Før jeg gikk på keto så hadde jeg selvsagt gått opp i vekt, fordi jeg ville ned i vekt. Dette var b.a pga p-sprøyta i 17 års alderen (opp 15 kilo) og graviditeten (opp enda mer). Under graviditeten spiste jeg MYE sjokolade, noe som naturlig nok blir en synd.
Men før keto gikk jeg også på Grete Roede i noen måneder som funket helt fint. Jeg spiste sunt, og balanserte egentlig alt. Gikk ned ca 300 gram i uka og syntes det var bra. (Grunnen til at jeg gikk over til keto, var fordi jeg skulle ned i en brudekjole, og trengte en raskere vektnedgang). Kuttet også ut sjokolade.
Det nevnes ofte at man ikke skal gå tilbake til gamle synder, men mine gamle synder var sjokolade, ikke karbohydrater. Men siden jeg nå går på ketolyse, betyr det at jeg kommer til å gå opp i vekt igjen når jeg begynner å spise poteter og brød igjen? Altså, spise slik jeg gjorde som da jeg gikk på Grete Roede? (Dvs ingen sjokolade)
Ok... mulig jeg må lese innlegget ditt en gang til her, men... det høres ut som om du ikke mener at sjokolade inneholder karbohydrater?
Det finnes vel knapt en større karbe-bombe enn sjokolade!
For meg høres det ut som om du mener det ikke er karbohydrater i sjokolade? Du vet at sukker i bunn og grunn ER karbohydrater? 1 g sukker = 1 g karber.. Så sjokolade er FULL av karber.
Nok om det..;)
Ja, du vil på alle dietter gå opp igjen etter endt kur dersom du går tilbake til det kostholdet du hadde før kuren. Det sier seg nesten selv, det er som oftest kostholdet som er grunnen til at man får noen kg for mye. Det er kun en varig kostholdsendring som gjør at man holder vekten, og etter endt kur legger du an en gradvis tilvenning til litt mer karbohydrater i kosten igjen. Nøkkelordet er gradvis, og at du ikke tar inn de "forbudte" karbene (godis), men heller legger de i ordentlig mat (flere tillatte grønnsaker, og pittelitt brødvarer - kanskje). Et kosthold med lav GI kan være et fint løp å kjøre, Lindberg-aktig f.eks.
Jeg har ikke noe erfaring med Grethe Roede, men hele hensikten med denne kuren og alle de andre her på dette forumet er et kosthold med lite karbohydrater generelt sett. Når man er ferdig med ketolyse, har det blitt anbefalt at man følger en lavkarbo-livsstil á la Fedon Lindberg.
Det betyr altså at det ikke holder at du kutter ut sjokolade og kan fritt hive innpå med alt mulig annet som inneholder karbohydrater. Da vil du nok ganske sikkert gå opp igjen, ja.
Jeg kan bare fortelle deg hva det betyr for meg ;)
I utgangspunktet, hvorfor ble du overvektig? Hos meg, en kombinasjon av p-piller for lenge siden, svangerskap med stoffskiftesenkning etterpå og amming (der det sistnevnte ikke var oppdaget) med ukontrollert appetitt og kakespising.
Jeg har stort sett lett for å holde en vekt om jeg ikke gjør det som står over her. (gikk forøvrig ikke opp i svsk!) Så når jeg gjorde noe med pillene, med stoffskiftet og fikk et realistisk syn på spisingen (nei, man trenger ikke spise for to, det betyr ikke dobbelt!) så begynte jeg å HOLDE vekta. Med knallhard "GR" metode gikk jeg ned til mitt vanlige platå på 72kg, med ketolyse kom jeg for første gang siden 90-tallet under det. Nå holder jeg fint en 67 +/- med et vanlig medium fornuft kosthold.
Jeg spiser alltid noe fett eller protein sammen med stivelse/sukker. Men om jeg vil ha kan jeg spise litt pasta, men det er sjelden hovedmat. Det blir en del kjøttsaus og sånn. Vil egentlig tro at min mat nå er i grenseland opp mot fedon, det trives jeg best med.
Og, joa, jeg spiser jo sjoko og chips og sånn nå da, men ikke akkurat hver dag (stort sett i helger) og så veier jeg meg regelmessig så jeg ser om det behøves sjerpings. Som Atins sier, mer enn to-tre kilo opp og sjerpings!!!
Noen bøtter i seg pasta og poteter i store mengder og tåler det ikke så bra, samt det er en stor kaloribombe. Jeg vet at det ikke funker for meg for da er jeg garantert å sovne to timer senere. Krasj.
Det er en ting jeg tenker på her som ingen av de andre har nevnt, og det er dette som går på insulinresistens.
Insulinresistens betyr at kroppen reagerer dårlig på insulinet som bukspyttkjertelen produserer. Man kommer da raskt inn i en ond sirkel med hensyn til vekt. Sirkelen kan beskrives slik:
Man spiser f.eks. en sjokolade som inneholder mange raske karbohydrater, og blodsukkeret går raskt og mye opp.
Kroppen produserer insulin for å få blodsukkeret ned igjen.
