Jeg har jo ikke slått meg helt på lavkarboen ennå jeg da, spiser tilnærmet vanlig middag da det er mannen som er kokk. Men neste uke skal jeg virkelig slå til med lavkarbo.
Uansett, til nå har jeg styrt unne alt karbofy til frokost og lunsj, og etter middag. Spiste vel litt klementin her en dag.
Det som er problemet her er vel helst middagen og det faktum at vi har småbarn, litt vanskelig forklarer hvorfor mamma ikke spiser potetene sine :P, men til uka skal jeg lage mat som vi alle skal spise av, og ingen skal legge noe til sides. Ellers syns jeg det går overaskende bra, lunsjen og frokosten gir meg god metthetfølselse og jeg føler meg ellers lett. Velger å styre unna de store fettbombene da fett gjøre meg uvell, men litt fett takker jeg ja til, og også rett fett som vegetarfett iform av rapsolje og avokado.
Ellers syns jeg det høres ut som dere her inne er knakeden gode på dette, og tar kostholdsendringen med knakende ro, imponert. Er det med andre ord så lett som det høres ut som?
Jeg har aldri vært særlig glad i poteter og brød! Så det hjelper meg mye. Pasta er jo godt, men for min del er jo pasta bare "en rett". Så går ikke glipp av sykt mye der. Ris savner jeg, er veldig glad i det. Så jeg har gått over til lindberg, slik at jeg kan unne meg litt villris av og til :)
Men utenom dette, er lavkarbo en kjempegod diett og livsstil! Ingen telling av kalorier, god og mett hele tiden. Søte ting frister mindre. Er jo en gang i blant jeg får skikkelig cravings etter en liten sjokoladebit, men da velger jeg å unne meg det! En sjokolade i måneden (og ikke så mye en gang..) har ingen vondt av ;)
Husk at dette skal forme en livsstil, fin ut hvor du trives! Finn noe du kan leve med på en behagelig måte! :)
Jeg tror det stort sett blir hva man gjør det til. Det er en annerledes måte å spise på, og ikke minst en annerledes måte å tenke sunnhet og helse på. Når jeg lager et lass bacon og eggerøre til lunsj må jeg av og til klype meg i armen for å skjønne at jeg er på diett, men jeg liker det :p
Det største problemet er nok sosialt/samfunnsmessig for de fleste, tror jeg. Leser mye her om utfordringer folk har når de skal i middag eller på reise eller noe sånt. Har hatt et par sånne selv også, men nå vet alle jeg kjenner godt + familien om hva jeg driver med, så da er det ikke noe problem lenger. Jeg merker dog at lavkarbo krever litt mer planlegging, siden det ikke er så enkelt å bare plukke med seg noe mat i en kiosk eller så hvis jeg er ute og farter. Heldigvis er jeg sjelden veldig sulten, så jeg klarer stort sett å holde meg til jeg kommer hjem - evt. kan jeg ta noen nøtter (pleier å ha i veska) eller til nød en atkinsbar eller noe sånt hvis det blir krise.
Hvorfor ikke bare innføre andre typer grønnsaker til middagen for hele familien? Da får ungene virkelig i seg nok vitaminer og mineraler; potetene inneholder ikke stort annet enn stivelse dessverre, og DET er ikke sunt for noen. Personlig NEKTER jeg å videreføre "den sunne potet-illusjonen", -dette er noe jeg er blitt opplært til å tro hjemmefra og tradisjonen stammer fra en tid i historien da menneskene ikke hadde andre valg enn korn og potet som karbohydratkilde. Sånn er det ikke lenger. Mattradisjonen vår idag bugner av alle mulige raffinerte ferdigprodukter, som alle inneholder karbo. Dermed får vi i oss alt for mye. Sånn var det ikke for bare 50 år siden i Norge. Da var det potet og gulrot, brød, kjøtt og fisk da. Punktum.
Nei, sett igang du, lag smørdampet blomkål og broccoli, stekt aubergine, tomater og løk i osteform, eller en skikkelig frisk og sprek salat som tilbehør til middagen. Jeg LOVER deg at ungene dine ikke vil få noen mangelsykdommer av det. Bare et mer næringsrikt kosthold.
