fra 1 januar 2008 til 1 jan 2009 har jeg gått opp og ned totalt 60 kg......... men den faktiske nedgangen er på kun 3 kg.... hvor farlig er det egentlig å gå av og på denne kuren slik? Har gått ned opp til 14 kg pr gang, men når jeg først sprekker er det nesten som om jeg får karboabstinenser, og hiver innpå med brødskive og snop samtidig som jeg tenker att dette trenger jeg virkelig ikke.....
Har jo fortsatt 15-20 kg jeg vil ned før jeg er fornøyd, nå ser jeg bare skikkeli misforma ut, med den store slappemagen, og er utrolig misfornøyd med meg selv, men selv om jeg vet hva som skal til så gjør jeg det stikk motsatte. ligger alltid snop på pauserommet, så bare de 2 siste dagene har jeg spist en stor sånn nidarpose i pausen begge dagene... vet at ketolysekuren funker når jeg bare holder meg til den, men kjenner også at jeg ikke kan leve på lavkarbo resten av livet fordi jeg ikke trives med maten.... har prøvd noe alla grete roede og, men da gikk jeg ikke ned ett gram og var alltid sulten....
Noen som har noen gode råd? Hvis jeg klarer å gå ned i vekt, kan det da være ett alternativ med fettsuging? har lest noe om at man kan tømme fettcellene, men de vil alltid jobbe for å bli oppfllt igjen, men disse forsvinner jo ved fettsuging??
Tar imot alle råd jeg kan få, da jeg holder på å gi opp hele kroppen min:(
er forresten 1.66 høy og veier 85 kg. har alltid ligget på 65-70 og vært fornøyd der selv om det ikke kan regnes som spesielt tynt.... gikk opp til 102 ved graviditet for 2 1/2 år siden, og har vært på evig slankekur i 10 år egentlig..... når jeg er alene spiser jeg gjerne store mengder i smug, og klarer lett å få plass til ett helt brød med pålegg.........
Hva med å prøve Fedon? Er ikke bra å gå inn og ut av ketose så himla mange ganger etter det eg har skjønt?
Men hjelper det ikke på å se hvor godt lavkarbo har fungert da? Eg er uten tvil friskere etter at eg starta med ketolyse og vil overhodet ikke tilbake til alle karbsene selvom eg ELSKER pasta og ris.
Hvis du går ned i vekt så forsvinner jo fettet så ser ikke helt poenget med det, slapp hud derimot kan man jo fjerne :)
Du skriver at du ikke trives med lavkarbomaten. Hva er det du spiser av lavkarbomat da? Hva er det som gjør at du ikke liker det? Hva er det du savner som ikke er lavkarbo?
Masse spørsmål....:o Er jo ekstremt mye forskjellig man kan spise innenfor lavkarbo også da også masse go'saker :)
Dette har jeg også fått med meg. Lest at folk har sagt det flere steder, men aldri fått noen forklaring på hvorfor. :confused:
Tenker at det nødvendigvis vil bli sånn at man vil luske litt inn og ut av ketose når man for eksempel etterhvert skal øke på med karber for stabilisering (langt frem i tid for min del riktignok). Og for min del tror jeg nok jeg må leve med en sprekk i ny og ne. Jeg tror ikke jeg har den stålviljen som skal til for å holde en sammenhengene ketose fra nå og fram til sommeren for eksempel. Ser for meg at det sikkert blir en liten sprekk eller tre før den tid. Har ikke noe lyst til å bli stressa for det så lenge det dreier seg om èn dag.
Noen sier at det kan bli vanskeligere og vanskeligere å få kropen inn i ketose igjen for eksempel.... Er det noen som har erfaring med dette? Og vet dere i så fall hvorfor?
Litt off-topic dette da... Kanskje det finnes en tråd om dette noe sted. Men har ikke funnet den...
Her kjenner jeg meg igjen! Og jeg tenker at det med å gjøre det motsatte av hva du vet er best for deg, er et sentralt poeng å ta fatt i.
Det handler kanskje mer om følelser enn om diettvalg og evt. inngrep? Fettsuging får oss jo ikke til å slutte med å spise for mye snop eller brød?
Jeg har også drevet mye med "selvsabotasje". Når vi gjør slike irrasjonelle handlinger, er det jo ofte det underbevisste som styrer oss.
Jeg kjenner meg også igjen i det å få "tenning" på brød. Og har fått flere tips om at det er et tegn på at det er noe i brød man ikke tåler, noe som gir en slags rus-/forgiftningseffekt.
For min del gikk det et par år fra psykologen min sa at jeg hadde en spiseforstyrrelse, til jeg klarte å akseptere det begrepet om min egen adferd.:eek:
I mitt tilfelle bedret det seg en god del gjennom at jeg jobbet mer indirekte med problemet, gjennom forskjellige alternative terapiformer (bla. pust, qi-gong, kunstterapi i tillegg til tradisjonell samtaleterapi :meditere:) som etter hvert gjorde at jeg fikk et bedre liv. :)
Jeg overspiste fordi jeg ikke hadde det godt. Hvis det kan være tilfellet for deg, kanskje du kan prøve å gjøre livet bedre for deg selv, pleie deg selv litt, være litt snill mot deg selv? Eventuelt finne noen å snakke med som kan støtte deg i prosessen med å nøste opp? Hvis du kan få kontroll over overspisingen, så tror jeg det andre løser seg. :klem:
Jeg beklager hvis dette er skivebom. Det var bare tanker jeg fikk på bakgrunn av min egen erfaring, da jeg leste det du skrev.
