< Tilbake til oversikten

99-tråden!!!!!!!

#1

nalana sa for siden:

Lager en tråd som kan være vikaren til 1000-tråden når den har stoppet opp. Det vil si når den som sist var i 1000-tråden har ventet så lenge på å få legge inn nytt innlegg at frustrasjonen blir stor nok til at fantasien blir satt i sving!:rolleyes: (Nød lærer naken kvinne og spinne)

Må ikke misbrukes, kan kun brukes av til enhver tid sistemann i 1000-tråden. Kunne sikkert brukt sofakroken eller lignende, men da hadde det ikke blitt et bidrag til min stille kampanje for 1000-tråden;)

Måtte bare få postet denne lista med sitater fra diverse skademeldinger. jeg henger fortsatt litt igjen i 1000-trådens biltema:D

[size=2][center]Gullkorn fra norske skademeldinger
[/center]
Her følger noen "gullkorn" fra en samling norske skademeldinger hentet fra virkeligheten. Man må utvilsomt ha sine muntre stunder, også i forsikringsbransjen. Setningene er direkte sitert.

- Bilen måtte ta en større sving enn beregnet på grunn av en usynlig lastebil.

  • Årsaken til kollisjonen var at den andre nesten kom klar av meg.

  • Jeg kolliderte med et tre som stod stille.

  • Jeg kjørte på en stillestående buss som kjørte i motsatt retning.

  • Jeg mener at ingen av partene hadde skyld i uhellet, men hvis det ikke er tilfelle, er det motparten.

  • Jeg kjørte mannen ned. Han innrømmet at det var hans feil, for han var kjørt ned før.

  • Jeg kjørte i en annen vogn for å unngå sammenstøt.

  • En fotgjenger rammet meg og fortsatte innover i vognen.

  • Jeg tutet i hornet, men det hjalp ikke, idet det var stjålet.

  • Da jeg kom hjem, kjørte jeg inn i det gale huset og kolliderte med et tre som jeg ikke har.

  • Jeg mente sidevinduet var rullet ned, men det var det ikke, hvilket jeg først konstanterte da jeg stakk hodet ut gjennom det.

  • Tre damer stod og snakket sammen, og da to trådte fram og to tilbake og en fram var det ikke noe å gjøre.

  • Kua slentret inn i min vogn. Mannen fortalte meg etterpå at kua var åndssvak.

  • Jeg forlot min Ford Coupè utenfor og når jeg kom tilbake fant jeg til min store overraskelse en Ford Cabriolet.

  • Et hjul kjørte i grøften, foten hoppet fra bremsen til gassen, fòr over veien og havnet i et tre.

  • Ulykken skjedde forat veien svingte.

  • For å unngå kollisjon kjørte jeg på den andre bilen.

  • Jeg kan ikke betale reparasjonen, da jeg underholdes av min svigermor, etterat min kone døde for tre år siden.

  • Jeg hørte et tut bak meg og fikk et støt i ryggen, en dame forsøkte tydeligvis å kjøre forbi.

  • En lyktestolpe fòr imot bilen og skadet seg på to steder.

  • Jeg kjørte inn i en forretning, og fikk skader på min kones ansikt.

  • Den andre bilen kolliderte med min, uten å gi den minste advarsel om sine hensikter.

  • Uheldigvis kjørte jeg over en fotgjenger, og den gamle herren ble kjørt til sykehus mens han sterkt beklaget forholdet.

  • En fotgjenger kolliderte med meg og fôr under bilen.

  • Jeg foretok en myk oppbremsing i den forankjørende bils bagasjerom.

  • Jeg kjørte på en lyktestolpe som jeg ikke var blitt oppmerksom på, ettersom den var skjult bak noen karer.

  • Jeg kom kjørende mot nevnte kryss, senket farten, så meg godt om, kjørte så ut i krysset - og traff hr. Pettersen. Dette er for meg en helt vanlig prosedyre.

  • For et valg! Skulle jeg treffe bil B eller bil C? Jeg traff begge!

