Alt mulig rart man kan begynne å lure på....
Jeg husker at jeg har lest en plass for lenge siden at når man slanker seg, så krymper fettcellene. Derfor er det lett at de "fylles opp igjen" når man avslutter slankekuren og man er tilbake til det gamle...
Er det det samme på ketose?
Torkil snakker jo om at fettet forbrennes, men er det bare en talemåte?
Jeg merker jo godt på kroppen min at fettet faktisk er blitt borte og fasongen har forandret seg. Tidligere vektnedganger har ikke gitt et slikt resultat, derfor begynte jeg å lure på om det er noen forskjell.
Såvidt jeg vet, er det slik at fettcellene krymper/tømmes - men det blir ikke færre av dem. Det tror jeg bare kan gjøres medisinsk, fortrinnsvis ved kirurgi. (Intervjuet en plastikkirurg en gang som forklarte dette, men det begynner å bli en stund siden, så jeg husker ikke detaljene.)
Torkil skriver i den nye boka:
Siterer:
'Etter en slankekur har du kvittet deg med noen kilo fett. Fettcellene er tomme, men de er desverre ikke forsvunnet. De tomme fettcellene vil produsere hormoner som via blodet føres til hjernen der de på en innfløkt måte gir beskjed til vår bevissthet om at vi er sultne'
Det er som Nattfrue sier, eneste måten å bli kvitt fettceller på er å fjerne dem kirurgisk, suge dem ut. :p
Hypofysen vil alltid huske vår høyeste vekt, og alltid på et vis streve for at vi skal komme tilbake dit. Slemme ... :mad:
Siterer:
' Det er et beklagelig faktum at kroppen etter en endt slankekur vil forsøke å få vekten din tilbake til vekten du hadde før slankingen. Enda verre er det at kroppen ved hjelp av sine utallige hormoner vil forsøke å få vekten tilbake til utgangspunktet i flere år etter at du er ferdig med slankekuren. Klarer du imidlertid å holde vekten stabil i noen få år, vil det være en god mulighet for at kroppen vil akseptere sin nye vekt.'
Så da vet vi at "jobben" vår ikke er ferdig med det første :cool:
Er igrunn rart å tenke på, for de fleste har jo ikke vært overvektige fra barndommen av, så da skulle det jo logisk sett vært slik at kroppen ønsket å gå tilbake til å være slank i perioden man legger på seg. Vet jo at dette ikke er sant, men for en drømmesituasjon det hadde vært ;)
Jepp, det er derfor så mange sykelig overvektige ikke lykkes på sikt. 95 % går opp igjen etter ekstreme vekttap. Det er så tragisk. :(
De sa dette til meg på Aleris også, jeg slipper jo denne problemstillingen som vektoperert (at hormoner og sånt vil øke vekten), men dette er jo ikke løsningen for alle, selvsagt.
Nei, det tar for kroppen å bli fortrolig med sin nye vekt og holde seg der, og det krever som regel mye jobbing.
Men Iset, siden du er operert har de da fjernet fettcellene dine? Sikkert ett dumt spørsmål, men trodde liksom ved en slik operasjon at det var tarmene som fikk gjennomgå :)
Men det er tarmen de har kutta sant?
Må det være en sammenheng mellom hormoner og fettceller for at skal motarbeide oss? Tenker siden du ikke kommer til å oppleve dette.....
Jeg leste infoheftet nå og fant ikke det andre jeg sa om hormoner, det de fortalte på sykehuset. Men det stod i heftet jeg linker til over her at man mister de hormonene som styrer sultfølelsen, da man fjerner den delen av tynntarmen der de sitter. Og det stemmer jo, jeg er sjelden sulten lenger, og aldri sulten på samme måte som før.
Det er vel helst der det ligger, men jeg mener bestemt de snakket om et eller annet med hormoner som styrte vekten også. De sa bla. at sykelig fedme er en kronisk sykdom. Ganske interessant, i hvertfall.
Veldig interessent faktisk, litt trist å tenke på at når alle kg er borte så begynner den virkelig harde kampen, har jo hele tiden vist om det. Men nå i denne tråden så er det liksom litt mer realiteten siden det står svart på hvitt...
