BiB sa for 17år siden:

På oppfordring starter jeg herved en tråd om en "alternativ behandling" jeg selv har erfart nytten av, både i forhold til meg selv og ungene.

Homeopati er en behandlingsform som har som utgangspunkt at likt kurerer likt. Dvs at når du har en plage vil inntak av et homeopatisk middel laget på en plante/mineral/animal som gir samme symptomer når du inntar det/eksponers for det gi kroppen et nødvendig "kick" til å ordne opp selv. Et eksempel fra eget hjem: En venninne kom på besøk, nettopp stukket av en veps, stikket var stygt og hovent. Jeg tok i kule Apis C200 (forklaring kommer senere) og blandet det i 1 glass vann, ba henne ta 1 og 1 ts inntil hvert 5 min, helt til smerten var borte. Etter 3-4 doser var all smerte borte, hevelsen det samme. Apis lages av knust veps eller bie (husker dessverre ikke i farta, dette er ikke mitt fagområde) trukket sprit. C200 forteller at det e rfortynnet i forholdet 1:100, 200 ganger. Konsekvensen av dette er at kjemikere ikke er i stand til å finne spor av virkestoffet, men, det virker like vel.

Nei, vil mange si, det virker ikke, og det lar seg i alle fall ikke bevise. Vel, her e rvi inne på noe av utfordringa med hvordan dokumentere effekten, slik man gjør i tradisjonelle medisinske studier. I homeopatien er det symptomene, ikke diagnosen som bestemmer hvilket middel du får. Bronkitt eller ørebetennelse kan kureres med en rekke ulike midler, alt etter det individuelle symptombildet. Noen gange rkan symptombildene ligne så mye på hverandre at en må prøve ut noen midle rfor å finne det rette.

Selv har jeg alltid Arnica Montana C200 tilgjengelig, stopper blod (eks neseblod som ikke lar seg stoppe på anna vis), tar kuler, hevelser og blåmerker etter slag og støt, gitt at det tas umiddelbart gir det omtrent umiddelbar effekt.

Limer inn noe jeg skrev hos Anne før i dag og håper jeg kan prioritere å oppdatere denne tråden med historier og mer fakta, dette er nemlig så nyttig og effektfullt!! Håper dere bidrar dere også:)

Fra innlegget i Anne sin MUP:

Verd å ta en titt her:
www.uib.no/isf/utposten/1998nr6/utp98605.htm

Utdrag fra denne siden følger:
homeopatinett.no/artikler_for...rtikkel_01.htm

"For et par år siden mens jeg var utenfor vårt lokale Supermarked, og jeg lastet varer inn i bagasjereommet på bilen, ramlet bagasjelokket ned i hode mitt. Denne gangen, i motsetning til første gang jeg slo hodet, var jeg forberedt med Arnica i vesken min. Jeg sa til meg selv: “Ok, Elaine, nå tar vi det helt med ro vi har Arnica i bilen. Jeg fikk avsluttet innlastingen raskt og skyndte meg rundt til førersete, åpnet vesken min og fikk ut en liten boks med Arnica C200. En enkelt dose og innen 5 minutter var hele hendelsen ikke annet enn et svakt minne når jeg kjørte videre for å gjøre ferdig mine ærender. En slik hendelse ville ha vært en liten katastrofe med mye smerte og ubehag. Først av alt hvordan skulle man ha greid å kjøre hjem etter noe slikt? Jeg har en fotnote, for dette skjedde faktisk enda en gang. Denne gangen i et parkeringshus. Bagasjelokket ramlet ned på hodet mitt igjen, denne gangen kjørte jeg min manns bil, og jeg hadde med meg Arnica C30 denne gangen. i stedet for den sterkere 200C og igjen, enda et lite homeopatisk mirakel da jeg kjørte avgårde i helt fin form!