  • Jeg skulle ut på E18, men på grunn av Bs plassering hadde jeg redusert sikt. Da jeg så en luke, kjørte jeg litt frem. Der fikk jeg bedre oversikt, og da så jeg at det ikke var noen luke likevel...

  • Jeg ga gass for å komme meg unna, men han klarte å treffe meg likevel.

  • Jeg tenkte vi kunne praktisere glidelåsprinsippet. Det tenkte ikke han.

  • Bil A stoppet foran bommen som følge av feil filvalg. Om bil B klarte å stoppe i tide, er usikkert, men bil C, D og E traff bil B fortløpende. Jeg kom som bil F.

  • I hele februar og spesielt på ulykkesdagen var det kommet mye nedfalssnø og føret var ekstremt glatt. Bilen min bare skled fremover -jeg hadde ikke en sjanse.

  • Det snødde nysnø og var veldig glatt.

  • Kom kjørende på fire-fem centimeter tykt slapseføre (grønnsåpelignende)...

  • Det hadde fryst på om natten, så veien var helt isolert. Bilen min skled nærmest på eget initiativ inn
    i bil B.

  • Null sikt, snødde veldig. Det kom et vindkast (tror jeg) og jeg mistet all kontakt med bilen.

  • Bil B skulle svinge til høyre, men lot være å bruke blinklys da det var såpeglatt.

  • Plutselig grep brøytekanten tak i forhjulet mitt og dro bilen rundt så den traff en stolpe.

  • Dagen før hadde det kommet et snøfall på 10-15 cm, så egentlig hadde jeg tenkt å la bilen stå den dagen, men hensikten med turen var jo å kjøre til byen og kjøpe frimerker og sende to brev jeg hadde skrevet tidligere på kvelden.

  • Elgen snudde dessverre ved autovernet i midtrabatten. Hadde den fortsatt over veien hadde uhellet vært unngått, så det er ingen tvil om hvem sin skyld det var.

  • Hva som videre skjedde er vanskelig å si, da elgen lå over frontruta og sperret hele utsikten.

  • De reinsdyra som var i veien skal ikke være der, for der er det ikke noe reinbeiteland. Så er det noen som har skyld her, så må det være samene, som eier dyra.

  • Hunden var sort og lite synlig i mørket. Etter sammenstøtet oppførte den seg litt merkelig, men hundens eier opplyste senere at den aldri hadde vært helt god.

  • Det falt naturlig for begge kjøretøyene å kjøre slik det ble gjort, men i ettertid kan en jo lure på hvor lurt det var.

  • Jeg mener kollisjonen kunne vært unngått hvis ikke to biler hadde prøvd å kjøre inn i den smale undergangen samtidig.

  • Det var akkurat ikke plass til to biler i bredden. Oppdaget vi.

  • Lastebilen holdt altfor stor fart tatt i betraktning at den manglet bremser.

  • Ulykken kunne vært unngått hvis begge hadde klart å stoppe.

  • Jeg har også en teori om at bile som kjørte inn i meg bakfra, hadde større fart enn meg.

  • Han hadde ikke tid til å fylle ut skademeldingen da han "var på vei for å hente Gunnar".

  • Det hele var min skyld, men fører B sa at det var OK og at jeg bare skulle glemme skadene på hans bil. Det skulle han få fikset selv, sa han. Det viktigste for ham var at kona aldri fikk vite at han hadde vært akkurat der akkuart da.

  • Den eneste synlige skaden er en ulyd på venstre side når vi svinger til høyre.

  • Jeg kan ikke skjønne at en hjulkapsel er noe å bråke om.

  • Vi kolliderte bare litt.

  • Ikke mye å lage bråk om synes jeg - skadene var helt meningsløse.

  • Jeg tilbakeviser Bs påstand vedrørende trafikkuhellet i rundkjøringen. Han nevner noe om en høy kum (15-20 cm) i grøfta. Hva hadde han i grøfta å gjøre? Dessuten sier han at han måtte bremse kraftig, bare det tilsier jo at han hadde stor fart. Og dessuten kjørte han jo inn i meg en gang til lenger fremme. Så den!

  • Jeg rakk dessverre ikke å notere den andre bilens personalia.