Har man insulinresistens, vil bukspyttkjertelen produsere MYE insulin, fordi kroppen ikke reagerer særlig godt på en "vanlig" dose selvprodusert insulin. Som regel vil kroppen produsere litt i overkant av hva som er nødvendig, slik at blodsukkeret blir for lavt
Den store mengden insulin som produseres gjør at blodsukkeret blir ekstra lavt når insulinet omsider virker.
Lavt blodsukker gjør at kroppen skriker etter raske karbohydrater for å få blodsukkeret opp på normalt nivå igjen. F. eks. sjokolade, og vi er tilbake på pkt. 1.
Når det i tillegg er slik at insulin gjør at kroppen lagrer fett, og insulinnivået som produseres er veldig høyt, resulterer det i at alt som spises havner på sidebeina, og man legger på seg.
Når man også vet at graden av insulinresistens forverres ved økt vekt, betyr det at kroppen må produsere ENDA mer insulin etter hvert som vekten øker.
Å produsere store mengder insulin sliter på bukspyttkjertelen, og når dette har pågått lenge nok, klarer den ikke å produsere nok insulin. Og man har da fått diabetes 2.
Dette er en ganske alvorlig, ond sirkel. Løsningen er å gå på en lavkarbodiett som holder blodsukkeret dønn stabilt. Man mister da vekt, og etter hvert vil insulinresistensen avta i takt med vekttapet.
Det betyr også at en kraftig overvektig person med insulinresistens vil legge på seg fortere enn en normalvektig person som begge slutter på en lavkarbodiett.
Poenget mitt er at om du lider av insulinresistens, vil det lønne seg å stå løpet ut inntil man har oppnådd en normal vekt. Du vil da kunne ha et normalt kosthold med karbohydrater (men selvfølgelig er det best å spise TREGE karbohydrater for å unngå sterke blodsukkersvingninger) uten å legge på deg.
Det kan godt være at du i utgangspunktet hadde anlegg for insulinresistens, og at hormoner i fobindelse med p-sprøyte/svangerskap etc. trigget problemene dine. Og sjokoladen, for all del...
Det sies at normalvektige personer med anlegg for insulinresistens kan leve tilnærmet normalt på normal kost, uten den vektoppgangen som kjennetegner at du har kommet inn i den onde sirkelen.
Likeledes vil man, dersom man av slutter av lavkarbokuren for tidlig, lettere havne inn i den onde sirkelen igjen.
Kan det være dette som gjør at du går fort opp i vekt etter endt kur?
Og for å svare på spørsmålet om hvorvidt du vil gå opp igjen etter endt ketolysekur - hvis det er som jeg beskriver, vil dette avhenge av hvor nært normalvekten du har kommet når du avslutter kuren.
Merk at jeg har prøvd å forenkle her i forhoild til hvordan kroppen virker. Altså vil prinsippet være riktig, men det kan godt være at forklaringen er litt unøyaktig i forhold til harde fakta.
Bare for å avklare noe: NEI, Jeg spiser IKKE sjokolade til vanlig, det var DET jeg så på som en synd før jeg begynte på Grete Roede. Så gikk jeg på GR og nå på keto.
Det du nevner om insulinresistens, er det noe jeg kan testes for? Det er isåfall en god forklaring på hvorfor jeg sliter så sinnsykt med vekta. For å gi et godt eksempel på det: Da jeg gikk på GR, var jeg den yngste deltakeren. Gj.snitts alderen der var ca 35-40 år. Alt lå tilrette for at jeg skulle ha det enklest av alle for å gå ned i vekt, allikevel, var jeg den som gikk ned minst på alle kursene. Det var både flaut og nedverdigende for meg personlig!
Ifølge BMI ligger jeg innenfor normalvekten, men ikke der jeg vil ligge. Jeg skal fortsette på Ketolyse, men om noen uker kommer jeg til å starte med hard trening, som gjør at jeg ikke skal kunne gå på ketolyse. Derfor vil jeg gå tilbake til Grete Roede igjen, men utifra deres svar bør jeg gjøre dette veldig gradvis, for å vende kroppen til karbsene igjen. Har jeg rett der?
Når det gjelder sjokolade for øvrig har jeg denne uken (under bryllupsreisen) spist to esker med konfekt sjokolade, og har ikke vært kvalmere eller dårligere enn dette noen gang. Så selv om jeg ikke hadde noen planer om å begynne å spise sjokolade igjen, så kommer jeg IHVERTFALL ikke til å gjøre det nå!
Sånn har jeg det også, når jeg har hatt "kontrollerte sprekk'er". Jeg blir dårlig i magen, guffen og uggen, et godt eksempel på at jeg i utgangspunktet kanskje ikke tåler karber så altfor godt...blir ikke så fristende å spise noe av det da lenger :)
Hvis du gårfra ett ketogent kosthold og deretter over på GR så vil jeg tro at de kiloene du går av på ketolyse raskt vil være på deg igjen siden siden GR inneholder en hel del mer karbs enn ketolyse...
Dette er ikke nødvendigvis tilfellet! Det er folk her inne på forumet som trener hardt og lever lavkarbo :ja:
Hva med å feks velge Fedon i stedet for GR og ketolyse, om du tenker på at treningen er det som er viktig for deg? Der får du et kosthold som er litt høyere i karber enn ketolyse, som ikke trenger å være til hinder for hard trening, og som du aldri trenger å endre. Det er en livsstil, ikke en kur!
