Dette var nok ikke kuren for meg. Kommer til å fortsette litt lavkarbo,men ikke så me fett ol. Jeg gikk ned 5 kilo den første uken på kuren,men har ikke gått ne NOE den siste mnd. Skeiet ut EN gang,så det skal vel ikke ha noe å si? Stixen har vært ros/lilla hver eneste kveld. Selv med den utskeielsen..Eller kanskje jeg bare tar en pause og starter på igjen om noen uker...
Det er alt for tidlig å avgjøre at dette ikke er kuren for deg.
Du har holdt på en kort stund
Du har hatt en sprekk
Det er ikke slik at alle raser ned mange kilo i uken på kuren, noen må finne ut akkurat hva de kan spise og hvor mye. Kanskje du spiser for lite fett, drikker for lite vann eller spiser for mye proteiner.
Om du virkelig ønsker dette kan du legge ut noen dagsmenyer og be folk se på disse og komme med råd.
Du har all sympati fra meg :o Sliter med det samme. Gikk ned litt over 3 kilo på 3 daga, og etter det har det stått bom fast - og jeg begynte på kuren 12. oktober. Har gitt kroppen min "frist" ut november, og hvis det ikke skjer noe til da så tror jeg og at jeg gir meg. Så jeg HÅPER det blir noe action her snart :D
Vel, på feks. Grete Roede ville du kanskje gått ned like "lite", men jevnere fordelt, feks. 1 kg i uken. Så egentlig har du jo hatt knallresultater. Kroppen gidder sjelden å rase ned først 5 kg og så rase videre ned kort tid etterpå, med mindre det er satt igang drastiske tiltak (som feks. vektoperasjon). Jeg synes du har hatt et kjempeflott resultat og at det er altfor tidlig å si at dette ikke er noe for deg.
Men om du ikke trives med å spise slik blir det jo noe annet. Kanskje Lindberg er bedre da? Men jeg tror du vil mislykkes ganske kraftig om du forventer å rase ned, uansett hvilken "diett" du velger.
Altså..jeg forventet ikke å rase ned alle 15 kg med en gang...Men jeg har holdt på siden starten på oktobe,og vekte har ikke rørt seg enang etter de ørste kiloene..
det er kjempevanskelig å sjonglere mellom hva jeg kan og ikke kan spise. Ikke liker jeg det fettet heller... Blir for mye,rett og slett.
Min dag var/er slik:
frokost: hav porsjon smørgrøt
Lunsj: enten salat med skinke eller kylling eller eggerøre med spekemat.
Middag: elg,gris,fisk,kylling,ku..med blomkål og creme fraiche
Kvelds: Egg og bacon.
Innimellom kan jeg ta noen friboldrops.MÅ ha noe i munnen noen ganger når sulten kommer og jeg ikke kan spise. (jobb ol) Har spist en del baconcrisp å
Viss du kutter ut baconcrispen tror jeg kanskje det kan bli bedre. Baconcrisp er salt og det samler mye vann i kroppen altså... :) Det gjør spekemat også :ja:
Og tilsett litt ekstra smør eller olje i sauser ( da skjuler du fettet)
Du hadde en PANG-start første uka. Og jeg kan trygt si at kroppen trenger å omstille seg for å klare følge med på dette...
Du har gått ned 5 kg på ganske kort tid. Det er vanlig at man når platå etter platå, og det eneste som hjelper er å se på menyen, endre på den og se om det hjelper.
Jeg stod stille på 5 kg i nesten 5 uker. Nå står jeg stille på 9, og har gjort det siden 17okt.
Platåene er en tålmodighetsprøve uten like, men man må bare stå på!!!!
