har jeg ikke bevis på....Uansett er antageligvis lav-karbo det beste kostholdet du kan gå på for å begrense skadevirkningene. Cipramil/cipralex skal vel være den beste pillen å gå på ift. overvekt, det er den jeg brukte de siste årene. Råder deg også til å komme deg ut og trene, har hjulpet meg mye, sikkert både ift. depresjonen, og for å bedre balansen i stoffskiftet. Lykke til:)

Lava sa for 14år siden:

Hvor kjøpes Pikasol?

charlot sa for 14år siden:

Jeg gikk på Cipralex en periode, men fikk så mye bivirkninger at jeg valgte å slutte. Nå selvmedisinerer jeg med 5-10g fiskeoljekapsler, 100-200mg 5-HTP, og 20mg B6 daglig. Alt i alt har det gitt meg mye bedre resultater, slapp faktisk den store vinterdepresjonen i år ;)

Mia-Maria sa for 14år siden:

Hei Kitt og tak for kjapt svar. Det jeg legger i kostholdfilosofien min er alt med måte, jeg har tidligere gått ned 25 kilo, og har klart å holde vekta stabil i 10 år. Har funnet ut at jeg må jo leve med filosofien min. Det er alltids noe som kommer i veien hvor det er kaker, poteter og fete sauser. Jeg er vel konservativ til daglig og liberal til fest. Men nå ser jeg ikke skogen for bare trær, vet ikke hvor jeg skal begynne for å gå ned 6 kilo....

Kitt sa for 14år siden:

Er bare så vanskelig å gi råd etc når jeg ikke vet hvor mange karber, lite proteiner, mye fett osv du regner som malen for deg!

crystall sa for 14år siden:

Nå skal ikke jeg legge hele skylda på cipralex, for det var bare en av tre antideprisiva jeg har gått på. Men til sammen på fluoxetin, cipralex og til slutt zoloft la jeg på meg ca. 30 kilo:( Men, nå er hvertfall psyken blitt litt bedre...Selv om jeg tror det har mer med psykologen enn tablettene å gjøre...:o
Du får ha lykke til på cipralex, jeg opplevde hvertfall dem som den "beste" av tre onder...Men folk reagerer jo forskjellig på ting da:)

4me sa for 14år siden:

Jeg har begynt på Sarotex. Det er kun 1 10 mg hver kveld mot smerter. Jeg er så redd for å begynne å legge på meg vannvittig igjen. Har hørt både dem som har lagt på seg og dem som ikke har. Så jeg blir så rådvill og vet ikke helt om det er verd å ta dem hvis jeg skal legge på meg mer..

Kitt sa for 14år siden:

Jeg har desverre ingen gode erfaringer med Sarotex vektmessig! Hjalp kjempegodt på søvn og smerter da jeg kom opp i 35 mg, men jeg la på meg og klarte ikke gå ned i vekt uansett hva jeg gjorde.:eek:
Men det var før jeg oppdaget lavkarbo, da!;)

Mia-Maria sa for 14år siden:

Jeg må ærlig innrømme at jeg nå ikke ser skogen for bare trær ang. vekt. Jeg er forsiktig med karbo, (fedon) spiser mye grønnsaker og frukt. Er det flere som har det sånn? Føler kroppen min er blitt kuppet, her sitter jeg med svak psyke og er smålubben. Arg!! Noen som vet om en "kur" som er grei å gjennomføre og som gir en kickstart? Råd tas imot med takk :D

Carisma sa for 14år siden:

Leste i dag at Magnesium mangel er den viktigste årsaken til depresjoner... Kanskje noe å forsøke i tillegg til andre medisiner?

4me sa for 14år siden:

Uff ja.. synes ikke det hjelper med 10 mg. Og jeg ble så dårlig av 20 mg. Så jeg vet ikke om jg vil forsette etter jeg leser slikt....

Kitt sa for 14år siden:

Hvor lenge har du tatt 10mg ?
Du må holde på i minst 3 uker før du kan si om det virker eller ikke!

Hva mener du med ble dårlig?

