men aller mest irritert, når jeg skal til/med andre og spise middag o.l. og de sier: "men du kan nå ta ei potet, vel!" "Ta mer saus" "Du bare måååå smake på bløtkaka mi!"
Jeg kjenner det stikker litt dypt når folk skal være så nedlatende og krass så fort de hører at jeg går på lavkarbo-diett. Har til og med fått hørt: "nei, dette har ikke jeg troa på!".
Jeg syntes heller det er mer på sin plass å gi litt skryt eller en booster, at folk kan si "nemmen, så flink du er da!"
Folk er redde for det de ikke forstår, sånn er det bare.
Og når de ikke forstår så er det vanskelig å gi ros, men når de ser resultatene så snur de nok :klem:
Bare hold ut :)
Jeg har fått den tilogmed fra mannen min, jeg... "Du kan vel kose deg med bare ett kakestykke i helgen, vel?! Du som har vært så flink så lenge..." (Han har heldigvis sluttet å si det, for jeg blir sint...)
Tror det er så innbarka hos nordmenn flest at man skal ha "pottit" til midda'n - og at det er noe rart med den som ikke kan spise det... og når man ikke kan spise brød ("det går an å spise grovt, da..." eller "knekkebrød, da?") så er det i hvert fall noe galt...
Jeg sier bare at jeg har gått ned 14-15 kg siden juli, og da skjønner dem at det kan ha noe for seg...
Ja, ikke sant! Det er liksom ikke noe problem for folk å høre at "neo jeg kan ikke spise fett eller sukker, for jeg slanker meg". Men så fort de får vite at man ikke spiser potet, ris, pasta og mel så er det heilt rart liksom?!
Neste gang kan du kort svare: Kan du være så snill å la være å plage meg med maten jeg spiser? La meg gjøre mine valg i fred. Det er ikke akkurat som at jeg sitter å plager deg for at du velger noe annet enn meg.
Jeg skal på en førjulsammenkomst med tre barselvenninner på lørdag og da skal vi bl.a. ha kalkun. Blir masse deilig tilbehør til. Jeg har gitt beskjed om at jeg ikke skal spise poteter eller melprodukter. Jeg sa også at jeg kommer til å ta med ostekake og sjokolademousse ala lavkarbo. Gikk ganske bra å formidle den beskjeden tror jeg... Gleder meg:D
Min mor ga meg beskjed om å slutte med dette tullet.. så begynte hun selv og var helfrelst..
Da hun fant ut at smugspising av kaker ikke gikk sammen med lavkarbo så er det nå tilbake til: nå kan du vel slutte siden du nå er slank..
Man vil alltid møte motbør, men du må velge å være standhaftig. Noe som fungerer er å si: Jeg respekterer at du spiser din mat, du må respektere at jeg spiser min mat.
Morsomt poeng - for se rundt i resten av verden, hvem er det som egentlig spiser kokte poteter hver eneste dag og smører matpakke med brødskiver?!
Kun nordmenn... men resten av verden tar jo såklart feil ;)
Hehe... jeg tenkte på det i lunsjen på jobben i dag. Tenkte på om alle de andre ANTE hva de egentlig stappet i seg.. lyst brød med syltetøy.. og de eter og eter og eter for å bli mette. Helt merkelig. Man får litt lyst til å si noe, men så tenker jeg.. de er vel ikke klare for å høre det enda, de får finne det ut sjøl.
Heldigvis får jeg lite kommentarer på opplegget mitt, og er glad for det.. :)
Jeg får ikke så mange kommentarer nå, overraskende få, faktisk. Så lenge jeg spiser kjøtt og grønnsaker, så virker det som at folk ikke vil mase om poteter o.l.
Problemet for meg er når det bare er ett valg og det er lavkarbo. F.eks nå er jeg på kurs og da spiser vi to-retters middag. Ingen som bryr seg om jeg ikke spiser opp alt på tallerken under middag, eller at jeg kun drikker vann. Men hvis man lar være å røre desserten, da er man plutselig veldig tydelig. "Åja, du slanker deg? Du kan vel kose deg litt innimellom?"
