Summer sa for 17år siden:

I første klasse.

De fikk utdelt slike ark med finn fem feil på postmann Pat, og et ark med matvarer og sirkel ved siden av som man skulle fargelegge med grønn eller rød for sunt og usunt. Jeg kjente jeg ble litt lei meg når jeg så poden hadde begynt øverst med grønt, og så var det farget rødt over ... på smør. :rolleyes:

Så jeg tok en liten samtale på at "han sikkert husker at farmor og mamma er litt uenige om hva som er bra å spise", og at her er nok læreren enig med farmor, men at han nesten må høre på hva læreren sier (vil jo ikke putte ham i en ubehagelig situasjon, - ja, mer enn det allerede er, for han hadde ikke gjort mer på det arket, og dette er slike ting han gjør fort, for dette er han flink til, men blir litt satt ut hvis han blir usikker).

Men gutten min tok opp en grønn tusj, og tegnet over slik at smør ble grønt. :p Så da sa jeg at hvis læreren sa noe, så skulle han si at mamma mener at man trenger litt smør og at det er mat (det andre røde var liksom brus og potetgull og sukkerbiter, kake og boller). Og det grønne var melk, ost, egg, gulrot, knekkebrød, eple og gulrot.

Iset sa for 17år siden:

Hihi, ja det der skal ikke være lett! Flott at de har begynt med ernæring på skolen, det er virkelig positivt. Bare synd de (men de må jo) følger de gammeldagse rådene. Jeg kjenner selv at det vrenger seg i meg når jeg en sjelden gang bare må lukke øyne og ører og være ufrivillig enig med massen i dette med fett. Feks. da jeg gikk på GR-kurs eller var på kurs med Life.

jeef-micro sa for 17år siden:

Fint at barn får littkostholdsundervisning på skolen, for dette med overvekt er jo et økende problem, og skal man få inn gode vaner, er jo kunnskaper veldig viktig. Det er bare så synd at alt av fett blir plassert i en og samme "kakebiten" i den kostsirkelen... for vi er jo enige i at margarin er usunt, men vi vet jo at smør er bra... og det har ikke "ekspertene" forstått :p

Syns du gjorde en bra jobb med å forklare gutten din jeg Lise. Du skal være stolt av at du ikke holdt på din mening og satte han i en vanskelig situasjon, men at han fikk ta valget selv :)

Ciss sa for 17år siden:

Jeg har hatt en del av de samme samtalene hjemme hos meg, men da til litt eldre barn. Jeg har også konkludert med at de må svare som skolen forventer på prøver og lignende, men jeg har også sagt at de kan føye til at dette er noe som det er uenighet om i fagmiljøene og at det finnes flere ulike 'skoler' her. Tror nok barna mine vet veldig mye mer om kosthold enn de fleste lærere gjør...

Valeriana sa for 17år siden:

Huff og huff, dette er ikke enkelt. Det må være vanskelig når barna lærer noe annet på skolen enn det som praktiseres hjemme.

Jeg har ikke barn selv, men på ernæringsstudiet mitt lærer vi en del om barn og kosthold, noe som er viktig med tanke på at stadig flere barn blir overvektige. For tida har jobber jeg med en gruppeoppgave om formidling av kostholdsråd til ansatte i barnehage og SFO. Det er greit så lenge det handler om å unngå sukker, der er vi enige. Men når det kommer til fettet er det vanskelig å få folk til å skjønne at fett ikke trenger å være usunt.

Don Vito Corleone sa for 17år siden:

Kanskje på tide at de av "den gamle skolen" snart innser at deres kostholdsfilosofi ikke ser ut til å hjelpe, snarere det motsatte ? :P (bare en tanke)

safran sa for 16år siden:

Jeg drar opp igjen en gammel tråd, men jeg har også frustrert over dette. Det er vanskelig når skolen og lærere forteller barna noe helt annet enn vi gjør hjemme.

danish sa for 16år siden:

Enig. Det er et problem at staten hele tiden skal vedta kulturen, og gi den "progressive" mål (gjøre den mindre redd for negre, mer redd for fett o. s. v). Paranoide eller virkelighetsfjerne vedtak skyldes ofte at politikere:

• er (fanatisk) velmenende;
• ikke er eksperter/videnskabelige;
• har konkludert med at virkeligheten er uvirkelig, fordi de ikke kan forstå eller gjøre noe med den.

Summer sa for 16år siden:

Ja, det er veldig dumt. Men jeg tror ikke det er så mye annet å gjøre enn å poengtere for ungene at det finnes uenighet om dette (som det meste annet i livet), og at de må høre på hva læreren sier når de er på skolen, for det er det læreren vil de skal lære, og så kan vi lære dem hva vi tenker. Og så vil de jo når de blir større ha fått med seg hvordan vi spiser hjemme, og det tror jeg er det som veier tyngst. Hva de er vant med å spise. Og så veier vi også opp dersom vi opplyser dem om hvorfor vi gjør som vi gjør, og forklarer hvorfor vi mener det er best. (Slik at de ikke bare bygger opp frustrasjon og dårlig samvittighet over maten hvis vi ikke kommuniserer. )

(Og takk for at tråden ble hentet opp igjen, nå ble jeg litt ekstra stolt av poden igjen. :D)