Da jeg begynte på Ketolysekuren snakket jeg med min kjære samboer og fortalte ham hva jeg skulle gjøre og hvordan jeg skulle gjøre det. Jeg fortalte ham at jeg skulle ned 30 kilo og at det kom til å bli hardt. Jeg sa at jeg hadde satt veldig pris på om han hjalp meg så godt han kunne å styre unna fristelser. Selvfølgelig skulle han det, sa han...
Men han gjør jo ikke det! Nesten hver dag har han kjøpt noe godteri som ha plasserer rundt omkring. Åpnet, sånn at det er kjempe lett å smake bare en liiiiiten bit.... jeg har klart å holde meg unna, men det er fryktelig vanskelig når det ligger en åpnet pose Nidar favoritter på kjøkkenbordet, en åpnet pose potetgull på stuebordet og en åpnet stor melkoesjokolade i kjøleskapet... Jeg synes ærlig talt det er litt dårlig gjort jeg! Når han vet at jeg jobber så hardt! Har prøvd å ta det opp med han flere ganger. Hver gang sier han "Unnskyld, jeg skal ta det bort", men dagen etter har han kjøpt noe nytt... Argh! Mannfolk...:mad:
Jeg skjønner selvfølgelig at han må fortsette å spise brød,ris, pasta og poteter, og det har jeg ingen problemer med! Jeg koker alltid ris eller poteter til han når jeg lager lavkarbo-middager. Men alt dette godteriet synes jeg han kunne gomlet i seg på jobb hvis han absolutt må ha det... Synes det er dårlig gjort å dra det med hjem hele tida... :mad:
Dessuten må han jo slutte med det når bebisen vår blir større og bare skal få godis på lørdag!
Er det jeg som er urimelig? Hvor mye hjelp og forståelse forventer dere å få hjemme?
Skjønner godt at du synes dette er vanskelig, hvis det fortsatt frister deg. Noen menn må virkelig ha det inn med te-skje (beklager, mannfolk!), så du bør kanskje si det med veldig klare og tydelige ord - slik at han virkelig forstår hvor viktig dette er for deg.
Mannen min gjør det samme, men det gjør meg absolutt ingenting at han tygger i seg sjokolade og annet snacks når jeg er i nærheten. Jeg kjøper til og med sjokolade til han. Jeg har ikke lyst på, selv om det ligger en svær pose sjokolade på stuebordet hele lørdagskvelden (eller en annen kveld for den sakens skyld). Hvis det skulle pirre i søtbehovet (som det gjør sjeldent nå om dagen), så henter jeg meg litt ost eller lager meg ostechips eller lignende. Eller tar spiseskjei fett..
Jeg skjønner at dette plager deg, og da burde han nok ta litt mer hensyn. Jeg har det litt sånn som KrissFontaine. Det gjør meg liksom ingenting. Jeg får selvfølgelig lyst på, men jeg MÅ bare lære meg å styre unna slike fristelser først som sist, for disse fristelsene er overalt. Sambo er tynn, så jeg vil ikke at han skal måtte kutte ut sånne ting på grunn av meg. Jeg kjøper også godteri og sånt til han. Må feite han opp litt. :p
Hei
Gubben min er litt sånn han også. Ikke så veldig omtenksom når det gjelder å kjøpe godteri og sånt. Siden vi har to barn kan han jo heldgvis ikke slenge det fra seg der han vil da. Og jeg vet jo at jeg må lære meg å kontrollere fristelsene, så det er ikke noe stort problem. Passer på å lage litt snaddermat til meg selv også som jeg kan ta opp fra fryseren hvis jeg er litt ekstra fysen som f,eks lavkarbo ostekake. Også har jeg alltid et par atkins barer liggende. Får mye mindre lyst på det gubben dytter i seg når jeg vet jeg har noe "godt" liggende jeg kan spise hvis jeg vil.
