Jeg har nå gått på ketolysekuren i 9 uker og har tilsammen gått ned 5,2 kg. Ikke noe kongetall, men så lenge det går nedover er jeg fornøyd;)
Jeg startet kuren sammen med sambo, han har i løpet av disse ukene gått ned over 10 kg. (urettferdig.....hehe) Nå har han hoppet av kuren, noe som betyr at jeg vandrer alene på veien mot målet. Kjenner det var litt demotiverende, for det var SÅ godt å gjøre dette sammen med noen.
Forleden hadde jeg en sprekk der jeg puttet litt for mye karbo i munnen, og nå er utslaget på sticksen borte. Var ikke så lett å "holde seg" når det plutselig kom masse fristelser inn i huset - før det har det egentlig gått veldig greit. I og for seg var det greit å karbe litt, for jeg ble faktisk skikkelig dårlig etter å ha spist, så det frister ikke til gjentakelse.....
Men - nå frykter jeg litt for fortsettelsen. Jeg savner fellesskapet her hjemme. Vi har også en cøliaker i huset, slik at det blir litt tundvindt med matlagingen, men det går jo. Vi er også definitivt ofre for tidsklemma slik at det rett og slett ikke er tid til å prioritere maten slik vi burde. (vi er begge fulltidsstudenter, har 3 barn hvorav en baby på 5 mnd og vi bor 125 mil unna alt av familie)
Ja....vet ikke helt hvor jeg vil med det jeg skriver, jeg trenger bare litt backup tror jeg:rolleyes:
Det er flere her som er den eneste i familien som spiser ketogent og de lager ikke noe ekstra til resten av familien - unntatt det at de serverer ris/pasta/poteter til de andre og har på litt mer fett til seg selv.
Planlegging er alfa og omega og jeg skjønner godt at det kan bli mye stress med flere barn og en cøliakier.
Jeg leste et godt råd en gang, og det var å lage ferdig middagen for neste dag på ettermiddagen/kvelden. Da er det bare å varme opp maten neste dag og det er ikke noe stress.
Selv om ikke mannen din spiser ketogent mer, så håper jeg at han støtter deg og backer deg opp.
Jupp. Det gikk den veien høna sparket det - jeg ramla av kuren. Jaja.
Men: Jeg starta opp igjen for 3 uker siden, 3 kg. tyngre enn da jeg ramla av, og i skrivende stund har jeg 1 kg. igjen før jeg er nede på det jeg var da jeg sluttet. Håper jeg denne gangen holder helt i mål.
På sett og vis er det godt å være på lavkarbo igjen, kjenner kroppen er mer i gir og humøret bedre :D
Jeg synes du har vært veldig flink :klem:Jeg er også alene på kuren i heimen, det går seint nedover men som du skrev tidligere - bare det går nedover så er det bra :ja:
Vet hvordan det er å være den eneste på lavkarbo i familien. Men som nevnt over lager jeg også ofte det samme til alle. Ungene og gubben får tilbehør som jeg ikke spiser i form av ris og pasta osv.
Det å ha en med cøliaki i familien trenger ikke bety mer arbeid hvis du likevel lager mat til deg selv fra bunnen. Vi spiser jo heller ikke mel. Du kan heller berike dette barnets kost med mye mer enn det de fleste andre barn får, i og med at svært mange ferdigprodukter inneholder gluten.
I sauser og supper o.l og ellers over alt hvor du trenger et fortykkende middel (istedenfor hvetemeljevning) kan du bruke johannesbrødkjernemel (inneholder ikke gluten). Det er masse spennende oppskrifter på forumet her som du kan teste ut.
Støtter meg til dere andre her, er i samme situasjon selv..
Men jeg har det vel mer som i ditt første innlegg nå, Panterpia....:_oppgitt: Redd for å falle av lasset her.. Ser stadig mer lengtende på andre løsninger som å spise "sunt" og trene mer.... Noe jeg vet av erfaring at bare ikke funker...:flau:
Prøver å henge i det... Skulle ønske det bare ikke gjorde såå mye å skeie ut litt (og da mener jeg litt!) da inbiller jeg meg at det hadde gått så mye bedre...:o
Ps. Du har vært kjempeflink som har kommet deg på igjen!!!!! :heia:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
