Jeg har vært nøye med at han skal spise masse grønnsaker og salater, og han er veldig glad i det, så det er ikke noe problem.
Han har blitt veldig flink til å spise bare når han er sulten og han er utrolig flink til å stoppe når han ikke er sulten mer. Jeg er faktisk storlig imponert...
Og så har han blitt kjempeflink til å bevege seg - trene... han sykler ergometersykkel når han har sjans til å låne, og han hopper trampoline.
Ellers er han flink til å drikke vann.
Om dagene spiser han to skiver brød til frokost, en blandet salat til lunsj, et par skiver brød når han kommer hjem fra skolen og middag. Middag lages med lite karbohydrater, men han spiser litt pasta, ris eller poteter når vi har det.
Og så kommer det jeg lurer mest på her:
Før var han veldig tung i kroppen, han orket lite og han var ofte grinete og sur. Nå er han mer entusiastisk, glad og fornøyd.
Og han luktet vondt. Selv rett etter at han hadde dusjet luktet han gammel svette. Jeg måtte minne han på å skrubbe seg ordentlig godt under armene, fordi det luktet så stramt.
Men, nå - etter et par uker med mindre karbohydrater og mer grønt så er lukta borte. Er det en tilfeldighet, eller er det noe som "følger med" riktig kosthold?
Og når jeg sier at gutten skal spise "litt poteter/pasta/ris, endel kjøtt og masse grønnsaker" - er jeg på rett spor da?
Dette var kjempekjekt å lese, og du er absolutt på helt riktig spor når det gjelder mat til gutten din. Så på min egen nevø hvordan han reagerte negativt på alle e-stoffene som finnes i ferdigmat + alt melet i form av lyst brød og boller. han ble hyperaktiv da.... Sto på hendene og spisteis eller hang i taklampa ! Da min søster ble obs på hva han reagerte på og la om kostholdet ble han en "ny" gutt ! Blodsukkeret hans hadde sikkert vært "her og der" stakkars ! Han hadde intoleranser/allergier mot den maten han spiste før.
[color=#800080][/color]
Det samme kan jeg tenke meg har gitt utslag på din gutt. At han liker maten er jo en ekstra bonus da. men barn er kloke, de merker hva som får dem til føle seg vel og omvendt ! Mange ting barn sier de "ikke liker" kan faktisk være ting de ubevisst ikke tåler....
[color=purple][/color]
Imponerende flott, - han skal være glad han har en mamme som deg som tenker på hvor viktig kostholdet er for barna. Kudos til deg !!
Det er ganske godt å se han nå, ja. Det er som to forskjellige gutter. Og det bare etter et par uker.
Han er mye hos besteforeldrene sine, og jeg måtte snakke med dem. De mistet sønnen sin (faren til gutten min) for et par år siden, så de er temmelig ettergivende og elsker barnebarnet til vanvidd og ser sønnen sin i sønnesønnen - så det var vanskelig å snakke med dem om dette. De tok det personlig at jeg snakket om overvekten hans og å kutte poteter (som er alfa og omega hos dem) og brød (som er hjemmebakt og derfor litt sårt å kutte)
De ble litt irriterte og var redd for at gutten skulle utvikle anorexi og bli for tynn osv osv...
Da blir jeg litt oppgitt, jeg...
Nå kom han akkurat hjem fra skolen, og er i kjempeform...
Går det ikke an å forklare dem at han har en intoleranse for slike ting og at han blir syk av dem. At han står i fare for å utvikle diabetes type II på grunn av galloperende blodsukker og at han må slutte å spise mye sukker, poteter og brød på grunn av dette ? Men at hans selvføgelig kan spise så mye kjøtt/fisk/kylling og grønnsaker han vil !?
[color=purple][/color]
[color=purple][/color]
Jeg prøvde, men de er litt såre... Og de ser ikke at han er så overvektig som det han er. Nå veier han 64-65 kg og er litt over 155 cm høy, tror jeg. De sier at jeg må ta hensyn til at han er en kraftig bygd gutt. Det er vanskelig å snakke med dem om dette.
