#1
Anne sa for siden:
Noen som har lest disse?
Er det bøker som kan anbefales "leseflinke" 10-12 åringer? Eller er de "for voksne"?
Sagaen om isfolket
#2
Calvin sa for siden:
Mulig jeg er litt prippen, men Margit Sandemo kan det der med å skrive litt...vel....eh... "saftige" bøker. Sagaen om Isfolket er ikke noe unntak. Nå har jeg lest serien et par ganger, og liker bøkene, men jeg synes nok ikke de passer for så unge jenter. Jeg ville i alle fall ventet noen år om det var snakk om min datter. Selve handlingen er vel ikke så ille, men her finnes både dampende sex, og ganske detaljert beskrevede, bestialske drap. Du kan jo lese den første boka selv, og se hva du synes. Hva som passer for forskjellige ungjenter er jo ganske individuelt.
#3
Iset sa for siden:
Det er en haug med heftige sexbeskrivelser i dem ja, så jeg tror jeg ville ha ventet litt. :knegg:
Forøvrig er det noe av det beste jeg har lest. Leste hele serien på 47 bøker på kort tid, og gråt da jeg var ferdig. Det sier jo litt når folk leser en serie på nesten 50 bøker opptil 5-6 ganger etter hverandre. Man blir helt hekta og lever seg kraftig inn i handlingen. Fantaaaastisk bokserie!
#4
Photobscura sa for siden:
Jeg leste serien selv da jeg var elleve-tolv år, andre får svare for om jeg har tatt skade av det :p
#5
Elanessë sa for siden:
Stesøsteren min på 14 år fikk ikke lov av moren og lese dem - ville nok minst ha ventet så lenge selv med egne barn.
Jeg var 22 år da jeg begynte :p
#6
guro sa for siden:
Hva synes du selv da?
Hva tenkte du da du leste?
flau mor
#7
Iset sa for siden:
Hehe. Nei, hver mor og far må jo bare se an hva barna tåler. Vi kjenner jo våre egne barn best. Min datter på snart 5 år tåler det meste og kan godt se feks. Pirates of the carrebean og lignende filmer med oss og hun elsker det. Men jeg prøver jo å holde meg noenlunde til aldersgrensene da.
Jeg så grøssere fra jeg kunne snakke omtrent. Satt foran tven alene og så Poltergeist da jeg var 3-4 år gammel. Huff. Jeg har jo ikke tatt skade av det, og har ELSKET grøssere hele livet, men jeg kommer selvsagt ikke til å vise slike filmer til mine unger før de er gamle nok. Men jeg er ikke av de strengeste, jeg er vel helst litt for lite streng. :flau:
#8
bofse sa for siden:
Bøkene er rett og slett fantastisk bra. Men jeg mener de er alt for erotiske for en såpass ung jente.
#9
Photobscura sa for siden:
Foreldrene mine lot meg lese det jeg ville lese. Jeg var den første kiden i familien som omtrent tok bo i biblioteket, og jeg tror ikke de var interessert i ødelegge lesegleden min ved å sette begrensninger for hvilken litteratur jeg skulle lese.
#10
Belseblubb sa for siden:
Jeg begynnte å lese de da jeg var 13. Syntes de var veeldig spennende da.. Men jeg er jo flasket opp på Damenes Roman og Barbare Cartland, som jeg arvet av tante, og det er jo ikke uten grunn at det kalles husmorporno. Men Margit Sandemo tar kaka!! Det går i demonsex med lemmer så store at det omtrent ikke er fysisk mulig å gjennomføre et samleie, men isfolkkvinnene klarer det, må skjønne.. :D
Kule bøker, og ingen har vel vondt av litt "seksualundervisning", men ville vel kula'n til ungen var 14-15 år..
#11
Photobscura sa for siden:
Jeg hadde jo alt fått den biten dekka av Trond Viggos "Kroppen min" :D. Nei, jeg husker ikke helt hva jeg tenkte. Jeg syntes jo bøkene var dødsspenndende. Verre var det da jeg leste "1001 natt" da jeg var enda yngre. Men det gikk fint det også.
Der var nok foreldrene mine ganske strikte. Men jeg hadde en tante og onkel totalt uten sperrer, og sønnen deres, fetteren min delte gladelig blodige grøssere og thrillere som de du nevner, og min evige favoritt "NIghtmare on Elm Street" med meg da jeg var der på lengre besøk.
