Nooria sa for 20år siden:

Jeg har lyst til å lufte med dere noen tanker om dette med matavhengighet. Jeg ser at flere av dere her inne snakker om å spise for å døyve vonde følelser eller en tomhet inni dere.... og det er jo en vanlig oppfatning at folk som spiser mye trøstespiser pga psykiske forhold.

Selv har jeg også vonde minner og opplevelser bak meg. Nå opplever jeg imidlertid at jeg er en lykkelig kvinne :) og jeg tror ikke at matavhengigheten er psykisk.

Jeg elsker mat, tenker ofte på mat, og lurer gjerne på når kaffen og kakene kommer etter en deilig middag.

Jeg mener imidlertid at min matavhenighet ikke er psykisk. Det kan hende det var psykiske årsaker til at jeg påførte meg matavhengighet som barn (i tillegg til genetiske!), men nå mener jeg at det er rent fysisk.

Etter for første gang i mitt liv å ha levd på gjennomført lavkarbomat i 2 uker, uten sprekk, har jeg blitt "normal". Nå kan jeg i likhet med andre mennesker være mett resten av kvelden etter å ha spist middag på ettermiddagen. Det suget som jeg før hadde nesten hele tiden, og som ga meg sultfølelse selv når jeg var stinn og stappa etter en svær middag, er borte.

Jeg tror at jeg har en fysisk avhengighet til karbohydrater som er like ille som alkoholikeres alkoholproblem. Jeg tror at dersom jeg nå hiver inn på en pose godteri eller noen stykker kake, får jeg fort en ubalanse/hormonforstyrrelse som roter det til inni kroppen og igjen gir meg søtsug og stadig sultfølelse og lyst på no godt.

Er dere med? Enige? Eller høres det ut som fornektelse? :p

Aline sa for 20år siden:

:ja: :ja: enig!

applaus

tror jeg har det sånn, men jeg har også den psykiske trøstespise-delen...

:klem:

Huldr sa for 20år siden:

Jeg er også enig! :ja:

Jeg har det sånn som Aline - psykisk OG fysisk.

Nooria sa for 20år siden:

Men tror dere at det går an å ha det bare fysisk? Jeg føler nemlig veldig sterkt at det er slik for meg, men det kan jo hende at det er kroker av meg selv jeg ikke har skjønt enda :p

Aline sa for 20år siden:

tror gjerne det kun kan være fysisk også! :ja:

Huldr sa for 20år siden:

Nei... jeg tror man vet sånt - ihvertfall når man er så oppegående og reflektert som deg :klem:

Det er jo en ganske etablert oppfatning etterhvert at man kan bli veldig avhengig av sukker og andre matvarer man ikke tåler :ja:

Aline sa for 20år siden:

men det der er så teit! at kroppen ikke selv klarer å skjønne hva den vil ha og ikke... sukk

Huldr sa for 20år siden:

Men den gjør det hvis du lytter! Leeenge... :rolleyes:

Dårlige vaner kan erstattes med gode hvis man er tålmodig og standhaftig. Og ikke boikotter seg selv... Ikke myntet på deg altså Aline - bare generelt! :)

Aline sa for 20år siden:

selvom det ikke er myntet på meg, så passer det MEGET godt ;)
jeg synes jeg har vært standhaftig og utholdende etter tre dager...
utålmodig, jeg??? :rolleyes:

Kristian sa for 20år siden:

Jeg har det av og til sånn at jeg må ha noe å spise selv om jeg er skikkelig mett. Ja det er sånn at jeg leter febrilsk etter noe å putte i munnen. Det tror jeg kan komme av at mangler noe, for eksempel ett mineral. Men hvilke det er ikke godt å si.

elian sa for 20år siden:

Jeg er enig med deg, Kristian!

Jeg tror at vi putter i oss "unødvendige" måltider både fordi kroppen mangler noe, og fordi vi gjør kroppen avhengig av diverse ting.

For MIN egen del er det IKKE psykisk!

Jeg merker SÅ godt at kroppen "skriker" etter mer karboser, så fort jeg har spist noen! Holder jeg meg NESTEN helt unna (bare spiser LITT av de langsomme) så får jeg ikke det behovet!

Jeg tror matavhengighet kan sammenlignes med røykavhengighet, men ikke med alkoholavhengighet på akkurat samme måte......

En alkoholiker drikker vel ikke bare fordi h*n har lurt kroppen til å tro at den trenger alkohol. Men ofte for å glemme vonde tanker og følelser........ Og man glemmer jo de når man er full..... Det gjør man ikke om man så hiver innpå med 100 sjokolader og en pakke røyk.....

Nooria sa for 20år siden:

Det der er jo en ganske vanlig oppfatning, men jeg har gått over til å tro at årsaken rett og slett er at jeg produserer for mye insulin.....

Kristian sa for 20år siden:

Jeg vet ikke sikkert men jeg tror det med for stor insulinproduksjon fører til lavt blodsukker som gjør at en blir trøtt, uvel,svimmel eller får hodepine. Da blir det gjerne til at en søker etter noe søtt som sjokolade eller frukt. Men når det er slik at en søker etter noe å tygge på, ikke nødvendigvis søtt, da mener jeg at det kan ha andre årsaker.

Uansett, får du lavt blodsukker til tross for riktig kosthold så er jo det ett tegn på at en mangler krom og/eller magnesium.

Nooria sa for 20år siden:

Nå virker det som om blodsukkeret mitt er helt fint, men jeg har ikke sjekka det. Jeg tar Chrom og tror jeg skal begynne med magnesium.

Nooria sa for 20år siden:

Flere som har tanker om dette temaet?

HP sa for 20år siden:

Jeg har en ting å si; det er hormonellt ;) Og hormonene våre blir kansje enda sterkere påvirket av psyken enn av maten. Med trøstespising får en også en karusell der en faktisk kaster bensin på bålet gjennom maten en spiser. :)