Jeg prøver å være bevist på å KUN gi ungene godterier på lørdag. Men er det selskap eller besøk hjemme blir det jo innimellom is og kaker også. Men jeg er bevist på det, og prøver å holde meg til lørdag, og bare LITT hvis en bursdag er på en ukedag...
Men jeg skal nok innrømme at jeg ikke er noe særlig flink når det gjelder "vanlig" mat... :o
Ungene spiser lyst brød (IKKE loff!!! Men vanlig kneip). De får ikke så ofte pålegg som syltetøy og sjokolade, men det hender. Til middag spiser de helst 80% pasta, ris og potet og bare "bittelittegrann" kjøtt og grønnsaker. Noen ganger skal de bare ha ris m/ kethup!! :eek: :eek: :eek: Og jeg skal innrømme det: JEG GIR DEM DET!! :(
Tenker liksom; "Det er bedre enn ingenting..."
Nå skal jeg fortelle litt om HVORDAN mine barn er, så kanskje noen av dere kan fortelle meg om matinntaket dems har noe med væremåten å gjøre...
Gutt snart 7 år:
Jeg må som regel dra han ut av senga 45min før skolen begynner. Han er sur og grinete i minst 20minutter, orker ikke frokost. Så det første måltidet blir på skolen kl.11.00. Da er det 2 brødskiver med ett eller annet pålegg og en liten kartong melk. Han kommer hjem fra skolen, og er veldig sulten. Da blir det innimellom Honningkorn eller Cornflakes, men som regel brødskiver!! Han er helt i 100 resten av dagen og har nesten ikke tid til å sitte rolig ved middagsbordet! Han "hopper og rister" hele dagen, klarer ikke å se på oss når vi snakker til han, herjer noe fryktelig med søskene sine, han svarer oss på de værste måter når vi tar han for noe han har gjort galt. Han er ALDRI førnøyd med noen ting! Vi har prøvd å gi han masse ekstra oppmerksomhet, tatt med oss BARE HAN på kino, bading, Tusenfryd osv. Men han er og blir SUR! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med han! I starten på 1.klasse pratet jeg litt med frøken om dette. Hun sa han burde få et år "til å vokse det av seg". Nå har det gått 1 år og han blir bare værre... I og med at han er så hyperaktiv har jeg vært inne på tanken "ADHD", men har slått det fra meg fordi han er så flink på skolen!? Han var en av de første til å lære å lese og skrive, og gjør alle lekser med glans. Selv om han virker veldig ukonsentrert, på den måten at han alltid ser i gulvet eller taket når noen prater til han, står å tvinner tomler, er veldig rastløs og bare venter på at snakket skal bli ferdig så han kan springe vekk, så får han med seg alt, han lærer fort, og er egentlig en smart gutt!
Men nå i sommer har det gått ALT for langt! Jeg tar meg selv i å tenke at jeg skulle ønske jeg ikke hadde han! Jeg VET det høres fryktelig ut, men jeg orker snart ikke mer!! Han tar fullstendig knekken på meg! Jeg gjør ikke annet enn å kjefte på han hele dagen og trøste de andre når han har vært slem. Og han ER slem! Jeg har observert han FLERE ganger, når han tror jeg ikke ser han! Han slår, klyper, kaster ting, stenger de inne i skap eller på et mørkt bad/wc, klemmer de kjempehardt rundt magen så de nesten mister pusten osv... Han er rett og slett fæl mot dem!
Vi har prøvd "ALLE" metoder: Gi han bare kjeft og husarrest og gi han bare ros og masse kos! Ingenting hjelper...
Jente 3 1/2 år: [i][/i]
Må dras ut av senga på morgenen og begynner alltid å gråte, må sitte på fanget i minst 20 minutter før ting er bra... Spiser nesten alltid frokost hjemme, som regel knekkebrød eller honningkorn og cornflakes. Hvis hun ikke spiser hjemme, er det frokost i barnehagen kl.09. Lunsj kl. 11 og middag når hun kommer hjem kl.16. Hun er i 100 hele dagen i barnehagen og er alltid veldig sliten når hun kommer hjem. Da spiser hun som regel lite mat, og veldig ofte sovner hun på sofa'n ved 17-tida. Noe som resulterer i at hun er oppe til 22-23 om kvelden...