Jeg også elsker!! skrekk- og grøssersjangeren!
#12
Nike sa for siden:
Jeg husker jeg ble nektet å låne bøker på ungdomsbiblioteket da jeg gikk på barneskolen, og det var utrolig frustrerende. Jeg lærte å lese da jeg var 5, og fikk lese det jeg ville av mine foreldre - hvilket stimulerte leselysten ytterligere. Jeg var ganske moden for alderen og brydde meg ikke om typiske småjentebøker som handlet om hest og jenter som intrigerte mot hverandre - men ikke søren om jeg skulle få lese andre bøker i skolens regi! Snakk om å stimulere leselysten!:rolleyes: Heldigvis hadde vi masse bøker hjemme.
Jeg tror de aller fleste barn vil legge fra seg en bok som ikke passer for dem - ingen gidder vel å lese noe som ikke treffer vel? Hva gjelder erotiske skildringer synes jeg det er tull og tøys at dette skal være så skadelig å lese om - hva med alle dataspillene barn og unge sitter med i dag som er stappet med vold vold vold? Litt erotikk er ikke farlig - så lenge du ikke har tenkt å anbefale "Uten en tråd" av Bjørneboe - den er nok litt i meste laget for en 12-åring;)
#13
Iset sa for siden:
Når jeg tenker meg om så synes jeg 14-15 år er litt sent? Jeg hadde vært driitflau om noen visste at jeg ikke fikk lov som 13-åring å lese Sagaen om Isfolket. De fleste barn i dag kjenner jo til alle sex-detaljer før de blir tenåringer uansett. Jeg tror ikke jeg kommer til å være særlig streng på dette punktet, for jeg får fnatt av amerikanske tilstander. Jeg ville sett an barnet, men sånn helt generelt synes jeg 12 år er en grei grense. Men som Photobscura sier så bør man vokte seg litt for å ødelegge lesegleden til barn, så det aller viktigste er som sagt å se an barnet sitt. Barn tåler ofte mye mer enn vi tror, dessuten VET de ofte mer enn vi skulle ønske. :lol:
#14
tulla sa for siden:
Så enig med deg:)
Jeg leste også da jeg var fem, og jeg fikk lese nye bøker først for så å anbefale/ikke anbefale bøkene til andre elever. Heldigvis fikk jeg låne fra ungdomsbiblioteket, jeg fikk stort sett låne hva jeg ville. Resultatet ble jo at jeg virkelig fikk stimulert leselysen, og den holder seg på topp enda.... Ikke bare det, jeg får anledning til å videreføre det samme i min jobb.
Derimot, en del dataspill, og ikke minst, Hotel Cæsar som ungene ser i allefall fra 9 årsalderen. Der stiller jeg noen spørsmålstegn, er ikke sikker på hvilken lærdom de tar fra den serien:confused:
#15
energibunten sa for siden:
Det finnes mye annet som er like spennende og laget for aldersgruppen. Egentlig bare å gå på biblioteket og spørre.
jeg tror jeg leste 1 eller 2 bøker sånn ca 16-17 år, det var altoppslukende, men jeg drev med orienteringsløp ved siden av og der må man konsentrere seg for å finne fram og jeg tenkte bare på Isfolket, så jeg måtte slutte å lese dem...lol
#16
smilefjes sa for siden:
Jeg ville ikke sett på det som noe problem. Historien er kjempespennende og passer helt perfekt for en leseglad 10-12 åring. Romantikk i bøtter og spann, vakre hekser, snille trollmenn, slemme trollmenn, rikdom, fattigdom, flotte kjoler, bøkene er lettleste... Litt Harry Potter faktor på en måte, men med mer forelskelse og kjærlighet.
Men hvis man er opptatt av at ungene ikke skal ha hørt om sex så er det ikke bøkene. På den annen side - jenter på 10-12 år vet som regel godt hva sex er for noe rart selvom det er noen år igjen til de skal begynne med det :)
#17
Summer sa for siden:
Jeg synes en tiåring er alt for ung for Isfolket. 13 år er bedre.