Takk,damer :D Skal holde ut litt til. Prøøve å kutte ut baconsvoret..men hvor kanjeg få fett fra ellers..hehe. Syns det er vanskelig. Middag er å vanselig. Siden ungene mine ikke er glad i rene kjøtt/fiskeprodukter :( Mellomste kaster opp av det..Så jeg har jo laget 2 middager. Da blir det sent og vi er slitne. Prøver å forbrede dagen før,men det er ikke enkelt.. Skal gi det et forsøk ti.
Alle liker vel gode sauser? Fløtesaus? Sandefjordsmør? Smeltet smør? Smør på grønnsakene? Rømme? Dressinger og kalde rømmesauser? Tzatziki basert på seterrømme i stedet for yoghurt? Jeg spiser mye sånt.
Ellers; oster, avokado (nydelig med fyll av fetaost og rømme og krydder), fet salami ...
Hvis jeg var deg ville jeg brukt litt tid, satt meg ned med søkemotoren her på forumet og søkt på oppskrifter tilpasset ketolysekuren eller lignende filosofier. Så ville jeg skrevet ned de jeg syntes var interessante, og laget en liste der jeg valgte ut en middag for hver dag. Jeg gjør det hver uke og det hjelper enormt. Slipper å tenke, og det passer MEG ypperlig, med teflonhjernen min. :D
Jeg HAR gjort det.. Liker ikke tzatziki..Og kalde rømesauser vet jeg ikke hvordan jeg lager.. Smør bruker jeg masse. Kald rømme å. Men føler ikke det blir nok,og at det heller blir for mye meieriprodukter.
Forstår deg veldig godt :klem:
Jeg når man går på noe så ekstremt forventes det at det går litt jevnt ned. Men du gikk ned mer enn de fleste på 1 uke.
Og dette med middager kjenner jeg meg så godt igjen på, aldri vært så stressa og følt at mat er ett pes før jeg begynte på denne kuren :( 2 mennesker, 2 middager det er jammen ikke gøy og når jeg er alene med 2 barn HELE tiden er det begrensa hvor mye tid jeg har på matlagning og planlegging hele tiden. Men jeg håper jeg vil få inn en rutine etterhvert og at eldste som spiser middag vil begynne å like maten jeg lager på ketolyse, ellers er det stor sjanse for at dette ikke vil gå.
Jada, det kan man. Men alle barn spiser ikke alt, og min sønn må få noe han spiser om han skal spise i det hele tatt. Og det er utrolig begrenset hva som er godkjent hos han, og pga situasjonen må han få det han vil og nå er ikke tiden for å stresse med at han skal smake ditt og datt for da ender det med at han ikke spiser i det hele tatt. Jeg hadde en liten periode hvor han MÅTTE smake og det endte tilbake til totalnekt.
Om ikke alt kan serveres til alle, og man vil ned i vekt, så må man jo uansett lage 2 middager da? eller? Og jeg begynner også å lure på hva barna spiser til middag siden det ikke kan spises på ketolyse/lavkarbo. :gruble:
Han spiser veldig lite variert og jeg må lage 2 middager uansett, ja! Poenget er at jeg bruker lang tid på å planlegge middagene på ketolyse og er heller ikke vant til å lage middager slik fra bunnen av, hvertfall ikke etter at jeg flyttet for meg selv og har en unge som er slik i matveien som han er.
Kylling,lår vinger ,fileter.grillkylling
Kjøttkaker,karbonader,kjøttboller,kjøttsaus m tomat
alle sorter pølse m lavkarb
oksestek.biffer.entrecott,mørbrad,suppekjøtt,gulasj
fårikål,ragu,grytekjøtt
Alle sorter fiskeretter...alle sorter hjemmelaget suppe
pizza,spekemat,salater,ommeletter,gratenger...asså....kom igjen!!
Noe av dette må de da kunne spise!
veldig lite av dette spiser han!