Jeg fikk dem mot fibromyalgi, vil du fortelle hva du fikk dem for?

sjarmisa sa for 14år siden:

Her måtte jeg bare slenge inn et svar. Har gått på cipralex siden 2006 og sluttet for to uker siden har trappet ned en stund men enda føler jeg mange plager. Det har hjulpet meg ved at jeg møtte veggen totalt har holdt meg litt gående da jeg fikk tvillinger og har et gutt på 6 år så må jeg bare klare å holde meg gående å sånn er det. Nå har jeg begynt på lavkarbodiett og sluttet med antidepressivaen samme uka vet ikke om det er så bra men sånn er det.....mye hodevondt om dagen vet ikke om jeg spiser riktig så får lese litt mer her inne og spørre dere om ting....
Jeg vil ut av pillene føler også lite sexlyst og mye slitenhet og aldri kjempe gla lenger. Men er verdt det hvis man slipper å sitte å grine....Men jeg tror på at det skjer noe i kroppen jeg er en grunn til disse depresjonene og humørsvingningene og har bestilt meg time hos en ernæringspesialist i midten av april veldig spent...har ogsoå begynt med magnesium....så får vi se håper hodevondten slipper snart....
Kjempe fin tråd.....

4me sa for 14år siden:

Jeg begynner på min tredjeuke om ett par dager. Det er mot kronisk smerter fibromyalgi her også.

Jeg fikk rett og slett angstanfall i søvne. Følte jeg måtte spy og var så tørr i munnen at jeg ikke klarte å puste, men klarte ikke å stå opp. Uannset hvor mye jeg prøvde å vekke meg sjøl så fikk jeg det ikek til. Skikkelig guffent følelse.

Kitt sa for 14år siden:

Ja, den munntørrheten er grusom. Jeg endte opp med 5 hull i overmunnen pga munntørrhet om natten. Fikk dekket tannlegeregningen av NAV fordi det var legemiddelindusert skade!
Flaske med vann på nattbordet kan være lurt!;)

Ble aldri så "dopa" at jeg ikke kunne våkne, nesten for lite dopa egentlig! Men de virker som sagt godt, men vekta likte det ikke akkurat!:eek:

Mia-Maria sa for 14år siden:

Interessant du nevner dette, legen min sier at jeg har mangnesium mangel, skal begynne med tran.

Kitt sa for 14år siden:

TRAN? :eek: (Beklager, er allergisk mot tran)
Det finnes veldig fine tabletter med masse magnesium på apoteket!
Jeg tar 300mgx2 hver kveld. Magnesium har en noe muskelavslappende effekt og jeg bruker det mot rastløse bein, men også for å sove godt!:)

sunnereliv sa for 14år siden:

Hei!
Jeg har brukt cipralex ca. ett år. Jeg la på meg over 20 kg! Jeg vil ikke anbefale cipralex. Det er mulig den hjalp meg litt i forhold til selvkritiskhet (mindre selvkritisk). Det var nok derfor jeg ga blaffen i kostholdet også! Den hjalp på humøret første ukene. Jeg synes ikke det var verdt det når jeg la på meg så mye, men det finnes merker som gjør at man ikke legger på seg (tror det efexor eller noe). Jeg følte også at jeg levde i en boble, og jeg lå en del og hvilte, noe som også økte vekten. Jeg hadde også søvnproblemer og forstoppelse. Du kan prøve Johannesurt. Det er førstevalget for leger i Tyskland og har dokumentert effekt. Ellers så hjelper det sikkert med lavkarbo og regelmessig trening.

Kitt sa for 14år siden:

Det er et år siden Lokkebiff startet denne tråden og hun er ikke aktiv her inne lengre, desverre!
Hun har gått ned 35kg på Skaldeman og har holdt vekten mange år nå!
Flinke, flinke Lokke!:hearts:

sunnereliv sa for 14år siden:

Veldig bra! :)

Kanutten sa for 14år siden:

:love: Savner Vakkerbiffen!!!:hylgrine:

Kitt sa for 14år siden:

Me too!:hylgrine::nedfor::hylgrine:

Selv om jeg har henne på FB!:love:

Kanutten sa for 14år siden:

Åhh hils henne fra meg! Megamasse!