Personlig synes jeg ingen skal trenge å lese slik søppellitteratur. Men, det synes jeg om grøssere også. ;) Jeg er mer for å stimulere til gode lesevaner enn å stimulere til å lese hva som helst "bare de leser".
#18
Iset sa for siden:
Jeg synes det er ganske teit/frekt å kalle det for søppellitteratur selv om man ikke deler smaken ...
#19
smilefjes sa for siden:
Jeg har lest min Kafka, og jeg er glad i Ibsen. Og det tror jeg kommer av at jeg har fått lese akkurat det jeg vil bestandig - og dermed fått utvikle smaken min selv. Da jeg var lita passet isfolket perfekt for min leselyst. I dag ville jeg ikke hatt like stor glede av akkurat den serien tror jeg, men jeg tror min intense leseglede (har et livsvarig kjærlighetsforhold til bøker), kommer blant annet fra isfolket.
Men litt inspirert av problemstillingen - hva er egentlig høyverdig litteratur for 10-12 åringer? Har en sånn i huset selv, og her leses det Harry Potter, Taynikma og denslags med stor iver.
#20
energibunten sa for siden:
Det eneste negative jeg kan finne er om litteratur har for dårlig språk. Men det skal vel mye til ift alt avhogget språk i aviser, tale, slang, tv, etc. Så jeg tror det skal mye til for at en bok ikke er positiv å så måte.
#21
guro sa for siden:
Takk for at dere deler tanker og erfaringer. Det var jeg som i et anfall av "desperasjon" anskaffet de 47 bøkene til mine 10årige lesehest. Jeg tenkte det ville være spennede og mystisk nok, og holde henne i ånde en måneds tid. Hun har lest mye såkalt kvalitet også. Og jeg er ikke bekymret for det siden av saken. Men så hadde jeg ikke lest dem selv og fikk bekjed av en venninne om at hun ikke synes det var lesestoff for 10-åringer. Så nå har jeg begynt å lese selv da, for å se hva det er. Og det er spennende, og skummelt og "lidenkapelig" ... :o
Når det gjelder det siste så tenker jeg kanskje det ikke gjør så mye likevel? Selv fikk jeg lære på skolen i 7års alder at "far stikker tissen sin i et hull mellom bena på mor". Det er jo da det blir ekkelt, når man tar bort de gode følelsene som hører til ...
Hadde jeg vist det jeg nå vet, hadde jeg nok ventet litt med å gi henne disse. Men det blir feil å ta dem fra henne nå når hun snart er er halvveis og er helt hektet. Men jeg tar med glede imot tips til gode bøker med mer "passende" innhold.
#22
raptor sa for siden:
sagaen om isfolket er vel bare for søndagsskolebøkerå regne, i forhold til hva ungene i dag har tilgang til, uansett hva man tror. Vil de lese om sex, finnes det rikelig med sexhistorier på nett, om kanskje maskinen hjemme er sperret for slike sider, har kanskje ei venninde tilgang på sin maskin. Ikke vær naive, folkens. I isfolket er tross alt kjærlighet og trofasthet, og tross alt, vakker sex, en rød tråd i hele serien. Synes ikke det er det værste de kan lese i alle fall.
#23
Photobscura sa for siden:
Jeg synes heller ikke det blir riktig å kalle Sagaen om Isfolket for søppellittaratur, selv om jeg ikke helt fiksa å lese dem nå, så elsket jeg dem da.
Mange skal gjøre et poeng av mitt "intellekt" fordi jeg leser Tolstoj og Kafka, men hallo! Det er jo bare snakk om en virkelighetsflukt, å få tilført nye tanker og følelser.
#24
Nike sa for siden:
Jeg skiller gjerne mellom god og dårlig litteratur, men Sagaen om isfolket har jeg ikke lest, så hvorvidt den kvalifiserer til søppellitteratur kan jeg ikke uttale meg om..:D
Forøvrig er det en ganske utbredt misforståelse at såkalt intellektuell litteratur er vanskelig tilgjengelig (mentalt sett) - jeg synes faktisk det er tvert om.
#25
Lava sa for siden:
Sagaen om Isfolket er en bra bokserie! elsket å lese den,
og du...?? hvis hun liker disse bøkene,
så la henne også lese fortsettelsen:
Lysets rike,
Den er egentlig siste serie i 3, med
1: sagaen om isfolket
2: heksemesteren
3: lysets rike
men den om heksemesteren likte ikke jeg, og man MÅ ikke lese den
for å lese Lysets Rike,
God lesesommer!
