Ei venninne av meg har hørt at om man for lenge er i ketose har man lett for å få urinveisinfeksjon, er det noen av dere som har hørt noe om det eller erfaring? Bare lurer på om jeg skal begynne å ta tranebærkapsler hver dag.... :confused:
Haha, javel? Hvorfor skulle man det?
De fleste urinveisinfeksjoner skyldes at tarmbakterier har funnet veien til urinrøret noe som ikke behvøer å ha noe med dårlig hygiene å gjøre selv om det høres sånn ut -det er nemlig ganske kort vei i mellom hos oss kvinner. At det skulle være større risiko for det når man er i ketose ser jeg virkelig ikke helt. Men hva vet jeg.
Jeg har vært plaget med urinveisinfeksjon før ,men har ikke fått det iløpet av ketolysekuren. Har vel mer med kulde og sånn å gjøre, ihvertfall for min del - jeg fikk streng beskjed om å alltid dekke til hele det området om vinteren :)
Det stemmer vel ikke helt ... for å være kald gjør at man blir lettere syk - kroppens immunforsvar blir nedsatt, og man er lettere utsatt for bakterier og annet. Akupunktøren min snakket også om at jeg måtte holde meg varm - og jeg for min del blir veldig fort syk og får UVI om jeg blir kald :ja:
Det å holde seg varm generelt er viktig, ja. Det er jo klart :) Men at det å sitte på en kald benk f.eks øker faren for urinveisinfeksjon er ikke riktig.
En urinveisinfeksjon starter alltid med at det kommer bakterier inn i urinrøret.
Har hatt en million urinveisinfeksjoner, faktisk kronisk da jeg var liten, så jeg vet dessverre alt for mye om det. Men som sagt, det er viktig å kle seg godt på vinteren for å ikke utsette immunforsvaret dersom man har lett for å få det.
Jeg var kanskje litt vag da jeg skrev holde seg varm - jeg mente spesifikt å holde seg varm nedentil. Å sitte kaldt er gjerne faktoren som får UVI'en til å blomstre opp. Det er alltid mer enn en faktor i sykdom. Leger fremstiller det gjerne som om det er bakterier som forårsaker sykdom, men det er ikke så enkelt. Når det gjelder magesår f eks, så trodde man først at det skyldtes stress, helt til man oppdaget at en bestemt bakterie (heliobakter pylorii) var til stede i magesekken, og konkluderte med at det var årsaken - helt til man fant ut at denne bakterien også var til stede hos veldig mange som var helt friske ... Nå har forskerne konkludert med at stress er en utløsende faktor.
Jeg har også hatt mye UVI fra barnsben av, og merker helt klart at å sitte kaldt får det til å svi. Men så klart man kan ha UVI uten å være kald også :)
Til dere som er plaget med urinveisinfeksjon vil jeg anbefale å forsøke fotsoneterapi. Jeg hadde det også kronisk når jeg var mindre, alt fra i januar til midt i juli, helt uavnhengig av temeperatur o.l., og gjerne flere ganger i mnd. Så begynte forsøkte jeg det da jeg var 14, og etter det har jeg (bank i bordet!) ikke hatt snev av det engang! Som å skru av en bryter!
Dette er veldig interessant, siden du også ble diagnostert med insulinresistens. Jeg fikk nemling høre for noen mnd siden at man fikk lettere blærekatarr om man hadde forhøyet blodsukker. Det fikk meg til å lure på hva som kom først av høna og egget... Kan hyppig blærekatarr som liten være et tegn på at noe er feil med reguleringa? Kunne ting vært oppdaget om noen visste den sammenhengen?
Vil ikke sukker i urinen gjøre bakterieoppblomstring lettere da ? Bare en tanke.. Uansett tror jeg at om man drikker mye vann, noe som stadig blir gjentatt i alle forumene her, vil det redusere sjansene mye..