Folk som føler seg truet av homeopatien krever alltid «bevis» for at det virker. De kaller beskrivelser som jeg har kommet med her «Anekdotiske bevis». La meg spørre tilhengerne av ulike giftige legemidler - som heller ikke kan vise til dobbelblinde randomiserte placebokontrollerte studier i mange tilfeller - eksempelvis stråleterapi, vaksiner og til og med Aspirin - et spørsmål: Har dere noen tilsvarende beskrivelser som jeg kommer med her? Har dere noen historier om uhelbredelige og kroniske sykdommer som forsvinner over natten hos foreksempel dyr (som ikke “tror” på homeopati etter min beste kunnskap?). Jeg tror ikke det.

Jeg nevnte tidligere at jeg skulle forklare hva jeg mente når homeopati pasienter sier: “Jeg har fortsatt plagene men de bryr meg ikke”. Den korrekt valgte homepatiske medisin vil gjøre noe flesteparten av mennesker ikke er vant til: Den vil begynne å arbeide med sinnet vårt og energien vår, ikke et lokalt symptom. Dette er rake motsetningen av konvensjonell medisin, som jobber direkte med et lokalt symptom, noe som gjør at pasienten ofte føler seg enda mer “syk” tross “forbedring”. Med den rette valgte homeopatiske medisin vil pasienten føle seg bedre – rolig, avslappet og hel. Energien øker og appetitten kommer tilbake. Pasienten sovner i en dyp avslappet tilstand. Det siste som blir borte er det lokale symptomet. Dr. Constantine Hering, mannen som innførte homeopati i USA postulerte etter å ha sett disse fenomenene gjenta seg gang på gang “The Law of Cure” som senere ble kjent som “Herings lov”. Den lyder slik:

Helbredelse finner sted fra innsiden og utover…..

• ovenfra og ned
• fra de mest viktige organer til de minst viktige orgraner
• i omvendt rekkefølge av slik de oppstod

Ikke bare homeopati, men en hvilken som helst sann form for helbredelse vil følge Herings lov. Jeg vil spørre tilhenger av reseptbelagte legemidler…..vil bruk av deres medisiner gjøre det samme?

Men nå helt på alvor, hvorfor virker disse homeopatiske medisinene? Jeg skal fortelle kort, selvom jeg lovet å ikke gjøre det. De er basert på den universelle lov som kalles “Loven om likhet”, eller “Likt-kurerer-likt”, først proklamert av Hippokrates i gamle Hellas. Homeopatiske medisiner i sin ikke-homeopatiske fortynning vil faktisk påføre de symptomer som de ellers ville kurere. Vanlige medisiner som konvensjonelle leger foreskriver er eksempelvis alle typer “anti-” medisiner, i motsetning til “like” medisiner som homepatien støtter seg til. Antihistaminer, Anti-inflammatoriske, Antacider, etc. – vil motvirke immunsystemet, og presse dette til å fjerne flere og flere symptomer, som eskalerer i sykdommen, fordi det er akkurat dette immunsystemet er til for – nettopp ved å lage symptomer som skal beskytte oss! Det er nærmest en krig som pågår mellom ditt helt eget immunforsvar og legen din. Hoste, diare, nysing, feber, oppkast osv. Alle disse symptomene en del av vårt immunforsvars beskyttende og livsviktge gift-eliminasjonssystem. Det må være lov å lure på hva slaks helbredende prinsipper som gjelder innen konvensjonell medisin når noen av de viktigste oppgavene der i gården er å putte giftstoffer tilbake i kroppen eller å paralysere utskillelsesorganene med opiater, slik at de ikke kan gjøre jobben sin. Det er helt enkelt derfor moderne medisin knapt helbredere en eneste kronisk sykdom. Men la oss i denne sammenheng for alle del ikke glemme akuttmedisinen som har er en særdeles viktig funksjon.

Homeopatiske medisiner derimot er samstemt med hva immunsystemet ditt prøver å gjøre. “God jobb, fortsett slik!” sier immunsystemet ditt når du bruker homepatiske medisiner og hjelper kroppen å fjerne sykdom. Har du noen gang lagt merke til hva som skjer når du er enig med noen som vil krangle med deg? Han eller hun sier,”Hmmm…..la oss droppe hele greia!”. Og det er akkurat hva som skjer med immunsystemet ditt når du tar en riktig valgt homeopatisk medisin, fordi det homeopatiske middelets karakter er lik sykdommens karakter.