#26
Aline sa for siden:
Jeg eeelsket heksemesteren :D Lesten den når jeg var 15?
Men jeg har ikke lest noen av de andre.
Enig at jeg ikke helt kan skjønne at det er farlig :) Heller sex fra bokserien enn fra nettet...! :)
#27
Iset sa for siden:
Jeg ble nettopp ferdig med Heksemesteren, knallbra serie. Slutten var jo grusom, jeg MÅ få tak i Lysets rike!!
#28
Skrible sa for siden:
Nå er jeg ikke helt sikker på hva slags bøker du spør etter - men god 'fantastisk' litteratur for yngre publikum finnes det mye av, også når man ser bort fra Harry Potter. :cool:
Noen eksempler (Skal dog nevnes at jeg selv aldri har lest enkelte av disse i norsk oversettelse, men gjetter jo på at det ikke kan ha gått SÅ galt...):
"Den uendelige historien" av Michael Ende
"Abarat" av Clive Barker
"En hatt full av himmel" av Terry Pratchett
"Stjernestøv" av Neil Gaiman
"Den mørke materien" av Philip Pullman
"Skogland"-serien av Thore Hansen
Og hvis det blir for mye fantasi og for lite lidenskap - så mener jeg å huske at Francesca Lia Block skrev svært fargerike bøker for ungdom -her handler det om storby istedet for magisk skog, men 'kjærligheten er en farlig engel' og folk heter ting som Witch Baby og Secret Agent Lover Man. (Sånn når jeg tenker over det blir kanskje disse underlig utdaterte når man ikke leser dem med føttene godt plantet i nittitallet :rolleyes:)
#29
Nike sa for siden:
Åja - Den uendelige historien er fantastisk!:smile: Jeg husker jeg elsket Den hemmelige hagen av Frances Burnett, men er litt usikker på hvor gammel jeg var - tror jeg var rundt 10 år..
#30
smilefjes sa for siden:
Er noen av disse god for gutter med Harry Potter / fantasy dilla også?
Vi er snart klare med siste Harry Potter og trenger et nytt prosjekt til ferien... :-)
(Siden jeg ikke duger til å spille fotball med ungene, har jeg valgt å tvinge dem til å bli lest for til de konfirmerer seg isteden...)
#31
Kosmokula sa for siden:
Jeg leste bokserien da jeg var 13, og jeg syntes den var veldig spennende.
Bok nr.33 leste jeg maaaaange ganger - den var litt grov... :eek: :D
#32
annabanana sa for siden:
Jeg leste "sagaen om isfolket" når jeg var 17.. tror jeg hadde 3 bøker igjen, da orka jeg ikke mer. Var så dritt lei hekser, demoner og sånnt at jeg kunne spy...
Men bøkene frem til de siste var veldig bra da :) liker godt bok 1 jeg.. den kan jeg godt lese igjen :)
Men til en 10 åring? synes det blir litt for mye sex, og detaljerte beskrivelser som en 10-åring ikke trenger å leve seg inn i. Samleiene er ganske godt beskrevet..
#33
Iset sa for siden:
Jøss, vi er jammen forskjellige der, hehe. Jeg var deprimert da jeg lukket igjen den siste boka, og synes serien kunne vært på 400 bøker! :glis:
#34
Ignite sa for siden:
Samme her, til muttern fant ut at jeg hadde lest "Eksorsisten". Da dukket det opp et bokskap med lås på gitt :D
#35
Nike sa for siden:
Sånn apropos og total digresjon: Oslo Bispedømme har visst ansatt en eksorsist. Han kan sikkert drive bort litt uønsket fett som har tatt bolig hos folk og. :D
#36
Ignite sa for siden:
Å du verden, har du nummeret hans - kanskje jeg kan leie ham? :D
#37
Nike sa for siden:
Hihi - nei, tenkte jeg skulle ha ham for meg selv - min egen private fetteksorsist. Ut/inn-barometer 2008: Personlig trener: UT Privat fetteksorsist: INN :D:D
#38
Ignite sa for siden:
Sounds like a plan :D
#39
msplum sa for siden:
Sagaen om Isfolket var ikke kommet ut da jeg var 10 år, så jeg måtte nøye meg med Harlekin romanene, og Stjerneserien. Og der var det action! Tror ikke jeg tok mer skade av det enn jeg gjorde av MASH ( som jeg syns var dødsskummelt og løp ut og satte meg på gangen). Jeg har skjønt det der med MASH senere da, men jeg er kanskje litt treig.