Hun er ei veldig flink og "for-seg-gjort" jente. Kommet langt til å bare være 3 1/2 år. Hun er stort sett veldig snill, men også ekstremt grinete!! Hun sutrer for ALT og ingenting. Noen ganger skriker hun i opp til 30minutter om gangen, og er så sint at det ikke nytter å forstå hva hun vil! Har jeg funnet fram feil klær, eller hatt feil pålegg på nista så går verden under!
Når hun først er snill er hun SNILL, og da kan hun bare smile og le, og vi har det kjempe fint alle sammen! Men i løpet av en dag på 12 timer, tuller jeg ikke hvis jeg sier at hun griner (skriker) i 4-5 av de... :eek: Mye av det for ting vi gjør feil, og mye for ting broren hennes plager henne med...
Vi har også ei frøken på 1 år, men henne har vi (foreløpig) ingen "problemer" med...
HAR NOEN AV DERE ERFARINGER MED Å ENDRE KOSTHOLD HOS BARN SOM ER VANSKELIGE?
Dette kan jeg litt for lite om så hvorfor svarer jeg da? - Fordi jeg er opptatt av at barn skal ha det bra. Jeg har 2 barn selv. Jeg prøver å gi dem den samme maten som jeg spiser, fordi jeg er overbevist om at det er best for dem. Ikke alltid med sukssess. Den eldste var 5 år da jeg la om kostholdet. Hun var veldig glad i pasta og ris og spiste lite til. Nå serverer jeg ikke vanlig spagetti lenger. Av og til lager jeg Lindberg pasta. Minstajenta på 1 år spiser det hun får, hun er ikke vandt til annet. Men med 6 åringen må jeg kompromisse litt. Vi tar det overtid og forsøker å finne ut hva hun liker som er sundt. Jeg bakte meg fram til et brød hun kan akseptere, ikke av den aller grovese sorten men slett ikke vers og med spelt i stede for hvetemel. Også spiser hun Fedon kjøpe brød. Vi jobber med å finne ut hva hun ellers liker som er sundt og hvordan hun vil ha det. Jeg har en tendens til å lage alt-i-ett mat, altså blandede salater, gryte ol. Mens hun liker å få tingen hver for seg. Hun spiser det meste av en tunfisk salat for eksempel, om hun bare får råvarene godt adskilt. Hjemmelaget majones med hakket egg i er kjempegodt pålegg. Kokt egg i matpakka er stas. Mandler er godt. 70% sjokolade liker hun også.
Det jeg prøver å si med dette er at jeg ville prøvd å gi ungene litt sundere mat, uansett om de blir 'snillere' og mer medgjørelige av det eller ikke. De har godt av det uansett!
Den tungheten om morgenen og rastløsheten og manglende konsentrasjonsevnen utover dagen kjenner jeg igjen fra meg selv også når jeg spiser feil...
