SusieBlues sa for 17år siden:

Jeg har en utfordring hjemme. Jeg er stemor til 3 barn (6,13,17) som er hos oss halvparten av tiden. De er slanke nå, men har mye overvekt på begge sider av familien, så jeg tror at ved feil kosthold kan det litt bli for mange kilo. Problemet mitt er at moren deres har veldig tro på lavfett-kosthold. Hun er på grensen til undervektig og røyker mye og mener at det at hun ikke er overvektig er et slags bevis på at lavfett virker..

De får alle tre tran (jenta får omega3 kapsler) hver dag hos oss.
De to yngste (gutter) spiser det de får beskjed om stort sett. Det er heller ikke noe problem å servere hamburger (uten brød), bacon og egg til frokost i helgene. Men jenta som er 17, er veldig i tvil om hun skal legge seg på vår linje eller morens linje. Og det blir jo vanskelig for henne å legge seg på lavkarbo når det ikke blir kjøpt inn mat som passer inn i dette. Hun tviler sterkt på våre argumenter om at mye fett er bra, og hun er ikke interessert i å lese bøker/artikler om det (typisk tenåring?!). Så det blir til at hun tviholder på "fett gjør deg feit"-tanken.. Ikke så rart, slik tenkte jeg frem til i mai i fjor også..

Min løsning er foreløpig følgende:
*fortelle barna at sukker er USUNT! Alle er enige om dette, moren deres også! Dette aksepterer de greit.
*når vi setter oss ned for å spise, forteller jeg hva de MÅ spise, hva de kan spise, og hva de bør begrense.
*godteri kun på lørdag ettermiddag/kveld. Her er det begrenset hvor mye de får, men de kan spise absolutt hva de vil.

Til og med han på snart 6 år begynner å plukke opp hovedtrekkene av hva vi mener. Hvis han ikke orker all maten sin, spør han hva han er nødt til å spise opp. Jeg har konsekvent sagt at ris/pommes frittes/poteter trenger han ikke spise opp. (I tillegg har jeg sagt klart i fra til spesielt han minste at når vi er i bursdager og slikt, så trenger han IKKE å spise opp kaken han har fått!)

Jeg synes det er viktig å ikke gi barna inntrykk av at det er en slankekur, for de trenger ikke å slankes. Problemet her er at tiden/maten deles opp i to leirer. Jeg kan jo ikke la de leve halvparten på lavfett og halvparten på høyfett.. Så da blir det til at jeg reduserer karbo noe når de er hos oss..

Noen som har noen tanker rundt dette?

Anne sa for 17år siden:

SusieBlues sa for 17år siden:

Faren til barna er på lavkarbo sammen med meg. Så vi har ikke noe søtt pålegg i huset, drikker ikke saft til maten, etc.. Han er kanskje enda flinkere enn meg, for han drikker gjerne Udo's choice rett fra flaska.. sånt klarer ikke jeg.. bare kapsler på meg..

Det er ikke noe problem å kutte ned på karbo til middager, frokoster i helgene og slikt. Men de lager sine egne lunsjer (de to eldste) eller så lager moren til dem når de er der, så da blir det gjerne ikke lavkarbo..

Bell sa for 17år siden:

Hei!
Jeg ser egentlig ikke problemet her,jeg.... Kan dere ikke bare servere det dere har planlagt å spise til middagene,og la de velge hva de vil spise til frokost,lunsj,kveldsmat utfra det dere har i skapene?
Bak brød som er "lov" på lavkarbo,evt kjøp Fedon sitt og la de spise dette.
Synes ingen av partene skal presse "sin" måte på barna,men spise som de pleier når barna er der,og la den andre parten servere det den har tro på...
(Er også stemor,så jeg vet det kan være veeeldig vanskelig...)
Det finnes vel egentlig ikkeno' rett eller galt om man begrenser seg mht det vi alle er enige om er usunt..
Jeg ville hvertfall servert mat etter "min" filosofi hos oss,uten å gjøre noe særlig ut av det,og latt mammaen få servere "sin" mat.

Anne sa for 17år siden:

Ja, det er jeg nok enig i. Ikke lag noe nummer ut av det, så det blir konfliktfylt for ungene ihvertfall.:)

Distrea sa for 17år siden:

Syns ikke barn trenger vite så mye om hvor mye kcal, fett, proteiner... osv det er i maten... så lenge det er sunt, godt og variert kosthold :)