Jeg var blitt 17 før jeg leste Isfolket. Jeg var da allerede blitt ganske litteraturkritisk og bok nr. 46 gikk i veggen da jeg var kommet ca halveis. Bok nr 47 ble aldri lest. Men drømmen om Heike vugga meg i søvn i mange år etterpå :D
Når det kommer til diskusjonen om god og dårlig litteratur, så vil jeg bare påpeke at selv ikke de lærde vet hva som skiller dem.
Man har prøvd seg på mange ulike metoder for å kunne (på en vitenskapelig måte) bestemme hva som er god litteratur. Enten det nå har handlet om språklige trekk, tilgjengelighet for allmuen eller bruk av metaforer. Enn så lenge har ingen av disse metodene lykkes.
Alle uttalelser om "god" eller "dårlig" litteratur er derfor helt subjektive meninger.
#40
Iset sa for siden:
Nettopp, det er derfor jeg blir litt, ja, provosert når noen kaller noe for søppellitteratur. :rolleyes:
#41
Nike sa for siden:
Tja - det er forskjell på å anerkjenne noe som stor litteratur og personlige preferanser når det kommer til hva som ligger på nattbordet.. Det er en grunn til at enkelte litterære verk unisont blir ansett som gode alle de steder hvor de er tilgjengelig. All kunstoppfattelse er jo til dels subjektivt, men jeg tror ikke at en rockemusiker vil påstå at Rachmaninov ikke var genial, at hans musikk ikke er stor (god), selv om han personlig foretrekker Maiden eller KORN..
Samtidig - det er vanskelig å si noe om hva som er godt og dårlig, når en ikke først har definert hva godt er. Skal det appellere til massene? Være intellektuelt stimulerende? Lettlest? Tunggrodd? Ha mange lag? Eksprimentere med språket? Osv osv. Jeg mener man fint kan skille mellom god og dårlig litteratur, men da bør man altså først si noe om hva man mener litteraturen skal tilføre en. Men vitenskap kan det nok ikke kalles.;)
#42
msplum sa for siden:
Foreløpig har de "høye herrer" som bestemmer hva som er god eller dårlig litteratur en holdning som sier: at hvis de store massene liker boka, så kan den ikke være god. God litteratur er stort sett definert som vanskelig tilgjengelig for folk flest. Det betyr at den "vanlige mann" vil ha problemer med å skjønne de bakenforliggende budskap i teksten.
Problemet med definisjonen av "god" litteratur er at man ikke har klart å finne en fellesnevner. Man har ikke klart å finne en mal for hva god litteratur er som fungerer på all litteratur.
Jeg personlig kan selvfølgelig definere hva jeg syns er god litteratur, men som jeg sa tidligere - det er min subjektive mening.
Det finnes en litterær kánon - det vil si en liste over hvilke bøker som blir ansett for å være de beste. Men som med alt annet her i verden så er det noen få utvalgte personer som har bestemt hvilke bøker som skal være del av denne kánon. Bøkene er altså valgt ut fra disse personenes subjektive mening om god litteratur.
Litteraturens kánon har så blitt presentert for massene som den beste litteraturen, og fordi de fleste av oss har respekt for den utdannelse og kunnskap disse "høye herrer" innehar, har vi godtatt den.
Sitat Nike
"Jeg mener man fint kan skille mellom god og dårlig litteratur, men da bør man altså først si noe om hva man mener litteraturen skal tilføre en." Sitat slutt
Ut fra denne påstanden vil all litteratur kunne være god. Det beror bare på hvordan man argumenterer.
Eksempel 1
Jeg vil at litteraturen skal gi meg en god hyggestund og ta meg bort fra hverdagen noen timer. Jeg vil drømme meg inn i handlingen og føle at jeg lever i bokas verden og ikke min egen.
