Skriver litt igjen:) ...Jeg er 164 cm og veide i 2001, 85 kilo. Hatt lavt stoffskfte siden 1994, bruker Levaxin og Liothyroin. Har hatt samme lege i alle år, en veldig flink èn. Våren 2003 så tok legen en grundig undersøkelse av meg fordi jeg ønsket å begynne med xenical. Brukte det noen måneder men jeg klarte ikke å spise slik jeg skulle (fettfattig:( )...og konsekvensen var veldig diare (måtte bruke bind). Begynte i steden med en fedontilnærmet diett og sakte men sikkert så begynte jeg å gå ned. I 2005 veide jeg 76 kg. I samråd med legen begynte jeg høsten 2005, med Reductil. Har gått på det i over ett år, gikk ned til 68 kg, pause 6 mnd og har da gått opp til 71 kilo. Var hos legen på onsdag og fikk Acomplia. Skal prøve disse i fire måneder og se om jeg kan ta knekken på de siste fem kiloene. Er det noen som har erfaring med Acomplia? Det jeg ikke skjønner :confused: ,er: Jeg har nå et balansert og godt kosthold uten for mye karbohydrater. Dette er innarbeidet takket være Reductil. Nå har vekta stoppet på 71 og står dønn stille. Hvis jeg skal ned til 66, må jeg slanke meg da??..Jeg vil ikke slanke meg, for da vet jeg at jeg går opp igjen når jeg går tilbake til det vanlige..Må nevne at jeg trener! Er det noen som har råd om hva jeg skal gjøre?
Lea
Jeg lurer på om du kan akseptere å veie 71 kilo? Hvis du trener, så har du en del muskler. Muskler veier mer enn fett. En bør ikke se bare på vekten i slike tilfeller. Det er kanske riktigere for en veltrent person med kraftig beinbygning å veie 71 kilo, og kan se bedre ut enn en utrent på 66 kilo.
Jeg kan dessverre ikke gi deg de råd du ønsker. Har Acomplia mindre bivirkninger enn Reductil? Jeg har hørt at legene er frarådet å gi Reductil med mindre det er stor fedme, nettopp på grunn av bivirkninger. Håper det er andre som vet mer om Acomplia, for dette ble jeg nyskjerrig på.
Skjønner ditt ønske om å gå ned de siste kiloene og ønsker deg lykke til. Du har gjort en kjempejobb med å gå ned, jeg vet selv hvor vnskelig det er å slanke seg med lavt stoffskifte. Det er som en ekstra bremse!
Som tillegg til kostrestriksjon og mosjon ved behandling av pasienter med fedme (BMI ≥ 30 kg/m2). Som tillegg til kostrestriksjon og mosjon ved behandling av pasienter med overvekt (BMI > 27 kg/m2) med overvektsrelaterte risikofaktorer, som type 2 diabetes eller dyslipidemi (se pkt. 5.1).
Heisan
Joda, vi har gått igjennom evt. bivirkninger. Acomplia skal ikke brukes av personer som har vært eller er deprimerte(les;klinisk). Jeg har aldri vært depressiv. Jeg har fått Acomplia fordi det skal fungere bra mot stor mage:eek: ...Jeg har en typisk epleform, slik at jeg sånn sett ligger i faresonen for å utvikle diabetes2 og hjerte-og karsykdommer.
Jeg har ikke hatt noen bivirkninger med bruk av Reductil. Om jeg får bivirkninger av Acomplia gjenstår å se...har brukt de i tre dager nå uten noen...
Mulig jeg etterhvert kan leve godt med mine 70 kg og/eller kanskje jeg må bruke flere år til før jeg er kvitt de siste kiloene, men heller det enn å slanke meg. Fortsatt har jeg jo noe å gå på i forhold til å kutte ned på "godsaker" som vin, øl, kaker og potetgull :spisesnak (i helgene og av og til i ukedager)...
Jeg har sett på Rachel Ray på tv...der har de alltid sånne slankeprodukter...for et par uker siden så så jeg hun hadde noe "chips"aktig greier som hun sa smakte som ekte potetgull...har noen sett programmet? og sett dette produktet i Norge?:D
Jeg er ikke noe for piller ved vektreduksjon så svaret er basert på det.
Stusset litt over sitatet ditt over. Er du sikker på at det er Reductil som gjør at du er på ett balansert og godt kosthold?
Hva lærer du av å bruke piller? Tror du heller må lære deg å spise riktig og fortsette ditt sunne kosthold uten piller, for du kan ikke gå på piller resten av livet.