Når det gjelder poden, så blir han slik du beskriver barna dine etter 1-2 døgn på besøk hos besteforeldrene der de forer han med langebrød med syltetøy til frokost, så litt banan, masse juice hele tiden, saft til middag der poteten og sausen er det selvsagte hovedbestandelen, så kaffimat (bolle,kake,kringle,lefse med sukker osv) for å avslutte dagen med å prøve å få i han noen skiver med syltetøy (som han sooftest ikke er sulten nok til å få i seg, og heller ikke klarer å sitte i ro....) Vi har klart å legge en demper på kostholdet hans når vi er på beøk hos besteforeldrene, og det går litt bedre, men vi gir oss ikke før vi er tilfredse! ;)
Når vi kommer hjem går det gjerne noen dager før han er i rute igjen og da tilbyr vi kun riktig mat til han spiser igjen... Det er selvsagt ikke lett, men vi vet han blir bedre og at det er til hans beste... og at det er enda verre om vi ikke gjør det..;)
Det er nok lettere å gjøre noe med en på tre enn på 7... men alt er mulig! Kansje du kan la ham velge maten selv... Sånn at du gir ham en 2-3 valgmuligheter av det du vil han skal spise (det gjør vi, og han protesterer litt når vi kommer hjem fra besøk, men han godtar det til slutt og han synes det er stas å få bestemme selv...:) )
SÅ svaret mitt er at jeg tror kosthold har utrolig mye å si for hvordan både barn og voksne har det og oppfører seg. Jeg har sett og opplevd det både på meg selv, min bedre halvdel og poden... (Hva skal en gjøre med all den energien en putter på tanken sin da liksom? - sånn bortsett fra å løpe 20 ganger rundt bordet mens en hviner så høyt en kan og hvertfall ikke klarer å stå i ro om noen snakker til en...:p )
Jeg føler selv at jeg har en altfor giret og sutrete unge,og gir oss selv skylden for det,nettopp pga kostholdet.Det er bare jeg som spiser lavkarbo her i huset,og hvis sambo hadde hatt frie tøyler hadde poden fått landbrød/grovbrød med sjokadepålegg og saft til drikke!!!:_oy: Det har vært mange heftige diskusjoner og krangler her i huset når det gjelder mat.Det virker som om det er enklere å smøre på sjokade i stedenfor spekepølse og ost f.eks med oppskjærte grønnsaker.Hadde tantebarnet mitt på besøk her en helg og kjøpte honningkorn for å være snill en morgen,men siden jeg kjøpte den pakken oppfattet sambo signalene som"dette er helt ok å gi hver morgen til pakken er tom!".Jeg har flere ganger tatt sjokadeskiven fra min sønn,og erstattet det med et sunnere pålegg,og byttet ut frokostblandingen med grøt.
Kjenner jeg er hissig når jeg skriver dette,for det er et skikkelig irritasjonsfaktor her i huset.Guttungen er i hundre hele dagen og vil bare småspise hele tiden,og da er appetitten helt ødelagt når vi faktisk skal spise.Når blodsukkeret har dalet ned er han så grinete og tiltaksløs at det gjør vondt å se på han,og ikke minst i ørene våre,så begynner sambo å sutre over hvor sutrete ungen er igjen.Totalt synes jeg at jeg har tre barn å ta meg av,sønnen min,samboern og hunden.Han skjønner ikke det med karbohydrater og hvilke virkninger det fører med seg-tror ikke han vil skjønne heller.Men jeg vet at hvis det hadde blitt mindre av de raske karbohydratene her i huset,ja så ville det blitt mer fredelig her om ettermiddagene også.Ungen min liker ikke kjøtt noe særlig,kanskje kjøttdeig og pølse,men fordrar ikke kylling,svine og oksekjøtt.Grønnsaker elsker han,og har begynt å ha en skål med cherrytomater på bordet.Det spises altfor mye kjeks,godteri og chips her i ukedagene,og det resulterer i grinete "unger" som er trette og slappe på ettermiddagene.
Kostholdet har virkelig noe å si på humøret og dagsformen.Blir selv ekstra trett og grinete dersom jeg spiser som jeg gjorde hver dag før.Uforutsigbart humør ville jeg kalle det,og abstinenser(mer vil ha mer karbohydrater)..
Er helt enig med HP,men det er ikke lett å tenke slik når man er foreldre og kanskje førstegangs..Faren min sier det stadig"ikke press han til å spise,det er bare unødvendig panikk du har.Han spiser når han blir sulten". Og det stemmer jo,han spiser når han blir sulten,og min sønn er ekstra vanskelig mot oss foreldre når vi er på besøk.Men er han alene på besøk,da oppfører han seg eksemplarisk og spiser godt til alle måltider. Er nok litt trass i luften også,og viser at han er en selvstendig liten kar som setter sine egne grenser og tester mine.Til mors ergelse..