Takk for oppmerksomheten!

Hilsen Elaine Lewis"

mvh BiB

Huldr sa for 17år siden:

Tusen takk, BiB! :blomster: Jeg fikk ikke lest denne skikkelig sist, men nå har jeg lest. Godt skrevet og forklart, både av deg og av Elaine!

(Link nr 2 virker dessverre ikke ...)

Zincite sa for 16år siden:

Jeg kan jo ikke la være å henge meg på i denne tråden !!

Legger med en lenk til en god artikkel om homeopati i Mat&Helse. Stig Bruset som har skrevet artikkelen er homeopat, i tillegg til å være lege. Artikkelen finner du her.

Jeg har noen tanker i forhold til det med forskning og homeopati, og jeg har lyst å skrive noen av de ned.

Det er et argument man hele tiden møter. Det at det må bevises vitenskapelig, ellers kan det jo ikke være noe i det - annet enn placebo effekt…
Så spørs det da, hvor mye man kan bevise med vitenskap? Det er kanskje "å banne i kjerka" å komme med en slik tanke? Slik jeg har forstått det vil man i et forsøk prøve å sette fram en idé eller en tese, og så er målet deretter å prøve å vise om denne er sann eller usann. De fleste forsøk i forhold til medisin og mennesker ender "rundt midten" - og det må vanligvis flere forsøk til for å vise et mønster på om en type behandling eller en type medisin er effektiv ved forskjellige lidelser. Det er vel heller ikke uvanlig å bare, eller i alle fall først og fremst, presentere de forsøkene som gir best resultat for at en medisin skal godkjennes. Da ender det ofte med en "vidundermedisin" overskrift i tabloid presse. Og alle skal ha..

Samtidig i medisinsk forskning prøver man å fjerne alle andre ting som kan påvirke utfallet. Det skal være en stor nok gruppe, og med en viss fordeling i forhold til alder, kjønn og mer til - etter hva som skal testes ut. Jeg kan ikke helt se at det er mulig. (Det er noe av grunnen til at jeg tror vitenskap aldri vil gi hele svaret i forhold til oss mennesker.) For vi er levende mennesker - som hele tiden er i bevegelse. Vi møter andre (eller ikke...), vi er ute i sola eller inne bak nedtrukne gardiner. Vi snakker og ler og krangler og lærer og spiser og tenker og føler. Kanskje spiser vi bare melmat en uke, eller masse sjokolade en annen osv. For meg er det opplagt at dette påvirker. Og det påvirker forskjellig utfra tidligere erfaringer og hvem vi er.

Vitenskapen er i sin natur ute etter å dele opp og forstå hver minste bit og hvordan den virker. Det blir gal vei for meg. Jeg jobber mot å forstå hele mennesket, og hvordan alle delene jobber sammen. Det er ambisiøst, men det er noe å strekke seg mot.

Alle vet vel at man kan kjefte på forskjellige mennesker og få svært forskjellig respons. Et menneske vil kanskje slå tilbake, et annet vil kanskje skrike og banne, et tredje vil begynne å gråte mens et annet kanskje vil bli helt stiv og ikke si et ord (men kanskje alltid bære nag?) og det er forskjellige grader og nyanser i hvordan vi reagerer. Kanskje henger det seg rett på en følelse av å være mislykket man fikk som barn - fordi man fikk kjeft en gang man hadde prøvd å gjøre noe bra og var stolt?

For meg er følelser et dypere lag enn det fysiske. Og følelser vil dermed påvirke det fysiske. (Selv om det også kan gå andre veien, så takler de fleste en del fysisk vondt om de har det godt med seg selv.) Det kan ta tid før det emosjonelle manifesterer seg fysisk, og vi har forskjellig toleransegrense der også. Noen kan være lei seg en dag, bli såret og nesten umiddelbart få hodepine. Den vil ofte forsvinne ganske fort også. Andre kan møte de utroligste utfordringer og stå oppreist i lang tid - før det eventuelt gir fysiske symptomer.