I følge disse kriteriene for hva man ønsker at en bok skal tilføre en, så rager Isfolket ganske høyt oppe. De aller fleste som begynner å lese Isfolket forsvinner fullstendig inn i bøkenes verden. De drømmer og fantaserer om bøkenes karakterer og er totalt borte fra virkelighetens verden mens de leser.
Eksempel 2
Jeg ønsker at litteraturen skal utfordre meg mentalt. Jeg vil at dens budskap skal være skjult slik at jeg må lete etter den. Jeg vil at dens betydning skal gi meg et annet perspektiv på livet og kanskje til og med et annet perspektiv på meningen med livet.
I følge denne argumentasjonen vil ikke Isfolket være aktuell. Dens lettleste historie vil ikke gi noen store mentale utfordringer. Den gav heller ikke meg noen nye perspektiver på meningen med livet, men det er jo selvfølgelig nok en gang helt subjektivt.
Poenget mitt er at det er tilnærmet umulig å definere på generell basis hva som er god eller dårlig litteratur.
#43
Nike sa for siden:
Jeg tror ikke vi er så uenige egentlig - men at det kun er "de høye herrer" som definerer hva som er god litteratur og at denne nærmest som et kriterium må være smal for å kvalifisere til en eller annen "høyverdig" kanon, tror jeg ikke stemmer helt. Mange store litterære verker blir både høyt skattet av såkalt litteraturelite og har likevel relevans hos svært mange mennesker.
Personlig skiller jeg mellom underholdningslitteratur og skjønnlitteratur (bl.a.) , og har mine oppfatninger av språklig estetikk mv. som selvsagt er subjektive.
#44
Ignite sa for siden:
Enig. Jeg kan vel trygt si at jeg har bakgrunn som "rocker", men jeg griner av Rachmaninovs andre klaverkonsert. Folk er sammensatte,
Observer også at en del "stor" litteratur mister sin aktualitet gjennom tiden, mens en del er evig fengende og gyldig. Jeg liker denne tråden, mange bra innlegg.
#45
Nike sa for siden:
Nr 2 er fantastisk ja.. :)
Jeg mener den virkelig store, opphøyde kunsten er den som aldri mister sin gyldighet, og som er universell. Det være seg litteratur, musikk, billedkunst etc. Det er en grunn til at f.eks. Bach spilles fremdeles. Eller Sibelius` fiolinkonsert like godt kan få en 15-åring til å gråte som en 80-åring. For å ta et eksempel fra litteraturens verden: Dostojevskijs Brødrene Karamasov er skrevet i en helt annen tid, i et fundamentalt annet samfunn enn vårt, men har likevel stor gyldighet i vår tid. Det gjelder forøvrig alt jeg har lest av ham. Det er heller ikke intellektuelt vanskelig tilgjengelig, slik mange synes å tro (i så tilfelle er det intet annet enn trist).
Så finnes det masse litteratur, musikk etc som er god innenfor sin genre, sin tid, sin bruk. Hva som kvalifiserer til betegnelsen "god" her, vil nok være høyst subjektivt. Men det er rart med det - selv om mennesket ikke klarer å oppstille kriterier for hva som skal til for å lage virkelig stor kunst (herunder: litteratur), ser det ut til å være en slags udefinerbar fellesnevner for de evig gyldige verk: de har en slags universell "puls" i seg, et underliggende tema som uansett menneskets utvikling likevel ser ut til å være konstant. Kanskje er det ikke mulig å beskrive det så veldig presist, og det er emm. heller ikke nødvendig. De store verk overlever og består ganske enkelt i kraft av seg selv - og det er kan hende det beste (og eneste) kriterium?:)
#46
guro sa for siden:
Takk! Jeg har akkurat bestil Den mørke materien, den slår nok ann. Skal ta en titt på resten. Det var slett ikke noe ønske at det skulle være lidenskapelig.
#47
Skrible sa for siden:
Jeg håper den faller i smak. Det har vært en del kontrovers rundt den trilogien fordi den ikke er så veldig 'snill' i sin behandling av religiøse temaer.
Skulle gjerne ha anbefalt mye mer, men jeg har ikke oversikt over hvilke av mine egne favoritter som i det hele tatt finnes i norsk oversettelse. :) Men da jeg var liten var det Narnia og Brødrene Løvehjerte som var tingen.
