Aphrodithe sa for siden:
Våre barndomshelter!
Mel: Teddybjørnvisa
Teddybjørnen Teodor var søt og snill og grei,
Men han ble aldri like populær som Titten tei.
Han hatet Birgit Strøm og var sjalu på Ole Brumm,
Og syntes etter hvert at Onkel Laurits var så dum.
Han kom i puberteten og ble aggressiv og frekk,
Og plutselig en dag ble hele teddybjørnen vekk.
Og nå var lille Teodor en stor og farlig bjørn,
Som bare laget faenskap med jerv og ulv og bjørn.
Han banka fire kuer og han spiste opp en katt,
Og drepte hundrogfirogtrevde sauer på en natt.
Til slutt så ble han knerta, vår moral den er som så:
Du skakke tvinge bjønn til å ha snekkerbukse på!
Lille Albert Åberg var jo mye for seg selv,
Og før han fylte fjorten var han blitt en kriminell.
For hemmelige Skybert var en kjeltring og ett svin,
Som lurte Albert til å prøve hasj og heroin.
De e’kke alltid lett å fylle damene sitt krav,
Da Albert fylte tyve var han fortsatt like rar.
Han hadde ikke hake og fremdeles ikke hår,
Og nå er han en jomfru på snart toogførti år.
Og bissevovven Labbetuss han lever ikke nå,
Men pelsen hans blir brukt som vaskeklut i NRK,
Og elefanten Babar, jo han døde fem på fem,
Den dagen doktor Dyregod ble doktor Dyreslem!
Vesle svarte Sambo reagerte med ett hyl,
Da han fikk vite at han ikke hadde fått asyl.
Han rømte til en kirke, ja så fort som det går an,
Men Knerten var blitt satanist og kirken sto i brann.
Lisa gikk til skolen, men hun kom nok aldri frem,
Og Bolla pinnsvin døde brått på riksvei trettifem.
Begge ble de overkjørt med nistemat og sekk
Den dagen Postmann Pat ga faen i å skifte dekk!
Colargol ble sukkersyk og Mummitrollet gal,
Og Flode ble en saccosekk og Tøflus en sandal.
Med Klabb og Babb så tør vi ikke si hva som har hendt,
De var med i professor Drøvels siste eksp’riment.
At dette kunne hende er det ingen som forstår,
Det er’kke mye hjelp i denne trøsten barna får.
De blir bare forvirret når de ligger i sin seng,
Og vet at Torbjørn Egner vandrer på den grønne eng.