Kitt sa for 14år siden:

Det skal jeg gjøre, vet du!:D

Tidl. medlem sa for 14år siden:

Hei, Jeg spiste först cipralex i ett år. La på meg litt når jeg ökte til max-dosen. Men det var bare snakk om noen kilo. Men så sluttet cipralexen å virke så jeg begynte på Remeron. Det va det beste jeg noengang fått i meg! Jeg blev utrolig utadvent, va glad o lo og pratet hele tiden og va på topp. Snakket med alle og snakket dessuten mye höyere enn det jeg vanligvis gjör. Folk som kjenner meg syntes jeg va en annen på en måte... Men pga at jeg fikk en enormus matlyst og gikk opp 5 kilo på noen uker så sluttet jeg og begynte på cymbalta. Den hjalp veldig bra mot depresjonen men jeg blev mer meg selv igjen, det merktes at jeg ikke gikk på remeron lenger.. Men til tross for at en ikke skal legge på seg av cymbalta, så var det på den som jeg virkelig este ut og blev tjukk. Så det er de 15 kilona jeg sliter med nå. Og nå er det 3 måneder siden jeg sluttet helt med antideppresiva. Heldigvis klarer jeg meg fint uten, men jeg har bare gått ned et par kilo... Nå skal jeg pröve å kvitte meg med disse medicin-kiloene, og det tror jeg at jeg kan med lavkarbo.. Så til alle som tenker på det med mediciner og vektökning- det viktigeste er psyken, vekten kommer som nr 2. Og den kan du alltids gjöre noe med når du blitt frisk.
:)

sunnereliv sa for 14år siden:

Hvor leste du det?

Kanutten sa for 14år siden:

Kitt sa for 14år siden:

Det har vel heller aldri vært meningen!
Det vi ser, er at de som responderer på medisin, bedre klarer å ta tak i og jobbe med disse årsakene, fremfor å være såpass dårlige at det ikke har vært mulig å komme noen vei med annen behandling!

Det finnes også flere forskjellige typer depresjoner. Noen har jo slett ingen utenforliggende årsak og trenger en annen type behandling! Den mest effektiv behandlingen med færrest og minst alvorlige bivirkninger er faktisk elektrosjokk, ECT! Virker utrolige bra på endogene depresjoner!
Jada, vet det høres skummelt ut, men det er ikke det, altså!;)

Solange sa for 14år siden:

Kronisk, har jeg forstått. Sånn jeg ble forklart av legen så er det en depresjon som ikke har opphav i en bestemt hendelse osv, men som oppstår selv om du egentlig har en grei livssituasjon. Med andre ord, den er kjemisk, arvelig betinget kanskje, og kan dermed ikke bare behandles med psykoterapi, men med medisiner eller annet som øker stemningsleiet. Krøkkete forklart....men sånn har nå jeg forstått det?

Solange sa for 14år siden:

Gikk inn på lommelegen og fant følgende: Videre står det at problemer med blodsukkeret kan gi depresjoner.
[b][/b]
Årsak
Depresjoner kan oppstå som følge av et traume eller en ytre alvorlig livshendelse, eller de kan oppstå uten sikre ytre påkjenninger. Vi kaller sistnevnte for endogen depresjon. Vi tror årsaken til depresjon er sammensatt av biologiske, miljømessige og psykologiske faktorer. For depresjoner som ledd i en bipolar lidelse vet vi at det er en stor arvelig faktor. Visse hormonelle endringer kan disponere for depresjon, og depresjon kan være en bivirkning ved enkelte medisiner. Kritisk miljø og beskyttelse uten ømhet, innlært hjelpeløshet og negativ person-oppfatning disponerer for depresjon. Ubearbeidede traumer kan og gi alvorlige depresjoner

sunnereliv sa for 14år siden:

Helt enig med deg. Jeg likte heller ikke å gå på cipralex, tror det var derfor jeg spiste så mye og gikk opp i vekt. Nå må jeg bruke lang tid på å bli meg selv igjen.

sunnereliv sa for 14år siden:

Ja, helt enig. Man må jobbe med det som er vanskelig. Når man jobber med det får man det bedre.