Må føye til at jeg ikke har noe problem med å få sønnen vår opp av sengen,men legge han der i mot.Det kan bli et prosjekt på to tre timer i blant.Han er høyt og lavt og minner meg om en liten apekatt i blant med sine ablegøyer..
Ville bare understreke at honnikorn og cornflakes er de to aller verste kornblandinger som er. Honnkorn på grunn av alt sukkeret som er tilsatt og cornflakes fordi der er alt av fiber og vitaminer fjernet.
Jeg ville tatt det steg for steg, kan begynne med en frokostblanding som er litt sunnere. Og saft, nei det har mamma glemt å kjøpe så vi får drikke vann:rolleyes:
Det slår meg at de fleste av dere har vel ganske normale unger..kosthold eller ei.
Nå blir jeg vel "skviset" ut herfra..ha meg unnskyldt men det var det første som slo meg når jeg leste innleggene her.
Har selv fire barn og har vært igjennom de fleste faser, både småbarnsalder og videre opp til tenåring.
Vi la om kosten fullstendig for halvannet år siden, og spiser for det meste veldig sunt.
Ferdigmat serveres sjelden her, sukker og hvitt mel er kun til fest, og vår mat består av rent kjøtt, fisk, masse grønnsaker og grovt brød.
Likevel, ungenes humør og dagsform er veldig varierende. De er sure og grinete, vår sønn er til utredning for ADHD, de er trøtte og slappe, og til tider skulle man tro de var hyperaktive hele gjengen.
Og staheten og viljen er såvist til stede..
Nå mener jeg ikke å si at kostholdet ikke har noen betydning, for det har det nok.
Men å legge mestparten av skylden her er vel i drøyeste laget.
Både min sønn og min nevø er voksne nå. Men da jeg la om kostholdet på 80 tallet gjorde min søster det samme (hun også fordi hun var nykter narkoman og MÅTTE spise sunt for å bygge seg opp igjen). Hennes sønn er abstinensbarn og hyperaktiv. Både jeg og min søster oppdaget store endringer .... mest på hennes sønn. Han ble "et nytt menneske" - og plutselig var han "kontrollèrbar" om det går an å bruke det utrykket. Han hang ikke oppned i lysekrona og spiste is lenger. Klatret ikke i lysmaster med fare for både seg selv og andre. Han var ikke TurboThomas lenger ! ...bare Thomas. Fremdeles følger han disse kostprinsippene. ("Kan igge spise slig mad uden at blive syg" sier han om noen byr ham kake !) Min sønn ble blidere, gladere og mageverken han hadde slitt med gikk bort.....(ingen leger klarte å finne ut hva det var...selv ikke etter flere sykehus opphold.) Jeg mener det må ha vært matallergi, - legene vil ikke bekrefte.
Min sønn begynte ikke å legge på seg før han var i militæret (masse usunn mat) og det fortsatte da han flyttet hjemmefra .... uten mamma som kokk. Trodde jeg hadde lært ham noe...og det synker inn hos ham også etterhvert - han har vel gått ned 10 kilo og har noen igjen.....:p han har slutta med Grandiosa, Cola / Cola Light og drikker bare vann...
Uansett, jeg tror ikke kostholdet kan ta skylden for alt eller at omlegging hjelper ALLE - spesielt hvis de ikke har noe problem med sykdom eller oppførsel, selv om det selvfølgelig er mye sunnere. Men for de som har barn som har problemer av en eller annen art, - er jeg overbevist om at det iallefall ikke er farlig å legge om kostholdet til et mer sunt et. Med mindre sukker, raffinert mel. stivelse og raske karbohydrater......Det mener jeg uansett er det beste for alle, - barn som voksen...:D
I helgen har vi hatt en ”merkelig” opplevelse her.