Det er nok fordi det er litt skummelt å introdusere barne for slanking i så ung alder.. Har man sunne og normalvektige unger tror jeg ikke at jeg hadde sagt til dem at det er usunt å spise poteter..
Ja, jeg skjønner godt hva du sier her. :) Men jeg er uenig i at det å slutte med poteter handler om slanking. Selvfølgelig må man, som foreldre, passe på hva man sier til barna, og hvordan man vinkler det. Men hvis barna er så små at det er "ung alder" det er snakk om, så vil de sannsynligvis ikke stille spørsmål ved det allikevel. ;) Hvis foreldrene ikke nevner "slanking" med et eneste ord, så vil ikke ungene finne på den tanken av seg selv.
Personlig mener jeg at alle kropper, unge som gamle, har godt av å ikke spise mat som inneholder så mye stivelse som poteter. Spesielt når det finnes så mange gode og ikke minst næringsrike grønnsaksalternativer.
Frukt/grønt er ganske giftige (1, 2). De vil ikke bli spist. Poteten er derimot ganske grei. Den har lite fiber, lite plantegifter (oksalat, salicylsyre), lite næringshemmere (fytater) og nesten ingen fruktose. Det samme gjelder for hvit ris.
Så lenge dietten er rik i mettet fett, tror jeg ikke en potet eller to skader. Det er forskjell på å spise en potet hvis du spiser få karbohydrater, og å spise en potet i en kropp overbelastet av fruktose og peroksidasjon av usunt flerumettet fett.
Takk for mange svar. Ungene er 1 og 4, og fireåringen vil nok stille spørsmål om jeg fjerner poteten, er i tillegg jærbu så poteten er ganske godt plantet i kosten vår. Personlig er jeg ingen stor fan av poteten, har aldri spist særlig mye av den, men spiser av vane og tradisjon. Tror nok ikke jeg kan klare å overtale mine stae far til å kutte ut poteten, eller bare det å forklare ham at jeg ikke liker det.
Men jeg skal prøve, litt sånn fremover nå. Med en lavkarbo diett ser jeg ikke helt faren med å skeie ut en gang i blant, hvertfall ikke den dagen målet er nådd. Det er jo som en vær diett det, eller livstil, noen ganger må man da unne seg noe utenfor ja- maten.
Det kan virke som om det går greit på den ene siden, hvertfall når det er snakk om egen mat, men som mange sier, i sosiale sammenhenger blir det fort problem. Og det å slippe å telle kalorier er jo bare helt genialt. Ser på pakkene og leser- = karbo, fine greier :D
men man er ikke nødvendigvis på slankekur fordi man ikke spiser poteter...for helsens skyld, er det bra for hele familien å ikke overdrive inntak av karbohydrater...
[quote=Mellon;576488]
Takk for mange svar. Ungene er 1 og 4, og fireåringen vil nok stille spørsmål om jeg fjerner poteten, er i tillegg jærbu så poteten er ganske godt plantet i kosten vår.
Var sånn her og. Mine barn er 9, 6 og 1,5 år. Tok ikke lang tid før de sluttet å savne poteten, rise og pastaen. Når vi har slikt en sjelden gang, går det mindre av dette enn av de andre tingene vi serverer...De får i seg så mye karber i løpet av dagen, matpakker, frukt, o.l., at kvoten er nådd når vi kommer til middagen...enkelt for hele familien...Når jeg tilbereder poteter, ris og pasta, lager jeg så lite, at de må spise seg mett på andre ting enn dette...
Ikke så lett å "omvende" eldre mennesker...hehe...kjenner til det:)
Det er selvfølgelig litt sant...men så kan det jo hende at du har funnet noe annt å "skeie" ut med etterhvert, enn det somm du skeiet ut med før...noe som kanskje er lavkarbo...mye deilig lavkarbo man kan "skeie" ut med...;)
Vanskeligere i sosiale sammenhenger ja, men...så har jeg etterhvert fått det sån at jeg orker ikke å gå med mageknip og vektstagnasjon bare for at jeg skal spise slik at andre ikke reagerer på det jeg spiser...eller velger å ikke spise...