En ting jeg vil spørre om, er om du følger ketolysedietten nøyaktig, og hvor lenge du har fulgt den? Og i tilfelle, hvordan føler du deg generelt? Hvordan har magen din det? Hvordan er energinivået ditt? Hvordan sover du?
Det er dette som er avgjørende om en diett er riktig for deg, ikke vekttapet alene. Livskvalitet handler om mye mer enn å være slank, selv om det også er viktig for helsa, så er ikke alltid kroppen enig med hjernen om hva som er riktig vekt for deg.
Du kan testes for insulinresistens, det kan du gjøre med en glukosebelastning eller en c-peptid hos legen. Avtal en time, hvor du i hvert fall i første hånd foretar en blodsukkermåling på fastende mage (ikke mat etter midnatt dagen før). Det vil gi deg en pekepinn, dersom blodsukkeret ditt måler mer enn 5,8 (om jeg ikke husker feil), så er det en mulighet, og du bør ta en ordentlig test som jeg nevner her over.
Og som Enid sier, det er ingenting i veien for å trene hardt på lavkarbo, men om du ønsker å fortsette å være i ketose, så bør treningen trappes opp gradvis, for det kan være tungt i starten, men i lengden vil du antageligvis holde ut lenger.
Correct me if I'm wrong, men jeg får en biiiiitteliten følelse av at du ønsker en quick fix, og jeg lover deg, i det lange løp så finnes det ingen.
Hei, og takk for svar. Jeg skal korrektere deg meg en gang: Jeg ønsket meg en quick fix for å komme inn i brudekjolen. Da snakker man 3 kilo, men i det lange løp har jeg fremdeles 6 kilo igjen før jeg er fornøyd. Så man kan si det sånn: Jeg gikk på keto i 5 uker, og det var det jeg hadde bestemt for, at etter bryllupet, da var det tilbake igjen til normal mat. Men nå som jeg har gått på ketolyse, så er jeg egentlig for fornøyd mot å gå tilbake igjen til noe annet. Men jeg vet at det ikke er noe varig, og derfor ser jeg kanskje på GR, hvis jeg når målvekta mi på 58 kilo! Drømmen er 55!
Andre svar:
Jeg har fulgt den så nøyaktig jeg kunne. Jeg skal prøve å forklare dette på en enkel måte: Jeg har IKKE spist mer enn 15-17 karbs om dagen, men jeg har heller spist for lite grønt. Det er mest fordi jeg finner grønnsaker motbydelige! (Insekter har jo kravlet på dem, snegler er skvist inn i salatbladene brekke seg) men jeg spiser så godt jeg kan. Så sånn sett, hvis man ser på karbs og fett har jeg gjort det riktig, men jeg skal bli flinkere til å spise grøntene! Jeg har fulgt dietten siden slutten av juni, men som sagt tatt en pause nå for å kose meg med bryllupet!
Jeg har hatt, som en her inne nevnte for meg, bæsjedager, der jeg endte opp med å bli sendt hjem fra jobben fordi magen min var helt ute av kontrollen. Dette hendte faktisk hver mandag, noe jeg husker godt fordi jeg jobbet bare mandager og onsdager, og onsdager sto jeg ikke alene på jobb... kan jo ikke sitte på do hele dagen. Energien har vært fin gjennom det hele, men i begynnelsen av dietten var jeg så svimmel at jeg lurte nesten på om jeg var blitt gravid igjen (slet med veeeldig lavt blodtrykk). Sove gjør jeg veldig bra!
Jeg vil til slutt slenge på at hvis jeg skriver svært forvirrende, så er det fordi jeg sliter med adhd. Jeg har hatt det fint under kontroll nå, men den siste uka før bryllupet hadde jeg så mange baller i luften at det egentlig ikke har roet seg ned igjen. Klarer ikke enkel matte en gang, og jeg gruer meg faktisk til å begynne igjen på skolen, så beklager hvis jeg skriver veldig rotete, det kommer seg nok når jeg får kommet meg!
Men nå begynner jeg å gå tilbake igjen til normalen. Jeg merker her inne at noen misforstår det jeg skriver, noe som skjer når jeg prøver å forklare ting. (Det er egentlig som å lese en bok å jukse, du begynner å lese de første sidene, hopper over midten og rett til slutten. Så finner du ut at det var smart å lese midten allikevel og prøver å få med deg det. Sånn er det når jeg forklarer..... bare rot!). Haha, get it?
Tror ikke GR er veien å gå faktis. Holder en knapp på fedon. Holdt på å sulte ihjelp å grete roede.. ALTFOR mange karbohydrater. Men så har jeg fått diabetes type 2 da..så jeg skulle ikke ha så mange karbohydrater. Ble så sukkersugen at jeg holdt på å gå fra vettet.
Men hvis du er 23 år og veier 58 kilo tror jeg ikke du har insulinresistens bare så det er sagt. Det rammer gjerne eldre kvinner over 40 som er veldig overvektig - mer enn 80 cm i livvidde. Og som har gått med vekten i årevis sammen med et usunt kosthold.
58 er drømmevekten, jeg var 74 kilo da jeg startet!
