Jeg har gått på ketolyse tidligere med kjempegode resultater. Så gode at jeg kan ikke skjønne at jeg ikke klarer å fortsette å gå på den. Men nå har jeg prøvd mange ganger de siste mnd, bare for å droppe hele greia allerede etter 2-3 dager.
Det er UTROLIG frustrerende å ha kommet så langt, og ikke komme lenger. Har gått ned 30 kilo, men vil ned 20 til. Hvertfall 15.
Problemet er at jeg blir kvalm bare jeg tenker på maten på ketolyse. Når jeg går på kuren føler jeg meg også veldig deprimert, hele livet føles jævlig. Det eneste lyspunktet er at jeg føler meg slankere. Sånn som nå føler jeg meg akkurat like feit som for 30 kilo siden.
Jeg aner rett og slett ikke hva jeg skal gjøre. Det kan ikke være en for "snill" kur heller, det må gå litt kjapt, for jeg blir fort utålmodig:o .
Ja, jeg vet jeg er storkrevende..
Mannen og jeg slanker oss sammen, men vi jobber på så forskjellige tider. Det er derfor vanskelig med maten. Har lyst til å begynne med programmet på www.spisdegslank.no , men der er det ventetid, og jeg vet ikke hvor lenge. Har sendt dem mail, men ikke fått noe svar.
Vet ikke hvor jeg vil hen med dette... Noen som har en vidunderpille til meg kanskje?
Hei!
Har slike perioder av og til jeg og.
En pille er nok ikke svaret! Det finnes vel ikke noe som fungerer så veldig bra, og skulle det gjøre det vil spørsmålet hva gjør du etter du har nådd målet?
Sliter med depresjoner som bare har blitt verre etter jeg begynte med første fasen av Atkins (som er ca. det samme som Ketolyse) og, har vært innom tanken på lave inntaket av karbohydrater kan ha forverret det men jeg er usikker.
Jeg har ikke full oversikt over spisdegslank-dietten, men er ikke den basert på at man spiser bare ferdigmat fra de? Det er vel mulig det har potensiale til at man går lei av det?
Har du ingenting som frister som er lavkarbo mer? Hva med lavkarbo-brød? Du kan begynne å bake det, jeg har perioder hvor jeg spiser mye brød og jeg går ned alikevel.
Det er viktig å nyte maten, finne ting du liker, kanskje skeie ut engang i blant for å kose deg (hva med lavkarbo-pizza, hjemmelagd is etc)?
Se innom oppskriftene her på forumet, det er utrolig mye snadder her, bør være noe som frister. :)
Dette var et vanskelig tema å gi råd til egentlig, men jeg ønsker deg lykke til! :)
Takk for svar :)
Vidunderpille var ment som en spøk, vet det ikke funker i lengden.
Etter jeg begynte på lavkarbo har jeg blitt helt besatt når det gjelder mat og vekt, begynner å lure på om jeg noen gang kan få et normalt forhold til det:( Er virkelig LIVREDD for å gå opp igjen.
Så redd at jeg flere ganger den siste tida på vanlig mat har kasta opp. Ikke "bevisst", jeg blir rett og slett bare så kvalm, vet ikke om det er samvittigheten???
Kanskje jeg rett og slett burde gått på en mindre streng kur og bare tatt det saktere.... Kanskje jeg ikke blir like besatt. Når jeg går på kuren veier jeg meg fler ganger om dagen. Ikke bare morgen og kveld, men når jeg kommer hjem fra jobb, etter å ha spist osv. Skjønner jo at det ikke er sunt:o
Vet ikke helt hva slags råd jeg trenger jeg heller, Hyper..
Det jeg er aller mest lei av er at alt må tilberedes. Å bare slenge en grandis i ovnen når man har dårlig tid. Og jeg merker at magen vrenger seg bare jeg tenker på egg. Noe som smaker av egg er absolutt helt utelukket. Samme med bacon.
Jeg vet vel innerst inne at det lureste er å begynne på ketolyse igjen. Skjønner ikke at det skal være så vanskelig:( .
Jeg spiser nesten ikke egg jeg..
Altså jeg BRUKER en del egg, men spiser lite stekt, kokt osv...