I forhold til det sosiale og det å spise med og hos andre tror jeg bare det er viktig å gi beskjed, tro mange har forståelse om en sier man er på diett- er jo som matintolerans det, om jeg ikke hadde tålt gluten hadde ingen stilt spørsmål ved det men servert det jeg tåler. Og kjøtt kan jeg jo spise, og noen grønsaker er jo ogås tillatt, så jeg skal da bli mett.
Jeg har ikke hatt noen fantastisk flott nedgang på ketolyse, uansett hvor flink jeg var til å følge dietten.. Jeg målte ALT, men jeg gikk ikke ned.. Så har jeg i det siste jobba masse, og hatt lite tid, så har ikke hatt tid til å spise mer enn 2 ganger om dagen, fordi det tar for lang tid å lage mat.. Jeg er ikke sulten, men det er bare fordi jeg ignorere slike følelser.. Og resultatet av dette er at jeg har gått opp.. Holdt på siden august nå, uten at det har hatt noen flotte resultater.
Så nå går jeg over til bare lavkarbo. Kutter bort litt fett, spiser mer grønnsaker og frukt og sånn.. Så får jeg heller gå tilbake til ketolyse, som jeg liker veldig godt, når jeg har god tid..
Jeg syns faktisk det har gått overaskende lett. Jeg går og kjenner mye på kroppen om dagen, særlig i helgene blir jeg ofte dårlig pga. det jeg spiser og at jeg ikke spiser måltider til rett tid, drikker da også alt for lite vann. I går sprakk jeg litt, spise litt sjokolade, spiste litt mandelkaka og det var vel det. Hadde tomatsuppe, men spise uten pastaen. Var på kino på kvelden, og da orket jeg faktisk ikke kjøpe meg en sjokolade, selv om jeg hadde bestemt jeg skulle få lov.
Men i dag er det tilbake på lavkarbovogna. Syns jeg har krympet mye inn rundt midjen, i tillegg til at det overasker meg hvor lite sulten jeg er, og om jeg er sulten så er jeg ikke søtsugen, eller hvertfall ytterst skjelden iforhold til før.
husk at poteter er ikke "sunn" uansett slanking eller alder...med mindre man spiser skallet og det er det ikke mange som gjør annet enn på ny potetene,det er ikke noe vitamin eller mineral gevinst i poteter i det hele tatt(ligger minimalt i skallet)..i tilleg så er Norge det eneste landet i verden som bruker poteten så hyppig og i de mengder vi gjør..i resten av verden brukes poteten meget sjelden og mer sånn som vi bruker gullerot eller andre grønnsaker .. så om ikke barn får i seg potet er det absolutt INGEN fare.. de andre grønnsakene vi har er MYE bedre og sunnere.. :rolleyes:
Våre barn er ikke glad i poteter i det hele tatt, så de er bare glad til de. Det hender jeg koker noen få til mann og barn, men det er stort sett bare mannen som spiser det.
Poteten har en god aminosyreprofil, svært lite plantegifter (sammelignet med f. eks. spinat eller tomater) og så videre. Det er en myte at mesteparten av næringstoffene sitter i skinnet. Skinnet er derimot rikt på solanin, hvis du liker plantegifter. Potetkjøttet har endel kalium, litt magnesium, endel mangan og en solid dose B6 (mer enn både hvete og melk).
Alt dette lar seg lett slå opp. Det er ingen vits med fundamentalisme mot poteten. Menneskearten har historisk (over to millioner år) spist rotgrønnsaker, mens ting som brokkoli og tomater er av nylig historie.
Jeg leste i en av lindberg sine bøker, og der sammenlignet han poteten med andre grønnsaker.. Og der var det veeeldig lite næring i poteten i sammenligning! Altså man måtte spise stooore mengder poteter for å få i seg noe som tilsvarerer nødvendig næring. Dumt jeg ikke har det skjema her...
Interessant. Si ifra hvis du finner igjen skjemaet.