Jeg har gått på GR og det gikk helt ok, gikk ned ca 300 gram i uka. Men kan man sjekke for insulinresistens, selv om man ikke har det. Feks: Jeg sjekket for diverse allergier da jeg var 8 år, og slo ut på katt, hund og bjørk. Jeg har begynt å merke katt ¨nå, og regner med at hund og bjørk kommer etterhvert. (Som mamma er et allergimonster, noe hun ikke var for). Men kan man gjøre det samme med insulinresistens? Eller er det tidlige tegn som viser at man kan utvikle det?
Du kan sjekke deg for insulinresistens hos legen,det er ingen problem. Men vil nok ikke tro du har utviklet det. Jeg er veldig veldig overvekt og er så heldig at jeg ikke har utviklet det, siden 70-80% (lært av photobscura) av overvektige har det. So I am lucky. Men anbefaler deg å sjekke det hvis det er noe du går rundt og tenker på iallefall :)
Nei, det er ikke noe jeg går rundt og tenker på. Men det jeg går rundt og tenker på er hvorfor jeg sliter mer enn andre å gå ned i vekt, og legger på meg raskere enn andre! Jeg føler liksom det å si at "kroppen din tåler bare ikke sjokolade" er en god nok grunn. HVORFOR isåfall tåler den ikke sjokolade? Og hva er det som gjør at noen mennesker eser ut av p-sprøyta som bare det, og andre tåler den het fint? Har disse anlegg for å bli tykke fra før? Ville de ha blitt tykke uansett uten sprøyta, eller var det sprøyta som gjorde at de konstant kommer til å slite med vekta seinere i livet.
Jeg vet at dette er spørsmål dere ikke kan svare på, men det er slike ting jeg lurer på! Ganske irriterende i grunn, lurer på om det noen gang har vært forsket på det, eller finnes svar?
jeg tror du skal tenke over, hva du spiser, hvorfor du spiser det,
og hva det gjør med kroppen din.
Jeg kunne nok ikke spist masse sjokolade (sier ikke at du gjør det)
Uten å legge på meg, men en bit nå og da, går fint.
kanskje du må bruke elimineringsmetoden, begynne med veldig få
matvarer, og øke på og se om du reagerer mer på noe,
enn annet..
Kan vel bare si lykke til, og kos deg med litt sjokolade
innimellom. man skal jo kose seg, selv om man vil ned i vekt! :klem:
Du trenger nødvendigvis ikke gå opp ivekt igjen , ved å spise
poteter og brød, siden du klarte gå ned i vekt med det før,
så: prøv ivei du!
Kan nok ikke komme med noen veldokumenterte svar her siden jeg langt fra er verken lege eller forsker...hehe
Men tror uten tvil at andre er mer disponert til å legge på seg enn andre, jeg har gått på p-piller og la ikke på meg av det, ei heller på p-sprøyta når jeg begynte på den for over to år siden.
Sjokolade er jo ikke akkurat sunt og er nok mange som legger på seg av det, inkludert meg, så man må bare gjøre tilpasninger og spise lite av det man vet vekten ikke takler. Jeg gikk ikke ned masse i begynnelsen i forhold til mange andre og ettersom jeg er ganske så stor. Nå har det løsnet en del og jeg går fortere ned i vekt. Dette vil nok variere for meg også. Det eneste som gjelder er at man ikke gir opp, men jobber enda hardere liksom. Vet det er enkelt å si og gruer meg til jeg selv kommer til stillstand eller eventuell oppgang. Det knekker motivasjonen en smule ja, men eg har bestemt meg for at denne gangen skal jeg klare det og det gjør du også :)
Ja, det skal nok greie seg dette her! Nå går jeg jo bare nedi vekt på ketolyse, men det er tidligere jeg har erfart at når jeg har spist vanlig mat, så har jeg gått opp i vekt. Når jeg har gått på Grete Roede og spist likt som alle andre, har jeg gått minst ned i vekt. Men jeg føler at det har jevnet seg litt ut her... her gikk jeg ned 4 kilo på 6 uker, og det er jeg veldig fornøyd med, selv om jeg føler at det er treigere enn hos alle andre. Men nå har jeg som nevnt før, ikke like mye å gå ned i vekt som mange andre, så derfor bekymrer jeg meg ikke så mye heller.
Alt handler jo om mengder. Jeg spiser ikke sjokolade som er lysere enn 70 % kakao nå, og synes melkesjokolade ikke smaker noe spesiel godt lenger. Og det holder med mindre mengder av den mørke sjokoladen.
Jeg hadde pollenallergi, pelsallergi og nøtteallergi. Etter en stund på lavkarbo forsvant alle allergiene mine. Jeg får litt lyst til å si halleluja, fordi det betyr at jeg kan nyte våren som alle andre uten høysnue, og jeg kan endelig skaffe meg katt som jeg har drømt om lenge, og besøke mamma og pappa og kose masse med hunden deres, og jeg kan kos meg med alle type nøtter.
Dét kan jeg iallefall svare på: P-sprøyten vil ikke påvirke vekten din utover den perioden virkestoffene fortsatt er i kroppen din. Så den kan du nok ikke skylde på.
Ang. å gå over til Grete Roede igjen- du behøver ikke nødvendigvis ikke gå opp mer enn 2-4 kg (vann). Hvis du foretrekker den type kosthold, så kan du godt gå over til det igjen. Lavkarbo er ikke den eneste muligheten, selv om vi her inn vil hevde at det er den beste.