Ok, jeg skjønte hva du mente først altså, det er det jeg har fått beskjed om at dersom man har lett for å få urinveisinfeksjon, så bør man generelt holde seg varm. Det jeg har fått høre gang på gang er at uten bakterier -ingen urinveisinfeksjon (da tenker jeg på den klassiske -altså blærekatarr), så mulig vi har rett begge to, at man setter seg selv i større fare for å bli angrepet av bakterier dersom man er kald, særlig i baken?!
Sannerlig om jeg vet.
Men, noe rart. Som sagt har jeg ikke hatt mer UVI enn før lavkarbo, kanskje en gang på to og et halvt år? Men nå, for halvannen uke siden fikk jeg nyrebekkenbetennels (det verste jeg har opplevd i mitt liv hva smerte angår), og da hadde jeg ikke en gang merket noe til UVI først! Det synes jeg er skummelt!!
Interessant det du sier om magesår. Jeg husker ikke så mye fra den tiden jeg selv hadde det, men legen sa at de fleste magesår startet med katarr. Og at dersom man går med det over en viss tid så skaper man en kultur for disse bakteriene. Så vidt jeg husker i alle fall. Han sa at enkelte omstendigheter ville gjøre det verre, som stress, alkohol, kaffe, sterk mat som er for godt stekt etc. Så jeg er fortsatt like vis. Men den eneste sammenhengende tiden hvor ikke magesåret mitt har gitt varsko er etter lavkarbo, faktisk. Ikke merket noe av det. Så magen er kanskje mindre sur?
Jeg har ikke fullstendig oversikt ettersom dette er lenge siden. Men jeg hadde kronisk urinveisinfeksjon fra jeg var to til jeg var elleve, kanskje?! Jeg husker at jeg måtte gjøre noe på Ullevål da jeg var ni, et slags inngrep på lukkemuskelen -om man kan kalle det dét - i urinrøret fordi det rett og slett var ødelagt, før det måtte jeg omtrent løpe på do før jeg måtte tisse, fordi jeg rett og slett var ute av stand til å holde igjen. Slitsomt, og ofte noget pinlig :rodme:
Det ga seg sånn i elleveårsalderen, kanskje. Husker ikke helt hvorfor. Har lyst til å spørre mamma litt mer nøyaktig om dette. Det har vært mange underlige fysiske fenomener med meg da jeg var liten.
Men igjen, dette er jo så tidlig i livet, først da jeg var 27 ble jeg diagnostisert insulinresistent. Det er en del dia i familien, men legen mente at jeg kan ha trigget dette selv (sukkerintaket mitt øket betraktelig da jeg ble samboer på den tida), men/og det har senere blitt funnet tegn på latent LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne), altså -jeg har ikke fått det, men vil få det om jeg ikke passer kosten.
Jeg spiste vel ikke så mye godteri og sånn i barndommen, så vidt jeg vet. Hm.
Ja, det der er det av en eller annen grunn mye av for tida! 2 stk jeg kjenner som har havnet på sykehus med nyrebekkenbetellese uten å merke noe på forhånd, før de mer eller mindre bokstavelig talt gikk i bakken! :eek:
Jeg må ha vært heldig/uheldig, for jeg lå i to dager med grusomme smerter, og jeg klarte ikke å gå på do heller, følte som om jeg svømte inne i kroppen min.
Til slutt måtte jeg bare ringe legevakta, og prøvde å fortelle at jeg var så syk at jeg knapt kunne røre meg, hadde en reell dødsangst på gang, men fikk bare beskjed om å komme dit, kanskje ta en taxi.