Veldig få B6-kilder kan konkurrere med poteten. Poteten er næringsrik, men fordi Lindberg skylder alt på stivelse, svekkes klarsynet hans. I tillegg er han en smule besatt av sitt hjemlands matvarer. Dessuten har han en kommersiell nytte av å angripe stivelse og fremme sin egen fruktose.
ja jeg kan si meg enig at jeg følte meg litt "lurt" ang dette med fruktose. på pakningen sammenligner han fruktose med druesukker, fordi da ser grafen mer dramatisk ut. spør du meg burde han jo hatt en graf som viser forskjellen på fruktose og vanlig sukker (sukrose?), men da ser ikke grafen såå dramatisk ut!
Uansett, fant skjemaet! Skal prøve å skrive den av..
Jeg har bare vært tre uker på Atkins og syns det var litt komplisert helt i starten. En del planlegging. Riktignok ikke telling av kalorier, men telling av netto karbohydrater i steden. Jeg bruker fitday.com for å registrere hva jeg spiser og da ble det litt enklere å telle. Det tar riktignok litt tid, men det gjør jo tellingen uansett.
Jeg var også en skikkelig Karbojunkie som helst bare spiste frukt, pasta, brød og sjokolade.
Nå tre uker etter syns jeg det går utrolig bra. Jeg har masse energi og føler ikke noe savn etter karbomaten. Og vekten går unna.
Det går riktig nok unna noen Atkins-barer ila. uken, men det ser ikke ut til å ha noen negativ effekt på min veknedgang, så da fortsetter jeg med det.
Hold stand de første 2 ukene så blir det fort en ny vane :)
Hm. Det er ikke så rart, fordi druesukker absorberes direkte. Se derimot hva fruktose gjør med leveren vår, og ulike hormoner (f. eks. metthetshormonet leptin). I det hele tatt virker ikke fruktose så fristende. Interessant nok virker sukker bedre enn store mengder stivelse (mer sukker = mer stabilt VLDL-kolesterol; teknisk, men se her).
Han unnlater å nevne at:
grønnsaker er en dårlig kilde på jern (brokkoli inneholder oksalat, som blokkerer jernfordøyelse);
grønnsaker er en dårlig kilde på vitamin A (som du heller får fra fete meieriprodukter; 2 spiseskjeèr smør har ca. 600 mikrogram vitamin A);
poteten har mer verdifullt protein p. g. a. proteinkvaliteten (se her);
I tillegg er fiber oppskrytt. Det irriterer tarmen. Ingen direkte helsefordeler kan knyttes til fiber. Tvert imot fôrer fiber stygge bakterier som helicobacter og proteus mirabilis. Fiber tar til seg masse vann (sveller), og kan skape forstoppelse.
Poteten har alt fra 1,5 til 3 ganger så mye B6 som korn, som uansett må varmetilberedes for å bryte ned stivelsen. Og ja, B6 er ikke noe problem på lavkarbo, særlig hvis vi spiser litt lever. Vegetarianerene må kanskje ta litt ølgjær.
Takk for mange flotte innspill. Siste diskusjone her- er det greit å spise potet på lavkarbo altså? Savner det litt da jeg er litt lei blomkål etterhvert. Jeg tar ikke ting så alvorlig lenger, det er jul, en skal kose seg med litt småkaker o gmandarin, men alt med måte selvsagt. Skal prøve å være flink i ukedagene frem mot jul i det minste. Har uansett gått ned ytterlige 1,2 kg den siste uken, til tross for litt pepperkaker, mandaring og sjokolade.
Til neste år skal jeg kjøpe inn å teste ketolyse tror jeg, tror jeg våger meg på det nå, må liksom "smake" på dietten før jeg vet hva jeg kan og bør spise og sånt. Jeg holder meg fortsatt en smule unna fett, men litt fett spiser jeg selvsagt, tror nok også kombinasjon fett+ karbo gjorde meg mye dårlig før. Jeg prøver med andre ord litt på hva kroppen min trives med. Kjenner at jeg har fått en anne gnist etter at jeg begynte med lavkarbo. Nå har mannen også slengt seg med, så det gjør det jo litt lettere.
mtp. unger så syntes jeg at ungene kan få poteter til middag hvis dem ønsker det! Lær dem heller å være mer aktive! Fotball,håndball osv... Leve et "normalt" liv :)
Nei, jeg synes ikke det er vanskelig ... :o
Jeg brydde meg ikke noe særlig om mat før, og spiste det som var enkelt, og det samboeren spiste. Det var kanskje derfor jeg gikk fra lubben til feit :p
Men da formkurven begynte å synke så dramatisk at jeg til slutt lurte på om jeg gikk inn i en tidlig død, så tok jeg en tur til legen, og fikk påvist insulinresistens, i tillegg til en smule høyt ldl-kolesterol og noe høyt blodtrykk.