Nei, du må ikke slanke deg. Men når du har så lite kg å gå ned så er det best å ta det sakte. Prøv å kutt ned på karboene ytterligere hvis du ikke får effekt (nedgang) på noen uker (helst uten piller da de gir falsk trygghet). Det skal ikke store omveltingen til å gå ned noen kg. Først kan du jo prøve om du klarer å holde vekta med den kosten du har nå. Så kan du gjøre små endringer (kutt ned på karbene).
Heisan
Jo, Reductil hjalp meg over tid å legge om kostholdet. Jeg kan ikke forklare det på annen måte enn at jeg fikk mer kontroll og oversikt over matinntaket i løpet av dagen. Jeg fikk ro til å innarbeide sunne vaner og nå er det blitt rutine.
Forsøker nå Acomplia og håper de skal virke slik at jeg ikke skal få det suget etter snop som jeg alltid har. Jeg er ikke redd for "piller". Jeg ser det slik at jeg har en "sykdom" (klarer ikke helt å kontrollere matinntak, samt lavt stoffskifte som gjør forbrenningen lavere enn normalt)...Da trenger jeg medisin slik at jeg kan bli "frisk" igjen. Jeg sluttet med Reductil i oktober/november og etter en tokilos vektoppgang har vekten stabilisert seg. Jeg syns ikke man skal være så redd for "piller". Man skal være skeptisk og kritisk, men ved tett oppfølging av fastlege og sunn fornuft så syns jeg det er storartet at slike medisiner finnes. Selv om jeg nå ikke er fet lenger, så står jeg fortsatt i faresonen for å utvikle livstruende sykdommer og jeg vil gjerne leve så lenge som mulig og velger altså og gjøre det med medisinering.
Lea
jeg har et spørsål. Hvordan kan du vite at denne måten å sykeliggjøre deg selv på ikke bare er en måte for deg selv til å fraskrive deg selv ansvaret for dine egene spisevaner? For når man fraskriver seg et slikt ansvar så kan man jo belønne seg selv med snop, uten at man kan noe for det? Mao. Sykdommen tvinger snopet i deg?
Jeg tenker at det er skjebnetenkning. Det som skjer med meg, det skjer med meg. Det kan jeg ikke noe for. Og liker jeg det ikke, så kan jeg jo la skjebnen føre meg til legen. Slik at legen kan la skjebnen skrive ut noen piller til meg. For da er det jo tross alt skjebnen som gjør meg selv bra igjen. Så da slipper jo jeg å gjøre noe aktivt i forhold til min egen situasjon. Det er nemlig ikke min skyld. Just like a river, in motion to the ocean.
Jaja, noen er skjebneorienterte mens andre sitter i førersetet på eget liv. Det er derfor jeg spør Lea. For om du ikke sitter i førersetet i ditt eget liv, hvem gjør det da? Jeg vil anbefale deg å klatre opp og sette deg i setet dersom det skulle være tilfelle. Det vil i så tilfelle lønne seg for deg, både på kort og lang sikt. Men det er jo ikke sikkert at det gjelder deg. Og det er jo heller ikke sikkert at du ville klare å innrømme dette for deg selv dersom det var det som var tilfelle. Men men.
Jeg må jo bare spør, og jeg vet at jeg kan provosere ved å sette dette sånn på spissen. Men tror den debatten er sunn, så lenge man kan se den i et intellektuelt perspektiv. For det er virkelig ikke meningen å rakke ned på noen her.
Jeg skjønner at du er lei av å prøve å slanke deg, og har selv vært inne på tanken om at slankepiller er veien å gå. Men det blir bare med tanken. Jeg må kutte ut sukker helt, ellers nærer jeg sukkersuget. Så lenge du spiser det 1-2 ganger i uken, så holdes det ved like.
For meg blir det helt feil å ta piller for vektreduksjon, og samtidig "belønne" sukkersuget med jevne mellomrom. Du må slutte med pillene en gang, og da har du tatt med deg uvanen å spise søtt en-to ganger i uka. Jeg har erfart at 1-2 ganger kan bli 3-4 ganger. Når du ikke lenger tar en tablett for å redusere sukkersuget, så står du i fare for å øke.
Jeg har også eplefasong, men det kan være genetisk også. De som har store lår er misfornøyd med det. Det er det indre fettet rundt organene som er farlig, ikke en liten fettkul utenpå.
Men, å som jeg hater fettkulen! :mad: :mad: Jeg skjønner godt hvordan du har det, selv om jeg ikke ville valgt å ta slanketabletter. Jeg tror de fleste som følger lavkarbo prøver å få bort fettet ved kostholdsendringer, og da må en si farvel til snop, om så "bare" i helgene.
