Da jeg var yngre, trodde jeg alltid det å ha litt ekstra-det å være overvektig-at det lå i genene...
Mamma har jo noen kilo for mye-pappa likeså...
Det var jo selfølgelig da, at min søster og jeg hadde anlegg for å legge på oss...
Men så ser jeg på gamle bilder av mamma og pappa..Slanke som søren begge to!!....
De ekstra kiloene måtte jo ha kommet på etterhvert som de ble eldre...
Så hva skulle jeg skylde på da?..Annet enn livstil, og forhold til mat....
Andre som har meninger/erfaringer her?..Kunne være interessant...
Mamma veide til informasjon mellom 50 og 60 kilo da ho gikk gravid med min eldre søster (her skal det nevnes at ho var syk da...kvalme gjennom hele svangerskapet)...
Jeg tror det er litt gener, og ganske mye matvaner som spiller inn her... Pappa har alltid vært det jeg vil kalle normal... han har alltid vært det. Han er ikke slank, men heller ikke spesielt overvektig. Han er ganske aktiv uten at han trener, men har mange aktive hobbyer (Hytta på fjellet, hvor han er mye ut og går og ute på fisketurer, de har hus, så han gjør alt av snømåking og gressklipping, pluss vedlikehold osv)
Mamma har anorexi, og er selvfølgelig kjempetynn. Hun er ikke syk nå, som hun var før hun fikk barn, men det skinner igjennom i perioder. Hun har aldri snakket om slanking vekt osv med oss, og hun lagde alltid "sunn" mat, og spiste sammen resten av familien... Problemet nå er at hun ikke greier å legge på seg... Hun er vel ca 168 cm høy, og veier rundt 45 kg...
SØstern min er slank. Hun har lett for å gå ned "ferie-kg" sine, og har aldri vært nødt til å være aktiv for å holde seg slank. Hun spiser masse godteri, snacks osv uten å legge på seg...
Jeg derimot er overvektig som den eneste i min familie. Jeg har spist det samme som de andre,men lite sukker. Jeg har vært mye mer aktiv enn søsteren min. Alikevell har jeg blitt overvektig. Men jeg er også den eneste med PCOS da, så jeg velger å tro at mye av "skylden" for min overvekt er genetisk...
Min mor mente at det var kostholdet som gikk i arv og ikke overvekt i seg selv, og hun var en klok dame som viste litt av hvert. Utdannet bioingeniør. Men Jeg mener at det går i arv å bli karboavhengig! I så fall ligger jeg tynt ann fra både mors og fars siden. Min far er veldig aktiv og legger ikke på seg, men du kan ikke ta fra han sukkerbiten eller sjokoladen til kaffen! Min bestefar var også tynn men forlangte å få desert hver dag. Min farmor var rene hummla etter søtt men var ikke overvektig før hun hadde fylt 40. Etter det og 5 svangerskap (:rolleyes: ) begynte hun å lege på seg ca 1 kg i året fra 64kg til hun stoppet på 94 kg. Hun ble nesten 80 år. Min mormor er 90 og har hatt diabetes 2 siden hun var ca 50. Hun spiser nesten aldrig kaker og aldrig sjokolade, men du kan ikke ta fra henne brødet, poterene og store mengder melk. Hun har vert overvektig siden jeg kom til verden i allefall. (ut fra bilder) Min morfar døde før jeg ble født og han vet jeg ikke mye om. Han døde av hjerteinfarkt som 53 åring. Han var ikke overvektig (men overarbeidet!). Min mor har slitt med overvekt siden jeg var liten, men hun var vel ikke egentlig overvektig i ordets rette forstand før hun fylte 40. :rolleyes: Sett fra bilder... Hun er uhelbredlig sjokoladoman. Min mormor prøvde å få min mor til å slutte å hige etter sjokolade ved å gi henne så mye at hun spøy. ( et stort prosjekt da det ikke var så lett å kjøpe sjokolade i store mengder på 50 tallet). "men trur du ikke jentungen var like iverig på sjokoladen dagen etter da. Da ga jeg opp" fortalte mormor. Jeg tror fellesnevneren her er karboavhengighet selv om den gir helt forskjellig utslag.;)
Interessant lesing....
