Dette er akkurat som eg skulle ha sagt det sjølv! Er 189 cm høg. I 17-årsalderen slanka eg meg ned fra 113 til 83 kg på ein "svelt-i-hel"-lavkalorikur. Eg vart ei periode så fiksert på dette med spising og kaloriar at eg nok hadde anorektiske trekk; Mor mi som hadde erfaring med dette frå nær familie var ganske bekymra! På bilete som vart tatt av meg då eg var 85 kg er eg nesten sjukeleg tynn! (Nesten av på midten, og pipestilkar til hals og armar...!) :eek:
Eg hadde dog ein BMI på 24, som er i ØVRE sjikt av normalvektig. Mao; eg kunne etter BMI-skalaen gått ned ytterlegare 16-17 kg før eg hadde blitt vurdert som undervektig! Poenget og påstanden min er; BMI blir i dag brukt altfor ukritisk! Det som gjer at BMI ikkje er så representativt på mitt legeme, er ei kraftig beinbygning (ligg i familien...!) og lårmuskulatur som en skøyteløpar. Denne var inntakt då eg var 85 kg også... (Omkrins 63 cm; same som Johan Olav Koss hadde). Sidan eg no ein gong er bygd for last, og ikkje fart, så ser eg ikkje for meg å gå lenger ned enn 100 kg. Er desse kg nokolunde jevnt fordelt og oppnådd som følge av riktig kosthald og trening, så vil eg etter alt å dømme sjå ganske normalvektig ut til slutt! :)
Er merkelig dette her med idealvekt. Har ei venninne som veier ca like mye som meg, men hun er MYE tynnere enn meg.. Hun trenger absolutt ikke å gå ned noe som helst, mens jeg har en del ekstrakilo å dra på :P
Muskler veier mer enn fett, som du kanskje vet. Du kan selv fore muskelmassen din med protein og belaste den med styrketrening, og gi den fett som energikilde. Da forbrenner musklene fett som bare det.
Neida, er ikke aaalt for mange, men jeg veier mindre enn jeg ser ut som, altså! Har en god del fett på mage og generelt over hele kroppen som med fordel kunne vært borte.. Liker ikke så godt å si vekta mi til folk, føler at de ikke tror på meg, hvis du forstår.. ;P
Ja jeg forstår det, men da tror jeg kanskje Ada-Emilie er inne på noe når det gjelder trening! Trening sammen med lavkarbo, og du får en smashing kroppe :heia:
Jeg er også helt sikker på at idealvekt er den vekta man føler seg mest komfortabel på selv. Jeg har lagt merke til at det skal ikke mer til enn 5-8 kilo før jeg endrer humør totalt og får en helt annen utstråling og utsikt på livet, så jeg har bestemt meg for å kaste mine "jeg bør være 60-65 kilo"- tanker rett ut og heller spise riktig, veie iblandt og heller stoppe når jeg føler det bra. Nå har jeg dag 6 på full ketolyse igjen etter å ha holdt på egentlig siden Juni 2010. I starten var jeg flink og ble kvitt 8-9 kg på kort tid før jeg endte på feil side igjen. Jeg spiser sjelden høykarbomat men jeg er veldig glad i sjokolade og når den kicken først kommer varer den lenge og det er snakk om store mengder,dermed har effekten av kuren vært rimelig dårlig til tider. Jeg håper det ikke er for sent for meg heller selv om jeg har falt av endel ganger med sjokolade for jeg har jo spist lavkarbo hele tiden med noen få unntak hvor jeg har spist et rundstykke eller så.
Denne uken har vært skikkelig deilig for jeg har ikke fått sukkerabstinenser som jeg pleier å få (hard hodepine og dårlig humør), så jeg håper det holder. Jeg har greid å gå rett forbi godtehyllene selv om jeg har handlet etter jobb sulten som en ulv. bare det er faktisk en stor tommel opp for meg.
Jeg begynte igjen som nevnt mandag denne uka og turte ikke veie meg, fordi jeg hadde glefset i meg så mye sjokolade og alkohol i helgen, men veide meg onsdag og deretter torsdag. 86,5 til 85,6 på et døgn. Jeg har trua denne gangen og istedetfor å tenke kjempelangsiktig, har jeg bestemt meg for at delmål er nødt til å være tilstede. Delmål 1 er 80 kg, delmål 2 er 75 kg og delmål 3 er 70kg.
For noen år siden slanket jeg meg ved hjelp av Reductil (verdens beste legemiddel mot fedme etter min mening, synd den forsvant). Da tok jeg av 11 kg på kort tid fordi disse legemidlene gjør et eller annet med matlysta og søtsuget i hjernen. Da gikk jeg fra 92 til 79 kg, og startvekten var faktisk da det samme som den var nå da jeg startet på ketolyse. da jeg kom innunder 80 og så 79 lyse mot meg kjente jeg at humøret steg så betraktelig og hele hverdagen ble mye lysere, så jeg prøver å huske hvordan de var nå når jeg er igang igjen.
Så, jeg gleder meg til å ha det fint igjen! Uten å tenke BMI og annet høyde/vekt fjas. Sin egen kroppsfølelse og humør tror jeg veier myye tyngre, og burde strengt tatt være hovedfokus.
Jeg må nok si meg litt uenig her. Jeg har prøvd reductil, i samarbeid med lege, fordi tanken var at det skulle ha en heldig virkning på stoffskifte (har ikke slitt nevneverdig med søtsug og overspising, men derimot en ekstremt gjenstridig vekt og lavt stoffskifte), og det var helt forferdelig! Jeg kunne praktisk talt se hjertet slå i brystet! På fjortendagerskontrollen var hvilepulsen min på 110/180! (Mot normalt 70/120.) Jeg hadde 24 timersmåling av blodtrykket, og det lå i snitt på 90/160. Ikke rart jeg hadde det grusomt. Senere har jeg lest om mange tilfeller hvor folk har fått varig høyt blodtrykk, selv lenge etter avsluttet bruk av reductil. Dette kan jo gi store senskader på kroppen, så jeg forstår hvorfor den ble tatt av markedet. Greit nok at den har hjulpet noen, men risikoen ble vurdert for stor for flertallet.
Just saying! :o
Helt sikkert det siste :) Har gått veldig fint denne uka, så skal få tak i litt cavalier slik at når/hvis dette suget kommer tilbake, noe det helt sikkert gjør, så blir det iallefall ikke med vanlig sjokolade :)
Endel får luftsmerter/løs mage av maltitol som er i cavalier. Så ta det med i beregningen når du spiser det :) Greit å ha litt tid for seg selv etterpå ;)
Hehe..tror heller du sikter til trivselsvekt :) Det er jo en meget subjektiv sak..;)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
