Har jo ingen erfaring med kun 2 dager på dette kostholdet :p, Men sitter her og reflekterer litt.
Har vokst opp med normalt norsk "sunt" kosthold. Har spist bødskiver med og uten smør etter smak og behag, ost, skinke og fiskepålegg. Salat er godt. Stort sett rene kjøtt og fiskeprodukter til middag med masse grønnsaker og ett par poteter eller ris (men av og til halvfabrikata). Dessert kun til fest og potetgull i helgene. Lite søtt og nesten aldri brus. Vin i helger. Frukt ca 1 gang om dagen. Skjærer typisk av alt synlig fett. Er glad i is, men har feks spist is kun 5 ganger siden jul. Har bare ikke vane med å tenke at jeg spiser slike ting.
Har aldri vært overvektig før jeg ble gravid. Da fikk jeg bekkenløsning og måtte gå med krykker, fikk stor apetitt og spiste omtrent dobbelt så mye, men kun av vanlig mat. La på meg over 20 kg i begge svangerskap, det meste gikk av uten å gjøre noe da barna ble født. Kunne bevege meg igjen og gikk tilbake til mitt normale kosthold.
Nå i en alder av 40. Barn nr 1 er 4år og barn nr 2 er 1.5 år, har jeg en vekt som tilsier 3-4 kg mer enn før jeg ble gravid med nr 1. Da var jeg 35 år gammel. Disse kg er plassert kun på magen.
Jeg har nå prøvd kun i to dager å redusere karber og øke fettet. Kjenner jeg blir kvalm og dårlig av dette, men mulig dette er normalt i en overgangsfase.?
Er det slik at dette kostholdet er riktig uansett? Hvorfor var jeg da aldri overvektig tidligere, selv om jeg spiste masse karbohydrater? Flax?
Er karb redusert mat mest viktig for de som er veldig overvektige eller er dette det sunneste uansett. Kjenner det er vanskelig. Har aldri hatt problem med vekt før nå, men mulig mitt lille vektproblem nå nettopp består i alt for mye karber over alt for mange år? Eller er det bare ett resultat av 2 barnefødsler med stor vektoppgang og at jeg samtidig blir eldre?
Bør jeg feks leve slik jeg alltid har gjort, mare minske inntak og øke bevegelse, eller skal jeg legge om kosten?
Føler meg veldig usikker her. I morgen skal jeg inn i min 3dje dag, jeg kommer til å veie meg, selv om jeg vet dere anbefaler å vente.
Hva tror dere? Er lavkarbo det sunneste uansett eller skal jeg vurdere å gå tilbake til mine vanlige matvarer men med en bevisstgjøring av hva jeg putter inn kontra forbruk?
Bare litt tanker her, veldig glad for tilbakemeldinger enten de er positive eller negative.
Mange spørsmål på en gang, men jeg tror du har svaret på det selv:
At ditt vektproblem nå kan være resultat av, svangerskap og alder.
At du blir uvel er helt normalt! jeg sa selv hjemme at jeg trodde ikke dette var noe for meg, for jeg ble så dårlig, men jeg holdt ut, og plutselig en dag, så var jeg helt fin!
Mye energi, gladere, osv, kroppen skal venne seg til en ny måte å forbrenne på, du skal tømme lagrene dine av karboer,
og det tar tid.
noen blir veldig dårlige, andre mindre.
Om dette er bra kosthold uansett?
Ja si det. mange syns dette er tull, og mange syns dette er flott.
Du finner svaret på det når du har kommet skikkelig igang,
når du velger lavkarbo helt av deg selv, og ikke trenger telle og veie.
Jeg syns det er lett, selv om jeg ikke spiser for å gå ned i vekt nå,
holder jeg meg på nesten samme kosthold.
det er for at MIN kropp, fungerer best på denne maten,
uten brød og potet,
Min mor har sagt flere ganger, så mye bedre jeg er nå! bedre humør,
mer energi, ser bedre ut, sover bedre,
jeg orker gjøre rent, gå tur med hunden uten at jeg blir døds-sliten.
Ønsker deg lykke til, og håper du holder ut ett par uker til, slik at du kan kjenne forkjell! ståpå du! :klem:
Litt svimmelhet og "bly i beina" er vel normalt, men jeg tror ikke kvalme er det... Hva spiser du?