Jeg har lagd hamburgerer, pizza, rent kjøtt delt opp i biter, fisk, kyllingfilet, kyllingvinger, taco, salat. Det er det jeg kommer på nå at jeg har lagd og min sønn på 3 år har ikke spist noe av dette.Det er ikke avanserte greier han krever i tilegg altså, langt ifra! Men det er det å stå å lage lage 2 middager, og jeg er ikke vandt til å lage middager fra bunnen av slik på ketolyse, mange middager er veldig enkle altså og jeg kommer sikkert over flere når jeg sitter å leter, søker, kommer på noe, men noen tar lang tid også. Men før har jeg kunnet kjøpt med fjordland, tomatsuppe på pose, pølsegryte fryst på pose osv.
Merker det er enklere i helgene når vi er hos pappaen når det er to jeg lager middag til, ikke like stusselig.
Ja, og det kan jo være grunner til at barn spiser lite, de trenger ikke være "vanskelige"!
Skjønner godt at du synes det er trasig, jeg synes det er slitsomt å lage hver eneste middag fra bunnen av, selv om resten av gjengen min spiser det samme som meg, bare med tilbehør!
jeg ser nok fremdeles ikke problemet...tror ingen sulter ihæl frivillig jeg da...unger er trassige og sære ok...men så lenge de ikke fyller opp magen m snop så blir de sultne før lr siden...og om det er snakk om fjordlandmat han vill ha så er jo den ferdig...null jobb da jo!
Og som Cilo skrev er det ikke alle unger som lar være å spise for å være "vanskelige", min er en av de! Derfor er det ikke no vits å spekulere på hvorfor han ikke spiser det og heller ikke skal jeg noen gang eksrimentere på om han klarer å sulte ihjel, for det hadde han nok gjort om jeg ikke hele tiden passer på at han spiser eller at han får noe han vil spise.
Samme hva så er det slitsomt for MEG! Alle er forskjellige vet du. Men jeg håper ting vil gå enklere etterhvert når jeg har kommet inn i en rutine og snart håper jeg at gutten klarer å spise normalt.
Jeg skal ikke kverulere...veit ikke hva problemet består i og det skyller du heller ikke noen forklaring på..prøver bare å si at mange unger er vanedyr...og vill helst ha bare det de har bestemt seg til å like...har selv en "tanteunge" som levde på fiskeboller og tomatsuppe til hun va nesten voksen så jeg vet at det ikke alltid er lett..
hvordan din unge har det vet bare du...men la ikke hele familien få sære matvaner pga han...kanske går d bedre m han etterhvert og om du ikke gjør no nummer av det :)
Dette problemet vil ikke gå over før han får en operasjon, han er ØNH-barn og sliter VELDIG! Det triste er at ingen har oppdaget dette før nå og han har antagelig alltid vært det, og han har nok utviklet sære matvaner i forbindelse med dette og det er jeg veldig lei meg for, men det viktigste er at han nå blir bra, så får jeg ta opp kampen med variert mat når han er frisk for ikke snakke om mer mat, for de mengdene han spiser nå er ingenting og skryte av og altfor lite for en så aktiv gutt.
Og hele familien er bare meg nå, hvertfall matmessig. Når jeg og mannen bodde sammen synes jeg det var koselig og lage middager og selvom gutten ikke spiste satt jeg hvertfall og spiste sammens med noen. Nå blir det liksom, her er DIN mat, så har mamma SIN mat her også skal vi bare lage grøt til veslajenta. Og for meg er altså dette veldig slitsomt. Klarer ikke forklare det noe bedre jeg altså. Andre ville sikkert ikke opplevd dette slik som meg for vi er forskjellige alle sammen. Men å være alene med 2 barn hvor den ene omtrent er syk før han rekker å bli frisk og nå ei lita jente som har vært syk av og på i 2-3 mnd gjør at det er ikke så mye overskudd utover å prøve å henge med i svingene på alt som skjer og begge krever individuell oppmerksomhet, søvn er vel også en faktor som hadde vært greit om var eksisterende.