  • Min hustru og jeg fikk inntrykk av at motparten hadde det svært travelt. Dette kan væreforklaringen på at hun kom i så stor fart.

  • Først da vi skrev skademelding så jeg at bil A var registrert på en trafikkskole. Bil A var ikke merket med noe "skole"-skilt. Er ikke trafikkskoler momspliktige?

  • Det virker som om føreren av bil B ikke satte foten på bremsen i det hele tatt. I den situasjonen han befant seg i, dvs. på full fart mot meg, virker det noe forundelig.

  • Min passasjer er for øvrig medlem av Norges Fotballforbunds lovkomité...

  • Årsaken til kollisjonen var to unge damer som sto på fortauet og ventet på å krysse Rådhusgata.

  • Jeg er ikke ute etter å forskyve skyld eller fraskrive meg ansvar, men kan bare konstatere fakta, og det ser svært dårlig ut for min del.

  • Jeg vil gjerne gjøre oppmerksom på at vanligvis kjører jeg alltid veldig forsiktig i den svingen.

  • Hans skyld - Han holdt altfor liten avstand til bilen bak.

  • Jeg vil si at jeg har 50% skyld og motparten 75%.

  • Fikk "kink" i nakken, lege vil bli hjemsøkt.

  • Jeg vil fortelle at alt som tidligere er skrevet på dette skadeskjemaet, er skrevet av fører A. Jeg er
    fører B. Fører B er helt omtåket etter sammenstøtet.

  • Det går ikke an å påstå at jeg holdt for stor fart. Bilen ble dyttet av min 72 år gamle søster.

  • Jeg kjørte aldeles ikke for fort. Jeg hadde jo to koldtbord bak i bilen!

  • Jeg gjør oppmerksom på at verken jeg (A) eller B mener det var slik det skjedde, men et meget innpåslitent vitne (hr. Holm) overtok fullstendig styringen da vi skulle skrive skademeldingen.

  • I forvirringen som fulgte etter sammenstøtet, ble skademeldingsskjemaet delvis feil og ufullstendig utfylt. Det skyldes at vi ikke hadde noe skademeldingsskjema.

  • Beklager håndskriften, men det at jeg skriver som en gris betyr ikke at jeg kjører som en.

  • Snøvær + natt = dårlig sikt

  • Jeg fullførte svingen etter at veien hadde rettet seg ut.

  • Jeg prøvde så godt jeg kunne å avvikle en kollisjon.

  • Jeg skjønte at ulykken kunne unngås og svingte til høyre for å forhindre dette.

[/size]Moralen er: Skriv noe mer intelligent i skademeldingen hvis du bulker.

[size=2][/size]


#2

mofe sa for siden:

Dette er en tekst jeg skrev i 2000 tror jeg det var :)

En dag med Oslo Sporveier.

Det er 5. juledag. 29.desember. Klokken er 12.30. Jeg sitter hos Øystein. Kommer på at jeg må ordne ny kontrakt for hybelen. Den jeg har varer bare ut året. Jeg ringer Boligdivisjonen og hører hvor lenge de har åpent. Til 14.00. Jeg ser på klokken. Jada, god tid. Titter på web når busser og trikker går, og finner ut at jeg kommer til å være hjemme 13.20. Da har jeg tid til å stikke innom hjemme med sekken, før jeg trasker opp på Sogn og henter den nye kontrakten.

Jeg kom nemlig hjem igår, fra juleferie fra Finnmark, og dro rett til Øystein, med en svær sekk. Jeg pakker de små tingene jeg har i den lille sekken, over i den svære, stapper sammen, slik at jeg bare har noe på ryggen. Jeg hater å bære ting i hendene. Best med sekk. Bussen fra Sagene går 12.54, og trikk fra Ullevål Sykehus går 13.11. Nå er klokken 12.45. Jeg drar på meg boblejakka med den gedigne hetta, og labber ut. Kommer frem til bussplassen i god tid. Det blåser masse, og snør som bare det.