Kanutten sa for 14år siden:

Jeg fikk såpass dårlige bivirkninger av medisinen at jeg ikke turte ta den lengere. Jeg fikk suicidale tanker og DET er neppe kjekt når man er depressiv i utgangspunktet. Jeg ble livredd av alle tenkene som dukket opp og sluttet tvert med medisinen. det gikk en fanden i meg om at ALDRI i verden skal noe psykisk få overtak på meg. Det funka! jeg har jobbet meg gjennom det og anser meg selv som friskmeldt, men også som mer opplyst.

Elektrosjokk varer bare noen få måneder... Og hvis du spør pasienter som har hatt det er det et fåtall som vil ha elektrosjokk på nytt igjen.. Sitat fra en sykepleier på psykiatrisk der de foretok elektrosjokk.

aliasdictus sa for 14år siden:

Med fare for å virke bedrevitende så vil jeg bare i beste mening poste en link jeg kom over:

articles.mercola.com/sites/articles/archive/2010/05/08/robert-whitaker-interview.aspx

Utskriving av medikamenter for psykiske problemer/ sykdommer har virkelig eksplodert. Min kjære er sykepleier og har vært borti enkelte leger som veldig lett tyr til reseptblokken i slike tilfeller. Jeg tror ikke det er unike tilfeller hun har sett. Ved en annen anledning kom hun over dosetten til sin bestemor, hun hadde fått diverse medisiner på resept etter en operasjon hun hadde hatt. Da hun fikk se den daglige doseringen som lå i dosetten, ble hun skremt. Dette var doser som ble brukt på sykehjemmet hun jobbet, men da på de aller hardest belastede pasientene. Og visse av disse medikamentene har suicidal effekt som bivirkning hvis de brukes for lenge. Ikke hjelper det å anmelde legen heller. Et innslag på nyhetene for en liten stund siden, fortalte historien om en mann som hadde tatt sitt eget liv etter å ha vært kraftig overmedikamentert av sin fastlege. Fastlegen ble anmeldt av sønnen til avdøde, og legen fikk en smekk på fingeren.

Etter å ha sett depresjoner på ganske nært hold i familien, har jeg fått en oppfatning av at det ikke finnes en quick fix i form av piller. I hvert fall ikke over lengre tid. Det er som mange andre sier det her inne, det må jobbes med. Hadde det vært så forbannet lett, ville det kanskje ikke vært et problem i utgangspunktet?

I hvert fall, det er bare mine tanker og små erfaringer rundt temaet. Jeg har ikke annen egen erfaring, enn at jeg har brukt mosjon til stor hjelp i tunge sorgperioder etter jeg har mistet nære.

Hevingen sa for 14år siden:

En interessant tråd. Jeg har selv gått på forskjellige antidepressiva pga kronisk depresjon. Først på Cipralex en stund, så fikk jeg Remeron neste gang. Da la jeg på meg 8 kg på kort tid. Tenkte bare på mat hele tiden. Jeg fikk da Cipralex i stedet, da stoppet vektøkningen. Denne har jeg gått på i 7 år, med ett opphold på litt over ett år. Fikk nå også Tolvon, for jeg blir ikke bra av bare Cipralex. Tar andre medisiner for angst også. Nå skal jeg ta Cipralex om morgenen og Tolvon om kvelden. Kjenner at jeg etter bare 4 dager sover mye bedre med Tolvon i kroppen. Og er veldig bevisst på at jeg må passe på hva jeg putter i munnen, og hvor mye. Håper dermed å klare å fortsette vektnedgangen.

Er det noen av dere som har gått ned ved bruk av Tolvon.

erruslank sa for 14år siden:

Det finnes de som sliter veldig med hukommelsen etter elektrosjokk, så å si at det ikke kan være alvorlige bivirkninger er ikke helt sant. MEN. Jeg vurderer nesten å prøve, for jeg har sloss mot depresjoner i omtrentlig åtte år. Ikke så gøy å være 25, har måttet avslutte utdanningen (som jeg i grunn ikke helt har fått med meg pga mange dårlige perioder), og har nå vært sjukmeldt siden mars 2009. Og nå merker jeg veldig høsten... Æsj!

