Jeg er snart ferdig med uke 3 på ketolysekuren, har fulgt den så godt som jeg tror er mulig. Jeg hadde et stort vekttap første uken med nesten 5 kilo, men etter det er det bom stopp.
Det som jeg lurer på, har vært innom dette tidligere her, men, har alltid lært at kroppen forbrenner en viss mengde kalorier i døgnet, og dersom man over tid inntar mindre kalorier vil man gå ned i vekt.
Kan det være mulig at den mengden mat jeg spiser er såpass stor at jeg ikke vil gå ned i vekt, selv om jeg er i ketose?
Har lest boken og her på forumet at man skal spise til man er mett, men ikke overmett. Det holder jeg meg til.
Men noen steder står det at man bør redusere mengden mat for å gå ned i vekt, og andre steder står det at man bør øke fettmengden for å få effekt...
Jeg henter så og si alle karbohydrater fra grønnsaker, spiser blandet salat hver dag. Jeg har kuttet ut pepsi-max som jeg brukte å drikke 1 1/2 liter av dagen av.
Jeg forstår bare ikke hvorfor vekten står i ro nå.
Mitt tidligere kosthold var helt forferdelig, masse hvitt mel og pasta, sjokolade hver eneste dag osv..
Dette er en kjempeomvelting for meg, og vekten står i ro. Jeg forstår ikke dette her, og er aldri så lite fortvilet.
Jeg har sett i andre innlegg at man må ha tålmodighet, men det er uansett merkelig at med en så diger kropp som jeg har at vekten står i ro.
Ønsker et tydelig svar på om det faktisk er sånn at det ikke er alle som kan gå på dette.
Ned i vekt må jeg, men kanskje jeg må over på lavkarbo a la Fedon..
Er fortvilet og lei meg :( .
Fortsetter bare litt til på innlegget mitt over....
Jeg er nok mest fortvilet og lei meg ved tanken på at dette kanskje ikke fungerer på meg, for en mer super måte å slanke seg på har ikke jeg vært bort i. Jeg sulter meg ikke , og søthungeren er kraftig redusert. Jeg har enda lyster på smågodt og annet fanteri, men ikke i samme utstrekning som før. Det å slutte med pepsi-max innebar en helvetes hodepine i 3 dager, men det er over nå. Jeg tør ikke putte så mye som en sukkerfri tyggis i munnen, og er kjempestolt over at jeg har klart å holde ut. Jeg krisemaksimerer kanskje nå, men er så redd for at dette ikke skal fungere for meg. Samtidig så er jeg innstilt på å prøve til det løsner. Jeg har ikke fått mosjonert/trent sånn som jeg burde pga. sykdom, så kanskje det er det som skal til?
Hei, ikke gi opp!!!
Jeg var en kjempestor dame da jeg begynte, er fortsatt stor, men det nytter. Til å begynne med opplevde jeg omtrent det samme som deg, så hadde jeg en periode hvor det gikk så det suste, så et platå på 8 uker, så gikk det så det suste, nå går det litt i rykk og napp. Legen minn sa til meg: "Husk nn(navnet mitt) det er du mot minst en million fettceller, ikke rart du møter motstand og føler deg alenne noen ganger" (vi har et velgig godt samarbeid der humor er en vitkig ingredisens). Kroppen din vil selvsagt ikke dette, den streber mot maksvekta. Du må gi den tid og jobbe mye med det mentale, det er min erfaring.
Tar du Ketolysetablettene? Får du til forsiktig/moderat mosjon? Skriv ned alt du spiser i en journal her inne så kan du få kommentarer på det.
Ikke frykt kaloriene og fettet, det er yderst få som må tenke på det i tillegg. Prøv Ketolysekuren trofast over litt me rtid og se det an. Jeg har aldri hatt så høyt kaloriinntak som nå, men nedeover går det :)
Jeg har jo vært og lest på Villemo sin tråd, og ser at vi er litt i samme båt.
Jeg har bestemt meg for å gi den 2 uker til, da med mye mosjon og trening ved siden av for å se hva som skjer. Hvis det da ikke har skjedd noe, er det noe som ikke er som det skal, og da går jeg over på lavkarbo uten alt fettet.
Jeg krysser fingrene for meg selv og alle dere andre for at vi skal lykkes!
Heisann :) [color=darkgreen][/color] Jeg kan bare gi råd utfra egen erfaring. Senk skuldrene, ikke se på dette som en kur, men en livsstilsendring. Ikke hekt dere opp i vekt, eller sammenligne dere med andre. Kroppene våre er forskjellige og noen kropper trenger mer tid enn andre. Husk hva vi har utsatt kroppene gjennom mange år. Mange år med forskjellig sultekurer og total forvirring... Er det noe rart at den prøver å protestere? Om ikke vekta nå raser nedover, så gjør vi faktisk noe godt med kroppen. Vi tar vare på den, gjør den renere... Og friskere.... Uansett hva vil vil, ønsker, håper og tror, så er det til slutt kroppen vår som bestemmer hva den orker og vil. Jeg har jobba mye mer med topplokket på ketolyse enn jeg har gjort på de "hundreogørten" andre dietter/kurer jeg har gått på før. Jeg har måtta endret tankegang, og vaner. Og jeg tror at klarer man å få hue til å samarbeide med kroppen, slapper kroppen mye mer av og fungerer mye bedre på alle måter. [color=darkgreen][/color] Ellers ønsker jeg alle sammen lykke til videre, inkl. meg selv. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
