Jeg postet en post om dette en gang før, uten å få noe særlig respons, men nå er spørsmålsstillingen litt annerledes.
Dette er en issue jeg synes er vanskelig, da jeg per i dag ikke har råd til å gjøre noe med det. Og det plager meg.
Jeg begynte for et drøyt år siden å få en kviselignende kul i ansiktet, men det viste seg at det ikke var en kvise, da den aldri ble tom, eller rød på samme måte.
Jeg fikk henvisning til hudlege, og han opererte den ut. Ved dette punktet hadde det dukket opp noen til, men ganske små, og de ville han ikke ta på grunn av størrelsen.
Det gikk et par måneder, og talgcysten kom tilbake. Nå ser det ut som om jeg har et lite hull i ansiktet, og det ser faktisk ikke særlig vakkert ut. Samt at jeg har flere små rundt som heller aldri blir tomme for talg, og nå har jeg også fått et par på haka.
Det legen min mente jeg burde gjøre nå, var å få en time hos hudlegen, og så bli henvist til en plastikkirurg, for det jeg mener nå, er at jeg virkelig ikke gidder å få den operert en gang til, uten å også få fjernet de andre, den sprer seg tydeligvis :(
Jeg lurer også på hvordan det kan oppstå.
Saken er nemlig den, at i all tid jeg har vært overvektig, og ikke særlig happy over mitt eget ytre, har jeg tatt stolthet i at huden min har vært glatt og porselensaktig, nærmest perfekt, selv nå etter femten års røyking så har jeg ellers veldig fin og nærmest rynkefri hud, og nå, hver gang jeg ser meg i speilet, så seg jeg ut som om jeg har skikkelig dårlig hud, selv om det kun er disse talgcystene, som jeg så klart også har problemer med å slutte å klemme på :( (Har gått et par uker uten å klemme, det ser ikke ut til å gjøre noen forskjell, de forsvinner ikke likevel).
Så, jeg mener å ha hørt at dette er vanlig hos folk som har insulinresistens, men noe mer vet jeg ikke. Jeg lurer virkelig på hva det kommer av, og om det finnes noen måte å bli kvitt dem for alltid, uten at jeg blir alt for arrete i trynet? Men igjen, jeg synes det er bedre med arr enn klumper :(
Begynner å bli litt fortvilt ...
Den hudlegen har kommunal avtale, så jeg betalte bare egenandel hos han sist. Men om det samme vil skje hos en plastikkirurg, aner jeg ikke. Vet jo at man får dekket enkelte ting, men dette gir meg jo ikke en direkte funksjonssvikt, så det er ikke lett å si.
Det som irriterer meg litt, er at ei venninne av meg fikk også en del sånn cyster, hun er gift med en russer og gikk til en lege mens hun først var der nede, og der bare brente de dem ut med en slags elektrisk nål, og de forsvant uten så mye som et arr.
Legen min hadde aldri hørt om noe sånt.
Vet desverre ikke noe om dette jeg heller... Men det fikk meg til å tenke på en sak. Jeg har fått en stor "kvise" på magen som aldri forsvinner. Kanskje det kan være det samme? Kan talgcyster virke litt betente? Av og til kan den være kjempevond. Som når jeg bøyer meg og buksekanten strammer over "kvisa". Den er mye større enn en vanlig kvise, og dessuten har den vært der i 2 mnd nå, noe som er litt i overkant lang levetid for en kvise syns jeg.
Høres ut som et inngrodd hår, kanskje. Jeg får innimellom sånn, og hvis de sitter i f.eks buksekanten får de aldri helt fred til å ordne seg selv. Jeg klarer ikke la sånne ting være, så jeg pirker og pirker med en nål i det til jeg får det ut :o (det gjør bare vondt de første ti minuttene, så er det bare numment.. :D)
Man har hår over hele kroppen ;)
Jeg har i tillegg en talgcyste på den ene puppen, men den er jo ikke til spott og se til en hver tid :p Så den kan hudlegen gjerne ta.