Mistemann, han er riktig nok 13 år, men fortsatt minstemann.:)
Lørdag er godtedag og han kjøpte nesten bare sjokolade for 40 kr.:eek:
(Det er mange måneder siden han hadde så mye godterier)
Mesteparten ble spist i går (lørdag). Han ble helt hyperaktiv, greide ikke sitte stille, skravla gikk i et kjør.
Han konkluderte selv med at det hadde vært en forferdelig kveld og han hadde ikke hatt det noe koselig!
Den siste sjokoladen spiste han nå etter frokost (som var restene av taccoen fra i går).
Han ble oppspilt og helt ustyrlig, - og det som godt var at han faktisk skjønte det selv og halve sjokoladen kasta han i søpla!! Han og jeg tok en kjapp prat om hva som skjedde i kroppen hans med alt det sukkeret som han hadde spist, - og som han sa selv at neste lørdag skulle ikke han ha noe sjokolade nei. God-gutten min!! :love: Får håpe han husker dette fram til neste lørdag da.
Nå smalt han igjen utgangsdøra her og sa: ”Dette orker jeg ikke mamma, - sykler meg en tur jeg, kanskje sukkeret blir borte da”.
Nå har en barnehage her hvor jeg bor fokusert seg på lavkarbokosthold.Jeg har bare SÅ lyst å få min sønn inn der.Foreldrene får ikke lenger ta med bursdagskos,nå ordner barnehagen det.Til tider kan det virke som om foreldrene har en intern konkurranse om å ha mest mulig snop med seg..Jeg føler et visst press selv egentlig,men gir ikke etter.Her blir det servert fruktsalater,pizza med grovbunn,ostesmørbrød og andre alternativer for bamsemums,gele,kaker og brus.Barna spurte i begynnelsen hvorfor,men ingen har savnet sukkeralternativene og kommunelegen ber andre barnehager om å følge deres eksempel.Det er et stort steg!Men på riktig spor..Sukker har veldig mye å si på vår gutts humør,og vi spiser ennå for mye av det.. Til andre måltider spiser de grovt brød,sjokade og nugatti er forsvunnet fra bordet,men de er ikke helt fanatiske,de tar turer på kafe og slikt,men at de satte stopper for foreldrenes stormannsgalskap,det var virkelig bra!Synd det er fullt i den barnehagen,men håper dette blir en ny trend,en kontrollert en sådan,slik at det ikke nevnes overvekt osv i forbindelse med omleggingen.
Og barn har naturlige svingninger i humør og dagsform. Men når en putter på feil mat så fyrer en oppunder normale ting slik at det blir litt mer enn normalt... Men hva er egentlig normalt...
For å si det slik da: Vi ser forskjell på poden for hva som er normalt for ham, og hva som er sukkerskapt. Men for noen som har hatt unger som er oppdradd på sukker,- så vil jo de anse poden sin oppførsel som normal..- "Det er jo bare slik barn er..."
Men det er ikke slik mitt barn er... Jeg ser forskjell, og jeg håper folk som er i min nærhet er åpensinnet nok til å lytte til mine erfaringer i forhold til mitt barn...
(Det blir nesten som å påstå at barnet som hyler trenger å aktiviseres i stedet for å sove når foreldrene kjenner barnet og vet det har sovet lite i det siste, og at det gråter slik det gjør når det er overtrøtt...:p)
Nå er det noen måneder siden vi la om kostholdet i familien. Og t.o.m lærer'n på skolen til Jonas har sagt at hun merker STOR forkjell på han!
Tidligere, da han stort sett spise kneip m/ sjokade eller cornflakes med MASSE sukker til frokost, var han veldig ukonsentrert de første timene på skolen, og han var sulten allerede ved 10-tiden (de spiser 11.30).