MEN det må jo komme lettere tider :lol: Optimist er jeg fortsatt selvom jeg synes det er slitsom, og jeg vet at alt blir letter med litt tid, operasjon og mannen flytter til oss :D
Også sporer det fullstendig av i tråden den Millsi :klem: ikke meningen og syte ut i din tråd!
Men håper om du bestemmer deg for å fortsette at det blir lettere etterhvert for det tror jeg. Og selvom mange svarer rundt omkring her at alt er fryd og gammen og bedre enn best så er det sikkert flere som har slitt litt nå og da, men likevel klart det! Slik prøver jeg å tenke når jeg sier til meg selv at dette skal jeg klare, det er ikke bare jeg som synes dette kan være slitsomt, for tenker jeg ikke slik tenker jeg også automatisk at da kan ikke dette være noe for meg. Ingen andre sliter og da kan ikke jeg det eller.
Lykke til :klem:
Jeg kan forstå at det er slitsomt. Hva med å ta noe av alt maset bort og bare satse på "vanlig" lavkarbo til sønnen din kan spise det samme som deg? Dersom du kutter ut poteter, mel og sukker og ris, så er det jo uansett bedre enn et norsk høykarb kosthold. Jeg har ikke gått på ketolyse, men det krever vel litt mer innsats å skulle telle karbene nøyaktig. Jeg håper bare at du ikke går tilbake til høykarb. Det er viktig at det ikke blir enten eller. Gjør det du orker, spar på karbene der du kan. Det er viktig å ikke kjøre seg selv i grøfta. Klem fra meg!!
Ketolyse er nok en kur som ikke passer for alle - sånn som alle andre kurer. Noen orker ikke tanken på å spise så mye fett, andre klarer ikke å få i seg så mye fett, vi er forsjellige alle sammen.
Jeg skjønner godt at folk har lyst til å gi opp når vekttapet stopper helt opp. Det er ikke greit å stå stille i flere uker i starten av en kur når man legger ned masse energi i å være flink - og særlig ikke når man leser om så mange som raser ned her inne. Det har ikke noe med misunnelse og gjøre, men man forventer nok at man selv skal klare dette også - på lik linje med andre som klarer det så fint. Dette er noe jeg har opplevd mange ganger, så jeg kjenner meg så godt igjenn, man blir så frustrert og "lei seg". Det er jo helt naturlig at de første 2-4 kg renner av, for det er jo bare vann - det er først etter dette at fettet forbrennes og man virkelig mister vekt.
Selv har jeg andre dagen på ketolyse nå :D etter et laaangt opphold på grunn av at jeg ikke gikk ned i vekt. Jeg har lavt stoffskifte, og det siste året har jeg vært gjennom en runde med bytting av med. så kroppen har nok heller ikke vært klar før nå. MEN jeg vet at det funker - for 2 år siden gikk jeg ned 10 kg med Atkins (ikke så langt unna Ketolyse) har gått opp noen kg. igjenn men de skal jeg prøve å få av nå.
Eneste rådet jeg kan gi er at det kan være lurt å justere maten litt.Bak et brød som du kan variere med (kan anbefale Lolypop sitt) og vær flink til å variere maten. Jeg måtte kutte helt ut fløte, samt være forsiktig med meieriprodukter. Nå steker jeg i meierismør også går det endel olivenolje på salaten (har funnet en olje som ikke smaker så utpreget oliven, det er perfekt som dressing sammen med litt deilig urtekrydder) for å få i meg nok fett. Ellers pleier jeg å lage opp store porsjoner med middag sånn at jeg alltid har ferdig mat i fryser'n.
Megselv: Hva er et ØNH barn? Er det noe med spiserøret? Guttuge min har et meget trangt svelg,så han får ikke til å svelge rene kjøtt/fiskeprodukter. Derfor blir det 2 middager på oss. Prøver å lage stre porsjoner,så ihvertfall JEG har middag i 2 dager av den ;) Men..ikke lett for det.