Definer "dette kostholdet" :)
En reduksjon i inntaket av brød, poteter, etc, til fordel for grønnsaker vil være et pluss for de aller fleste. Mange kan også ha godt av å øke fettinntaket sitt (og begrense inntaket av omega-6 fettsyrer, transfett og annet snusk), men det kommer jo an på utgangspunktet.
Nei, gener.
Jeg kødda til siteringen noe voldsomt denne gangen, ser jeg :lol:
Hei
lavkarbo er jo det jo også endel variasjoner i. Jeg er nærmere Fedon enn Atkins og Ketolyse. Det betyr at jeg ikke veier maten og ikke teller karbohydrater. Jeg holder meg på et høyere nivå på karbohydrater enn manger her inne, og spiser mindre fett. Jeg får meg bare ikke til å spise rømme og dynge på med smør på egget f eks. Men jeg koser meg med lettrømme.
Karbohydratene jeg får i meg kommer stort sett fra grønnsaker, frukt, youghurt, cottage cheese, linser og bønner og nøtter. Fettet får jeg fra nøtter, avocado, oljer, lett-rømme så spiser jeg skinnet fra kylling og sånt. Etterhver kan jeg også spise litt brød og sånt. Jeg har gått ned 15 kg på denne måten, og skal ned 6 kg til.
Men dette er også mye mer enn en slankekur for meg, for jeg blir syk av karbohydrater, dvs at insulinet mitt er resistent og jeg blir trøtt og uvel. Derfor er dette en livsstilsendring som det så fint heter.
Om du skal ned 3-4 kg og få bort litt mage kan du kanskje lukte litt på Fedon Lindberg sin metode? Jeg kan i alle fall anbefale den varmt og har tro på at man kan leve med den resten av livet. Og slik som du beskriver ditt kosthold er du veldig tett opp til hans anbefalinger.
Så fint at du stiller spørsmålene dine. Det er fint å snakke om dette, for det er slett ikke slik at alle her inne er enige om dette. Jeg liker å høre andres synspunkt.
For meg er svaret at lavkarbo er veien å gå for alle. For dette handler om mye mer enn overvekt. Det er mange som sliter med diabetes og andre ting, som får et mye bedre liv med lavkarbo.
Men så kommer spørsmålet, hva er lavkarbo?
Det er mange som sier til meg at de ikke orker å ha et ekstremt kosthold. Jeg prøver å ikke pushe dette på noen, dette er noe folk må ville. Jeg tror veldig mange mennesker har godt av å kutte ned på godteri, brus og alkohol. Det spiller ingen rolle om man spiser vanlig rømme eller lettrømme, hvis man drikker 5 øl på kvelden. Det er spesielt viktig å være et godt eksempel for barn.
Dersom man ønsker å gå litt videre, så anbefaler jeg folk å slutte med sukker, hvetemel, mais, ris og poteter. Hvis man ikke vil slutte helt (kan være vanskelig i forhold til livssituasjon), så kan man i det minste gå ned fra to poteter til èn, og spise gryteretten uten ris og loff.
Her hjemme får barna spise karbo, men vi har ikke søtt pålegg eller brunost. De får grovt brød, men spiser stort sett knekkebrød. Godteri er KUN på lørdager. Kaker får de lov til å bake selv, men vi kjøper ALDRI. Dersom de spør, så svarer vi hva vi mener er sunt. De er relativt aktive barn, som har gener som gjør at de ikke er noe overvektige eller har noen plager. Så det eneste jeg kanskje pusher på, er at maten skal være naturlig, mest mulig råvarer. Minst mulig halvfabrikata.
En annen ting er at dersom de bråker og er spesielt sure eller kranglete, så sier jeg at dette kommer av alt sukkeret (karboen) de har spist og det blir nedkutting på slikt hvis de ikke skjerper seg. Jeg vil de skal se sammenhengen i hvordan de føler seg og hva de har spist. (Gjelder spesielt på hytta hvor de får is og slikt)
Oj, dette ble langt. Poenget mitt er vel at jeg mener at folk spiser unødvendig mye usunt. Det er ikke snakk om ketose eller McDonalds. Alle kan se på sitt eget kosthold og redusere det som er usunt. Kjenner noen personer som har oppdaget at mange av plagene ble redusert når de kuttet på karbo. Disse har reduser ytterligere og lever nesten i ketose og føler seg topp.
Det er ikke meningen at man skal gå rundt og føle seg dårlig av kostholdet. Noen opplever litt uvelhet noen dager fordi kroppen ber om karbo. Men dersom man ikke trenger en voldsom vektnedgang, så tror jeg at en tilnærming er det som er best.
