Lotusia sa for siden:
Hei alle lavkarbo folk
[color=#000000][/color]
Det er lenge siden jeg har vert her nå. Mye har skjedd, og jeg har kviet meg for å komme på siden igjen, selv om det er noe jeg har følt at jeg må i forhold til folk her inne som kanskje er i samme situasjon som meg selv.
[color=#000000][/color]
For de som ikke kjenner eller husker meg, er jeg ei jente på 24 som har sliti med Candida og lekk tarm syndrom lenge. Desperat etter å finne en kur, har jeg spurt rundt etter råd, både fra eksperter og andre med erfaring og kunnskap.
Etter å ha funnet dette forumet, som til å begynne med var det som introduserte meg til en Candida diet, har det blitt mye forandringer med oppturer og nedturer.
[color=#000000][/color]
Det første jeg merka var at en Candida diet virkelig var noe jeg hadde behov for, og som hjalp meg et stykke på vei. Men det viste seg å ikke være så enkelt. Jeg begynte hos homeopat som gav meg medisiner jeg først synes hjalp, men det var likevel ikke nok, og jeg ville gjøre mer for å kunne bli fort frisk.
[color=#000000][/color]
Jeg spurte igjen om råd til hva mer jeg kunne spise, syntes folk jeg også burde kutte ut ris og poteter. Jeg følte jeg fikk vann over hodet men likevel klarte jeg ikke annet enn å ta rådene jeg fikk for å i det minste prøve å se om jeg kunne få noe bedringer, og fant ut at, joda det hjalp å kutte ut disse tingene! Soppen roa seg veldig mye ned til å begynne med, og selv om det var vanskelig fortalte jeg meg selv at det var verdt strevet.
[color=#000000][/color]
Samtidig som jeg drev på med dette gikk jeg hos div. naturopater som gav meg urtemedisiner og kosttillskudd. Jeg kan ikke si jeg husker så mye fra denne perioden. Stort sett lå leg i senga og var helt utslått og sov en dyp søvn. Jeg dro meg selv til naturopaten min ca. en gang i uka for å få mer råd, og hun gav meg sterkere urter, og mer kostillskudd for at jeg skulle ha mer energi.
Jeg hadde utslett, og symptomer på vitaminmangel på tross av alt jeg putta inn i pilleform. Mensen hadde jeg ikke hatt på et år, siden jeg begynte på lav-karbo. Etter prøver med påvist lekktarm syndrom gav hun meg et sammensatt produkt som skulle gjøre meg frisk i løpet av et par måneder, og forhåpningsfull kjørte jeg på med den.
[color=#000000][/color]
Hele kroppen min håvna opp, og jeg hadde utslett over hele meg. Øynene mine var så håvene at jeg nesten ikke klarte åpne de. Jeg holdt meg inne alene i 4 måneder fordi folk var skremt av hvor syk jeg så ut. Naturopaten min sa hun ikke kunne jobbe med meg mer fordi jeg var så håpløs som jeg var. Og jeg søkte råd i en helsekostbutikk der de fortalte meg at jeg var totalt utkjørt av alle urter og kosttilskudd jeg hadde putta i meg.
[color=#000000][/color]
Jeg slutta med så å si alt sammen, noe som både gjorde meg bedre å verre. stresset roa seg litt mer, jeg klarte å puste bedre, men magen min var elendig, og fortsatt hadde jeg utrolig lite energi.
Sakte begynte jeg å prøve å spise mer, mer karbohydrater. Lett var det ikke. Jeg merka med en gang at soppen kom lett tilbake, men jeg følte jeg ikke hadde noe valg lenger. Litt etter litt merka jeg at energien kom tilbake.
[color=#000000][/color]
Selv om jeg var klar over at man skal trappe opp sakte, var det noe jeg ikke klarte lenger. Jeg kjørte i meg pakker med knekkebrød, og hele potetgullposer, og magen min var elendig, men samtidig merka jeg at humøret kom litt tilbake. Under en stressperiode der jeg nok spiste ekstra mye carbo, kom mensen plutselig tilbake etter å ha vert borte i over et år. Jeg ble overlykkelig over at det i det minste måtte være noe bra jeg hadde gjort.
[color=#000000][/color]
Jeg sliter fortsatt med kostholdet mitt. Knekkebrød er noe jeg føler jeg ikke tåler, og jeg har erstatta det med mørk sjokolade som jeg kan spise fler plater av om dagen. Jeg klarer fortsatt ikke få i meg noe slags kosttillskudd, om jeg prøver meg på litt føler jeg at jeg må spise kjempemasse sjokkolade for at kroppen skal klare å ta det opp. Leveraktiviteten min er altfor høy, og det føles virkelig som om alle organer har jobbet på spreng og ikke klarer så mye mer.
[color=#000000][/color]
Jeg er under utredning nå, og kan ikke fortelle så veldig mye mer om min situasjon. Det jeg veit, som jeg ikke viste den gangen, er at kroppen trenger å spise mer enn 10 g karbo hver dag. Spesielt om man har sykdommer der man tar medisiner skal man være forsiktig med lavkarbo- og for all del, søk råd hos legen dersom du også går på medisiner for noe!
[color=#000000][/color]
Jeg ville bare dele min erfaring, om det kan hjelpe andre hadde jeg blitt veldig glad for det! Om dere lurer har jeg gått opp ca. 12 kg. Det skjedde ganske fort etter at jeg begynte med karbohydrater i veldig store mengder. Men i periodene jeg føler at kroppen virkelig trenger det merker jeg kun at kroppen begynner å detoxe seg selv, og at den jobbe på spreng og virkelig trenger alle karbohydratene den får i seg, og da legger jeg ikke på meg noe som helst.
[color=#000000][/color]
Jeg kommer nok ikke til å oppholde meg her lenger, for egen del å ikke bli frista til fler omtwistinger med lavkarbo i desperate tider. Men jeg ønsker alle her inne det beste! Jeg har ikke lyst å gi noen noe råd for hva de burde eller ikke burde gjøre, men vær obs på at lavkarbo og ekstreme dietter kan ha innvirkning på helsa! Man kan føle seg bedre en stund, men om mesen stopper opp og man føler at kroppen ikke fungerer som den skal, så er det på tide å kanskje revurdere de strenge rammene man har satt seg.
[color=#000000][/color]
Beste hilsener,
Lotusia