Er vel derfor det er så viktig å finne en diett som man trives med, slik at man bare trenger å endre kostholdet littegrann når man er ferdig med selve slankingen. Det er kanskje en forslitt frase, men det er sant likevel: man må legge om hele livsstilen - ikke bare for å slanke seg, men for å holde vekta nede også. Sånn sett så synes jeg fremtiden ser ganske lys ut med Ketolyse: jeg liker jo denne maten så godt at hvis jeg bare får spise litt frukt og kanskje noe fullkornsgreier og en og annen yoghurt i tillegg i fremtiden, så kan jeg fint leve slik :) (Med enkelte unntak, selvsagt - jeg har virkelig ingen planer om å gå gjennom hele livet og aldri noensinne spise et kakestykke, for eksempel. Men med søtsuget noenlunde under kontroll trenger jeg vel aldri spise halve kaka mer :P)
Det at fettcellene forteller hjernen at de må ha påfyll når de krymper var nytt for meg (at det er cellene som gjør det).
Men det er vel en av kroppens overlevelsesmekanismer som slår litt feil ut i dagens samfunn. :(
Jeg tror det også er derfor det kan være litt hardere for oss som alltid har vært overvektige. Jeg har vel ikke vært normalt slank på 27 år, i følge min far var jeg en litt skinny kid som begynte å bli god og rund i to- treårsalderen.
Og jeg vet at kroppen stritter i mot, og sliter med platåer fra en annen verden. Jeg gir ikke opp dog.
Dette var interessant lesning, og satte ting litt i perspektiv for meg.
Er helt enig i alt du har skrevet her og har akkurat samme tankegangen, men synes likevel det er trist at overvektige skal oppleve dette etter en hardt slankekur/kostholdsomlegging.
Men eg har ingen problem med å leve lavkarbo resten av livet for jeg synes det er topp :)
Skal jeg holde meg på den smale sti resten av livet, og leve Lindbergsg, går det greit nok.
Jeg har fortsatt våte drømmer om meg, et nybakt brød og en pakke smør.
Har desverre brødbakemaskin, så ungene får nybakt hver morgen. Er grusomt å stå opp til den brødlukta, når jeg ikke kan spise det.
For meg en løsningen å virkelig tenke på at jeg har det SÅÅ mye bedre med lavkarbomat og en del trening. Da er kroppen fast og fin og fornøyd.
Jeg VET at jeg opplever magevondt, hodepine, humørsvingninger, oppblåsthet og slapphet hvis jeg spiser karbo og går flere dager uten trening, så jeg må knuse koden som forteller hvorfor jeg likevel velger det innimellom (heldigvis sjeldnere enn før)
Men jeg tror vi har en forbannelse her i Norge med den hersens brødmat-tradisjonen, med brød til frokost, lunsj og kvelds - at det liksom blir regnet som det "normale"...
Og den der tror jeg sitter hardt i mange av oss, selv når man har levd på lavkarbo en god stund... Man skal liksom til slutt gå over på såkalt "normal mat" igjen når man er blitt slank, forventes det, fordi det er jo det NORMALE.
Og HVA er så "normal mat" her i Norge? Ja, brød, brød og atter brød, til det tyter ut av ørene...
I Frankrike og Italia f.ek.s spiser de jo "middag" 2-3 ganger om dagen! Og fjerne man pastaen i Italia - som tross alt bare brukes som førsterett (primi piatti) - så står man igjen med et kosthold svært likt det franske: masse kjøtt, fisk og grønnskaker i monnevis. Brødet er bare et tilbehør til maten, en gang i blant, det får aldri spille den store hovedrollen som vi så generøst har gitt det her til lands...
Tenk på all den næringsrike maten de spiser mens vi dytter i oss brød, f.ek.s til lunsj. DET er snakk om tomme kalorier det (som vi lærte om på barneskolen :p)! ;)
Jeg ser at vi her inne lider av dette også...vi prøver å erstatte det dyrbare brødet som vi er oppvokst med, med lapper, lapper med pålegg, alle brødtypene som lages som erstatning osv...
Og alt dette, bare fordi en eller annen helseminister på 30-tallet en gang sa at brød & melk var den O'store kilden til sunnhet?
Holder meg til littegranne Rugbrød, produsert med surdeig og masse solsikkefrø, en gang i blandt. Ut over det er det lite brødmat på meg.
Kjenner jeg har lyst på Pizza.
Knallbra svar Paradis-Oscar :)
Ja ,det med brød sitter virkelig langt inne for nordmenn..