Selvfølgelig er det jo forskjellige ting som spiller inn her...Og årsaken til den enes overvekt, trenger jo ikke ha noe med den andres årsak å gjøre..
For meg, tror jeg fokuset på mat hjemme, har mye av skylda...
Ikke at vi har spist mer usunt enn andre familier...Men MAT og KOS har alltid vært synonymt med hverandre (som Jorun tok opp i en annen tråd her, som by the way, er utrolig interessant!!)...
Og jeg merka det, da jeg var hjemme noen dager nå også..
"Nå skal vi koose oss"...Og da var det alltid mat...eller snop...
"vi må kose oss nå som jentene er hjemme", eller "nå som vi har ferie" osv..
Og det SNODIGE er...viljestyrken min forsvinner når jeg kommer hjem! paff -BORTE!...Helt sant..
Og når jeg er tilbake i Bergen, eller Haugesund, eller hvor som helst ellers, så er jeg rett tilbake til lavkarbo...
Når jeg er hjemme, er det liksom sånn det "skal" være..
Vi skal spise mat og snop, og "kose" oss....
Jeg mener ikke det er mine foreldres feil...de vil oss kun godt..Men jeg tror ikke helt de forstår, at barn fra tidlig av, assosierer kos med spising...om det er det de er blitt vant til....
Eller belønning...
Sa det faktisk til søsteren min, da jeg kom hjem..Med èn gang jeg setter fot innafor døra, får jeg søtsug.....Helt sykt!....
Og ho har det på akkurat samme måte..
Nå er jeg i Bergen igjen , og på lavkarbo igjen..
GLEDA meg faktisk til det :)...
Sjeldent jeg er så studd og ubehagelig mett som jeg var mens jeg var hjemme....
Det er klart at genene våre spiller en viktig i rolle hvordan kroppen vår reagerer på maten vi spiser og hva vi ellers foretar oss i verden (jobb, trening, osv.).
Rent personlig uten mer enn erfaring fra å se på mennesker i verden, så tror jeg det er veldig oppveksts og miljøavhengig hvorvidt man blir overvektig. Det er ganske ofte man ser overvektige foreldre med overvektige barn. Som du nevner, så har kanskje disse foreldrene vært helt normale når de var unge (dietten til mennesker har som vi vet endret seg drastisk over få generasjoner).
Det samme møter meg når jeg reiser hjem: kaffe, røyk, usunn mat og masse godterier er det som møter meg innenfor veggene. Hvordan min mor klarer å holde seg såpass tynn er vel et biologisk mirakel. Min far har gått litt opp og ned i vekt, aldri vært direkte feit, men overvektig har han nok vært. Prøver stadig å overbevise dem om det "bedre liv", men det er ikke lett å endre vaner til mennesker.
Lykke til videre og håper du klarer å unngå fristelsene neste gang du er på besøk. Gjør som meg, ta med deg en pose nøtter og litt vann som du kan kose deg med. Gå forran som et bra eksempel fremfor å gi etter for gruppepresset, hehe :)
Jeg klarer det HVORSOMHELST ellers....
Og jeg KLARER det når jeg er hjemme også....Det bare er så myyye vanskeligere enn ellers......
Foreldrene mine var bedre en stund de også, men så sklei det ut igjen....
De har levd lenger med dårlige vaner enn jeg har, og er vel kanskje derfor vanskeligere å omvende..
Eller de vil ikke nok!....
Vet du, dette er akkurat likt som jeg har det. Alt er likt! Trenger ikke legge til noe her. Kunne skrevet akkurat det samme selv når det gjelder meg :)
Vet ikke om jeg skal si at det er godt, eller trist at vi er flere....
Men er jo alltid ok å vite at det ikke BARE er meg som har det sånn da....
Er rart åssen ting virker inn på oss altså.....
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
_small.jpg)