I dag skal vi ha pinnekjøtt,og da lager eg MASSE,men det er jo ikke sikkert det blir noe igjen fordet da .Hehe.
Og en siste ting ang ketolyse..det er jo litt dyrt å..ihvertfall kjenner jeg dte på lommeboken. Den er ikke spes fyldig i utgagspungte,så når jeg kjøper dyrere matvarer enn jeg pleier så kjennes det. Rene priodukter ER jo bare dyrere..det er ike til å komme bort fra. Og her hvor jeg bor er de begrenset tilgang på butikker.
Megselv,ikke gi deg enda. Vi får prøve å oppmuntre hverandre litt til. Ikke sant? :klemme:
Jeg bruker også mindre penger på lavkarbo enn jeg gjorde da jeg levde usunt. Det kommer an på hvordan man levde før man gikk over på lavkarbo. Jeg kjøpte feks. mye take-away (McDonalds, pizza, kinamat), mye cola og annen brus, smågodt, og masse annen søppelmat. Brukte MYE penger på søppelmat. Merker helt klart at matbudsjettet har gått ned i takt med hvor sunt jeg spiser, selv om rene råvarer er dyrere enn søppelmaten, men TOTALT sett blir det ikke dyrere.
Jeg tråler butikkene for tilbud. Egg og kjøttdeig er billig på Kiwi og Coop Xtra, laksefilet og torskefilet koster ingenting på Lidl, tunfisk er billig, ost er det veldig ofte tilbud på osv.
Ja, og så lager jeg store middager hver gang, og fryser ned og/eller sender med mannen middagsrester på jobben. Alle misunner matboksene hans. :lol:
Kjøpte heller ikke takeaway før, men tomatsuppe en dag, makaroni med saus en dag, risengrynsgrøt, ferdigposer med pytt i panne, pølsegryte osv. Det koster også mer for meg med så mye kjøtt Millsi, Sebbi har enormt store mandler og til dels hele tiden betente, samt en falsk mandel som er ganske stor, så for han føles det ut som en klump med tyggegummi som konstant sitter fast i svelget, derfor spiser han heller ikke alt, mest sånt som bløtes av spytt og glir ned, samtidig er han helt tett i ørene og hører omtrent ikke, og har gått på antibiotika noen ganger nå etter at dette ble funnet ut fordi gangene opp til bihulene også fylles fort med slim. Dette er det jeg har forstått, ikke så lett å få med seg alt de forklarer.
Skal de gjøre noe med det trange spiserøret? Uff hørtes ikke no særlig ut, nei:(
Jepp, jeg har ikke tenkt å gi meg, så vi får muntre hverandre opp :D Flinke er vi om vi klarer det :heia: Stå på :klem:
Ikke gi deg Millsi. Du har jo gått ned 5 kilo sier du. Det er faktisk veldig mye på en mnd. Og det kommer til å løsne og gå nedover igjen skal du se. Helt vanlig å stå stille lenge.
Føler med dere og skjønner godt at ting kan stoppe opp. Men stå på dere, dette er en flott kur, og kanskje det er bare små justeringer som må til.
En ting bemerker jeg, og det er de mange negative setninger som uttales her. La det være sagt med en gang, jeg er veldig opptatt av tankens kraft og enorme effekt (fordi jeg har erfaret det selv), så dere kan nå å klikke til en annen side hvis...
Men altså hvis dere henger på enda, så prøv å bytte noen setninger ut med mer positive. Dette er vanskelig. Si i steden: Dette skal jeg klare for jeg vet jeg kan. Det er dyrt. Si i steden: Ting ordner seg, og jeg har de penge som skal til - til dette kosthold. Dette er slitsomt for meg. Si i steden: Denne ketolysekur prioriterer jeg framfor alt annet og jeg bruker den energi kostholdet gir meg til å få dette til.