Men, heldigvis er guttungen selv ganske sterk - så han sier klart i fra til dem selv. Han ville bare at jeg skulle si ifra til dem at han skulle slippe å spise så masse poteter - for det er viktig med poteter i en god, gammeldags norsk middag...
Nå er han der stort sett bare annenhver helg så det går nok greiere framover - og kanskje spesielt når de ser hvor godt det er for han selv. :)
man kan IKKE bli for tynn på lavkarbo !
Be dem lese Wolfgang Lutz der en undervektig person ble normal vektig med lavkarbo.
Ellers kan jeg nevne at det er interessant det du sier med vond kroppslukt og den typen mat da dette var noe jeg slet voldsomt med selv i den alderen der.
Det er rart så mye kostholdet har å si for barn. Vi har vel mange opplevd unger som spinner når de er fulle av sukker.
Nevøen min begynte for et par år siden å begrense karbene til sine unger. Ikke noe drastisk, tror nok de spiser omtrent "vanlig" mat, men de får nesten ikke sukker i det hele tatt. Mammaen går på Lindbergh, så hun har peiling. Resultatet er at barna er rolige, blide, høflige og veloppdragne. . . Ikke at de ikke hadde god oppdragelse før også, men det er lett å glemme når man har blodsukker i hytt og vær, og er avvekslende hyper og grinete!
Foreldrene er i alle fall aldeles superfornøyde, og foreldrerollen ble plutselig mye mer behagelig, for de slipper å kjefte.
Huff, matkampen mot svigers er du ikke alene om å ha. Her i gården virker det som at svigers mener at jo mer sukker de klarer å presse i jentungen på 4 år, jo bedre er det. :snill:
Jeg skjønner ikke hvorfor sukker skal være så veldig viktig, jeg da...
Da jeg fikk opp øynene for sukker og innførte kraftig nedskjæring av sukkerholdig mat og drikke for et par år siden så ble guttungen (den samme som nå er 11 neste uke) så redd for at han hadde for høyt blodsukker, for det hadde han lest om - han tenkte på sukker hele tiden, og han var tørst hele tiden og han gikk på do og tisset hele tiden, mente han.
Da han fikk målt blodsukkeret sitt så var det normalt. Og jeg hadde en lang samtale med han om at han sikkert følte at han drakk og tisset masse og tenkte på sukker fordi vi fokuserte litt mye på å kutte det ut en liten stund.
Nå får han sukker når han spiser lørdagsgodteri. Og da er det ofte han velger BonAqua eller sukkerfri brus - og han liker sukkerfri godteri fra www.sukkerfritt.com
Han har bursdag neste uke, og i kveld fikk han forskudd på gave... han ble en superlykkelig gutt da han fikk en ergometersykkel. Nå får han syklet og sett TV samtidig...
Herlighet så bra, for en fantastisk fornuftig sønn du har! Han skal du være stolt over. :love:
Jeg har bestemt meg for å ta opp kampen mot svigers igjen. Hadde vi sett dem en gang i halvåret hadde det forsåvidt vært greit, men de bor 5 minutter unna med bil, og vi ser dem veldig ofte. Da synes jeg det blir for ille at de skal sukkermate jentungen hver gang vi er der. De er sukkerjunkier begge to og tror nøkkelen til et godt liv er å spise mest mulig sukker. Lavkarbo er selvsagt noe vrøvl i deres øyne. Jeg blir helt matt.
Uff, jeg håper du når gjennom til dem til slutt...
Foreldrene mine har endelig skjønt at det er dumt med sjokolade hver dag og masse sukker, stefaren min kuttet på dagen etter å ha vært hos legen og fått streng beskjed om det - han hadde altfor høyt nivå av sukker i blodet... han ble skremt fordi han ble syk.
