Joda jeg er det.. jeg inne på rett kjør igjen, og glad for det.
Buksen min er løsere enn den har vært noen gang (ganske ny ;) ) og jeg vet jeg har gått ned.
Problemet er at jeg ikke klarer være fornøyd..
Samme hvor mye jeg går ned på noen dager, så er det ikke nok..
Jeg vil ha mer, mer mer og enda mer..
Og jeg vet det er UMULIG.. det lar seg jo ikke gjøre!
Men enda så vil jeg ha mer!! :mad:
Jeg har nå tapt over 2 kg på bare noen dager, men klarer jeg være lykkelig over det og tenke at jeg er flink?
Nop, i stedet tenker jeg.. hadde du gjort sånn og sånn, så hadde det sikkert være 3 kg.. kanskje 4 kg.. det er HELT idiotisk..
Jeg vil jo bare ned!!
Jeg vil ikke våkne i morgen å være tynn.. jeg vil jobbe meg gjennom denne prosessen, bli kjent med meg selv og finne ut hva jeg trives med.
Jeg vil finne en vekt som gjør at jeg føler meg mer tilfreds og lykkelig enn det jeg gjør nå.
Enda så stresser jeg, og vil så gjerne bare raaaase ned.. jeg klarer ikke sette pris på det jeg får til, og forventer bare mer.
Jeg vet at det er grunnen til at jeg sprekker og.. for jeg mister troen på meg selv om jeg ikke går ned en uke..
Noen som kjenner seg igjen, og som har noen råd om hvordan man skal forholde seg til dette?
Jeg vil virkelig IKKE sprekke igjen, jeg vil så gjerne være tynnere i sommer og kunne bade, nyte livet, gå i shorts og bh... Føle meg FIN!! (det skal ikke så veldig mange kg til før jeg føler meg finere og faktisk KAN gjøre sånt.. 12 kanskje? )
Jeg kjenner meg igjen Lil@, men så tenker jeg litt sånn;
Nå har jeg brukt noen år på å bli så tjukk som jeg har blitt. Nå skal jeg bruke litt tid på å kvitte meg med de kg igjen. Nyte tiden underveis. Nyte det å trene og kjenne at kroppen blir fastere. Jeg har pene klær i mange størrelser jeg gleder meg til å bruke igjen. Og uansett hva er det som haster? Det er jo en varig endring, jeg skal ikke tilbake til hveteboller og brøddisken igjen;)
Hehe, ja jeg vet.. og jeg vet at TFT faktisk er en mulighet i dette her... men jeg tror ikke de som driver med det her jeg bor har noe særlig erfaring fra å tappe for vektreduksjon..
Hva ville jeg sagt?
Neh, jeg ville svart omtrent det samme som deg går jeg ut ifra.. og jeg vet det er helt korrekt, men har skjønt det tar litt tid å omstille hjernen på den nye livsstilen..
Jeg ser på signaturen din, "nå eller aldri". Litt fatalistisk kanskje?
Hva med en affirmasjon istedenfor? "Jeg fortjener å være sunn", "jeg fortjener å bli gammel"? Noe som peker på HOVEDGRUNNEN til at man slanker seg ned fra en BMI på 40, hvilket er helse og velvære?
Det ER faktisk nå eller aldri.. og det er nok kanskje fatalt, men det er sannheten og det er det jeg må motivere meg med.
Jo jeg fortjener det, men jeg MÅ for å kunne forvente å få ett liv som er litt lengre enn man får som overvektig, jeg MÅ for å skulle klare fikse holde tritt med barna mine igjennom livet, jeg MÅ for å ikke ødelegge rygg, knær, minimere sjanse for hjerte/kar sykdommer..
Så det er ikke snakk om at det nødvendigvis er noe jeg gjør bare fordi jeg fortjener det, men fordi jeg MÅ av helsemessige årsaker.
Min holdning til meg selv er nok ikke så god at jeg kan si jeg fortjener det, da kommer jeg iallefall til å sprekke og ende opp enda tyngre ;)
Jeg har et forslag...
Spis/lev slik du vet er riktig, og pakk bort vekta en stund. Jeg ble hysterisk en stund og veide meg daglig, og ble skuffet når den viste det samme som dagen før.
Jeg pakket bort vekta for en tid, levde/spiste riktig, og når jeg så bare skulle teste vekta igjen var jeg gått ned flere kilo.
Helsegevinstene ved dette kostholdet regnes i mer enn bare kilo!
Veldig godt forsalg! Har gjort det selv, litt ufrivillig da jeg stadig glemte å kjøpe batterier til vekta, men gud så glad jeg bel da jeg endelig fikk veid meg igjen! :D Og nå vei tjeg at det er mye bedre med den ene, enn 4-5 ganger daglig. man blir bare syk og demotivert av det :o
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