Hvis du bare har ca 3 kg å gå ned, vil du oppdage at det ikke er enkelt på ketolyse. Ketolyse funker best for de med 10 kg eller mer.Kroppen har gjerne sin egen oppfatning om hva som er den idielle vekt. De siste kiloene kan derfor bli sinnsykt seige.
Da jeg startet på ketolyse hadde jeg akkurat 10 kilo å gå ned. Nå som jeg hadde tatt 10 dager pause og jeg er på min tredje dag inn i ketosen, så har jeg 5.9 kilo igjen!
At de siste kiloene ofte er veldig vanskelige å få av, spesielt når man allerede er innenfor normalvekt-området, som deg, er allmennkunnskap.
Av de 4.1 kg du har gått ned er minst to-tre kg vann, så når du øker karbohydrat-inntaket, hvilket du i noen grad vil gjøre før eller senere , vil du nødvendigvis legge på deg- hvor mye avhenger av hvor mye du øker karbohydratinntaket. Hvis du går over til Grete Roede, vil du legge på deg alt.
Ok, nå skal ikke jeg si at jeg vet alt, men jeg vet mye, og veldig mye om meg!
Jeg er svært uenig i om at de første kiloene jeg tapte var bare vann! For det første spiser jeg ikke salt, og dermed lagres ikke det på den måten i kroppen min. For det andre har jeg ikke vært solbrent, eller hadde besøk av tante rød da jeg startet. For det tredje, så hadde jeg akkurat gått ned 6 kilo, og bestemte meg for å gå ned litt raskere. Har jeg da tapt 9 kilo i vann? Jeg syntes det høres merkelig ut for min del. Og hvordan kan du være sikker på at jeg kommer til å legge på meg igjen hvis jeg går over til GR? Hva om jeg gjør det veldig gradvis? Hvorfor skal man absolutt legge på seg når man bytter diett? Da hadde jeg jo lagt på meg da jeg startet på denne dietten!
Jeg vet godt dette med de siste kiloene og er veldig klar for å jobbe for det. (Og NEI, det er ikke allmennkunskap. En 18 åring som aldri har slanket seg før vet kanskje ikke dette, så det er ingen vits i å anta at alle vet det) Men spørsmålet mitt var egentlig hvor du har lest at jeg bare skal ned 3 kilogram? Og uansett syntes jeg heller ikke at det er på sin plass å fraråde noen å gå ned i vekt, uansett hvor lite, eller mye de har å gå ned. "Nei, du skal bare ned 5 kilo, så denne dietten passer ikke deg, bare gi opp du" Man skal passe seg med hvem man sier slike ting til, selv om jeg tåler å høre det! Men jo, jeg syntes det er feil å si det!
Og legger ALLE på seg etter endt kur? Kan man da kalle dette for en suksessfull kur? Jeg mener at en diett/kur er suksessfull når man har gått mye ned i vekt, og man ikke trenger å jobbe for hardt med å holde seg der etterpå. Da blir det en jojo - kur da! Hva er vitsen med det? Men av hva jeg har hørt om ketolyse de siste dagene så klarer de fleste å holde vekten! Jeg tror ikke at jeg er en av de, men det er kun hvis jeg går tilbake til min gamle gamle livsstil. (MYE karbo, MYE fett og MYE mat!) Går jeg sakte tilbake igjen til GR, (og ikke brått begynner på) så tror jeg at man vil kunne kontrollere vekten - et skritt av gangen.
Ketogene dietter (altså dietter hvor du er i ketose, som Ketolyse og Atkins) er vanndrivende i seg selv, det er også derfor vi oppfordrer folk til å øke væskeinntaket (folk drikker generelt for lite vann ellers også). Derfor er det en viss muliget for at de kg du mista i forkant av ketolyse er fett, muligens også noe muskler etc, men kroppen slipper overhodet ikke vannet som kroppen holder på om du spiser etter GR-prinsippene i forhold til hva den gjør om du spiser ketogent.
Det er ingen som fraråder deg fra å gå på ketolyse, det er min ærlige mening at ketogene dietter ikke skal være skadelige i seg selv, men det er ikke alle som klarer å være like restriktive, å ha f.eks tretti kg overvekt kan virke uvoerkommelig i forhold til det å ha ti, og derfor er det motiverende med såpass effektive dietter. Når man har er ferdigslanket velger mange å øke karbohydratene gradvis, og i denne prosessen hender det at vekta kan svinge litt oppover, inntil man finner sitt trivselsnivå. Det er ikke snakk om at man går opp alt igjen, men at man kanskje går opp et par kg.
Om du vil over til GR igjen, så bør du i alle fall ta det veldig gradvis, da GR bygger på helt andre prinsipper, og er temmelig annerledes satt sammen enn ketolyse.
Om man stiller spørsmål her inne, så vil gjerne folk svare for å være til hjelp, det er veldig mange kunnskapsrike mennsker her inne, så benytt deg av det :)
Herregud...ingen grunn til å bli sur selv om du ikke liker det du får høre. Karbohydrater binder vann, som lagres i musklene. Når du kutter i karbohydratinntaket, forsvinner vannet, uavhengig av de andre fakorene du har nevnt. Og ingen har sagt at du har gått ned 9 kg vann. Jeg sier at de aller fleste går ned minst et par kg i ren vannvekt den første uken. Google i vei, eller spør Torkil, hvis du ikke tror meg. Hvis du (som man virkelig bør gjøre før man forandrer kostholdet sitt så radikalt som du har gjort), hadde lest boka ordentlig, ville du visst det vi forsøker å fortelle deg allerede.