Det å velge riktig homeopatisk medisin er ikke bare lett. Når målet er å stimulere dynamis (livskraften) til å rydde opp i ting har vi alle våre begrensninger. Som behandler har de fleste av oss begrensninger i forhold til egne erfaringer, til opplæring, til det å se helheten og ikke minst til at feltet (homeopatien) er så stort - og det er ikke "ferdig" men i stadig utvikling. Det testes stadig ut nye midler bl.a., og vi utvikler nye metoder for å se ting i sammenheng og få en dypere forståelse. Det er heller ikke alltid at vi får flere sjanser. Naturlig nok. Det koster jo å prøve, og man vil jo ha noe igjen for medisinene. Men da blir det lett å tenke at homeopati ikke virker, mens kanskje man hadde hatt stor nytte av å prøve litt lenger.

For de fleste er det å sette ord på ting vanskelig. Vi har kanskje vondt. Det er jo ikke så vanskelig å fortelle for de fleste av oss. Men hvordan vondt? Homeopati skiller mellom mange forskjellige typer.. bankende, stikkende, dunkende, skjærende, små punkter eller store områder... I tillegg har vi når? Samme tid hver dag? Når man har vært utsatt for noe? Etter mat ? Etter eller før søvn?

Det vanskeligste er ofte å sette ord på hvordan vi har det emosjonelt og mentalt. Og det gjenspeiler seg kanskje i legemiddellæren i homeopatien. Siden midlene prøves ut på mennesker så er resultatet avhengig av at de som prøver klarer å formidle hva som skjer. I tillegg kommer alt det andre som skjer i forskjellige menneskers liv mens man er med på en "prøving". En prøving er det vi kaller et homeopatisk legemiddelforsøk. Da gis et middel – uten at man vet hvem som får placebo, hvem som får middelet og hvilket middel det er – til en gruppe mennesker. Disse skal i utgangspunktet være relativt friske. De noterer så ned det meste av hva som skjer – fysisk og emosjonelt og ellers i livet. Drømmer, konsentrasjon. Hva de tenker på og hva som føles viktig i livet. Husker jeg var på kurs og lærte om et middel laget av hestemelk. De fleste som fikk det fikk store problemer med køer. De hadde et stort behov for å komme først. Jeg kan ikke så mye om hester, men har forstått det som om mange av dem liker å løpe fremst..
Det er derfor det er viktig å ha med mange prøvere - også fordi noen ikke har anlegg for å reagere på det som prøves ut. Og jo flere som opplever samme symptom - jo klarere er det at det symptomet har noe med middelet å gjøre.

Det å systematisere symptomer er heller ikke alltid lett, nettopp fordi mennesker beskriver ting på litt forskjellig måte. Men det har vært gjort og gjøres en stor jobb i det arbeidet.

Med dette innlegget prøver jeg å fortelle at ting ikke alltid er så enkelt at man kan forklare det med et (eller 100) vitenskapelige forsøk. Fordi vitenskap også har begrensninger.

Hilsen Zincite

Maskotten sa for 16år siden:

Åh.. så koselig å lese noe positivt om kjære gode gamle homeopatien!!
Jeg er nyutdannet homeopat selv, og skal nå starte opp praksis i Sandnes, på Vestlandet.

Det hagler rundt med negativ omtale om homeopati osv. Ganske trist når man vet hvor fantastisk homeopati kan være.

Jeg har selv erfart at mine pasienter har blitt kvitt alt fra "småting" som allergier, overgangsalderplager til heftigere ting som astma, sengevæting og til og med ved bipolar lidelse der pasienten gikk på 3 sterke antipsykotika, mens nå trapper hun ned på sin siste medisin. Legen kan ikke annet enn å si at det er "mirakuløst" :)

Med tiden håper jeg at vi får så avansert utstyr at vi kan kikke så dypt inn i energien på cellene, at vi finner ut mekanismen bak celleminne osv. Det blir spennende det!!

I mellomtiden, får vi bare fortsette å bygge opp immunforsvarene til de menneskene som er villige til å prøve :)

Sammen med lavkarbokosthold- selvfølgelig!! :) :D