Joika sa for 16år siden:

Jeg er litt forvirra egentlig. Ser jo at det er forskjell på de forskjellige filosofiene, men lurer på hva som gjør at noen velger det ene fremfor det andre, og hva som funket best og hvorfor. Ikke minst.. hva er rett for meg. Og hvorfor?

Kan du fortelle hvorfor du føler akkurat den filosofien du gjør og evt litt om tidligere erfaringer? :)

Megvel sa for 16år siden:

Fedon er sånn lav GI, men ikke ketose
Atkins (induksjonen) er strengere enn ketolyse, og etter induksjonen i atkins øker man laaaangsomt karboene (heter "vedvarende stigen") så lenge man fremdeles går ned, og når målet er nådd så holder man seg på atkins vedlikehold. Ketolysekuren er ketose hele veien, til man har nådd målet sitt.
Skaldemann er også ketolyse, men man spiser bare grønnsaker for trivselens skyld... passer, etter det jeg ser her, for mannfolk med mye å ta av...de raser ned.

Thorwald sa for 16år siden:

Hei på deg.

Jeg skjønner godt at du er forvirret, for når man skal begynne å orientere seg i lavkarbo jungelen bør man ha tungen sånn passe rett i munnen. Jeg skal derfor svare på mine egne vegne, ut fra de erfaringene som jeg har gjort. Januar i fjor tråkket jeg på badevekten, og selv om det er en mekanisk badevekt begynte den å pipe og nærmest tryglet om nåde. Pilen viste 124 kg og jeg skjønte at noe måtte gjøres. Jeg kunne ikke utsette vektreduksjonsprosessen lenger, nå måtte jeg til pers. Jeg begynte dermed å spikke ut en strategi for å komme ned i vekt. Jeg var allerede på det tidspunktet nok så informert om mine alternativer, da jeg egentlig i mange år hadde lest om slanking og kostholdsendringer, fremfor å faktisk gjøre endringene. Denne kunnskapen var uansett en god ballast.

Siden jeg tror at mennesket har utviklet seg over flere hundre tusen år, tror jeg også at vi er genetisk tilpasset et kosthold. Vi kan naturligvis si at mennesket er veldig tilpasningsdyktig og at mennesket derfor kan spise det meste, hvilket naturligvis er sant. Det er imidlertid ikke allt kosthold som er like velegnet for mennesket, så noe er bedre enn noe annet. Jeg hadde hørt om en kostholdsfilosofi som heter Optimal Ernæring, hvor man faktisk hadde forsøkt å finne ut av hva vi mennesker er best tilpasset. Studier omkring dette er gjort på vitenskapelig nivå, med indremedisinere som måler og foretar tester. Selvsagt blir slike vitenskapelige tilnærminger kritisert av andre vitenskapsfolk, som i sin tur fremmer sine hypoteser. Dette er en sunn og fin måte å skaffe kunnskap på, og målet er jo naturligvis at vi skal vite mer om denne verden som vi bor i. Personlig velger jeg å orientere meg i forhold til dette, selv om det helt sikkert vil avdekkes nyere viten som er mer korrekt enn den vi har i dag.

Jeg har fulgt OE sånn av og på siden badevektens siste pip, og jeg har tapt noe slikt som 21 Kg i perioden. Når jeg kommer ned i matchvekt vil jeg fremdeles konsentrere mitt kosthold på lavkarbo basis. Så jeg tror virkelig det er noe i dette, både for å gå ned i vekt, men også som en langtidsgreie for å ha en best mulig helse, og et best mulig liv.

Jeg tror du rett og slett bør forsøke det som du synes høres mest fornuftig ut. Det viktigste er at du tror på det du driver med, og at du fokuserer på oppgavene knyttet til å legge om kostholdet. Når du senere har kommet inn i rutinen, så øker jo også kunnskapene omkring dette. Da kan du gjøre endringer etter hva du synes lyder fornuftig. Livet er en arena hvor man lærer hele veien, gjør det på en gøyal måte og gå ned i vekt i samme slengen. Hørte jeg noen si lek & lær? gliser og gjemmer både pisk og håndjern på ryggen ;)

Det finnes ingen universalløsning på dette med kosthold heller. Selv om noen måtte påstå det. Vi er selvstendige individer, og alle trenger individuell behandling (gliser enda mer og tenker på pisken og håndjerna igjen). Derfor er bla OE kun en rettesnor som vil fungere for majoriteten, men hvor individuelle tilpasninger absolutt må foretas dersom de ønskede effekter ikke oppnås.

Hva er så de ønskede effekter?
For meg er det slik at jeg prioriterer et godt liv med god helse. Jeg vil altså ikke ned i vekt for en hver pris. Heldigvis kan man gå ned i vekt på en sunn og god måte, så vi mennesker er egentlig ganske heldige.

Jeg personlig anbefaler alle å foreta en overgang til lavkarbo kosthold i samråd med lege. Det har jeg selv gjort, og det har vært både nyttig og verdifullt, samtidig som det har vært med på å bidra til at jeg føler meg trygg på at kostholdet ikke skal ta livet av meg. Vi har monitorert blodtrykk, kolesterol og en del annet snacks. Og det hyggelige er at jeg har fått ekstremt gode verdier på alle disse prøvene de gangene hvor jeg har vært striks innenfor kostholdet, men har jeg vært høyt oppe mht. karboinntaket så synes det med en gang hos legen. Så det verste jeg kan gjøre er å blande kroppens fuel (don`t mix fat and carbs).

Jeg håper du ble litt klokere av innlegget mitt.

Lykke til videre og ha en fortsatt fin dag! :)

Joika sa for 16år siden:

Takker for bra svar.

Jeg har som mål å gå ned i vekt i tillegg til å fortsette dette på sikt. Jeg vil jo gjerne gjøre det som fungerer best til vektnedgang i første gang, men er SÅ usikker på om det fungerer for meg. Jeg er "vanskelig å slanke" og har prøvd "alt" før. Sånn jeg forstår det så dreier det meste av lavkarbo-filosofiene seg om det samme i grove trekk, men det er forskjellig "strenghetsgrad". Jeg har skjønt at jeg kanskje har beveget meg ut på det strengeste av det strenge og lurer også litt på om det er nødvedig?
(Svaret er antagelig ja. :lol: )

Marita sa for 16år siden:

Sånn som jeg ser det, så er egentlig Ketolyse den filosofien som er mest egnet for norske forhold, og det var derfor jeg endte opp med den. Den er veldig lik Atkins-kuren, men er litt friere i begynnelsen, og har samme opplegget med at man kan trappe opp på mengden karber - sålenge man forblir i ketose. :) Jeg har prøvd Atkins tidligere og trivdes ikke helt på den, ble blant annet utrolig dårlig da ketosen kom og slike ting... trives på ketolyse idag, og resultatene kommer jo! :D