Og med mindre du vil gjøre deg veldig upopulær her inne, skill mellom brukerene som svarer deg. Det var ikke jeg som snakket om hvorvidt du skulle ned 3 kg! Rett den kjipe attituden din mot rett person.
Mer kalorier gidder jeg ikke bruke på deg, angrer virkelig på at jeg forsøkte å hjelpe i utgangspunktet- det er jo tydelig at du allerede har bestemt deg for at du har rett. Og mennesker som ikke gidder å høre på fakta, fortjener de ubehagelige overraskelsene de får.
Du skrev at du ønsket å komme inn i brudekjolen , og da var det snakk om 3 kg. Men skjønner ærlig talt ikke helt hva du ønsker å oppnå? Det er himmelvid forskjell på gr og ketolyse! Om det viktigste er å gå fort ned i vekt, kan du like gjerne velge nutrilett, og om 2 uker er kiloene en saga blott! Tror de fleste her inne har gjort seg opp en mening når det gjelder kosthold, vi har funnet en filosofi som vi ønsker å leve etter for resten av livet. Vi har valgt bort karbohydrater fordi vi har erfart at det er det som skal til for at kroppen vår funker optimalt. Vektnedgang er en bivirkning av dette kostholdet.Synes du skulle sette deg ned og tenke over hva du vil, gå ned noen kilo i full fart for å komme inn i en kjole, eller om du ønsker en varig kostholdsendring av helsemessige årsaker. Dette at du har adhd kan kanskje tale for et karbofattig kosthold? Kjenner flere med adhd som har blitt lavkarbere, og som føler seg enormt mer velfungerende på et slikt kosthold. Men dette er opp til deg å avgjøre. Avslutter med å si at jeg ønsker deg alt vel.
Jeg har lest boka, men det var for 7 uker siden, så jeg husker ikke alt i hodet!
Greit, jeg var litt krass i går, men jeg opplever veldig ofte at folk i.r.l ikke har tro på meg. De dømmer alle prosjektene mine nedenom og hjem, og 90% av gangene, så fullfører jeg prosjektene med gode resultater. Derfor ble jeg irritert da noen frarådet meg å gå på ketolyse! Ingen her inne kjenner meg, og da føler jeg at det er feil å si dette med at jeg ikke skal bruke ketolyse for å gå ned i vekt. Beklager at jeg blandet deg og den personen som gjorde det!
Grunnen til at jeg tror at jeg ikke har gått ned vannvekt i begynnelsen, er som sagt fordi jeg hadde gått på GR før. Jeg gikk rett fra GR til ketolyse, og da tenkte jeg at den vannvekta hadde jeg mistet på GR da jeg begynte der. Jeg sier ikke at det ikke stemmer, jeg sier bare at jeg syntes det høres rart ut!
Til sist, beklager igjen for at jeg var krass. I tillegg til det jeg nevnte ovenfor er jeg også vant til å være i et annet forum, der uansett hva du skriver, så er det alltid en eller annen tulling som skal ødelegge det for hovedinnlegger. Derfor går jeg i forsvarsmodus med en gang valgene mine/det jeg skriver blir kritisert. Jeg kjenner fremdeles at jeg er i forsvarsmodus, men jeg skal jobbe med å legge det fra meg! ;) Og skal jeg fra nå bruke flere smileys og håpe at jeg blir mindre misforstått!
Ok, så nå har jeg skrevet en lang avhandling på hvorfor jeg var krass sist, og denne gangen skal jeg bruke masse smileys for å ikke bli misforstått på tonen i det jeg skriver.
Hvem vil ikke gå raskt den i vekt? Eneste forskjellen på folk er de som vil gjøre det på en sunn måte, og de som vil gjøre det på en ufornuftig måte. Suppekurs feks, der man blir lovet å gå ned 7 kg på en uke, det er jeg uenig i. Men ketolyse, der jeg ville gå ned så mye som mulig på fem/6 uker, det var mer realistisk. Jeg var ikke helt ukjent med karbo-dietter da jeg startet. Mamma har gått på fedon så lenge jeg kan huske nå, og har hatt noe suksess der. Så jeg visste at det var om å gjøre å legge om spisevaner blant annet! Jeg hadde ikke som mål at "jeg skal gå ned 3 kg til bryllupet". Det var mer "jeg skal gå ned så mye jeg kan til bryllupet, og etter det er det tilbake til GR igjen". Jeg VET at det ikke var noe smart tankegang, men hva gjør vel ikke en brud for at dagen skal være perfekt? Skyt meg! ;)
Men så fant jeg ganske raskt ut at dette var noe jeg trivdes med. Derimot ville jeg allikevel spise det jeg fikk servert i bryllupet, og kose meg litt ekstra på bryllupsreisen og bestemte meg for det at det var noe jeg skulle gjøre, og når jeg kom tilbake igjen, så skulle jeg begynne på ketolyse, og ikke GR!