Kitt sa for 14år siden:

Det kommer vel an på hva man definerer som alvorlige bivirkninger, det!;)
Helt seriøst er det langt flere som får god hjelp av ECT enn de som får langvarige bivirkninger!
Solskinnshistoriene er i hvert fall i flertall!:)
Har jobbet innen for psykiatrien i mer enn 10 år og har så langt ikke truffet ene eneste som har opplevd langvarige hukommelsestap! Benekter ikke at det skjer, altså, mener bare at det er svært sjeldent!
Bivirkniger av medisiner har jeg derimot sett hos over 90% av pasientene. Nesten alltid relativt kortvarige og mer plagsomme enn alvorlige, men likevel.....

Vanskelig felt, dette her! Uansett hva man sier, tror, erfarer, tenker eller mener, vil det være noen som har sterke føleser i en annen retning!
Dersom du sliter med depresjoner uten underliggende årsak, KAN ECT være til hjelp. Dette må du ta opp med psykiateren din og vurdere nøye!

Ønsker deg en overkommelig høst og håper du får den hjelpen du trenger!:klem:

Kanutten sa for 14år siden:

Nydelig bilde av deg, Kitt! (Bare en liten avsporing).

Kitt sa for 14år siden:

Takk!:rodme:
Tåler slike avsporinger!:)

erruslank sa for 14år siden:

Takk for det. Har ukentlige samtaler med psykolog, går på Lamictal, har vært på Kid-kurs, trener en gang i uka og spiller tennis når været tillater det. Har hund, og er ute tre ganger daglig med han. Likevel går det stadig vekk på dunken... Så elektrosjokk kan være aktuelt å forsøke. Men det er litt skummelt iom at jeg vet om tilfeller hvor det har gått galt. Har prøvd nesten alle de vanlige medisinene, uten at det har rare effekten. På lamictal er jeg i grunn veldig forflata, men har ingen bivirkninger. Efexor er vel det som har hatt mest effekt, men det kan godt være at det var gleden over å få hunden som hadde den beste effekten. Dessverre orka jeg ikke svette som en foss, være Sahara i munnen samtidig det var nærmest umulig å få orgasme. Derfor jeg kutta ut Efexor.

Har i grunn hatt det greit en stund, men nå er det tilbake til tiltaksløsheten og likgyldigheten.

malleleo sa for 14år siden:

jeg begynner på ketolyse og cipralex samtidig i januar, legen mener jeg MÅ, for meg og barna før jeg g¨r til grunne.. gruer meg veldig :( godt å lese om dere som har bra erfaring da:)

Timiane sa for 14år siden:

Jeg har prøvd mange ulike typer anti depresiva, noen gjør meg flat, ikke de store nedturene og lite å glede meg over. Likegjyldighet med andre ord.
Synes det er veldig vanskellig å jobbe med meg selv, når jeg har dette "lokket" på følelses livet mitt.
Tar ingenting i dag, går hos psykolog og har virkelig klart å ta tak i livssituasjonen min. Bare det å gå ned i vekt og være i form til å komme meg ut å drive aktiviteter andre klarer, styrker selvtilitten veidig.

Min erfaring er at det er viktig å finne ut hva som er årsaken til at man er nedstemt, istede for å behandle symtomene på at noe er galt.

Vasp sa for 14år siden:

Lykke til! Husk at det tar tre-fire uker før cipperne begynner å virke, så ikke gi opp om du ikke kjenner bedring med en gang.

Også er det viktig å tenke på at disse lykkeplillene er ment som et "spark i rompa" til psyken. Du blir ikke superglad eller superlykkelig . Men, de fleste opplever at ting kanskje går litt lettere, at man klarer å få litt overskudd. Da er det viktig å utnytte det overskuddet til å gjøre enda mer positive ting for en sjøl! Så blir det en god oppadstigende spiral.