Men, allikvel har de endel sukker - men heldigvis har de sluttet å gi sjokolade som trøst hvis barnebarna slår seg...
Så utrolig koselig lesning om gutten din! Du kan virkelig være stolt, både over deg selv og han. :D
Angående svigerforeldrene dine, så forstår jeg at det ikke er lett, men be de for all del om å forholde seg til det du, og legen hans sier ang kosthold.
Og så flink som han er så sier han kanskje i fra litt selv også?
Jeg håper de vil begynne å forstå hvor viktig det er for han å spise riktig for å holde seg frisk, så dere slipper det problemet mer. Lykke til videre.
Så flink gutten din er! Imponerende! Jeg blir sett på som vanskelig av mine svigerforeldre fordi jeg ikke vil at sønnen min på 2 år skal drikke så mye saft. De syns det er synd på ham.
Jeg må si at jeg merker at jeg har endret kroppslukt etter at jeg startet på lavkarbo. Det lukter ikke svette, men litt metallisk. Har opplevd det før også, for mange år siden. Som du skriver så går det over. Har innbilt meg selv at det er alle giftstoffene som kommer ut jeg, at kroppen blir renset. :rolleyes:
Jeg er kjempestolt av han. Og meg selv også, og mannen min - han har lagt om litt han også og blitt flink til å sykle ofte. Han spiser mindre, og mindre karber han også...
Kjempeflott lesing Wander... [color=darkgreen][/color] Jeg mener at kostholdet har masse å si for alle, både voksne og barn. Men jammen ser man fort forandringer nå det gjelder sukkerinntak hos unga! [color=darkgreen][/color] Vi har ikke lagt noe form for press på unga våre (18 og 10) etter vi la om kostholdet. Men etter et halvt år ser vi jo at deres tankegang har endret seg også. Mest fordi sukker og godteri ikke er hverdagskost lenger.. (Faktisk så var det eldstemann som begynte med å hinte frempå at det var for mye brus og godis på bordet.) [color=darkgreen][/color] I dag valgte vesla en liten sjokolade og knaskegulrøtter til lørdagsgodteri.... :)
I dag skulle gutta (11-åringen og storebror på 18) være alene hjemme noen timer. De fikk med seg penger for å kjøpe lørdagsgodtet selv, og på RIMI har de ikke sukkerfritt godteri. Da ringte 11-åringen og sa ifra at han hadde kjøpt "vanlig godteri, men jeg kjøpte sukkerfri brus, er det greit eller?" :D
Han er kjempeflink til å spise jevnt utover dagen også - før så kunne det gå mange timer før han spiste hvis jeg ikke maste.
Noen uker før vi la om kosten her så kom han med en kommentar som skremte meg skikkelig: "Jeg vil slutte å spise mat sånn som R (storebroren) gjorde, for han er tynn og da blir jeg tynn også"
R er lang som et fyrtårn og veier omtrent ingenting. Han er tynn som et beinrangel, og han har et veldig dårlig spisemønster. Han spiser ikke grønnsaker eller frukt eller salat av noe slag. (Og jeg har slitt hele hans liv for å få i han noe annet enn brødskive med ost og skinke)
Hu minste på 2 ½ år har ikke peiling på at sukker er godteri, hun blir fornøyd om hun får rosiner eller sukkerfrie pastiller eller knekkebrød, så hun er ikke vanskelig å holde unna sukker (såsant hun ikke er hos farmor eller mor&bestefar, selvfølgelig...)
Ang. det jeg nevnte over her om kroppslukt. I helgen har han vært hos besteforeldrene sine og feiret bursdag. Der ble det masse kaker og godteri og masse karbohydrater i form av hjemmebakt brød og diverse... og da han kom hjem fra skolen i dag (han dusjet i går) luktet det vondt av han igjen. Da har han også spist brød til frokost og brød til lunsj.
Jeg er ganske sikker på at det er altfor masse karb. som er synderen for han...
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