Jeg bruker å si at jeg ikke tåler det jeg... JEg tåler jo heller ikke egg og melk, så ingen som reagerer på en ting til liksom... Føler ikke jeg lyver når jeg sier det heller, for selv om jeg ikke har en allergisk reaksjon har jeg en negativ reaksjon i form av at jeg legger på meg :) (jeg bruker ikke ordet allergisk, men "tåler ikke" )
Ja, du sier no der! Men hvem sier at vi ikke koser oss da?
Her er jo så mange flotte oppskrifter som vi kan lage deilig mat og dessert av.
Jeg sa til mamma, at til jul så planlegger jeg å lage desserten selv og ta med meg den. Så kan jeg spise den. Selvfølgelig de andre også, om de vil ha;) "ja! Kan ikke du det da!" fikk jeg fra henne da! Hun syntes det hørtes spennende ut:D Men mamma hadde gastro bypass for halvannet år siden og er gått ned nesten 60 kg. Så hun sier igunn svært lite negativt, for jeg tror hun skjønner. Og da er jo det kjempeflott for å henne å spise sukkerfrie desserter også:)
"Tilgi dem, thi de vet ikke hva de gjør" står det i Bibelen. Det kunne vi omdøpe til; "Tilgi dem, for de aner ikke hva de snakker om".
Folk flest har ikke peiling på det med karbohydrater, proteiner og fett, og begynner du å snakke om utskillelsen av insulin og glukagon i den forbindelse, står de jo helt av, og det er forstålig.
Tror den beste rustning er å være helt sikker innen i seg på at dette er riktig. Jeg har også måtte overbevise mine omgivelser om at jeg har det myyye bedre på lavkarbo, og at det ikke er synd for meg at jeg ikke kan ta kake på jobben, mens de andre velter seg i sukkerorgiet. De forstår ikke at jeg storkoser meg med min kinakål og fin fete laks. Og derfor tilgir jeg dem, for jeg vet de ikke vet hva de gjør/sier.
Folk har jo samtidig kommentert min fine hud, mitt løsere tøy og mitt gode humør. Tror jeg utstråler at JEG tror på dette, og at jeg gir blanke i hva de mener. Men det var ikke lett til å begynne med, men øvelse gjør mester. Hold ut!!! Det er DEG det gjelder - dine behov, ikke deres behov.
Mitt ynglingsordspråk er dette som er veldig aktuellt for oss som er på lavkarbo. Lær det utenad, det gir styrke.
"Å svikte seg selv for ikke å svikte andre - D E T er det virkelige svik!" Neale Donald Walsch
Jeg har en far som alltid motarbeider det jeg gjør på en grusomt barnslig måte. Som feks i julen, da satt han og "mobbet" meg for at jeg hadde sprukket, nå kunne jeg aldri hente meg inn igjen. Da vi var der i helgen og han fikk høre at mannen min og har begynt og at jeg er i gang igjen, og i tillegg fikk høre at mannen hadde (og har) skikkelige karboabstinenser og SAVNER sjokolade. Vet dere hva dusten gjorde? Joda, satt frem en STOOOR skål med twist, omtrent på fanget til mannen... erre muli'? Han er altså så misunnelig for at folk har nok selvdisiplin til å gjennomføre sine mål. Han har så mye trøbbel med magen selv, og har masse luftsmerterog gassavgang (hihi), så nå skulle han kutte ut det røde kjøttet, jeg ba han heller kutte ut hvetemel. Forklarte hvorfor, så får vi se om han tar sin datters råd og vink på alvor, men tviler på det, han vet jo best:dåne:
Jeg er så enig, så enig!! Enn hva med alle de som sier "Nåja, mindre mat og trening, DET er det eneste som nytter!!!"
Har hørt den mye, gjerne sammen med "JEG for min del har ingen tro på at man kan slanke seg ved å spise så mye fett!"