Sjøl er jeg bipolar - (manisk depresiv) - og har gått på de aller fleste lykkepillene opp igjennom tiden før jeg fikk rett diagnose, og rett medisin (stemningsstabiliserende og hypomandempende nervoleptika). Nå går det bedre enn på lenge, og jeg ser med friskt mot fram mot det nye året og ikke minst ; Vektnedgang!

Pga piller gikk jeg for noen år siden opp 20 kilo på veldig kort tid. Dem har jeg ikke klart å bli kvitt. (Zyprexa - veldig gode piller, men skummelt iforhold til vekt!)

Det finnes flere vektnøytrale lykkepiller på markedet ; Wellbutrin f.eks..

Monkabang sa for 14år siden:

Heisann!

Dette blir mitt første innlegg her inne. Ville bare fortelle at Fontex har gjort underverker på meg, og har minimale bivirkninger. :)

rosarose sa for 14år siden:

Malleleo: Hvordan har din første måned på cipralex vært?
Jeg har gått på cipralex mot panikkangst og periodvis nedstemthet i ca ett år, det fungerer utrolig bra for meg. I begynnelsen fikk jeg litt følelsen av å "ikke være meg selv" lenger, men det ga seg etter 1-2 mnd. Prøvde Fluoxetin først, grusom medisin; kastet opp, gikk ned masse pga dette og ble nær psykotisk av å drikke alkohol. Cipralexen har derimot hjulpet meg enormt! Håper det ordner seg for deg også:)

kamp sa for 14år siden:

http://healthland.time.com/2011/01/07/top-ten-legal-drugs-linked-to-violence/#ixzz1AiJRKLhO

10. Desvenlafaxine (Pristiq) An antidepressant which affects both serotonin and noradrenaline, this drug is 7.9 times more likely to be associated with violence than other drugs.

11. Venlafaxine (Effexor) A drug related to Pristiq in the same class of antidepressants, both are also used to treat anxiety disorders. Effexor is 8.3 times more likely than other drugs to be related to violent behavior. (More on Time.com: Adderall May Not Make You Smarter, But It Makes You Think You Are)

12. Fluvoxamine (Luvox) An antidepressant that affects serotonin (SSRI), Luvox is 8.4 times more likely than other medications to be linked with violence
    7. Triazolam (Halcion) A benzodiazepine which can be addictive, used to treat insomnia. Halcion is 8.7 times more likely to be linked with violence than other drugs, according to the study.

6. Atomoxetine (Strattera) Used to treat attention-deficit hyperactivity disorder (ADHD), Strattera affects the neurotransmitter noradrenaline and is 9 times more likely to be linked with violence compared to the average medication.

7. Mefoquine (Lariam) A treatment for malaria, Lariam has long been linked with reports of bizarre behavior. It is 9.5 times more likely to be linked with violence than other drugs.

8. Amphetamines: (Various) Amphetamines are used to treat ADHD and affect the brain's dopamine and noradrenaline systems. They are 9.6 times more likely to be linked to violence, compared to other drugs.

9. Paroxetine (Paxil) An SSRI antidepressant, Paxil is also linked with more severe withdrawal symptoms and a greater risk of birth defects compared to other medications in that class. It is 10.3 times more likely to be linked with violence compared to other drugs. (More on Time.com: Healthland's Guide to Life 2011)

10. Fluoxetine (Prozac) The first well-known SSRI antidepressant, Prozac is 10.9 times more likely to be linked with violence in comparison with other medications.

11. Varenicline (Chantix) The anti-smoking medication Chantix affects the nicotinic acetylcholine receptor, which helps reduce craving for smoking. Unfortunately, it's 18 times more likely to be linked with violence compared to other drugs — by comparison, that number for Xyban is 3.9 and just 1.9 for nicotine replacement. Because Chantix is slightly superior in terms of quit rates in comparison to other drugs, it shouldn't necessarily be ruled out as an option for those trying to quit, however.
    [LEFT]
    Read more: healthland.time.com/2011/01/07/top-ten-legal-drugs-linked-to-violence/#ixzz1CsIjTDPF
    [/LEFT]