Nå, som han spiser 1-2 skiver grovt brød med sunt pålegg til frokost, er han mye roligere, og han nevner ikke sult før det er lunsj på skolen. Han er ganske treig til å spise (har mista så mange tenner det siste året uten at de nye har kommet tilbake enda... :snill: ) og derfor får han desverre ikke tid til å spise mer enn 1 skive på skolen. Så han er som regel skrubbsulten n¨år han kommer hjem kl.14.00. Da hender det han spiser det som er igjen av nista, eller bare litt havregryn (MED FRUKTOSE!!!) :D
Til middag har vi sjelden poteter, ris og pasta nå. Og det er ingen som savner det. HVIS vi har pasta er det Lindberg sin...:p
Ungene ELSKER grønnsaker, og de har aldri spist mer middag enn de gjør nå som vi har 3-4 slag grønt til hvert måltid.
Etter middag er alle ungene mette frem til kveldsmat kl. 19.00.
Tidligere spiste ungene veldig lite til alle måltider, men til "gjengjeld" maste de om mat nesten HVER TIME!! Og det ble ofte til at de småspiste på kjeks, potetgull, boller, bananer, og alt annet. Jeg har jo skjønt nå, hvorfor de spiste så lite før. DE BLE JO PROPPA FULLE AV USUNNE KARBOHYDRATER HELE DAGEN! DE RAKK JO ALDRI Å BLI SULTNE TIL LUNSJ, MIDDAG OG KVELDS.....
Jeg er sååå glad for at vi har endret kosthold. Og jeg fryder meg hver gang noen andre (som IKKE klarer å føre et sunt kosthold i hjemmet) mener jeg er fanatisk og at ungene ikke har godt at dette. De rakker ned på meg fordi de er misunnelige på at JEG FAKTISK KLARER NOE DE IKKE GJØR! Jeg er stolt over meg selv på det området jeg!!
En annen ting som er vanvittig morro, er at ungene setter utrolig stor pris på de gangene de FÅR godteri! Før fikk de det jo hele tiden, så da var det alltid en selvfølge for dem. Nå får de det max 1 gang i uka, og det bare lyser av øynene dems når de vet at det er lørdag og mamma har vært på butikken! :lol:
Jeg er i alle fall stolt av deg og det du gjør for ungene dine Elian!
Minsten min sa før han gikk på skolen i dag "Mamma, i dag er jeg normal igjen" Det er lettere for han som er større enn dine å sette ord på hyperaktiviteten som følger med for mye sukker. Dine unger er sikkert for små enda til å greie det, men jeg er sikker på at de kommer til å takke mamman sin når de blir større for at hun ga dem en så fin start i livet med et godt kosthold!
Stå på du Elian og gjør det DU synes er best for barna dine! Blås en lang mars i hva andre sier!! Jeg støtter deg fullt ut og skulle ønske jeg var like flink som deg.
Åh, nå ble jeg så glad, da jeg leste at kostholdet i familien var endret :)
Det var så fortvilende å lese om barna dine, og jeg tenkte i mitt stille sinn "hvorfor gir hun barna alle de karbisene.. de blir jo så hyper.." Håper jeg ikke tråkker deg på tærne med å si det.... :)
Jeg tror at kosthold har såå mye å si, og det er utrolig mange som ikke tenker så mye over det.. Vi lavkarbo-livs-stilere får se på det som vår oppgave å gå ut og forkynne det gode budskap! :p ;););)
Jeg vil ikke blande meg inn i lille Ella's kosthold, men jeg lar det dryppe noen kostholdskommentarer innimellom. Jeg spurte sønnen min om de syns jeg maste om mat & sånn.. han så ut som et kjempestort spørsmålstegn. "Neeeeeida", sa han, "vi er glade for råd og tips, men jeg kan ikke huske du har sagt noe". Så mye for de rådene !! Får håpe det har sunket inn allikevel, helt ubevisst.... Hos meg skal det iallefall serveres lavkarbo uansett !! Ikke noe sukkersøl hos bestemor nei, - slik sønnen fikk lomper med smør & sukker på hos sin farmor + masse solbærsaft !
:o
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