Blir så irritert "inni meg", for jeg vet jo at dette funker. Men samtidig gidder jeg ikke å begynne å forklare det heller for noen som er hellig overbevist om at potet og brød i "moderate mengder" er det eneste saliggjørende i denne verden. :mad:
Det som er morsomt er når man etterhvert tripper rundt smilende og slank med masse deilig mat. Da kommer de snikende og nesten hvisker "hvordan får du det til?"
Det er om å gjøre å ikke la seg knekke i starten! Det handler ikke bare om slanking, det handler om et bedre liv! Nå synes jeg litt synd på alle de som ikke har "skjønt det". Jeg føler at de blir ført bak lyset av myndigheter og "kostholdseksperter". Men jeg skal ikke misjonere..
Skjønner godt hvordan det føles. Selv har jeg en mor som er av den gamle skolen(mindre fett- mer trening) og da jeg fortalte at jeg kunne tenke meg å prøve ketolyse ble jeg sannelig møtt med den "nja, skeptisk" holdningen med en gang......min mor som har gått rundt og mast på at jeg må slanke meg i alle år.
Jeg fortalte senere til bestevenninnen min at jeg tenkte på å begynne på denne kuren. Som meg bærer også hun på en god del overflødige kilo, men det jeg fikk høre fra henne var den samme, sure skepsisen. "Nei, sånt gidder ikke jeg- det er jo ingen vits i" osv. var den tonen hun la om til. Merker jeg blir skikkelig provosert av slike "orker ikke, gidder ikke" holdninger. Hvordan kan man i det hele tatt vite om noe funker før man har prøvd?
For meg ble det en trøst å gå inn i en klesbutikk og se på mens hun prøvde noen klær. Jeg vet det er utrolig råttent av meg å tenke sånn, men jeg var passelig irritert over det hun hadde sagt tidligere. Så da jeg så magen som bulte gjennom den tettsittende toppen og buksesmekken som ikke ville gå igjen tenkte jeg i mitt stille sinn at "snart kommer jeg til å kunne prøve hva jeg vil uten å se slik ut. Da kommer det til å bli en sann fryd å gå og handle med henne, fortsatt like tung og bred over baken". Ja, jeg vet at det er stygt å tenke slik om ens egen venninne, men med slik en negativ tankegang synes jeg rett og slett at det var tilpass til henne.
Det jeg gruer meg mest til er familieselskapene som alltid blir holdt hver gang noen i familien har bursdag. Føler det blir litt ufint å ta med seg egen mat eller å be kokken om å lage noe spesielt for meg- så hva gjør jeg da når jeg sitter der mellom alle rundstykkene og kakene?:(
Embla, i slike selskap spiser jeg lite, men jeg smaker. Noen ganger passer det å ta med egen mat. Mange synes det er koselig når folk spør om de skal ta med seg kake (og da kan du lage noe lavkarbo).
Så lenge du spiser sunt resten av uka, så er ett enkelt måltid ikke så viktig. Tenk gjerne gjennom det på forhånd og avklar med deg selv hva du skal spise og hva du ikke skal spise. Da blir det ikke noen sprekk, men en forberedt utskeielse.
Det viktige er å ikke la seg presse til å spise, eller å la følelsene styre slik at det tar helt av.
Jeg møtte mange sånne tilfeller, kun en som støttet meg i starten utenom forumet så klart.. men resultatet kom jo raskt- og flere venner og faktisk i familien min har startet med lavkarbo :D det gjelder bare å bite i seg og tenke : bare vent! jeg skal vise dere!!
Samme her. Nå er både familie og venner stumme av begeistring. Både min svigerinne, bror og kjære lever lavkarbo, svigerinnen går på Atkins, mannen min på ketolyse. Og mange andre vil også, men har ikke disiplinen sier de.
For en herlig tråd å lese. Jeg har gjort mange av erfaringene dere beskriver selv, og det er godt å se at man er i samme båt som andre. Og snakk om at jeg fikk en skikkelig dette-skal-jeg-klare-boost!!! :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