Klokken blir 12.54. Ingen buss. Jaja, tenker jeg, det er jo forståelig, det er jo litt dårlig vær, kanskje det er litt glatt for bussen. Kanskje det tilogmed er en ny sjåfør, som ikke har vært ute i slikt vær før. Jeg er tålmodig. Jeg har tross alt 10 minutter på meg, fra jeg går av bussen, til jeg skal videre på trikken.

13.04. Jeg begynner å bli litt utålmodig nå. Følger med på en dame som prøver å få start på bilen sin. Er mye snø. En halv meter ved siden av bilen, og bak. Jeg tenker at jeg burde vel gå bort og hjelpe henne, kanskje dytte bilen. Men nei. Bussen kan jo komme i mellomtiden. Hun får tilslutt start på den. Ser ikke ut som jeg rekker trikken som går 13.11.

13.09. Jeg er litt sliten i ryggen nå. Tenker på hvor mye sekken veier. Kanskje 10 kg? Nei... Jeg er ikke helt god på det der med å gjette kilo. Går utifra 1 liter melk. De veier jo 1 kg. Kan sekken veie 15 melkekartonger? Hm.. nei, litt teit å gå utifra melkekartonger. Jeg går utifra Torgunn. Søstra mi. Hun veier vel kanskje 55 kg. Men det er en stund siden jeg løftet henne. 5 år. Da var hun 12. Hva veier man når man er 12 år? 35 kg? 40? Jeg tenker litt frem og tilbake. Sekken veier sikkert 20 kg. Ja. Det høres bra ut. Jeg strammer til mage- og brystreima. Litt bedre. Fordele vekta.

13.13. Bussen kommer! Jeg er først i køen. Skritter over en snøskavvel som sikkert er en halv meter høy. Ramler inn på bussen. Føler meg norsk nå. Rød i kinnene, snø i luggen. Hjemmestrikkede vanter og alt. Sjåføren kommer så vidt fra holdeplassen. Det er glatt. Det var det jeg visste, hun er nok ny.

13.20. Jeg går av på Ullevål Sykehus. Går fort til trikkeholdeplassen som er et par hundre meter bortenfor. Aner jo ikke når den neste går. Litt vanskelig å gå fort med den digre sekken. Vagger frem og tilbake, bare. Neste trikk skal komme 13.24. Perfekt. Da rekker jeg akkurat hjem med sekken, før jeg skal til Sogn og hente kontrakten.

13.30. Ingen trikk. Jeg begynner å bli alvorlig irritert. Det har allerede kommet tre trikker på den andre siden, som skal ned til byen. Typisk. Jeg tenner meg en røyk. Husker tilbake til videregående, da jeg alltid sto med en klassevenninne og ventet på morgenbussen til skolen. Den var alltid sen, men hver gang venninnen min tente en røyk, kom den innen ett minutt. Kanskje det virker nå også. Jeg har egentlig ikke lyst på, men det får jo tiden til å gå. Vanskelig å tenne på.

13.38. Ferdig med å røyke. Ingen trikk. Jeg titter på den andre som står der. De har kledd på seg godt, slik som meg. Enda bra. Tre brannbiler kjører rolig forbi. Den siste har en tilhenger som det står "Redningsutstyr for T-bane" på. Jeg hoster litt. Vondt i halsen, og snufsete. Nå blir jeg sikkert enda dårligere. Dette været. Huff. Nå bør trikken komme. Ellers rekker jeg ikke å hente kontrakten. Hva skjer da? Må jeg flytte ut? Jeg håper de er snille på Sogn.

13.42. Noe skjer. De snakker sammen noen meter bortenfor meg. Ukjente mennesker snakker sammen. Skjer sjelden. Jeg aner det må være noe om trikken, og trasker bort. "Trikken kommer ikke. Har sporet av." Javel. Jeg går til bussholdeplassen ved siden av. De snakker sammen der også. En gammel dame utbryter "Jeg har stått her en halvtime jeg! Bussen kommer jo ikke!". Jeg tenker meg om. Skal jeg gå hjem, jeg også? Nei.. det er dårlig vær, jeg er halvsyk. Jeg tar heller bussen jeg var på istad til Majorstuen, og tar t-banen derfra. Går tilbake til Ullevål Sykehus. Mange mennesker. Bussen skal gå 13.45. Om ett minutt. Jippi. De går bare hvert kvarter nå i jula. Nå var jeg heldig.