Har satt krav til han med at han må lage middag til seg selv og ungene når jeg har egen lavkarbo mat. Trodde han skulle protestere, men jammen har han laget middag nesten hver dag i 6 uker. Han ser jo det virker også da så har vel kanskje fått han litt med på laget ;-)
Ville nok prøvd å snakke mer med samboeren din jeg og i hvertfall be han samle det sammen på ett sted. Sørg for å kose deg litt av og til med deilige lavkarbo retter (mange oppskrifter her på forumet) så sprekker man ikke så lett ;-)
Hva med å erklære at siden han gjør det så vanskelig for deg med å strø rundt seg med godterier, så kommer du til å kaste alt du kommer over som står fremme?
Jeg forventer uforbeholden støtte!! Samtidig er jeg realistisk i fht hvor mye disse mannfolkene klarer å konse på på en gang. Rådet om å kaste det du komme rover synes jeg e rbra.
Før du tyr til "harde" metoder som kasting kan du jo også spørre ham på nytt:
Hvordan tror du at du kan støtte meg? (så dialog og eksempler om han ikke treffer blink)
Hvor viktig er det for deg å støtte meg? Hvor mye er du villig til å anstrenge deg i fht mine behov på dette området?
hmm.. samboeren min trenger ikke å gå ned... men han følger faktisk dietten min utenom frokost og de dagene han er på trening.. så det gjør meg ingenting... han spiser ikke noe foran meg.. det er heller jeg som kjøper sjokolade og sånt til han... men det er aldri spørsmål om jeg kan kjøpe ditt eller datt til han.... når han handler eller lager middag så holder han seg på lavkarbo stilen ... det var vanskelig i starten... for han er vant med å ha 2 spise dager i uken pga trening... men han ville ta hensyn til meg... hva han spiser når jeg ikke er hjemme bryr jeg meg ikke om.... han støtter meg fult ut...
Jeg er også heldig som har en mann som også vil gå på lavkarbo og som støtter meg fullt ut i det jeg gjør.
Han koser seg gjerne med øl og potetgull dersom han skal gå utenom lavkarbo for å kose seg, det gjør meg ingenting.
Han er også flink til å finne lavkarboting jeg kan kose meg med.
Det her handler jo ikke om slankekur, men om en bedre helse, så jeg forventer full støtte!!
jeg har en mann som er så god at han kan godt la være å spise ting som han vet at jeg elsker men ikke kan ha eks, når man får det servert. han kaller det sympati kresen ;)
men han spiser vel mindre kh enn den gjennomsnittlige mannen i norge av den grunn jeg lager av maten til han og det liker han. det skal nevnes at han er ikke særlig til kjøkken menneske ;)
men han drikker jevnlig vanlig cola og spiser sørlandschips uten at det bryr meg. og jeg kjøper det til han også.. men vi prøver å holde til helgene/feriene.
men tilbake til spørsmålet, jeg hadde forventet full støtte.
og det er forståelig at om den støtten kommer etter en stund når han ser hvor godt den nye "spisingen" gjør deg.. :D
Her har jeg funnet ut at jeg bare må lære meg og leve med fristelsen. Jeg har mesteparten av livet mitt hatt et sykt fohold til sjokolade og godteri. Så må på en måte lære meg til at det kan ligge i skapet og jeg må ikke spise det.
Her kjøper jeg inn godteri til mannen og han får spise det når han vil.
Før var det ikke sånn, da spiste jeg godteri hvis det var i huset, klarte ikke og la det ligge en eneste dag.
Så når jeg slanket meg da var det sånn at mannen min kunne godt spise godteri, men han måtte passe på og kjøpe bare det han skulle spise den dagen, for det kunne ikke ligge godteri i huset.
Tusen takk for mange svar... Jeg har prøvd å sette meg ned å snakke med ham om det mange ganger. Virker som om han skjønner hvor mye det betyr for meg, og sier hver gang at han skal skjerpe seg... men neste dag er det visst glemt... sukk...
Skal gi ham en sjanse til, men funker det ikke tror jeg at jeg følger kaste-rådet!!!:D Godt råd!!!
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