Det første folk spør meg om når jeg spør om de ikke skal prøve lavkarbo er;
"Jammen, hva skal jeg spise istedenfor brød da? KnekkeBRØD, grovtbrød eller kanskje litt rugbrød!!Haha, da ler jeg litt fint hver gang og sier- NEI, intet brød!!Bare god, næringsrik mat :)
Jeg bruker personlig verken lapper eller "juksebrød".. det er så mye lettere å bare gi opp hele brødet og ikke erstatte det med noe.. For meg iallefall.. :) Jeg har prøvd å lage litt forskjellig, mest for å kunne ta med til andre om jeg skal på besøk.. men syns ikke det smaker like godt som en salat, egg og bacon og masse godt pålegg!! Gleder meg allerede til jul.. masser av ribbe, pinnekjøtt, feite pålegg, sylter, fenalår.. slafse:D
Å fjerne / kraftig redusere brødets plass i kostholdet, er egentlig ikke så vanskelig.
Problemet er vel egentlig at alternativene er litt dårlig markedsført, har høy pris, og ikke er like tilgjengelige.
Ja, Runegutt!! Helt enig med deg.. det er ganske vanskelig å vite hva man skal lage til frokost utenom brød- nettopp fordi vi aldri har hørt om noe annet! (Utenom egg og bacon- men det KUN på søndagen!! Uansett så er det fysjom så mye fett og kolesterol det er i det :p)
Når folk spør spm om hva de skal spise til frokost , henviser jeg gladelig til lavkarbo.no på oppskrifter over frokoster.. :) Tror jeg har henvist nærmere 100stk til lavkarbo, alle strålende fornøyde!!
Genial side!
Ja, det burde jo fungere.. Men jeg har som regel et eller anna fra igår til frokost, så salat til lunsj, så middag og kanskje noe på kvelden om jeg er veldig sulten.. Synes nemlig det er noe stress å stå og skjære opp salat om morgenen..Dessuten føler jeg det blir litt mye salat med både til frokost og lunsj :) Men en ide er jo å skjære opp til en stor salat i kjøleskapet og la den stå der, og ta litt etterhvert :D Det gjør moren min vet jeg!
Ååååå det hørtes godt ut.... sliter ikke med frokosten men blir ofte det samme til frokost og lunch.....
Men jeg også tenker salat på en mye mer vanskelig måte.... :) selv om ikke salat er vanskelig:)
Ikke tenke så vanskelig da.
Makrell i tomat rett av boksen, er grei hurtigmat.
Fiberrik med solsikke (gul pakke) Grøv sennep, Coop XP skinke og masse majonaise (ikke lett) er også grei mat.
Den ligger under "Generell ernæringsdebatt", men dere roter dere nå litt fra trådstarters intensjon, da. Tråden handler om hva som skjer med fettcellene når fettet forbrennes :D
Jeg vil bare skyte inn litt i etterkant her jeg, ang. det tråden ble starta med.
Mine kilder skal ha det til at fettceller -som det meste andre av kroppens duppeditter, er under utvikling som barn. Og dersom man legger på seg over det normale som liten så får man fler antall fettceller -og disse vil jo da sitte der resten av livet. Derfor sliter mange som var overvektige som barn med å bli slanke som voksne.
Legger man derimot på seg i voksen, ferdigutviklet alder blir bare de allerede eksisterende fettcellene større.
Så antallet får man ikke minsket, men størrelsen på de kan man minske... Så det er jo ikke så rart at det blir vanskelig dersom det er mange av dem:rolleyes:
Jeg har vært rund siden tre-fire årsalderen, og direkte overvektig siden jeg var tolv, men med varierende vekt. Ikke enorm, men såpass stor at jeg ikke har gått ubemerket hen for å si det sånn :rulleøyne.
Derfor er det én ting som skremmer meg litt, jeg har ikke hatt noen problemer med å gå ned i vekt i utgangspunktet, men stopper opp, og blir der, leeeenge.
Som tolvåring la jeg på meg godt over tretti kg på et halvt år, ble enormt stor, fikk strekkmerker og det hele, for så å rase ned til en mer moderat overvekt igjen. Dette har ingen skjønt noe av, og legene ville bare slanke meg. Det jeg lurer litt på nå da, ettersom jeg fortsatt var i vekst da dette skjedde, er om jeg kan ha produsert noe fryktelig med fettceller da dette underlige inntraff, og at jeg derfor nå har så problemer med å gå ned de siste kiloene :o Tenke
Å tenke er jo det beste jeg kan gjøre, å få viten om hva slags forutsetninger jeg har, og ta til meg kunnskap som gjør det lettere å forstå hvordan kroppen min fungerer og reagerer.
Heller det enn å være sinna på meg selv fordi jeg står stille på vekta lenge av gangen, ikke sant?
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