Når jeg nå er ferdig med denne kuren for godt, så er jeg mer og mer intressert i å enten følge South Beach eller Fedon, og se hvordan det går. Jeg har begge bøkene deres, men jeg syntes det er utrolig vanskelig å skaffe ingrediensene der, rett og slett fordi jeg bor på en øy uten innvandrerbutikker og eksklusive matbutikker!
Men jeg lurte på, kunne du utdype denne litt: Dette at du har adhd kan kanskje tale for et karbofattig kosthold?
Mener du at karbofattige kosthold hjelper på adhd? Hvilken del av adhd da isåfall? (konsen eller hyperaktiviteten?)
Jeg har selv 3 barn, hvorav 2 av de har adhd. De har ikke kunnet bruke medisiner pga alvorlige bivirkninger av disse. Så vi har vært tvungen til å se etter alternative metoder. De bruker iq med bra effekt. Men etter vi kuttet ut det meste av sukker og raske karbs i deres kosthold, har vi merket en markant forskjell på adferden deres. De er generellt roligere og mer konsentrerte, klarer seg bedre på skolen, og vennene kommer tilbake. Har nok en meget privat teori om at min fett-forbi under svangerskapet med de to eldste kan ha bidratt til at de utviklet adhd. Man vet jo at fett er uhyre viktig for utviklingen av hjerne, nervesystem og syn. Særlig er fiskeolje og andre flerumettede(kaldpressede) oljer veldig gunstig. Lurer bare på om ikke samfunnets fettforbi de siste 20 årene har bidratt stort til at så eksplosjonsartet mange barn og unge får denne diagnosen? Kanskje en enkel forklaring, men jeg mener bestemt at det kan være en sammenheng her. Har to voksne venner av meg som faktisk har kuttet ut sin medisin etter 1 år på lavkarbo, og synes det går veldig bra. Dette må du gjøre deg opp en egen mening med selv, og kanskje prøve deg fram.
Veldig glad for måten du tar det på :) Folk er veldig snille og hjelpsomme her inne, jeg tror det handler om at overvekt og sykdom er en følsom og privat ting, og at folk dermed trår en del varsommere her inne enn på andre fora du er vant med.
Jeg håper du får full uttelling av kostholdet! Selv er jeg kvitt allergi, migrene, søvnproblemer, depresjon/lettere mani, og tjue kg på toppen av det ;)
Tusen takk, og gratulerer til deg som har kvittet deg med så mange plager!
Jeg håper at jeg klarer å komme ned til der jeg ønsker å være og holde meg der. Jeg misunner de tynne 40 åringene som ser så spreke ut og ikke har løftet en finger for å holde seg der! Desverre ligger ikke det i min fremtid på den naturlige siden, men jeg skal jammen jobbe hardt for å at det skal være sånn!
Du er tilgitt, darling. :) Blir bare svært provosert når folk blir sinte når en forsøker å hjelpe.
Om du går over til Fedon vil du legge på deg mindre vann enn om du går over til Grete Roede, siden du da går over til et kosthold som har mer karbohydrater en ketolyse, men forsatt få (det blir vel rundt en tredjedel av vanlig).
Jeg har også ADHD, og stadig flere eksperter i land som har kommet litt lenger i ADHD-forskningen enn oss, presiserer hvor viktig det er å leve på en diett med mye protein og minst mulig raske karbohydrater. Mange her inne har peiling, det er for øvrig et hyggelig forum for folk med ADHD.
Har dere helsekostbutikk på øya? Der får du jo kjøpt en del, som f.eks. bønner og linser. Hvis ikke har Kinsarvik helsekost nettbutikk, trorr du finner dem på www.kinsarvik.no.
Det er vel å ta superduperekstremt hardt i, selv om det kan være en forbindelse der.. Mye av grunnen er nok at denne lidelsen ikke var særlig kjen for 20 år tilbake, selv for ti år siden var kompetansenivået t er det forsåvidt enda. Hvilket er grunnen til at jeg selv ikke fikk diagnosen før i fjor, i en alder av 24.
Kan nok ligge sannhet i begge deler, kosthold har mye å si.
Snakka faktisk om akkura det med sambo i går, ettersom en trommis vi vurderer i bandet er sterkt preget av ADHD. ADHD er en ganske ny diagnose, hva man før kalte ugangskråker, problembarn eller klassens klovn :o
Hei Rosa Skydott.
Jeg vil sterkt anbefale deg ala Fedon når du er ferdig med Ketolyse.
Trenger ikke være så vanskelig. Jeg ligger ganske tett opptil det, men spsier ikke brød/ pasta eller ris.
Etterhvert skal jeg prøve med litt knekkebrød og sånt.
Du har sikkert mye tilgang på fisk på den øya de? :lol: Det er jo topp. Og i stedet for poteter lager du masse grønnsaker, gjerne frosne.
Middagen min i dag er f eks steinbitkaker med salat og fetaost. Til kvelds skal jeg ha cottage chees med bær og mandler.
Når du kommer så langt kan jeg godt gi deg noen tips for noen dagsmenyer man fint kan leve med på en øye ute i havet
Nå bør vi ikke gjøre dette om til en ADHD-tråd, men det vi på norsk kaller ADHD inkluderer også det de som kalles ADD på engelsk. Ikke alle med ADHD passer til noen av beskrivelsene dine, spesielt mange jenter med ADHD er innesluttede, stille- de sliter først og fremst med oppmerksomheten. De er ikke hyperaktive overhodet.
