< Tilbake til oversikten

- Vi er genetisk tilpasset korn!

#1

donjuanwannabe sa for siden:

Tatt fra:
www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.2658964

Gentetisk tilpasset korn?

Anne Tjønneland skal lede et stort fellesnordisk forskningsprosjekt hvor universiteter i alle de nordiske land deltar, blant andre Universitetet i Tromsø.

Målet er å finne ut mer om hva fullkorn betyr for helsa vår. Prosjektet er finansiert av NordForsk og forskningsrådene i alle de nordiske landene.

Tjønneland forklarer at folk i Norden gjennom ti tusen år er blitt genetisk tilpasset til et kosthold med mye fullkorn.


#2

Nille sa for siden:

Hvorfor er vi så mange som blir sjuke av det da ? Er vi genetiske misfostre ? :rolleyes:


#3

Solan sa for siden:

Burde ikke Tjønneland vente med konklusjonen til etter undersøkelsen?


#4

Manina sa for siden:

I følge Iver Mysterud i boka "Mat, menneske og evolusjon" begynte de å dyrke i korn i Skandinavia for ca. 7000-7500 år siden. Jordbruksrevolusjonen startet i Midt-Østen for ca.10000 år siden.
Så tallene for Skandinavia er altså ikke korrekte. Og "Skandinavia" vil ikke nødvendigvis si at det over hele området plutselig ble dyrket korn i store mengder.
At det kornet som ble dyrket og brukt i mat var fullkornsprodukter i motsetning til dagens raffinerte melprodukter er nå så sin sak.
Anbefaler alle å lese boka til Mysterud. Kjapt lest!


#5

Fettet sa for siden:

Våre gener er 99,98 % identisk med den gener vi hadde for ca 40 000 år siden. Det er ikke en teori, men et faktum. Hvorvidt dette prosentallet er eksakt kan selvsagt diskuteres, men det er hevet over enhver tvil at genene våre praktisk talt er uendret i denne perioden.

Altså er vi IKKE tilpasset korn bare fordi vi har spist det i 10 000 år.

Så får bare Anne Tjønneland mene hva hun vil. Kanskje hun bør spørre sge hvorfor stadig flere blir diagnostisert med cøliaki og andre mildere former for intoleranse mot korn/gluten...


#6

Solan sa for siden:

Genene våre er 98% identisk med sjimpansens, så 2% kan utgjøre en svært stor forskjell. 0.02% er mer enn tilstrekkelig mengde genetisk informasjonsmateriale dersom den endrede informasjonen er den som skal til for å spise korn. Så prosent-telling fører oss ikke frem til noen konklusjon.

(Ja, jeg mener det er verre med folk som har rett på svakt grunnlag enn folk som tar feil på sterkere grunnlag. Det er kun ved å ha et ordentlig grunnlag vi kan sikre oss at vi har størst mulig sjans for å finne ut hva som er rett.)


#7

tech sa for siden:

Ja, jeg er enig. Selv om vi er lavkarbotilhengere, så betyr det ikke at vi bør basere oss på ingenting i slike saker. Vitenskapelige bevis er tingen. :)


#8

Fettet sa for siden:

Dette med at 99,98 % av genene våre er identiske med dem vi hadde for 40 000 år siden er selvsagt ikke noe bevis for at vi ikke er genetisk tilpasset korn. Men kanksje det er en meget sterk indikasjon! Endringen på 0,02 % kan potensielt inbefatte mye rart. Det er ingen spesielt rimelig antakelse at det dreier seg genetisk tilpassning til korn.

Uansett: Spørsmålet er hvem bevisbyrden ligger hos? Dem som hevder vi er genetisk tilpasset korn, eller dem som hevder vi ikke er det...

Å legge bevisbyrden på dem som hevder vi er genetisk tilpasset korn er ikke urimelig i og med at det rett og slett ikke er sannsynlig at vi i løpet av bare 10 000 år har tilpasset oss korn, gitt at våre gener praktisk talt er uendret i denne tidsperioden. En svært kort tidsperiode i evolusjonistisk sammenheng.


#9

tbear sa for siden:

Enig, Solan.
Dette ser ut til å være nok et forskningsprosjekt som skal prøve å "bevise" et synspunkt man har inntatt på forhånd. Fra artikkelen ser det ikke ut som de er helt redelige ift Mysteruds påvisning av genetiske faktorer, og de underkjenner også betydningen av kjøtt i middehavskostholdet.

Men, det er likevel positivt at proskjektet faktisk erkjenner at:
[INDENT]Fra andre befolkningsgrupper ute i verden har forskerne lært at livsstilssykdommer ofte oppstår når man bytter ut kost man er genetisk tilpasset til med annen mat.
[/INDENT]Det burde i det minste være et fruktbart utgangspunkt.


#10

eriksen sa for siden:

Men enkelte befolkningsgrupper, f.eks. nordeuropeere, klarte jo relativt raskt å genetisk tilpasse seg evnen til å fordøye enzymet laktase (i melk), noe vi fra naturens side ikke er skapt til å fordøye etter 3-4-årsalderen.
Det tok ca 250 generasjoner, mens jordbruksalderen som begynte for ca 10.000 år siden tilsvarer 500 generasjoner.

Men jeg tror problemet begynte for 100-200 år siden, med den industrielle revolusjon (og senere den teknologiske), og mer og mer raffinerte og behandlede varer. 100 år er selvsagt altfor kort tid til at genene skal endre seg. Men det er altså mulig å gjøre det på 10.000 år, men det er nok store forskjeller mellom folkegrupper.


#11

Don Vito Corleone sa for siden:

Sakset fra de samme folka:

"Fem enkle råd for et hjertevennlig kosthold

1. Spis mindre fett, særlig mettet fett (animalsk fett)

Mettet fett finnes det mye av i fete meieriprodukter og fett kjøtt. Hold deg til de magre produktene og rent kjøtt og kylling uten skinn.

2 . Erstatt noe mettet fett med umettet fett.

Umettet fett er fett fra plante- og fiskeriket. Oljer, myke plantemargariner, nøtter og mandler og fet fisk er gode kilder.

3 . Spis mer frukt og grønnsaker, 5 porsjoner om dagen

Varier med ulike typer frukter og grønnsaker. Juice og poteter regnes med.

4 . Spis mindre kolesterolrike matvarer.

Hold deg til 2 egg per uke og lever og innmat maks 1 gang per måned.

5. Bruk minst mulig sukker og alkohol ved høye triglyserider og overvekt

Overvekt med fettet plassert rundt maven, er hovedårsaken til for høye triglyserider. Et lavere energiinntak og mer mosjon er derfor hovedrådene. "

Jeg skulle med andre ord ligget for døden nå hvis dette stemte :geip:


#12

tech sa for siden:

Det stemmer vel til en viss grad, for kombinerer man høyt inntak av både karbohydrater og fett vil det jo være uheldig, og det er vel utgangspunktet de har..
Men lavkarbo er så mye mer fleksibelt enn lavfett. For et kjedelig kosthold :P


Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling. Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.