Hei:D
Jeg blir ikke provosert. Vi har alle ulike meninger om både kosthold og livsstil etc og jeg setter stor pris på meningsutvekslinger om dette.
Jeg vil ikke si at jeg sykliggjør meg, heller ikke at jeg følger en slags skjebneteori. Tvert i mot så er jeg realist og tok i 2002 grep om mitt eget liv og begynte å legge om livsstilen. Jeg er helt i mot slanking og det medieskapte idealbilde av hvordan vi skal se ut! Jeg vil legge om stilen slik at jeg kan leve et godt og sunt liv - og jeg vil få vekk fett på magen. Det er ikke en liten søt mage, den er kjempestor og legen hadde ikke gitt meg medisin om jeg ikke hadde "indre fett som ligger rundt organene". Det som er min stor utfordring her i livet er å være konsekvent over lengre tid, slik at nye vaner får tid til å "sette" seg. "Slankepillen" er ikke noen tryllemedisin. Det krever i likhet med endring uten medikamenter at en er konsekvent, at en tenker over hva en putter i seg og at en trener samtidig.
Jeg har i aller høyeste grad tatt ansvar for eget liv. Jeg har oppsøkt legen, spurt om disse tablettene, fulgt legens råd og veiledning, jeg har lagt om kostholdet, trent ekstra, vært i mer aktivitet enn noen gang. Dette har jeg også fortsatt med etter at jeg sluttet med Reductil. Jeg kommer aldri til å gå tilbake til den livsstilen jeg hadde for 4-5 år siden! I og med at det har vært vellykket med denne type medisin for meg (for det er slett ikke alle det fungerer for), så har jeg altså valgt å prøve Acomplia for å pushe meg selv den siste lille biten...Ok...mulig jeg hadde klart dette uten medisiner, men nå har jeg altså valgt dette:) . Noen synes sikkert det er juks...men det får de bare synes...jeg er på rett vei og er kjempestolt av jobben jeg har gjort!
MEN jeg er i tvil om jeg skal fortsette etter disse første fire mnd på Acomplia. Jeg håper jo at Acomplia kan hjelpe meg til å få det som vane og ikke røre sukker/snop/småspising i ukedagene(selv om det skal sies at det er svært lite av det - men kiloene kommer jo fra et sted da..:rolleyes: ..Jeg kommer IKKE til å slutte å kose meg i helgene!
Supert at noen klarer det uten medisiner og supert at noen klarer det med medisiner. Hovedsaken er at vi klarer det og at vi klarer det over langen...
Klem
Jeg syns du har vært kjempeflink, og at dette er en veldig interessant diskusjon. :)
Men jeg må jo bare kommentere litt jeg også. ;)
Du sier at du ikke kommer til å slutte å kose deg i helgene. Hva mener du egentlig med det? Er det at du forsatt vil spise potetgull og slikt? Er det det som er kos? Eller mener du noe annet?
Jeg har vært overvektig hele mitt liv, og jeg har alltid belønnet og staffet meg selv med mat. Når jeg har vært på slankern i en uke så kastet jeg meg over snopet i helgene og feiret at jeg hadde vært så flink. :rolleyes: Og når jeg ikke har vært flink så trøstespiste jeg..
Nå forbinder jeg ikke kos med mat lengre. Kos og mat er to separate ting som ikke har noe med hverandre å gjøre. Mat er noe jeg spiser for at kroppen skal få næring - kos er noe jeg gjør for sjela. Det seg være en film med samboeren min, ta sol, gå på hudpleiesalong og frisør osv.
Jeg er av den oppfatning at for å lykkes så må man endre tankegangen sin samtidig som man legger om kostholdet. Dette har vært en lang prosess, og jeg tror faktisk det var Dr. Phils slankebok som fikk meg til å tenke på det.
Jeg ønsker deg masse lykke til videre, og har tro på at du vil klare det du setter deg som mål! :heia:
Hei
Du har helt rett! Mat og kos er to forskjellige ting! Og ja, jeg mente mat når jeg skrev kos. Men jeg er helt enig med deg altså...Det jeg egentlig mener er at jeg liker godt rødvin og kaker...det er mine "laster"...Og så tenker jeg at for å leve et godt liv, så syns jeg at jeg skal unne meg litt av dette i helgene. Tusen takk for støtte og lykke til til deg også, det høres ut som du har "skjønt" det! Stor klem
Lea
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
