... vi har et utrolig nært forhold. Vi treffes på badet hver morgen, og det oppstår like stor spenning som ved en nyforelskelse HVER morgen. Jeg vet at jeg ikke burde ha stevnemøte med denne flate elskeren hver dag, men jeg klarer ikke kutte ut, er helt avhengig. Og forholdet har ofte samme konsekvenser om han "tilfredstiller" meg eller ei.
Dvs. at: Hvis han syns jeg har tatt av flere dager i strekk, så tror jeg at jeg kan koste på meg noen utskeielser. Og hvis jeg skeier ut og han fortsatt sier jeg ser slankere ut neste morgen, betyr jo det at jeg kan skeie ut uten problem..? Og så motsatt, hvis han syns jeg ikke forandrer meg noen dager, eller kanskje legger litt på meg igjen, så blir jeg ihvertfall sur og må skeie ut for trøsten sin del. Det blir gale åkke som, det!
Har tenkt at jeg må gi ham beskjed om kun et treff i uken, men vet at vi blir like triste begge to.
Noen andre som har vært der jeg er, og klart å gjøre det slutt/trappe ned med badevekten sin?
Min badevekt (en meget pen modell i klart glass) og jeg har lenge vært i ett intenst forhold. Vi møttes hver eneste morgen en stund, til og med flere ganger hver dag. Til slutt ble det bare for mye. Vi begynte å møtes i smug, sjeldnere og sjeldnere og uten den lidenskapen vi en gang hadde. Det skjærte seg kan man si. Det ble slutt på moroa.
Jeg hadde også ett forhold til en annen badevekt (ikke fullt så pen, helhvit modell). Dette forholdet gikk helt over styr. Dette var vel for ca. 1 år siden. Det ble for mye for meg. Og henne. Hun begynte å vise meg feil tall. Det gikk sakte men sikkert oppover. Jeg ble vel for mye for henne. Vektmessig. Hun tålte meg ikke. Til slutt klarte hun ikke mer og slo opp, eller av! Men det gjorde ikke noe fordi jeg var også lei. Lei av å bli lurt trill rundt, men nå vet jeg jo at jeg lurte meg selv.
Da begynte min singeltilværelse. Og uten noe støtte (og noe å stå på) måtte det jo gå feil vei.
Til slutt kjøpte jeg en helt ny og gjennomsiktig modell, litt av denne historien kjenner dere allerede. Tallene begynte å gå riktig vei igjen. Det ble kjærlighet og vi ble ett par. Som nevnt over, ble det hett i begynnelsen men så dabbet det av. Det var kanskje en annen i bildet? Ikke vet jeg, men ihvertfall ble møtene mellom oss kjøligere etterhvert. Det begynte å gå veldig sakte nedover og tallene viste både pluss og minus uten at jeg helt forstår hvorfor. Nå har det gått over 1 måned og jeg er trist. Kjemien er borte. Jeg er større enn på lenge. Jeg kunne trenge litt støtte, men hun er ikke villig. Men det står jo også på meg. Eller, det meste står på henne. Fordi det er henne jeg skal stå på. Det er jo ikke så enkelt når jeg ikke samarbeider heller.
Jeg får prøve å skjerpe meg så vi kan bli venner igjen.
Jeg veide meg også HVER dag i en periode! Men nå hra jeg satt vekta i kjelleren, og da må jeg hente den opp hver gang jeg skal bruke den. Så nå blir det som regel "bare" hver 3-4 dag...
Men, folkens, jeg sliter fortsatt. Er det verdt det å kutte ham ut? Blir jeg fortere slankere? Og hvordan tar badevekten det? Er kjemien like god om vi bare treffes en gang i uken, f.eks.?
Det er sunt for forholdet å gi hverandre litt pusterom,og gi hverandre mer frihet.Hvis man stenger seg inne sammen, vil det gå utover forholdet, og kan medføre mye uenighet og krangling.Kanskje dere rett og slett trenger en pause,og kan treffes en gang hver uke/hver andre uke for å se om kjemien stemmer bedre?
Vi snakker om badevekten og ikke ekteskapet nå, ikke sant:confused:
Ble bare litt i tvil, og ekteskapet fungerer utmerket...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