Siden du er nærmest helt der du ønsker å være, så tror jeg kroppen vil reagere negativt dersom du stresser den med mat du ikke vil ha. Dersom du føler at et par vinglass i helgen er bra for deg mentalt, så fortsett med det! Du ser jo selv at det ikke er så mye i den store helheten. Kutt litt her og der og sett deg gjerne inn i hva som er teoriene bak dette (Les gjerne Lutz: Bedre uten brød).
Jeg mener også at det er viktig å forstå at man bør så godt man kan unngå høyfett kombinert med høykarb!
Jeg var litt sliten i går, virkelig kvalm og magen sto ut større enn noen gang. Kl 4 i natt våknet jeg of fikk full diarè. Jeg var ikke god i gårkveld og i natt :( Det var nok derfor jeg hadde litt behov for å reflektere litt.
Er det vanlig med diarè i startfasen?
Jeg er jo klar over at gener spiller inn, ingen i min familie er overvektige, men samtidig spiser alle sunt (etter gamle betegnelsen på sunt). Vi har vokst opp med at desserter er til jul og andre høytider, det samme med kake. Vi ble lært opp å ta av skinne på kyllingen og skjære av fettet på kjøttet, men samtidig var vi ikke redd for å bruke smør og fløte. Jeg har stort sett vokst opp med rene kjøtt/fiske produkter osv osv. Det kan være vanskelig å si hva som er hva.
Jeg har nok som Vibeke40 sa, vokst opp med litt Fedonaktig mat kanskje? Jeg har lest litt om det og tror kanskje noe fedon/lavkarb kan være for meg? Jeg leter i blinde og har nå forsøkt meg på mye lavere karber og mer fett og jeg veide meg i dag Jeg har gått ned 700gr på 2 dager! Men må selvfølgelig ha i mente at jeg hadde diarè i natt.
Hei Susieblues: Ser vi la inn innlegg nesten på likt. Jeg tror du har masse rett. Jeg har også omtrent samme hverdag med kosthold for mine barn som deg. Den eldste brekker seg av potet i enhver form, så hun er nok en naturlig liten Fedon :p
Så bra - tror du finne kjapt ut av det, jeg. Diare - det er vel like vanlig som uvanlig tenker jeg. Noen får det motsatte. Jeg får ekstrem diare om jeg spiser sjokolade søtet med maltitol (tror jeg det heter).
Det må være en god følelse for deg å lese om dette her, og se at du har levd tilnærmet dette i lengre tid! Det blir kanskje ikke så vanskelig for deg å kutte ut potet/pasta/ hvetemel/sukker etc.
Jeg har også levd tilnærmet fedon i mange, mange år, så for meg var det ikke vanskelig å legge om kostholdet, siden jeg lå¨så tett opptil det. Det jeg har hatt MEST vansker med å endre, er å ikke være redd for fett. F eks nå har jeg kost meg med en iskaffe. Med 1 dl fløte! Helt aldeles NYDELIG for en som ikke har unnet seg en skvett H-melk i kaffen en gang pga fettet :lol:
Lykke til videre!
du ser ut som du har hatt et bra kosthold i alle år ,og vis du føler deg frisk og rask og ikke har noen spesielle plager av noe slag, så ville jeg fortsatt med det kostholdet du har ,,,men siden du skal ned noen få kilo,, så bare kutt ned på litt av det du spiser
for det skal veldig mye til og legge om kosten totalt resten av livet
og i vårt samfunn er det vansklig og kutte ut den norska maten vi er oppvokst på,, hjemme går det greit ,,men så fort vi stikker hodet på utsia må vi begynne og tenke på hva vi kan spise..og det er faktisk slitsomt
og siden du heller aldri har slanket deg før noe særlig ,, så kan det rett og slett ende med at du legger på deg de kiloene du går ned pluss litt til
men for oss som sliter med mye overvekt og insulinresistens, er lavkarbo og ketolyse akurat det perfekte
mange av oss har vært jojoslankere i mange år ,og prøvd alle metoder
og dette her er nok veien og gå for oss
og det at de kiloene dine har kommet nå er nok fødsel og såkalt alderstilegg,,men enig i at du tar tak i det , for det kan fort bli fler
lykke til
Du har fått all svarene jeg hadd tenkt til å gi deg.