Jeg føler meg som byllekvinnen, altså. Jeg hadde en underlivscyste som ble drenert og så operert ut og som så kom tilbake midt i heftigste kjærligehetssorgen og i det hele tatt, men som nå er helt symptomfri. Jeg har en fettkul på skuldra (ikke så innmari tydelig, men jeg kjenner den), jeg har en sånn liten talgcyste på magen selv, og så har jeg en på øreflippen (:p), og så alle de forj***ige i trynet.
Haha, eksen kalte meg bare byllekvinnen. Det er kjelenavnet sitt det. Not.
Nå er det rett før jeg omrokkerer planene mine og blir med på treff, vil gjerne se to "gærne damer" sitte på en restaurant i oslo og stikke sprøytespisser i hverandre, spesielt i ansiktet! :lol::lol:
Men Kitt, jeg pleier også å fjerne sånne selv, brenner spissen på en nål. Men visstnok er de arvelige, og man kan aldri bli helt kvitt de. :(
Åh? Jøss.
Det er sånn som du beskriver. Det er if legen en slags cellemutasjon, og de bør helst fjernes med membran og det hele, ellers kommer de tilbake.
Og hudlegen kan ikke ha fått ut hele membranen i og med at den store kom tilbake likevel.
Høre jo helt drøyt ut, jo! Haha. Ok, show me on the treff :D
Nå skal jeg prøve å ikke klemme på dem en stund, selv om det er vaaaanskeeeeliiiiig! Jeg klemmer så alvorlig mye at det er oppflaka hud rundt dem, og det gjør det jo ikke akkurat så mye penere. Det er bare så mye man får gjort med foundation :(
Jeg har lurt på om jeg tør å komme på treff :o Men så dukket det opp en bursdagsfest den dagen, så da slapp jeg å ta stilling til det. Men jeg SKAL komme meg på treff etterhvert altså! Må bare psyke meg opp litt :p
Vel, mine kommer ikke tilbake akkurat, men det kommer nye hele tiden!:eek:
Noen veldig små, andre blir fort store!
Så finner jeg en kveld jeg ikke skal noe viktig på et par dager(Blir av og til litt små sår etterpå), stikker hull og klemmer forsiktig ut!
BORTE!:D
Photo:
Har selv sånne i ansiktet, er riktignok ganske så små så vil nok aldri få de fjernet den hos legen vil eg tro, men har vært hos hudpleier og rådet eg har fått der er å maserer på byllen fordi da kan man myke opp det som er inni, grunnen til at det ikke kommer ut er at det forsteiner seg og blir knallhard vistnok.
Har en liten en ved tinningen, den har eg ikke vært borti, den er nå bare der. Men de som jeg har massert på og så forsøkt å få ut har forsvunnet og ikke kommet igjen iallefall..
Vet ikke om det kan hjelpe men kan være verdt ett forsøk :)
Har brukt deler av arbeidsdagen min på dette spørsmålet, søkt i flere databaser, uten egentlig å konstantere annet enn at jeg er elendig i engelsk. Det jeg prøvde å få fastslått var om der er en sammenheng mellom forhøyet blodsukker over tid og byller. Folk som har hatt diabetes i mange år(fra de var ung) skal visstnok ha dette som en senkomplikasjon. Uansett, sukker er godt - det synes bakterier også. Har en flere byller/kviselignende saker i nærheten av hverandre, bør en være noe forsiktisg med å klemme. De kan være av sorten som sprer seg.
Hmmm ... Nå har jeg ikke spist sukkermat på to og et halvt år :o Men jeg har insulinresistens, og er disponert for LADA (latent autoimmun diabetes hos voksne).
Men hjertelig takk for innsatsen! :)
Ja, tenkte bare at er der en sammenheng til blodsukker og reguleringen av den, kan det være flere sammenhenger. Jeg er jo ingen medisiner akkurat, men tenkte det kunne være et utgangspunkt for en diskusjon med legen din.
Det betyr jo at kroppen har mye mindre toleranse for det nå. Kanskje det skal mindre til for å trigge det?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
:lol:
