Jeg har gått på ketolysekuren i 4 mnd og synes den har funka råbra! Jeg skal fortsatt ned mange kilo, men følte etterhvert på meg at jeg hadde gått lenge nok på kuren (iallefall for denne gang). Har begynt å spise noen knekkebrød og en frukt hver dag som en forsiktig overgang til normalt kosthold. Helt utrolig hvor dårlig samvittighet jeg satt med da jeg spiste første knekkebrødet, og det uten pålegg! Føler jeg nesten har blitt litt skrudd i hodet, etter å ha gått på denne kuren. Har aldri fulgt noen kur før og kuttet ut så mange matvarer før. Målet mitt har hele tiden vært å ende opp med et såkalt "sunt balansert kosthold" til slutt. Det var jo tross alt ikke et normalt kosthold som gjorde meg til tjukka, men alle sjokoladene++ Heretter skal lørdagskos bli forbeholdt lørdagene igjen:o
Jeg har bare blitt litt nysgjerrig.. Så at en skrev i et innlegg (husker ikke hvor) at ho tålte karber dårligere etter å ha slutta på kuren. Kan dette være tilfelle??
Heldigvis peker fortsatt vektnåla nedover uansett ;) Så såå farlig var det heldigvis ikke å bevege seg mot vanlig kost igjen.
Etter at jeg hadde en ketogen periode med Lindberg for tre år siden, følte jeg også at jeg tålte karber dårligere. Det hadde vært interessant å høre fleres erfaringer med dette.
Hva mener dere med å tåle karbsene dårligere?
Er det snakk om at dere legger på dere da eller at dere får vondt i mage osv?
Har ingen anelse om dette så derfor må eg spørre :)
Etter som jeg har forstått det så kan en "tåle" kh dårligere etterpå ja, Dvs i den forstand at man fort kan legge på seg igjen når man begynner å innføre dem. Cluet her blir jo å innføre dem så sakte at man venner kroppen til en større mengde litt etter litt. I boka står det jo at en kanskje må leve lavkarbo så lenge som 1-2 år for å venne kroppen og forbrenningen til vanlig mat. Men å velge generell lavkarbo til hverdags resten av livet ser iallefall ikke jeg på som noe problem. Jeg liker så godt denne kosten!
Nå er det 2 uker siden jeg slutta på ketolysekuren. Den første dagen spiste jeg som før, men kutta ut det ekstra fettet. I tillegg spiste jeg et knekkebrød + et eple. Fikk skikkelig magesjau på kvelden, uten å gå i detaljer.. Dette gikk over i løpet av neste dag. Har jevnt over vært bra i form etterpå.
Typisk dag for meg nå i starten har vært:
Frokost: 1 rugsprø med leverpostei
Lunsj: 1 normal prosjon varmrett (kjøttboller/skinke/fiskefilet med saus og salat/grønnsaker til (ofte mye gulrøtter) i kantina uten poteter/ris
Mellommåltid: 1 knekkebrød u/pålegg og et eple/pære
Middag/kvelds: 1 porsjon fårikål u/poteter :p
Drikke: ca 3 l vann + litt pepsi max (og idag drakk jeg mitt første glass melk igjen, blir jo lite ost/fløte/creme fraiche framover, så må få i meg litt kalsium via melk igjen)
Da jeg veide meg i helga hadde jeg gått ned minst 2 kg de 2 siste ukene :). Var sikker på at jeg i beste fall hadde stått stille, pga at kroppen ville ta opp mer vann igjen.
Så sånn sett har overgangen gått veldig fint. Men jeg har vært skikkelig redd for å gå på en smell, så har gått en times tur nesten hver dag og holde meg laangt unna godteri og søtt.
Det jeg lurer på er om man f.eks. kan risikere å legge mer på seg av karbohydrater etter ketogen kur enn det man ville gjort uten å ha vært en periode i ketose. Og i tillegg er det økt fare for å få ubehag ev. allergiske reaksjoner mot karbohydrater som sukkerbomber av noen kaker eller noe så enkelt som en skikkelig stor porsjon potetmos?
Jeg ville bare lure litt.. :o
Skaldeman mener å ha funnet ut at kroppen har et såkalt "set point". Dette innebærer at kroppen vil tilstrebe en fettmengde den er vant til.
Han har gjort forsøk på seg selv som tyder på at dette "set point" forandrer seg langsomt. Hvis man nylig har gått mye ned i vekt (som ofte er tilfelle for svært overvektige som legger om til lavkarbokosthold) vil kroppen tilstrebe å øke fettmengden igjen raskt hvis du gir den mulighet - altstå blodsukkerstigning og økt insulin.
Skaldeman mener at dette "set point" forandrer seg etter hvert som kroppen blir vant til en mindre mengde fett. Denne prosessen kan ta noen få år.
Jeg vet ikke om dette fenomenet gjelder alle, men det kan i alle fall være med på å forklare hvorfor jojo-effekten er så kraftig for mange nyslankede...
Jeg gikk på Montignac(Lindbergkost i fransk utgave) for noen år siden. Holdt vekta i to år før livet ble litt "ujevnt" og jeg trøstespiste på alt igjen. Det jeg opplevde når jeg begynte med hurtige karber igjen var at jeg fikk real magesjau+ luft+vondt osv. av sånt som mel og sukker, gikk litt bedre med potet og mais. Fikk også litt sånn "sukkerføling" med skjelving og humørsvingninger av for mye sukker. Så jeg valgte å begynne veldig rolig med hurtige karber. Har i årene etterpå lurt på om jeg tåler f.eks. ris og loff dårligere enn før, men det kan jo bare være at jeg har levd en periode uten fordøyelsesplager. Noe som før kuren var "normalt" ble etter kuren "unormalt".
Tror det er flere faktorer her, men noe av det viktiste er vel hva kroppen er vant til. Gjelder vel nesten uansett hva man tenker på. Alle har vi vel erfart at det kan være tungt å gjøre noe om det er lenge siden sist.
Om man ikke har hatt sol på kroppen på 5 år - så vil ikke huden takle store doser så veldig fort. Har man ikke spist raske karbohydrater på en stund - så er ikke kroppen vant til å bahandle de. Har man spist lite fett i mange år - vil innføring av store mengder "over natta" gi en del symptomer.
Kroppen er smart og bruker ikke så mye tid og krefter på det som den ikke trenger å bruke det på. Den har forskjellige måter å bryte ned karber, proteiner og fett på - og produserer de enzymene og hormonene som trengs utifra hva den får til å jobbe med. Og det kan bli litt "krise" for de cellene som har hatt late dager når de plutselig må sette i gang storproduksjon.
Når det gjelder karbohydrater tror jeg en gradvis innføring vil gå greit for de fleste, og man kan finne ut hva kroppen trives med (mengde og typer).
Samtidig så er det nok mange av oss som aldri har tålt de veldig godt. Vi har mer eller mindre intoleranse mot dem. Om kroppen stadig får tilført mer enn vi tåler så gir det ikke nødvendigvis så raske symptomer, og det er vanskelig å se hvorfor vi f.eks stadig har hodepine, leddsmerter, vondt i magen osv. Etter en periode med lite karbohydrater vil trolig kroppen kunne gi tydeligere reaksjon på at det er karbene den ikke liker.
:o noe av det jeg prøvde å si var at kanskje man ikke har tålt karbene så godt i utgangspunktet heller. Ikke så lett å få sagt ting enkelt og greit alltid :D
Jeg går som sagt hos kostholdslege under denne kuren, og hun mente at man i en tid etter et ketogent kosthold blir mer "var" for karbohydrater.
Jeg har fått en opptrappingsplan etter jeg har gått nok i ketose (som er 13. november) og den er som følger:
Uke 1: en frukt om dagen
Uke 2: en frukt og en skive Fedon brød om dagen
Uke 3: to frukt og en skve Fedon brød om dagen
Det som er VIKTIG her er at FETTANDELEN reduseres betraktelig.
Lite fett og litt mer kh.
Ketose fra 1. april - 1. juni. Det var i utgangspunktet nok, men jeg ville ta dette litt lengre og utvidet til 15. juni.
Deretter var jeg utenfor ketose fra 15. juni til 1. oktober var jeg lavkarbo/høykarbo. Skulle la kroppen "tenke seg litt om" og stabilisere vekten. Jeg gikk ikke opp et gram i denne perioden til tross for at jeg hadde 3 ukers sommerferie i mellomamerika.
Fra 1. oktober skulle jeg gå minst 1 mnd, men maks 1,5 i ketose. Dette er fordi kroppen blir sårbar etter et ketogent kosthold.
Jeg kommer til å være i ketose til 14. november. Om jeg trenger en runde til i ketose får vise seg i desember. Da legger jeg muligens opp 3 uker til i ketose frem mot jul.
Jeg har 10 kilo igjen, og da har jeg kommet ned på 55 kilo og BMI på 22. Da vil jeg nok være fornøyd tror jeg. Litt vanskelig å si, men jeg har i alle fall dette som utgangspunkt.
Meget bra regnet. Jeg er 156 og da er ikke 55 kilo alt for lite.
Jeg var 48 for noen år siden (ca 6 år) og det er for lite. Mellom 55-53 en plass er passe!
Kan det være at kroppen våres ikke har tålt kabohydratene i utgangspunktet tro? At alle plagene som vi får når vi går over på "normal" kost igjen etter ketolyse er plager vi har hatt og ignoreret i mange år mens vi har spist høykarbo? Som vondt i hodet, dårlig fordøyelse, vann i kroppen, kiloene som sniker seg på... osv? Jeg tror iallefall at dette er sant for meg. Klart, går jeg tilbake til høykarbo nå så kommer alle kiloene tilbake. Det vet jeg. Så lavkarbo er en livsstil, ikke en kur. Kuren er ketolyse for meg.
Nå har jeg personlig ikke opplevd så mange plager hverken da jeg starta på kuren eller nå etter at jeg har slutta på den. Og fortsetter å gå ned i vekt uten å være sulten. Var sånn sett mer av generell nysgjerrighet at jeg tok opp spørsmålet.
Jeg vet hva begrepet lavkarbo innebærer, men hva mener du egentlig med høykarbo? Er det en som f.eks. spiser to grove brødskiver, litt frukt og middag med kjøtt, grønnsaker og poteter til? eller er høykarbo mer en som spiser hveteboller, drikker sukkerbrus og ferdigmiddager a la pizza? Jeg bare føler at det fort blir litt sånn at karbohydratene er "den store stygge ulven". Synes det blir litt voldsomt også. Men nå har jeg størst tro på at den gylne middelvei må være den beste i lengda også da -akkurat passe med fett, proteiner og karbohydrater. Kluet må vel være variasjon og å spise seg passe mett (ikke overspise). Og å stå mot lysten på søtt til lørdagskvelden. Det er kanskje litt å "banne i kirka" her men.. ;)
Klart, en av de mange grunnene til at jeg ville prøve ketolysekuren var håpet om å få mindre vondt i hodet. Har ikke merket forskjeller på det hverken før/under/etter kuren, heller ikke når det gjaldt energi. Så har kanskje ikke fått den store halleluja-følelsen ketolysekuren for annet enn den uomtvistelig effektive slank uten sult-effekten. Men der er den genial!
Dette er jo lavkarbo, og ikke nullkarbo, så det er ikke slik at karbo i seg selv er bannlyst. Vi prøver bare å spise mindre av det og få det meste fra grønnsaker over jorden. Jeg får det også fra meieriprodukter. Og noe fra bær.
Det varierer mellom de ulike retningene, men jeg tror de fleste retningene er enige om at dersom du spiser mer enn 100 g karbo om dagen, så spiser du ikke lavkarbo.
Lutz mener at 72 g er det ideelle. 12 g til seks måltider om dager. Jeg synes det er en ok rettesnor siden jeg ikke trenger å gå ned noe særlig mer i vekt.
For meg personlig handler lavkarbo om å spise så rent som mulig og holde meg unna de verste karbofellene. Jeg er ikke bekymret om jeg skulle komme over grensen hvis karbene kommer fra rømme og løk, for eksempel.
Jeg skal legge til at jeg hadde ved starten av denne kuren både insulinresistens og lavt stoffskifte.
Dette har de siste 6 månedene har insulinresistensen normalisert seg og stoffskiftet har økt.
Insulinresistens kommer jo av at man får i seg for mange karber og at kroppen skiller ut for mye insulin i forhold til det som er nødvendig.
Som min lege sier: Du er ikke for alltid kurert for tilbøyeligheten for å få insulinresistens igjen. Det tar lang tid å endre den metabolske sammensetningen, men dette skjer over tid ved at kroppen igjen får litt og litt kh og skjønner at dette ikke er farlig (utskiller for mye insulin).
Summen for meg er at jeg i en periode spiste for mye kh som til slutt gjorde at kroppen ble syk og i ubalanse.
Dette er rettet opp nå, men jeg må alltid passe på mengde kh slik at kroppen ikke kommer i ubalanse igjen.
Tror min lege sa at under 100 gram kh om dagen produserer kroppen ketoner, men ved rundt 30 gram kh om dagen skilles dette ut i urinen og vi kan måle dette med stix.
Noe oppklarende?
Mye rart man skal lære seg om kropp, mat, prosesser i kroppen og annet.
Stoffskifte er jo den faktoren som forteller deg hvor mye du forbrenner av det som du putter inn.
To personer som tilsynelatende ser like ut (høyde, vekt, muskler+++) som spiser akkurat det samme forbrenner dette på ulik måte og i ulikt tempo. Mitt lave stoffskifte gjorde at alt jeg puttet i munnen langsomt ble forbrent av kroppen min. Men hos andre som har normalt stoffskifte ville dette bli forbrent mye kjappere...
Jeg har en forbrenning på 1205 kalorier om dagen, noe som er meget lavt. En vanlig kvinne ligger på mellom 1800-2000. Dette har endret seg, men jeg er ikke i mål enda. Det er litt av grunnen til at min lege satte meg på ketogent kosthold er nettopp å få kontroll på disse verdiene.
ja! Så kort fortalt, de som har lav forbrenning, har lavt stoffskifte? Å vite at man har lav forbrenning finner man bare ut hos legen?
Jeg trodde at noen overvektige personer kunne ha høy forbrenning. Kan de det?
Ja man finner ut dette hos legen. Jeg måtte faste de 12 timene før blodprøvene skulle tas. Skulle unngå alt, mat, van, ja alt.
Da fikk jeg oversikt over stoffskifte og insulinresistens.
Jeg vet ikke om overvekt og lavt stoffskifte henger sammen...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
