Jeg har observert noe rart. Etter å ha stått stille lenge, så raste jeg ned to kilo da jeg var på ferie. Levde lavkarbo på ferie også, men spiste som jeg pleier.
Så kommer jeg hjem - tre ukers stillstand på vekten.
I begge tilfeller er det et betydelig stressnivå, men da jeg er på ferie er det ikke noe stress med noen ting og jeg sover som en stein.
I går fikk alt stresset omsider en avklaring - iallefall midlertidig og når jeg veide meg i dag var det borte halvannen kilo igjen - ny bunn-notering altså. Og i natt sov jeg også veldig godt, og har gjort det et par netter nå.
Maten er riktig og bra og stort sett den samme hele veien, men jeg begynner rett og slett å lure på om kroppen ikke tar av fett når jeg er stressa uansett hva jeg gjør med maten. Er det andre som har sånne erfaringer?
Jeg har ikke direkte erfaring selv, men kroppen reagerer med å produsere kortisol og adenalin når den er under stress. Kortisolet vil stimulere kroppen til ytterlig produksjon av glukose ved nedbryting av protein, og resultatet er gjerne stillstand i vektnedgangen.
Kjempefint at du har funnet ut hva som er din partystopper, håper du har mulighet til å gå gjort noe med det!
I mai opplevde jeg en 3 ukers periode med masse stress og dårlig søvn av flere grunner, bråk med NAV, konfirmasjon og oppstart på kurs.
I løpet av de 2 første ukene la jeg på meg 3 kg enda jeg spiste nøyaktig det samme som jeg hadde gjort i ukene før.
Kurset ( pålagt av NAV) fortsatte ut juni og først da ferien begynte, forsvant litt av det jeg hadde lagt på meg.
Er ganske så sikker på at alt stresset og dårlig søvn gjorde at jeg gikk opp i vekt!:confused:
stress fører hvertfall til vektstopp eller oppgang for meg... uansett om jeg trener og spiser rett... frustrerende ja! men en må bare lære å ikke stresse.... lettere sagt enn gjort :_plystre:
Meget interessant. Dette stresset her er ikke så lett å stoppe dessverre, men da vet jeg at jeg ikke skal gjøre noen endringer med maten, bare keep the spirit up også går kiloene når de går. Jeg går i det minste ikke opp så jeg skal ikke klage - men det er greit å finne en forklaring. Takk :smile:
En fin øvelse for å unngå stress:
Planlegg dagen din på forhånd dersom den har forutsigbarhet, lag en liste, gjerne med de tyngste og viktigste oppgavene først. Pass på å ha det ryddig rundt deg. Ta hyppige pauser, du behøver ikke å gå et sted og drikke en kopp kaffe, det kan holde med å reise seg og strekke litt på kroppen. Trekk pusten dypt, og se hele tiden for deg at du er hjemme, ferdig med arbeidsdagen og glad og fornøyd :)
Jeg har tre jobber, så jeg vet hvor lett det er å komme i stressituasjoner. Dette hjelper ENORMT! :)
Takk fro tipsene photo - og tre jobber - det hørtes tøft ut?
Stresset her er nok dessverre av det mer private slaget så det nytter ikke å hverken planlegge eller styre unna det så lett. Man får bare komme seg gjennom, men det er greit å finne forklaringen på vekta ihvertfall. Kunne ikke fatte hvorfor i alle dager det sto stille uansett hva jeg gjorde.
det er vanskelig å planleggen dagen når en er på jobb synes jeg. noen dager er det rolig- mens andre dager får en ikke sjans til å sette seg ned..... hmm...
Ikke alltid like lett, nei. Men man kan uansett prøve å beholde roen oppe i det hele. Med mine jobber så tilsvarer det alt fra 120 til 180 % vanlig arbeidstid, det avhenger litt, og ikke forutsigbart i det hele tatt sånn i utgangspunktet, men jeg prøver å få oversikten så fort som mulig når det kommer over meg. Men hovedinntekten min er fullstendig forutsigbart, det er greit nok.
Men det kan fortsatt lønne seg å skrive lister over andre ting man må få unna også, som ikke har noe med jobben å gjøre. Jeg er listoman skjønner dere :o, men det er en grunn til det, også. Det gir meg oversikt og håp om noen gang å bli ferdig med noe!
Oi oi... Det kan jeg virkelig skjønne er stressende! Huff, håper jeg ikke framprovoserte en "tilståelse" av hva som årsaket stresset...! Håper du kommer deg ut av det! Kan skjønne det er avstresende å være på ferie, da! :o
:klem:
Hehe, neida, ikke noen fremprovosering her - det er alt annet enn hemmelig :-)
Det gir seg vel en eller annen gang. Kanskje når ungene blir store eller noe sånt. I mellomtiden tviholder jeg på lavkarboen - jeg skal ned med eller uten stress :smile:
Bra du kan være åpen om det! Det hjelper sikkert det også. En klem til :klem:
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
