I kveld er det tredje episode, jeg har selvsagt fått med de to forrige. Fantastisk serie, jeg begynner å grine med en gang introen begynner, hormonell som jeg er. :flau: Gleder meg sånn til å føde, synes tiden går så seint!!
Hehe når jeg som har født før kan si at jeg VIRKELIG GLEDER meg til å gjøre det igjen (og nei, jeg hadde ikke en mindre vond fødsel, tvert imot) så kan dere nok bare slappe av. :lol:
Du er heldig da, Iset!
Enkelte jeg vet om klarer seg lenge med ett barn av flere grunner....
Jeg tør altså ikke å se på fordi jeg er en sånn grineperse... Ekstrem oppussing, Lassie, ja til og med de helt forferdelige onsdagsfilmene som er så dårlige at jeg dør av skam, kan få tårene til å renne på fullt trykk her i gården:rolleyes:
Hehe sånn er jeg også, spesielt nå pga. hormonene som herjer. Men det er jo bare sunt å gråte da. Jeg gråter sjelden når andre er tilstede, men jeg sitter som regel alene og ser på Jordmødrene (mannen jobber kveld og vesla er i seng da) så da får tårene renne fritt. :D
Hehe jeg hadde glemt det ut selv, før jeg så en tråd på snartmamma.com om det. Heldigvis kan man se det på nett-tv, men det er jo noe eget med å sette seg ned på onsdagskveldene med noe godt å spise og vente i spenning (med kleenexen klar). :D
Point proven; sitter og zapper, og kommer tilfeldigvis over Oprah; "Cheers to you"....
Har prøvd å klype meg hardt i neserota, men det hjelper ikke, så her renner tårene mellom små ukontrollerte hulk :roert:
Jeg ser på programmet, ja. Og jeg griner for absolutt alt. Klarer ikke synge "Ja, vi elsker" engang, og griner hvis noen gifter seg i en dårlig film. Godt å vite at vi er flere som har det sånn.
Det er bare det flotteste i verden å se et nytt lite barn blir født. Men mannen min stakkar, går gjerne ut av stuen av og til - han syns det blir for voldsomt. . .
Jeg ser også på det, og i går var ikke 3-åringen (snart 4) min til å rikke. Dette skulle han se! Han fikk en søster i april, og han fikk forklart at babyer kommer ut av tissen til mamma... noe han ikke var sen om å forklare til alle som ville høre! Det ble litt flaut av og til, kan man si!
Så i går satt han trygt i pappas fang med det mest ubetalelige ansiktsuttrykk, etterfulgt av et stort smil når han så babyen!
Håper likevel jeg slipper blomsten og bien om noen år... egentlig er det jo bare helt naturlig!;)
Hehe så herlig! Min datter blir storesøster i april neste år, og jeg har ikke forklart henne hvordan babyer kommer ut av magen, men at mamma på på sykehuset og så skal doktoren hjelpe meg å få den ut. Hun har slått seg til ro med det, men for et par dager siden fikk hun se en fødsel på tv (ikke noe voldsomt) og da satt hun med store øyne. Da måtte jeg forklare litt mer, men usj det er så vanskelig. 4-åringer er jo verdens mest nysgjerrige barn og skal vite ALT i detaljer, omtrent. :lol:
Åh? Hadde jeg hatt fødselsangst (noe jeg ikke har i det hele tatt) hadde jeg fått MINDRE angst av å se denne serien. Det er jo så flott, så rørende. Ja, det er jo vondt, men det er samtidig så fantastisk. Jeg gleder meg mer og mer jo flere episoder jeg ser. Spesielt den siste episoden var flott. Den viste jo at selv om man har sterk fødselsangst, går det som regel såå bra og er en så fin opplevelse allikevel.
Jeg gleder meg ihjeeeel til april. Jeg vil føde NÅ! :o
Overhørte en samtale guttungen hadde med farmor på telefonen i sted. Han fortalte om hva han hadde sett på tv, men så sa han: "Men farmor, det var jo ikke på Ordentlig, da!"
:D:D:D
Jeg har aldri vært spesielt redd for å føde(ikke at jeg noen gang har prøvd men...) Jeg tror det har å gjøre med at jeg alltid har fått hørt av mamma at "ja det kjennes, men det er den naturligste ting i verden, så da tåler man de smertene den tiden det står på"
I tilegg har jeg jo jobbet på kuvøseavdelingen og vært så heldig å fått sett noen fødsler (de fleste av de keisersnitt) og jeg var med på fødselen til tantebarnet mitt... helt fantastisk, og jeg er langt fra redd for å føde :)
I fjor kom jeg faktisk inn på jordmorstudiet, men kunne ikke starte studiene pga sykdom. Kjempetrist, for jordmor var den store drømmen...
Men jeg har desverre ikke fått sett denne serien enda.. må sette meg ned å gjøre det en dag tror jeg.
For min del har redselen absolutt ingenting med smertene å gjøre ... kan ikke helt forklare det, men det vil ihvertfall være veldig viktig for meg hvem jeg har rundt meg når jeg skal føde - at det er noen jeg kjenner, og som tar hensyn til mine behov.
Det er så klart mye bedre å føde i en rolig fødestue, med god behagelig stemning, enn en fødestue hvor det forventes at det er noe galt eller er en stresset stemning... I tilegg er det en veldig privat opplevelse, og man viser jo på en måte frem sine mest intime kroppsdeler. Jeg hadde feks aldri blitt med søsteren min dersom det ikek var noe hun ønsket. Det var hun som spurte meg...
Men som alle andre ting jeg aldri har vært borti, så tror jeg nok jeg hadde vært nervøs for fødselen viss jeg var gravid, selv om jeg ikke tror jeg hadde vært direkte redd...
Mm. Det der med det private og å "brette seg ut" er en stor del av det ... Det er en merkelig følelse det at de intime delene av en plutselig skal forvandle seg til det det blir under en fødsel ...
Men det er jo nettopp det rolige og fine og gode ved det man får et innblikk i på "Jordmødrene" - selv om de også viser det som ikke er så bra ... Det er flott :)
må sies at veldig mange mister mye av blueferdigheten sin etter en fødsel også da :p har sett mange nybakte mødre valsende ute i gangen på barselavd med puppene freme og i bare nettingtrusa :p
Jeg trodde jeg skulle daue bare av tanken på å brette meg ut på den måten, men tro meg - når du er midt oppi det så driter du faktisk i det. Rart det der. Jeg skulle iallfall ha på meg så mye klær jeg kunne, men det endte med at jeg reiv av meg nesten alt i sinne fordi jeg ble så varm og hadde så vondt. Brydde meg en halv meter om hvem som så både pupper og sprengt høne. Min bestevenninne (i tillegg til min mann) var med på fødselen og jeg grudde meg bittelitt til å vise henne hele pakken, men det endte faktisk med at jeg ba henne reise seg opp og stå mellom beina mine omtrent og se når barnet kom ut (for jeg visste at hun selv ønsket det, hun drømmer om å bli jordmor). :lol:
Herlig!! :lol: ...og veldig sant!! (både at man driter i det, og at høna er sprengt... - :lol: den kunne tolkes begge veier så jeg...)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.