Vil bare tilføre at jeg også fikk båd kvalme g diare i starten, mange får det av den "brå" overgangen til mye fett, magen reagerer litt på dette i starten, i ulik grad slvfølgelig- som det meste annet. Mange har "start-vansker" d to første ukene, men det kommer nok også an på hvilken "vei"innen lavkarbo man går, generell lavkarbo eller Atkins eller ketolyse-diett er jo ganske forskjellig. Mindre fett og mer karber på generell en på disse diettene.
Lykke til i letingen etter DIN kost-vei:)
Føyer til; jeg er vel og av den oppfattning at de alle, aller fleste har godt av ett lavkarbokosthold, mindre raske karber, altså hvitt mel, hvit ris, sukker, stivelse osv har alle gevinst av å spise mindre av, og heller spise mer rett fett og grønnsaker!
Bruker denne tråden til å tenke litt motsatt av hva jeg gjør akkurat nå (som dere kan se i den andre tråden min).
Tilbake til min oppvekst, (det er vel barndomslæring som preger de fleste av oss).
Som tidligere nevnt, så har jeg vokst opp i ett hjem som er preget av det man har ment har vært sunt kosthold. Det har jo funket egentlig veldig bra for alle oss i familien.
Min mor la aldri noe restriksjoner på meg, som jeg kan huske, men det ble jo styrt av det generelle kosholdsprinsippet hjemme.
I vokseperioder kunne jeg spise 7 brødskiver på ett måltid, det var helt greit, men pålegg i kjøleskap var makrell i tomat, ost, skinke osv. Vi hadde aldri Nugatti og slike ting. Det var noe jeg kun spiste hos andre. Jeg tenkte ikke over det, slik var det bare. Mamma kunne gi meg nybakt brød med rømme og litt sukker på, DET var stas den ene gangen i mnd jeg fikk det. Jeg fikk kakao på kalde vinterkvelder etter lang vinterlek ute, men da sa mamma nei til smør på brødskiva. Desserer og kaker var festmat, men jeg fikk ingen restriksjoner når jeg var borte hos folk. Mamma og pappas filosofi var nok "spis det du trenger, spis til du er mett, men tenk deg litt om"
Jeg føler jeg vokste opp i ett bra hjem med tanke på kosthold. Vi spiste masse god mat, men skilte mellom hverdag og fest. Vi spiste rene produkter og mamma brukte god fløte i søndagssausen ellers brukte vi lite sauser. Kjøtt og fisk stekt i smør, poteter/ris/pasta og grønnsaker sto på menyen. Pizza spiste vi enkelte helger, kun hjemmelaget. Potetgull og litt sjokolade i en bolle fordelt på en familie kom frem på lørdagene. Ellers spiste jeg meg mett på normal mat. Savnet ingenting.
Dette fortsatte jeg naturlig med når jeg ble voksen, ingen problem. Var 20 når jeg flyttet hjemmefra, for å studere. Høyde 163, vekt 49kg. Litt lite, men jeg følte meg frisk og fin.
mellom 28-30 års alderen steg min machvekt til 51.5 kg, følte meg meget vel. Hadde samme kostholdsprinsipper, men alder og årevis med studentliv økte machvekten helt greit, alle sa jeg så bra ut. Jeg ønsket å ligge der. Jeg oppdaget først i voksen alder at min mor veide seg omtrent daglig (Det er aldri noen i familien som har vært på slankekur), hun sa hun gjorde dette for egendel, da det var lettere å korrigere 1 kg for mye enn 10 kg for mye. Gikk hun opp 1kg gjorde hun små restriksjoner på meny eller beveget seg mer.
Jeg tok til meg denne filosofi. Det fungerte supert. Hadde jeg ferier med for mye digg, korrigerte jeg det raskt og lett inn etterpå. Ingen forsakelse, alt kjentes supert ut.
I en alder av 35 ble jeg ravid, fikk store bekkenproblemer og måtte gå med krykker. La på meg rett i underkant av 25 kg, vanlig mat, men dobbelt/tre dobbelt av hva jeg var vant til + ingen bevegelse utover at jeg jobbet fullt (stillesittende jobb). 6mnd etter fødsel veide jeg 53 kg, uten å gå på slankekur. Apetetten var igjen normal og jeg kunne bevege meg normalt igjen.
Lå på 53 kg til jeg ble gavid igjen, følte det var litt for mye for meg og fettet lå på magen, men gjorde ingenting for å korrigere dette. 37.5år gammel ble jeg gravid igjen. La på nytt på meg fler og tyve kg av samme grunn som svangerskap nr 1. 6 mnd etterpå veide jeg 55 kg.