Dette høres så utrolig lett ut, og det er det faktisk. Jeg tror at ting blir som man tenker om dem. Synes man alt er slitsomt ja så ER det slitsomt. Synes man maten er dyr, ja så ER det dyrt, og synes man ting er vanskelig, ja så er det vanskeligheter man vil se i livet sitt.
Det finnes plenty med stoff på nettet for dem som er interessert i tankens kraft og dens enorme potentiale.
Det at barn ikke spiser er vanskelig. Minstemann var så plaget av astma da han var 1 - 2 år at han ikke greide å spise. Man blir bekymret og det jeg gjorde var å gi han det han faktisk spise litt av for at han ihvertfall skulle få i seg noe mat.
Det er ikke bestandig den tankegangen er riktig. Det er bedre at ungene får seg litt næringsrik mat enn noe mer ikke-næringsrik mat.
Man kjenner sitt barn og sine barns problemer best selv, men det kan være lurt å snakke med andre barn som har samme problem, kanskje de har noen gode løsninger som man ikke tenkte på?
Jeg fant løsningen i Semper velling i Sverige. Fullkornsvelling uten sukker og tilsatt vitaminer. Dette greide han å svelge til tross for pusteproblemene og det ga ham mer styrke som igjen var positivt både for matutvikling og for helsen generelt.
Det kan være en hard kamp å få barnet til å spise, ett lite skritt feil og ukers jobbing er strøket bort.
Samtidig må man prøve å slappe av slik at man ikke overfører bekymringene til barnet og hele matsituasjonen blir stresset og en krigssone.
Det er mange gode råd man kan komme med og jeg fikk og gode råd. Samtidig kjente jeg at jeg hadde piggene ute mot å ta i mot rådene, jeg var sliten av bekymring og mente at de som ikke hadde gått mine sko kunne vite hva jeg snakket om.
Barn som ikke spiser er et følsomt tema og mange mener noe om dette. I etterkant ser jeg at alle gode råd var godt ment, samtidig så var det viktigste jeg lærte at man ikke skulle lage mange forskjellige retter til middag eller andre måltider. Det man skulle gjøre var å ikke blande for mye, men presentere en og en ting og så ren mat som mulig. Kjøttmiddager ble i steden for lapskaus og til minsten så ble det malt og gitt på flaske.
Nå er han snart 4 år, men fremdeles får han velling på flaske når han er tett og ikke har ork til annet enn å trekke den pusten han trenger. Jeg får høre at nå er han for stor for flasken, men for meg er det viktig at gutten får i seg næring som er sunn og som hjelper kroppen hans.
Jeg tror konklusjonen er at man må finne sin vei, sine løsninger når barn ikke spiser pga sykdom, men samtidig må vi ikke glemme å ta i mot råd, selv om det ofte kan føles som kritikk.
Jeg fostår at du Millsi synes situasjonen nå er vanskelig og kanskje du heller skulle konsentrere deg om å kutte potet, ris og brød for deg selv, så kan du gå videre når du har mer energi og mer kontroll på maten til gutten din.
Vet du...På 4 års kontrollen sist uke sa HS at ugttn hadde MEGET store mandler og at drøvelen tok borti...:eek: Vi skal en ekstratur på HS neste uke for hørsel og syn,og skal etter det bestille time til legen for henvisning til Øre,nese,hals i byen. Skal Sebbi opereres da? Jeg tipper det blir fjerning av mandler for JC min. Kan det være noe av det samme de plages mde da?
Tak til dere andre for oppmintring. Jeg ihvertfal overbevist igjen. Skal holde ut litt til trengte bare en bitteliten pause i helgen..:lol:
Kom dere til legen og få henvisning, ingenting og lure på om mandlene hans er store. Uff det er ikke no godt for de :( Sebbi skal opereres, ja. Ha skal fjerne de store mandlene (hans ekte) også burde han egentlig fjerne den falske, men han har en ganespalting og da bruker de ikke gjøre det, men det måtte sykehuset ta stilling til når han kommer inn dit. Så skal han tømme ørene for slim og sette i dren, da skal alt være toppers :D
Må dere vente lenge da? Vi tenkte å vente til vi visste alt vi da..hehe. Så neste uke blir det legetime. Pleier ikke å være så lang venting på lege her. Men på sykehus.....