Roman er jo heller ikke det eneste formatet man finner fantastiske historier i - men det er kanskje fortsatt sånn at en tegneserieroman ikke 'teller'? (Apropos diskusjonen god/dårlig litteratur, heh.) Men - hvis tiåringen holder på fantasy-interessen er det vel bare et tidsspørsmål før han eller hun oppdager tilleggskulturen av tegneserier og brett- og rollespill. :cool:
Selv var jeg aldri noen stor fan av Tolkien, men jeg regner med at "Hobbiten" burde gå rett hjem hos små drage-entusiaster.
#48
Summer sa for siden:
Det har du nok rett i, det var en arrogant uttalelse og det beklager jeg. Jeg var nok litt kjapp med det innlegget. :blomster:
Jeg kan jo utdype synet mitt: Jeg synes innholdet i det ungene leser er viktig. Men jeg ser jo at jeg er på kollisjonskurs med mange her. ;) Det er veldig mange som er glad bare ungen leser og ikke bryr seg om det er vold og mord og blod og skjeletter osv. Et annet eksempel er barnetv. Jeg synes det bør være underholdning som man lærer av, mens andre synes at underholdning er underholdning og kan godt bestå av meningsløs fantasi uten moral.
I mine øyne så blir det galt, for selv de gamle eventyrene hadde et poeng og en moral. Å lære ungene til at det er god moral å slå løs på andre osv. ser jeg ikke mening i. Og sånn er jeg med litteratur også. Jeg synes ikke barn skal lese for mye skumle ting og grøssere og ting som fyrer opp under en fantasi som fra naturens side enda er veldig livlig. Jeg mener at ungene først skal lære om hvordan verden virkelig er, og få et trygt bilde av den, før de kan leke seg med andre ting slik at de unngår vrangbilder og unødvendige redsler.
Men, det er mulig det er jeg som er humørløs og alt for opptatt av å fylle konstruktive ting i hodet til ungene mine. Jeg bare mener at skal de ha det gøy, så kan de ha det gøy på andre måter. Og hvem vet, kanskje jeg forandrer mening når jeg selv om 4 år står med en 10åring i hus. :)
#49
Aline sa for siden:
Ser hva du mener, Summer :) Og jeg tror at om en unge blir oppdratt på den måten du beskriver, så vil barnet fint takle litt isfolket etter fylte 10 år :)
Da vil de allerede ha en fin og trygg bagasje :)
#50
raptor sa for siden:
Men egentlig er det ikke værre enn at man sier til sine håpefulle at enkelte bøker er det 18 årsgrense på. Tror ikke det gjelder isfolket, men så lenge jeg er den ansvarlige voksne som setter reglene inne i huset, så kan jeg godt finne på å sette 18 års grense på mange ting, jeg.:D
#51
Photobscura sa for siden:
Jeg vet i alle fall at ting jeg ble totalt avskjært fra var ting som var veldig fristende å prøve ut i smug, særlig dersom jeg selv følte at jeg burde få en sjanse til å prøve det.
Når det gjaldt enkelte ting, så var foreldrene mine flinke til å konsultere med venners foreldre, men å gi en aldersgrense på f.eks litteratur tror jeg er å skyve problemet fra seg, om ungene vil lese en bok, så får de det til på et eller annet vis uansett, å gi et fullstendig forbud vil bare gjøre boka mer fristende og spennende.
Men det er min mening da, jeg kan bare snakke ut fra hvordan jeg selv opplevde dette som barn/ungdom.
#52
smilefjes sa for siden:
Mora mi er faktisk stolt av at hun aldri leste noe som helst etter at hun var ferdig på skolen (hun er ikke helt patent...). Jeg derimot har vært lesehest hele livet. Så da jeg var åtte, ringte bibliotekaren hjem til oss og spurte moder'n om jeg fikk lov til å lese biografier fra Auschwitz. Det syntes moder'n var helt i orden, så da leste jeg alt jeg kom over om andre verdenskrig noen år.
Skjedde ikke noe verre med meg enn at jeg ble et ganske politisk bevisst lite barn av det.
Den gangen jeg leste Dracula derimot - på omtrent samme alderne - da gikk det galt. Da hadde jeg mareritt i lange tider etterpå...