Nå er jeg snart 40. Vekten varierer mellom 54 (skjeldent) og 55 siden jeg gikk ned etter fødsel. Alt sitter kun på magen (fødte begge ganger barn på 4500 kg). Jeg føler meg ikke vel lengre.
Jeg begynner å lete på nett og kommer over disse sidene, det er en helt annen filosofi enn hva jeg har levd etter hele mitt liv. Føler det jeg leser her er riktig, men er også litt splittet (som dere nok forstår :o)
Jeg er forvirret. Jeg har vokst opp i ett "ikke slanke miljø", dette er ukjent land for meg, men jeg trenger å gjøre noe. Jeg ser jeg nå plutselig har fått noe som kalles ketolyse meny i hverdagen, mens Fedon kanskje er mest riktig for meg, men går jo ned på det jeg spiser nå, som igjen er helt anderledes tankegang enn hva jeg har vokst opp med. Forvirret :confused: JA.
I tillegg har jeg nå to barn. En på 4 og en på 1.5. Hittil har jeg introdusert min barndomsviten inn i deres mathverdag, men etter det jeg leser her blir det feil?
Jeg ønsker å gjøre det riktige for meg, vil og behøver for egendel og kvitte meg med det som er på magen. Samtidig, jeg er mor og vil at barna mine skal få ett naturlig, riktig kostholdsfilosofi hjemmefra
Jeg må også nevne at mine barn på 4 og 1.5 år er helt normalvektig og min mann på snart 40 er helt perfekt. Ikke ett gram for mye og ikke ett gram for lite.
Det er kun jeg som har disse 3-4 kg for mye fett kun lokalisert rundt magen, så hvor er kostholdet feil? Hva skal jeg gjøre? :o
Synes du er heldig, jeg, som har hatt en så god oppvekst. Og det er vel ikke noe i veien for at du kan fortsette med det til dine barn? Sunne og gode verdier.
3-4 kg for mye på magen er ikke mye, ikke noe å bekymre seg over. Om du velger streng ketolyse som du har prøvd i noen dager, eller fedon, ja det finner du ut av selv.
Det er ingen ting som haster. Kiloene vil nok gå bort, kanskje fort, kanskje sakte.
Jeg ser overhode ingen grunn til at du trenger å stresse eller være redd for at du gjør noe "feil". Siden du ikke har slanket deg før, vil det gå ganske greit unna tipper jeg.
Det er folk her som prøver å ta av 4-5-6 ganger så mye som deg. De (vi) var/er i grenselandet til syklig overvekt og har dessuten andre grunner til å gå på lavkarbodiett. Jeg var sykemeldt inntil jeg la om kostholdet, og er nå helt frisk igjen.
Lykke til, prøv deg litt fram, tenk at du er heldig, og tenk at du faktisk har ganske god tid på deg!
Jeg vet jeg egentlig har ett luksusproblem, derfor skammer jeg meg litt over mine innlegg..
Samtidig tenker jeg (ut fra minbarndomslærdom) at det er bedre og lettere å ta tak i disse tingene nå enn om jeg lar det balle på seg i 10 år til, uten å gjøre noe. Jeg har vokst opp i ett miljø der man ikke har hatt behov for å gjøre noe..
Men hva er riktig. Bare godta at jeg legger på meg, fordi uansett er vekta mi langt mindre enn de som sliter eller ta tak i det på et tidlig tidspunkt.
Jeg har vokst opp med tanken på at det siste er nok best, men hvilken metode? Skal jeg også gjøre forandringer på kostholdet til mann og barn? De trenger jo ingen restriksjon ennå, men hva er best over tid?
Hvilken filosofi er riktig for meg og min familie? Jeg har overhode ingen ønsker om å skape ett unødvendig fokus på kosthold og vekt hos mine barn, men ønsker at de får "det riktige valget" med seg i sin oppvekst. Men hva er det riktige valget?
Synet mitt på dette har vaklet de siste dagene. Jeg har nå spist mer etter disse sidenes prinsipper, men om ett par dager er mann og barn tilbake fra sin ferie hos svigermor. Jeg må/bør ta ett valg før de er her.
Greit jeg "leker" med å prøve meg frem når jeg er alene, men ønsker å være klar overfor mine barn, når de er tilbake
:o:o:o:o
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