Kom inn til spesialist fort, men det var en del runder der inne før vi fikk avklart hvom måtte gjøres, 2 antibiotikakurer blant anna. Men nå er det sendt inn brev til sykehuset og vi har fått svar om at vi skal bli tatt innen 1 år :dåne: Spesialisten trodde vi kom inn fort siden han var så plaget, men det kan jo være det går mye fortere da. Skal hvertfall ringe inn og si at vi kommer om det er avbestillinger og slikt.
3 år :D
Han har den vanligste formen og vi hadde sikkert aldri funnet det ut om ikke det var for andre problemer, og den er visst heller ikke til noe som helst plager eller sånt, bortsett fra at de vanligvis ikke fjerner falske mandler når drøvelen er delt.
Hvor har sønnen din spalte? hatt noen plager?
Min har full leppe/kjeve/ganespalte, venstre side. Hadde plager med hørselen frem til han var 7, da først fikk han dren. Det satt i 1 1/2 år og siden har han hørt hva han vil.. :rolleyes:
Jeg hadde spisevegring selv som barn, og vil bare si at det er noe man skal ta hennsynt til. Skjønner at det kan være vanskelig å lage to middager, men samtidig så er det utrolig viktig for barn å få et godt forhold til mat.
Barn er skjeden glad i ubehandlet kjøtt, og vil ofte foretrekke kjøtt i pølser eller kjøttdeig o.l, og det må det taes hensyn til om det er et barn som krever det... Jeg vet ikke hvilket forhold jeg hadde hatt til mat i dag, om jeg ikke hadde blitt tatt hensyn til da jeg var mindre...
Hva med å snu alt på hodet?? Hva er det sønnen din spiser?? Kanskje DU kan ha en lavkarbovri på det han spiser?? Guttungen min spiser heller ikke noe særlig. Men det er fordi han har ADHD og går på medisin. Og da er han meget sjelden sulten...
Så, for å få ham til å spise noe i det hele tatt må jeg lage mat som han KANSKJE kunne bli fristet av. Det går mye i nudler :o og da lager jeg wok i tillegg. Blir det kjøttboller kjøper jeg dem som er laget av kylling for de har mindre karber. Vil han ha suppe lager vi lavkarbo tomatsuppe. Når det er pizza bruker jeg det samme fyllet som ham oppå ei lavkarbolefse.
Jeg jeg prøver å si er: kom med noen matvarer guttungen din spiser så kanskje vi her kan komme med tips til lavkarbovrier/tillegg slik at du slipper unna med en middag hver dag.
Ok.. da kan jeg se en mulig årsak. Vet ikke om det kan være det samme, men min sønn hadde tilnærmet spisevegring for en periode da han var mellom 2 og 3 år. Først ble det sett litt på som trass, så tenkte vi at han rett og slett ikke likte maten. Men.. etter hvert begynte vi vel å se på alt rundt oss og hvordan ungen vår hadde det. Meget kort fortalt hadde vi en ganske stressende hverdag med logistikk av 2 barn + 2 arbeidende foreldre, som alle andre sikkert, og som storebroren hans taklet fint. På den tiden jobbet jeg ekstremt mye og var mye borte. Ungen min ble tynnere og tynnere, og vi var hos lege uten å finne noe. Så fulgte jeg magefølelsen.. og fikk sykmelding en periode for å tilbringe tid sammen med sønnen min. Det var det han trengte.. Han hadde et behov han ikke kunne sette ord på, han hadde det ikke bra på sin plass i familien og forsøkte å si ifra på sin egen måte, ved å protestere via andre kanaler. Det er ikke alltid man trenger å tolke det ungene gjør bokstavelig, det kan kanskje være en reaksjon på noe helt annet.