Så jeg gjorde (og det var jævlig dyrt). Ved det tidspunktet gråt jeg av smerte, og fikk beskjed om å vente. Så jeg ble sittende og nesten sovne. Av en eller annen grunn så avtok smertene når jeg satt heeeelt stille, og da jeg halvannen time senere kom inn til legen (som så ut som om han så vidt hadde begynt legestudiene :o), så hadde jeg vondt, men langt fra så vondt som da jeg kom. Jeg ble avfeid med en UVI, og fikk resept. Jeg hadde ikke råd til taxi hjem, og smertene kom tilbake i flerfold, og jeg kasta opp på veien. Heldigvis bor jeg ikke så langt unna legevakta. Fikk time hos legen min dagen etter, og han var temmelig bestyrtet, for han mente å kunne se på meg da jeg kom inn at jeg hadde nyrebekkenbetennelse. Jeg hadde tidligere på dagen tatt ut reseptet, samt et resept på Paralgin forte fra da jeg trakk visdomstenner noen uker tidligere, da de ikke ville gi meg resept på smertestillende på legevakta.
Ja, dette ble mye, haha, men det var dramatisk, må jeg si. Heldivis ga det seg etter to dager, og forten tok det verste av smertene, samt at jeg trøkte i meg tranbærskapsker i tillegg. Men jeg skjønner fortsatt ikke hvordan jeg ikke kunne merke UVI-en først, altså! Har aldri opplevd å ikke kjenne den der distingte såre følelsen av å måtte tisse hele tiden. Men nå, ingenting.
Og det morsomme. Jeg veide meg samme dag som jeg begynte på antibiotikaen, og i løpet av natta tissa jeg som gal. Dagen etter hadde jeg gått ned tre kg, bare i urin :lol:
Hva er det med enkelte legevaktsleger som sitter med en oppfatning om at alle som kommer dit, kun kommer for å ødelegge dagen deres (de er jo ikke på jobb kan skjønne...:rolleyes:)
Itillegg er alle hypokondere som bruker av fridtida og pengene sine for å sitte på legevakta å sutre!!! For det er jo såååå morro....!:mad:
Hun som sa dette har diabetes type1 og mente at hun ikke kan gå på ketose for hun skal ikke ha ketoner i urinen, trodde ketose var supert for diabetikere jeg? Eller er det for de med type2? Tror kanskje at dette hun mente med UVI kanskje hadde litt med diabetes å gjøre, for tror hun hadde lest det i en dialyse-bok...
Jeg var mye plaga med urinveisinf. for noen år tilbake...et såre enkelt tips hjalp meg.
Gå og tiss etter sex! Trykk ut en liten skvett enten du må eller ikke.
Etter at jeg gjorde dette til en vane har det ikke kommet tilbake:)
"Erfaringene viser at mange [med diabetes type 1] kan kutte insulintilførselen med 50-80%, dersom man går over til et kosthold med lite karbohydrater."
Dette er noe å tenke på for Diabetesforbundet, men de ønsker ikke tenke tanken engang.
Heller motsatt. Jeg har aldri vært så lite syk, eller hatt så kjapp restitusjon om jeg har blitt det som på lavkarbo, og jeg har vært i ketose i lange tider om gangen.
På hvordan kosthold blir neglisjert som hjelp på sykdommer
generelt, mens piller ja det vil de skrive ut i huet ig ræ**.
For ikke å snakke om vitaminer.. Det er heller ikke noe de informerer om.
Etter hva jeg har forstått kan lchf og lavkarbo generelt hjelpe mye for de som sliter med betennelser i kroppen, unger med epilepsi og autisme ser ut til å bli bedre, etter å ha lest kosttips for de som har adhd, så ser det og ut som rimelig likt.. Så når så mange blir bedre av det, burde det vel snart anerkjennes som "medisin" i seg selv....:rolleyes:
Eksen min jobber på skole/sfo med autister hvor enkelte ble prøvd ut på ketogene dietter, det var helt tydelig for han som ble ganske inne i lavkarbokosthold virkningen det hadde, med mindre utagering og større konsentrasjon. Dessverre var det mye prøving av diverse over alt for korte tidsrom, og ikke alle ble holdt på kostholdet, men satt tilbake til medisinering og sånn. Veldig dumt.
Men likevel spennende å høre om. Han så jo selv hvor mye roligere og jevnere jeg ble i humøret når jeg la om kostholdet.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.