:goodluck:
Ikke gi opp kroppen din, candyland :klem:
Du fortjener å ha det bra med deg selv og kroppen din :ja:
Og ikke se på det som sprekk, se heller på det som avsporinger som man lett kan hente seg inn igjen fra.
Om du ikke liker maten så blir det på en måte feil å skulle prøve å gå ned i vekt med sånn mat, så kanskje en litt annen retning er veien å gå for din del? Fedon er allerede nevnt :) Boka Bedre uten brød kan dessuten anbefales, kanskje det åpner opp for litt andre alternativer.
Mat skal ikke være straff, det skal være godt både for deg og for kroppen.
det med spiseforstyrrelser høres veldig kjent ut, og hadde jeg hatt penger skulle jeg mer enn gjerne tatt meg en lang prat med en psykolog, for som nevnt så tror jeg nok problemet ligger i hodet først og fremst, jeg ser jo hva jeg gjør feil, men fortsetter alikevel å gjøre det.
noe må uansett gjøres, for jeg merker det gdt på helsen når jeg er på det tyngste, sover dårlig, puster tungt, orker lite, humørsvingninger osv.... både moren og faren min er svært overvektige og sliter med astma, hjerteproblemer mm moren min er så dårlig at hun trenger en maskin for å få noenlunde med søvn om natten, og faren min har vært innlagt på sykehus altfor mange ganger med hjerteflimmer. det er trist og bekymringsfullt å vite at jeg er på vei på akkurat samme sti som dem....
grunnen til at jeg helst vil slanke meg ved hjelp av lavkarbo er at jeg ser hvor godt det funker. samtidig har jeg utrolig dårlig selvdisiplin, og er veeeeldig flink til å finne unnskyldninger til å gå på en sprekk.... skjlnner jo at kroppen min ikke har det godt av å gå opp og ned som jeg gjør, men den har det heller ikke godt nå som jeg veier oppimot 90 kg....
Har sett på fedon også men synes det er mye vanskeligere å sette seg inn i. har en unge, jobber skift og er "offshoreenke", så når mannen min er borte har jeg heller ikke tid til å få trent, noe som virket som en viktig del av fedon....
Dette er jo veldig trist, og alt dette kan lett spores til et høykarbohydratkosthold over tid. Lavkarbo er ikke en slankekur men en investering i kroppen din. Trening i alle former er forresten viktig uansett hva du gjør, men VIKTIGST AV ALT: ikke stress!! Aksepter at du syns det er vanskelig, og ta det derfra! Det er helt ok om det går sakte, kanskje du ikke skal kjøre så hardt på ketose - kanskje bare kutte ned på de verste karbokildene? Og les Gerd sitt innlegg om slankestress...:)
Lykke til:)
Jeg tror det er helt avhengig av hva slags mat man går ut av ketose med. Om det er mat med lav GI, altså mat som fortsatt er lavkarbo, men ikke ketolysemat, så vil jeg ikke tro det ha det samme å si som om du skulle ha sprukket på sjokolade og kneippbrød, liksom :o
Dette sier jeg fordi jeg går inn og ut av ketose hele tiden, uten at jeg verken merker det fysisk eller er plaget av det. Jeg styrer dagene litt etter tid og økonomi, og da blir det noen ketogene dager innimellom.
Men Candyland, hva er det med maten du ikke liker? Fedon er ikke nødvendigvis så vanskelig å sette seg inn i, det som er litt fint med Fedon er at man i større grad kan snekre sammen det som passer for en selv, og som jeg forstår det har du erfaring nok med Ketolyse til at du sikkert kjenner kroppen din litt etterhvert. Les denne tråden til inspirasjon: forum.lavkarbo.no/showthread.php?t=1474 en fin og enkel innføring :)
Forstår det med tidsklemma, men det er flere som er i samme situasjon som deg men som fortsatt får til å gjennomføre! :o
PS: Om du har noe tålmodighet, så kan legen din gi deg en liste over psykologer som du bare betaler egenandel til. Om du får deg et frikort, så er det fyllt ut i løpet av et par måneder, og da går du gratis resten av året :)
Kan du ikke kjøpe deg en treningsvideo, en rockering eller en wii fit eller lignende slik at du får trent litt når du er offshore-enke? skjønner at der vanskelig å komme seg av sted til trening når man har jobb og barn som også har arrangementer de skal på. Greit å få tid til å trene litt hjemme forran tv'n liksom.
Ellers kan jeg ikke hjelpe deg med med å velge en filosofi. Jeg trives på ketolyse og savner stort sett ingen ting selvom jeg har sprekker innimellom jeg også.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