Vet ikke om noe av dette kan være til hjelp eller nytte overfor ditt barn, men kanskje noen uansett kjenner seg igjen :) Jeg valgte å ikke mase noe med maten i det hele tatt, lot ham få styre det selv. Lot ham få være med og lage mat.. finne sakte tilbake til matglede. Men tro meg - jeg hadde IKKE orket det om jeg ikke hadde hatt en god lege som tok min magefølelse på alvor... :)
Oops, denne postingen så jeg ikke før jeg skrev mitt forrige innlegg. Det forklarer jo endel, i grunnen. Men det kan kanskje være en sammensatt årsak av både det som rent fysisk feiler ham, pluss det han har blitt vant til, kanskje et islett av alder og egner meninger og muligens kanskje også en liten protest mot tilværelsen?
Uansett, det er IKKE LETT - og all mulig lykke til til deg, jeg vet du trenger det!! :klem:
Før vi fikk vite dette med alle problemene snakke vi litt med helsesøster og var inne på dette med forhold til mat og at han skulle få delta i matlaging og det er noe han gjør veldig ofte og synes er kjempe gøy, men spiser sjeldent uansett. Jeg er så heldig å være i permisjon så jeg får heldigvis masser av tid med han. Men han har gått på 2 antibiotikaturer og etter noen dager på den spiser han som aldri før, helt sjokkert, han spiser og spiser og jeg kan lage ganske så mye. Det varer en stund før han er tilbake igjen, så både jeg og legen er ganske så overbevist om at det er halsen og tette kanaler som hindrer han i spisevegen.
Og skulle det ikke bli bra etter at operasjonen er over skal jeg virkelig tenke over det du skrev! For man vet aldri etter så lang tid med vanskelig forhold til mat, kan det ha blitt vanskelig og det må vi være forberedt på.
Nå er han inne i en periode hvor han omtrent ikke spiser overhodet. Men sånn ellers så spiser han helst fiskepinner, fiskegrateng, risensgrynsgrøt, pommes frites og tja kommer ikke på særlig mer i farten, jo han har perioder hvor pytt i panne er godt, også elsker han grønnsakssuppe med pølse :D Veldig ofte blir det til at han spiser brødskive, hvertfall nå som han har totaltnekt går det i brødskiver og hauger av yoghurter. Og det er absolutt ikke sikkert at jeg håndterer denne stuasjonen riktig, er ikke det minste sikker, men litt næring er bedre enn ingenting derfor orker jeg ikke stresse med at han skal smake på alt mulig, hvertfall ikke når spesialisten sier at det er vondt for han å spise det skulle vært rart om han ikke hadde det. Etter at han har vært på en antibiotikakur kan jeg godt si at han burde ta en liten bit og se om han liker det uten at det blir mye trass og gråt, men når vi gjorde dette før vi fikk vite situasjonen så ble det ofte bare tull med maten og dte føltes ikke riktig, samtidig som alle snakket om trass og at han ikke burde få viljen sin osv. Så der er jeg veldig glad jeg fulgte min magefølelse og aldri presset i han mat.
Han spiser også mye babygrøt nå som lillesøster har begynt med grøt og smørgrøt spiser vi ofte sammen :D
Og det er ikke det at jeg må lage 2 middager, for jeg har vel stort sett måtte lagd litt forskjellig liksom, men nå krever min mat mer tid og vi spiser så veldig forskjellig hele tiden.
Nei uff, vet liksom ikke jeg. Har bestemt meg for at dette med mat ikke skal være stress mer før operasjonen er over, men etter at jeg begynte på ketolyse føler jeg det er mer stress enn noen gang.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.