Putter inn ett egg der det går....
I dag f.eks, lagde jeg kjøttboller av en halv kjøttdeig..
Hadde et egg oppi kjøttdeigen (det egget smaker jeg jo ikke)...
masse hvitløk, løk, grlnn paprika, krydder og digg...
Kanskje lurt å sette av litt av en dag, og mekke litt forskjellig lavkarbo mat denne dagen...Så har du noe klart til de andre dagene..
så slipper du å føle at du må stå over grytene hver dag liksom?:)..
Jeg har og dager, der jeg skulle ønske at jeg kunne slenge noe inn i ovnen, og vips ferdig..
Men så tenker jeg på den tida, der jeg gjorde det..og hvor lettvindt alt var...Og hvor STOR jeg var..
Og da synes jeg det er helt greit å lage maten selv..
Når jeg tenker meg om, er det jo egentlig veldig lite innsats som skal til da, for å få resultater!..
Finnes andre metoder som er myye værre, og ikke funker allikevel....
Kan bare si at jeg skjønner deg veldig godt, Monen. Been there ... og jeg kommer nok aldri til å gå tilbake til et helt ketogent kosthold. (Jeg kan ikke pga sykdom, enten jeg vil eller ei.)
For meg er løsningen et mindre restriktivt lavkarbokosthold. Det finnes jo mange kostholdsfilosofier innenfor dette også, f eks Lindberg.
Da kommer du ikke til å gå ned like raskt - men man kan ikke få i pose og sekk dessverre ... Egentlig er det bare bra å bremse ned på farten, men jeg skjønner at du er utålmodig. Men kroppen din får bedre tid til å venne seg til omstillingen, og du risikerer ikke å sprekke like lett.
Jeg kan ikke gi deg råd, men dele tanker og erfaringer. Det som gjelder for meg, trenger slett ikke gjelde for deg, men du får ta det for det det er, tanker fra meg :)
Jeg har brukt et langt liv på å opparbeide meg 75 kg overvekt, jeg må være tålmodig i fht å forstå at den trenger noe tid på å forsvinne også, sjøl om det er tungt og krevende å stå i prosessen.
Jo mer ned i vekt jeg går, jo tydeligere blir jeg, både for meg selv og andre. Altså, ikke bare forsvinner det "beskyttende" fettlaget rent fysisk og "jeg" blir mer synlig på den måten, men jeg har også blitt mer tydelig i fht ALLE VALG, ikke bare i forhold til hva jeg putter i munnen og når. For min del har nok dette sammenheng med at jkeg har brukt mat som erstatning for følelser, selv om det tok meg 1/2 år å innrømme det for meg selv etter at jeg begynte på denne livsvarige belønningen av meg selv. Jeg har skrevet litt om det i et par innlegg her inne før, men gjentar det kort til "ære for deg" :): Livsvarig fordi jeg ikke kan gå tilbake til det jeg spiste før (men kan selvsagt leve utmerket med en mindre restriktiv diett når kommet ned i ønsket vekt) belønning fordi det er det det er: bedre søvn, slankere og lettere kropp, bedre hud, fordøyelse... Og for meg: jamnere humør.
Nå føler jeg meg skikkelig dristig, men drister meg til å tenke høyt om det du sier om depresjon, i aller beste mening.
Kanskje fører vektnedgangen og fokuset på mat "som medisin"/middel til å gå ned i vekt at den har tapt andre funskjoner for deg (som jeg, som brukte mat som erstatning for følelser: spise til trøæst, spise til belønning, stappe munnen med mat når man like vel ikke ble hørt for det man hadde på hjertet...?) Det å gå ned i vekt har underveis konfrontert meg med mange av de følelsene jeg har forsøkt å spise vekk, og det er utfordrende og vanskelig. Jeg snakker med legen min, 1 gang i uka (2 ganger de 2 første mnd), og coachen min 1-2 ganger i mnd, og vet med emg selv at jeg kunne valgt psykolog i stedet, de har samme funskajon: Tid, rom og oppmerksomhet til å kjenne etter hva jeg vil, hvor jeg er, hva utfordringene i fht å stå i det jeg står i, verktøy og visualiseringer i fht hvordan mestre utfordringene fortløpende.