#53
Photobscura sa for siden:
Ja, husker at bibliotekaren også kontaktet foreldrene mine da jeg var ti elleve år, og spurte om det var greit at jeg begynte å lese fra ungdomsseksjonen, og før jeg visste ordet av det cruiset jeg rett inn på voksenseksjonen.
Den lille bondekona av en bibliotekar var et fantastiske menneske! Hun visste at jeg konsumerte litteratur som en svamp, og tidvis dukket det opp en bok hun "bare visste jeg ville elske" i postkassa vår, da hadde hun fått den inn fra noen av hovedbibliotekene i fylket, og tenkt på meg :hearts:!
Begge foreldrene mine er heldigvis veldig leseglade, selv om de er uten særlig utdannelse (gamle antikonforme rebeller :rolleyes:), og jeg har hatt tilgang på mange av klassikerne hjemme.
#54
raptor sa for siden:
Det finnes tross alt værre ting ungene våre kan gjøre, enn å lese ei bok.:p
#55
Photobscura sa for siden:
:ja:
Samt at en bok er jo ikke visuell annet enn i fantasien, og det begrenser seg jo hva man kan forestille seg, av hva man ikke vet om ;)
#56
smilefjes sa for siden:
Det der med å forestille seg er et bra poeng.
Husker at jeg leste romantikk da jeg ikke var store spretten. Der er det jo masse sex - og jeg leste med stor iver. Men det dukket ikke opp de helt store bildene av samleier i hodet mitt... Jeg hadde ikke peiling på hva dette var for noe før mange år etterpå jeg :-)
Nå derimot - kan jeg masse om det :plystre:
#57
Photobscura sa for siden:
Haha, samme her! Romantikk var heftige greier :p
#58
raptor sa for siden:
Er vel derfor filmen aldri slår boka.;)
#59
Imp sa for siden:
Så klart en 12åring kan lese Isfolket, det er vel bare bra at de er forberedt på virkeligheten? For jeg regner med at det er det seksuelle som utgjør sperren her, ikke det okkulte hun skriver om? ;) Rusbruk av planter feks.
Barna gjør som foreldrene gjør, ikke som de leser i bøker. For det meste i alle fall. Det er foreldrene som er barnas viktigste rollemodeller, da nytter det lite å be barna gjøre som en sier hvis en i realiteten gjør noe helt annet.
Begynte å lese Isfolket som tolvåring og var ferdig med den som femtenåring. Jeg har ikke fått noen perverse lyster av den grunn. Og Isfolket er IKKE søppellitteratur, utmerket seksual- og historieundervisning tenker jeg vi sier. ;)
Mamma viste meg forresten detaljerte bilder (tegnet) av et samleie i Faktabøkene da jeg var 8 år, for jeg lurte på hvordan unger ble til, og hun syntes det var greit å gi meg et klart svar.
Sorry at jeg dro frem denne gamle tråden assa..:o
#60
Carisma sa for siden:
:lol: En kamerat av meg hadde kommet over noen isfolket bøker på hytta, og lest i mangel av noe annet. Etterpå lurte han veldig på hvorfor ikke det var standard-udervisning for gutter i tenårene. Det ville spart de for mye stress mente han, og var mye bedre enn de søplebladene de selv leste på den tida! :D
#61
Nannah sa for siden:
Sandemo er da ganske så uskyldig i sine sex-beskrivelser som jeg ser det.
Midt i blinken for jenter i den alderen vill jeg tro.
Selv fant vi grov porno av typen sm og dyr i nattbordet til foreldra til ei venninde da vi var 11. Det var igrunn litt drøy kost:eek:
Ellers elska jeg bøker fra ungdoms og voksen hylla da jeg var 12...jo mer sex des bedre:D Tror ikke jeg tok skade av det...men møtet med grov-pornoen satte nok spor. Forde jeg ikke forsto hva jeg så...og ikke turte snakke med noen om det.
I isfolket står det endelige oppgjøret 15de mai 1960. Da ble jeg født!!!
Det var stort det:) lol
#62
Ignite sa for siden:
Barn tåler ganske mye, og å lese om sex er vel ikke det verste som kan skje. Mer sex og mindre vold i samfunnet hadde gjort seg.
Mor ble ganske vred da hun fant ut at jeg leste "Excorsisten" som elleveåring, men jeg må innrømme at "Pompel og Pilt" på barne-tv gjorde mer skade :D