Jeg har den hyperaktive varianten, og var heller aldri verken ugangskråke, problembarn eller klassens klovn i mer en minimal grad.
Er litt lei av at folk alltid assosierer ADHD med den typen oppførsel.
Nei, sorry, det jeg mener er at folk som før ble kritisert for sin oppførsel, og betegnet som de ovennevnte faktisk hadde en medisinsk årsak. Jeg ville ikke være stigmatiserende. Jeg synes det er tildels positivt at man prøve mer så se på årsaken bak, i stedet for å bare stemple unger som "problembarn".
Litt uheldig formulert av meg, men ikke vondt ment. Jeg var selv "problembarn" i PPtjenestens hule hånd i mange år. Noen diagnose har jeg aldri fått, pappa kaller det "personlighet". Ikke vet jeg.
Jeg fikk diagnosen ADHD fordi jeg var svært hyperaktiv som barn, men har vokst det av meg. Jeg preges nå for det meste av ADD (og passer fint inn i det du nevner over), men jeg merker HD'en, mest på kvelden, hvis jeg feks har drukket cola. (Da blir det lite søvn på meg den natten).
Hei, ja. Jeg heller mer og mer mot fedon, eller en annen karbofri diett. Men mest fedon fordi det er han som er norsk, og som dermed gjør det lettere å finne ingredienser til maten.
Jeg er diagnostisert bipolar, så jeg måtte bare sperre opp øynene litt når jeg leste dette: Vet du om det er "bevist" at lavkarbo hjelper på slike tilstander? Jeg har blitt betraktelig bedre siden jeg ble litt mer oppmerksom på karbene, men samtidig ble livet mitt generelt mer strukturert og forutsigbart i den tiden så jeg har alltid trodd at det var dette og ikke karbsene som gjorde meg bedre. Men hvis lavkarbo virkelig kan hjelpe på bipolaritet hadde det jo vært fantastisk :)
Ta det med ro, jeg aner overhodet ikke hvem du er, alt jeg vet om deg er det jeg har lest i denne tråden. :)
Men:
De som spiser etter Fedon Linderbergs' prinsipper kan lett få i seg rundt 100 gram karbohydrater eller mer pr. dag, så det er absolutt ikke en karbofri diett!
Nei, det er ikke bevist. Og jeg har for eksempel ikke merket noen som helst bedring i min psykiske tilstand av å spise lavkarbo. Men så har ikke jeg spist så konsekvent lavkarbo som Photo (altså uten sprekker) i mer enn et par måneder av gangen.
Bipolart på meg også :( Og når du nevner det så forklarer det den store roen jeg hadde under bryllupet mitt, og at jeg klarte å organisere alt. Da hadde det vær noen uker siden noen hadde kalt meg et rotehue (sett bortifra kvelden før)
Jeg vet ikke om det er bevist, men det er nok påvist mange tilfeller. Vet ikke hva som gjør det, men raffinert og bearbeidet mat kan påvirke hormonene og energinivået vårt negativt, og det kan kanskje være sånn at ting faller på plass med lavkarbo over en viss tid.
Jeg er velsignet med å ha et mye roligere sinn enn jeg hadde før, mine maniske perioder er borte, så lenge jeg husker å spise og ikke gå sulten. Jeg har vel fortsatt noe mer å bære på skuldrene enn den jevne mann i gata, men det har med påvirkninger utefra i min historie mer enn hva som skjer i kroppen min, og jeg har fått ganske andre perspektiver og kommet meg ut av den berømte gropa.
At det har skjedd proposjonalt med lavkarbo tror jeg ikke er tilfeldig, men jeg kan ikke bevise det akkurat :o
Diagnosen "heavy metal trommis" eller "ADHD"? :D Sorry, kunne ikke dy meg.
Nei, ja, han har gjort mye forskjellig, og kan spille de fleste instrumenter, men jeg tror trommer er det som gir han mest utløp, han er av typen som aldri sitter stille.
Ironisk nok ble vi kjent over felles progrock-interesse, ironisk når han ikke klarte å høre på mer enn ti sekunder av ei låt om ganga :rolleyes:.
Han er en fin fyr, og et stort musikalsk talent, om det er på grunn av eller tross av ADHD vet jeg ikke.
Der spora jeg litt av igjen. Beklager det! Denne tråden tar bare så mange interessante retninger :D
Folk med ADHD er ofte kreative, det gjelder jo for psykiske lidelser generelt, men spesielt ADHD. John Lennon hadde ADHD! Og Mozart (selvsagt diagostisert post mortem, så det er jo ikke 100% sikkert)! Og både første og andreinntrykket mitt av Hank von Helvete var "denne fyren lider av ekstrem ADHD (og er ekstremt usympatisk...).
Man kan dele en tråd dersom den sporer av, men på en konstruktiv måte ;)
Kan godt det, men nå må jeg logge av. Hodepine fra glukosebelastninga i dag, og i tillegg så begynner det å tordne.
Det om kreativitet og ADHD er jeg helt med på. Det går liksom et mønster i det blant de jeg kjenner med tilstanden:)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.