Det var som å slå på en bryter. Jeg er nok litt påvirket av min mors vegring mot matlaging, pose- og halvfabrikata rådet oppvekstens middager, men jeg vet hun gjorde sitt beste, og det var ikke rund hånd med godteri, så noen gode vaner hadde jeg med meg hjemmefra.
Jeg gikk fra å den ene dagen leve på pasta, ris og ferdigpizza, samt snoking i min daværende kjærestes potetgullposer og sjokolade, til å spise ren mat.
Og følelsen det ga meg var ubetalelig. Jeg ble en helt ny person, både form- og humørmessig, jeg gikk ned i vekt, jeg fikk insulinverdiene på stell, jeg ble kvitt migrenen jeg slet alt mer med, alle allergier forsvant som dugg fra solen (noe som medførte at jeg endelig kunne skaffe meg katt :D), og livet ble generelt så mye bedre, at jeg heller kan si at det er vanskelig å skulle forestille meg at jeg noengang skulle ønske å spise høykarbomat igjen.
Faktisk er jeg så karbohydratfølsom at glukosebelastninga jeg må ta med jevne mellomrom forårsaker en rus som er så sterk at jeg som regel slukner på legekontoret etter å ha hatt helvetesmaur i rompa, og er så airheda at det føles som om hodet skal løsne fra kroppen en i times tid, samt flere dagers ubehag og hodepine etterpå.
Lenge leve ren sunn og god mat!
Jeg synes heller ikke det er noe problem.
Nå spiste jeg ikke potet i kokt form i stor grad i perioden fra jeg flyttet hjemmefra til jeg møtte fruen. Hun er stor potetfan.
Jeg spiser blomkålmos til nesten alle middagsmåltider. Sønnen min på litt over 2 elsker det og hvis fruen har kokt potet til seg og sønnen min så vil han heller ha mos. Forklaringen som han har fått er: Pappa tåler ikke potet noe særlig.
Jeg er faktisk kommet så langt at jeg aldri savner pasta eller ris lengre. Og det var det jeg "levde på" før! (Savner noen ganger pommes frittes eller potetbåter råstekt i ovn, men ikke sterkere enn at det går helt fint).
Flere venner/familiemedlemmer som har vært på besøk har fått smake blomkålmosen min og får som aha-opplevelse. Jeg tror ikke jeg kommer til å gå lei av den. Synes den er bedre enn potet...
Spriter den opp av og til. Hvitløk, vårløk, litt broccoli, litt hakket chili +++
Det er ikke så vanskelig! Man mørkoker blomkål, og eventuelt litt brokkoli, så renner man det godt av, og freser det til mos med stavmikser eller tilsvarende.
Jeg pleier å ha en klatt smør, salt, pepper og muskat i. Og kanskje også hvitløk og gressløk.
Jeg spiser ikke meieriprodukter, men før hadde jeg en klatt seterømme eller creme fraiche i. Nammenam!
Er egentlig bare en utfordring om man har veldig dårlig tid, evt spiser ute på restaurant! Føler ingen restauranter vet hva grove produkter er for noe..
:ja: Mmm. Nammenam. Signerer!!!! Har nettopp oppdaget denne fenomenale oppskrifta, og klarer meg IKKE uten. Hallaisen, så utrolig godt det er. Jeg har i et par skjeier med Philadelphia-ost også. Synes det blir enda bedre mosete konsistens da.
jeg syntes ikke det er vanskelig.jeg trives med maten egentlig, noen ganger får jeg lyst på sjokolade,skal nok med tiden få smakt di sukekrfrie jeg har lest om her inne.
men noen ganger når jeg smörer knekkebröd til unga så holder jeg på å ta et bit för jeg gir den.jeg glemmer meg av....sånn er det når jeg faster og,står og hakker salat mens jeg faster så plutselig går det en agurk bit i munnen hehe
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
.jpg)