Så, selv om jeg innledningsvis sa at jeg ikke kan komme med råd drister jeg meg like vel til et: Finn noen å snakke med om følelsene dine, lege, coach, psykolog.... uansett, en som kan være der sammen med deg, for deg, i arbeidet med å mestre livet. For det er det det koker ned til for meg: Mestre livet i all sin variasjon, fra glede og mestring til sorg, sinne,frustrasjon og skuffelser, uten å måtte ty til mat. Mye av overvekten handler for min del om at jeg ikke visste hva som var rett mat (tenker ikke på sjokolande, brus og potetgull, det har aldri vært en del av mitt daglige kosthold, men brød, ris, mager mat og poteter samt mye frukt). Men mye handle rogså opplagt om at jeg har spist for mye, fordi mat fikk den utvidede funksjonen som "følelses-avleder".
Jeg har lang vei å gå før jeg er ferdig. For å "holde ut" tenker jeg utelukkend epå det jeg kan spise, ikke på det jeg ikke kan spise. Jeg roser meg selv høyt, hver dag, og tenker 1 dag av gangen. I oppskriftsforumet er det mye å velge mellom, og da jeg starta likte jeg ikke speilegg en gang, men det er nå daglig frokost....Sier ikke at du skal spise egg, for det trenger du ikke. For å ha noe lettvint steker jeg opp mye koteletter, kylling, kjøttboller m kryddder etc og har alltid avocado og salat i kjøleskapet. Da tar maten kortere tid enn en ferdigpizza.
Du må virkelig ha lykke til i arbeidet med å velge livsstil/vei til det målet du setter deg!
Monen: tenk på alle de positive tingene du oppnår med lavkarbo!
Og jeg vet hvor vanskelig det er å begynne. Men 2-3 dager er for lite til å prøve det ut. Kanskje du har sukkersug enda? Si til deg selv at du prøver 6-7 dager så vil alt gå bedre tror jeg. Det er vanskelig i starten men det kommer til å gå bedre etterhvert.
Når jeg tenker på kosten din så er kanskje 15-20 g karber pr. dag for lite for deg? Du kan jo øke litt så blir det kanskje lettere å følge? Hva med å spise litt nøtter, bær, mørk sjokolade noen ganger? Du går nok ikke så raskt ned i vekt men det som er sikkert er at du spiser sunt og vektnedgangen kommer garantert, selv om den ikke kommer så fort.
Kanskje du skal glemme å veie deg? Det kan kanskje hjelpe deg i å ha fokus bort fra slanking. Du ser jo deg i speilet og føler på buksen om du går ned. Evt. kan du jo bruke vekten noen uker først og skrive ned det du spiser. Når du vet hva du skal spise som du vet du går ned i vekt av, glemmer du vekta.
Det har ihvertfall hjulpet meg å ikke tenke på vekta. Og jeg måler meg heller ikke. Jeg veide meg sist 26. mars og jeg kjenner jo at jeg har gått ned her jeg sitter nå. Skal ihvertfall fortsette med dette jeg. Tror egentlig ikke jeg skal veie meg før jeg ser meg i speilet og sier at "ja nå er jeg virkelig fornøyd med kroppen min, nå trenger jeg ikke å gå ned mer". Da blir det spennende å se hva vekta står på.
Hva med å spise litt "lettere" mat, f.eks. kyllingsalat eller stekt kyllingfilet med enten kokte grønnsaker eller salat? Og fisk ?
Generelt mer grønnsaker i måltidene, og minske litt på kjøttmengden, det har hvertfall hjulpet meg når jeg har blitt lei av lavkarbomaten. Jeg kan også bli kvalm bare ved tanken på kjøtt med feit saus og kokt brokkoli, f.eks. - noe som kan resultere i at jeg dropper å spise middag ... hvertfall ikke smart.
Og som noen har nevnt: det går an å spise litt ris innimellom også, (eller 1 potet/litt pasta) og det gir flere valgmuligheter å øke litt på ant. karber pr. dag.
Da vente rjeg i spenning på hva tenkemoduset bringe rdeg til!
varm hilsen fra meg :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
