Robyn sa for siden:
Jeg har levd på lavkarbo i over ett år nå, og for det meste går det alldeles strålende.
Til daglig tenker jeg ikke over 'forsakelsene' og er godt inne i hva jeg kan og ikke kan spise. Det går på autopilot.
Men så kommer ferien, og den ene lille utskeielsen blir bare avbrutt av den neste og vips så er jeg inne i en ond og høykarbo sirkel igjen. :(
Resultatet er at jeg ikke får sove om natten, jeg blir rett og slett spist opp av dårlig samvittighet og går rundt med en veldig vond klump i magen.
Magen eser, jeg samler plutselig vann i kroppen igjen og alt er egentlig bare pyton.
Så hvorfor klarer jeg ikke å stoppe???
Den siste uken har vi vært i Danmark, 9 familier til sammen med en del felles middager etc. Og i stedet for å velge ting jeg vet jeg kan spise med god samvittighet har jeg valgt pizza, pasta og pommes frites. Det er til å grine av.
Jeg skjønner at det sitter i hodet, men jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med det.
Jeg ELSKER pizza, pasta, kina mat etc. men det er IKKE verdt det. Jeg er insulinresistent så det skal ikke store utskeielsen til før kiloene hiver seg på igjen.
Jeg blir bare så frustrert over at hjernen ikke kan spille på lag med meg. For et øyeblikks nytelse ødelegger jeg den gode følelsen en ferie skal ha, og i stedet for å skjerpe meg ødelegger jeg bare enda mer. Og graver meg selv dypere og dypere ned.
I dag er det tilbake på den smale sti, og jeg vet at jeg klarer det. Nå er jeg hjemme igjen og hverdagen er snart tilbake.
Men jeg kan faktisk ikke tillate meg flere ukers lavkarbo fri hvert år, kroppen min tåler det ikke. Og ikke psyken heller...
Hvordan har dere jobbet med det mentale i det her?
For meg er lavkarbo for resten av livet, det er ingen kur. Så jeg er helt nødt til å finne den berømte bryteren og få snudd hele tankegangen min.
Men hvordan???