13.50. Jeg begynner å fryse på beina. Har egentlig gode sko. Kanskje jeg trenger nye? Ja. Skal spandere på meg det. Hm.. rekker ikke Sogn. Da bør jeg vel ringe. Jeg tenker ut fine setninger jeg skal si, slik at de forstår, får medlidenhet, og ikke kaster meg ut. Jeg ringer. Telefonen skurrer. Jeg håper det ikke overdøver når jeg skal snakke. Eller.. det er igrunn en fin effekt, slik at de skjønner at jeg er ute i uværet.

13.59. Står fremdeles i telefonen. Ingen som svarer. Det er vel kø. Der også. Nå fryser jeg alvorlig på bena. Tripper. Slår den ene foten mot den andre. De har bare åpent til 14.00 på Sogn. Jeg legger på.

14.02. Enda ingen buss. En ambulanse kjører forbi. Fulle sirener. Sikkert en ulykke. Det er jo uvær og alt. Jeg tar ett oppgjør med meg selv. Begynner å gå. Jeg orker ikke vente lenger. Kommer bort til trikkeholdeplassen, og begynner på den lange veien. De har ikke brøytet på fortauet. Møkkete tettpakket snø. Rekker meg halvt oppå leggen. Noen har gått der før meg. Men de hadde lengre bein. Jeg når bare halvparten av fotsporene. Der går jeg. Med en 20-kilos sekk på meg, snørrete, hostende. Tar kjempesteg. Både i lengde og høyde. Det blåser, og det snør. Hetten min er alt for stor. Jeg er sint fordi jeg bestemte meg for å spare til langt hår. Det stikker ned i øynene. Jeg ser ingenting. Holder den ene hånden oppå hodet, så ikke hetten blinder meg helt. Jeg ser sikkert ut som en vandrende iglo.

Slik går jeg i 200 meter. Ikke faen om jeg gidder mer. Jeg utfordrer skjebnen og skritter ut på den ganske så høyt traffikerte veien. De får bare kjøre meg ned. Det er glatt og ganske sporete. Jeg lander iallfall mykt om jeg faller. Det er jo en trøst.

14.30. Hjemme. Jeg er hjemme!! Jeg føler at det er historisk idet jeg låser opp døren. Utbryter høyt "ååh, fy faen".

Jeg har kokt meg en kopp varm te. Spiser c-vitaminer som en gal. Hatt på meg tørre klær. Føler jeg har gjort mitt idag. Hm. Jeg skal søren sende mail til Oslo Sporveier, og henvise til denne siden.

Til helvete med dere!


#3

Nille sa for siden:

Dette her var en fantastisk flott historie !! Gurimalla :eek:

Har du sendt den inn noe sted ? Den burde jo ha vært offentliggjort denne.
Du skriver veldig, veldig godt ! En av mine ex'er er en innmari dyktig journalist, som også har skrevet flere bøker. Dette var noe han kunne ha skrevet. Har tatt utskrift til norsklæreren jeg bor med. Han er kjempeimponert - og bare så det er sagt, han lar seg ikke imponere så lett ! :snill:
Hadde det ikke vært for at jeg ikke får lov å gi deg mer poeng enda skulle du fått !!

:klem:


#4

mofe sa for siden:

Tuusen tusen takk, Nille! Nå ble jeg kjempeglad! :) Nei, har ikke sendt den inn noe sted :)

(ødelegger vi 99-tråden nå? )


#5

Nille sa for siden:

Det driter vi i !! :snill:

Og nå må jeg lage te, - og ta på meg raggsokker fordi jeg fryser - mest på beina ! Det er DIN skyld ! :p


#6

Aline sa for siden:

skriver litt her, jeg for jeg venter på tur til 1000-tråden (hint, hint!!!!!!! :) SKRIV!)

EHM... det var egentlig alt jeg hadde på hjertet akkurat nå...
det var vel ikke noe sånn minimum med ord her...?

skriver litt til for sikkerhetsskyld! :)


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.