Norske myndigheter går ut med anbefalte verdier for inntak av div. næringsstoffer. Disse referanseverdiene er jo da basert på at man samtidig også følger deres kostholdslinje. Med høyt karboinntak naturligvis. Det jeg ønsker, er å modifisere disse verdiene, som allerede liggere i Mat På data, slik at jeg lage ukeplaner som matches opp mot referanseverdier for de som følger en lavkarbodiett (med og uten ketose kanskje?). Dette kunne sikkert vært nyttig for flere her på forumet. Spørsmålet blir jo dermed om noen kjenner til hvordan slike referanseverdier burde være? Evt. om noen kan anbefale noe lektyre om emnet? Under har følger verdiene fra Mat på data, fra 2005. Alle verdier er gjennomsnittlige per dag:
Ta meg som forsøksperson da, eksempel på en dag på Atkins Fase1:
MANN, 30-40 år, ikke aktiv
NÆRINGSSTOFF LAVKARBO (KETOSE)
Energi,kcal: 2349
Protein,g: 119
Fett,g: 201
transfett,g: 0 (må unngås)
Kolesterol,mg - (Ikke lenger nødvendig å ha med denne verdien)
Karbohydrat,g: 16
Stivelse,g: 0 (eller så lite som mulig)
Mono+disakkarid,g: -
Kostfiber,g: (trenger ikke å regne på, det som er i maten du spiser er nok)
Tilsatt sukker,g: 0 (eller minst mulig)
Alkohol,g -
Følgende har jeg ikke brydd meg om å endre på (på lavkarbo så får vi jo i oss det vi skal ha så ingen grunn til å regne på dette):
Kalsium,mg 800 (verdien kan være satt for høyt, ellers uviktig da vi på lavkarbo får i oss nok kalsium i kosten selv uten meieriprodukter)
Jern,mg 9.0
Natrium,mg 2800
Kalium,mg 3500
Magnesium,mg 350
Sink,mg 9.0
Selen,µg 50
Fosfor,mg 600
Vitamin A,RAE 900
Vitamin D,µg 7.5
Vitamin E, alfa-TE 10.0
Tiamin (Vit B1),mg 1.40
Riboflavin (Vit B2),mg 1.70
Niacin-ekv., NE 19.0
Vitamin B6,mg 1.60
Folat,µg 300
Vitamin C,mg 75
Vann,g -
Eller kanskje:
Natrium (er vel salt): bruk det for å få smak på maten, ikke vær redd for mengden, blir ubetydelige mengder uansett
Vann: drikk når man er tørst (her får jeg vel litt pes) :)
Ellers så må jeg si at Kalsium-nivået er satt høyt fordi vi skal spise og drikke så mye meieriprodukter som mulig? Melk er ikke en bra drikke for deg! (dette er vel litt drøy å skrive i en ny "mat på data"? :)
Det ligger nok ingen automatikk i at lavkarboentusiaster får i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler. Satt på spissen kan man jo illustrere dette ved å tenke seg noen som har ensidig inntak av la oss si linfrøolje, kylling og sukker. Proporsjonene mellom proteiner, fett og karbo kan være rimelig lavkarbo. Men likevel gi mangler over tid. Heldigvis er det ikke ofte noen legger seg på en slik kostholdslinje. Videre er det jo også en grunn til at de som går på ketolysekuren, og er i ketose over lengre tid, skal ta tilskudd av både det ene og det andre. For det skal visstnok tære på kroppens reserver å være i ketose. Jeg hadde med denne tråden håpet på noen innspill av litt håndfast karakter. Evt. med referanser til noen bøker/studier/nettsider som kan si litt mer om hvordan disse referanseverdiene påvirkes når karboinntaket reduseres.
Uansett, alle innspill er hjertelig velkommene! :)
Det stemmer det ja. På lavkarbo får man i seg alle de næringstoffene kroppen trenger. Med lavkarbo tenker jeg da; kjøtt, egg, fisk, fugl, nøtter, bær, grønnsaker, frukt. Men med kun inntak av kjøtt får man også i seg det kroppen trenger. Se på løvene! Skjønner ikke helt hvor du vil med linfrøolje, kylling og sukker. Sukker er overhodet ikke lavkarbo, man spiser mer sukker på høykarbo/lavfett. Og ingen spiser så lite variert uansett.
Det er jo bare å basere seg på hva man spiser på lavfett/høykarbo. Da spiser man: potet, ris, pasta, brød, melk og kanskje endel light meieriprodukter, grønnsaker, frukt, kjøtt, fisk osv. Altså så er lavkarbo det å bytte ut matvarer med lite næring med mere av de matvarene kroppen trenger men høy næringsverdi. I tillegg så er jo karbohydrater lite nyttig for kroppen og man har vanskelig med å holde vekta om man spiser det. Hva sier det om karbohydratrike matvarer? Se på de overvektige; det er ett godt bevis på for høyt inntak av matvarer med lite næring (og for mye karber) og som gir liten metthetsfølelse. Ellers er jo ikke melk noe sunt heller, så det bør unngås. Jeg har selv ikke drukket melk på flere år og savner det ikke i det hele tatt.
Det er ikke bare slankere som har godt av ett lavkarbo-kosthold!
Ellers så er jeg ikke helt begeistret for kosttilskudd. Jeg brukte mye av det før, men når jeg selv ikke merker forskjell på at jeg bruker det eller ikke, hva er vitsen? Og ang. ketose så er ikke det noe som tærer på kroppen. Det er faktisk noe kroppen har godt av i motsetning til å fylle den med usunne karbohydrater med 0 næring. Jeg har ihvertfall veldig godt av å komme i ketose. Jeg er mye bedre humør, trenger mindre søvn, har mindre vondt i kroppen osv. I tillegg så går jeg ned i vekt. De å gå ned i vekt sier vel kanskje det meste.. Du gir kroppen det den maten den egentlig vil ha.
Ang. referanser så finnes det masse og for ikke å snakke om alle de menneskene som prøver denne måten å leve på. Du burde lese: Bedre uten brød, Atkins, "sukker" av Iver Mysterud og Ketolyse. Og du kan jo lese her inne også? Men hvis man ikke er åpen for en ny tankegang så hjelper det ikke å lese alt dette uansett. Du velger selv hva du vil tro på :)
mofe: vi er kjøttspisere og var en gang rovdyr og jaktet, akkurat som løvene. ;) Dessuten er vi like løvene når det gjelder mage/tarm/forbrenning. Kort sagt, våre kropper er veldig like.
Og takk for opplysningen om at vi er mennesker, den trengte jeg. :)
Edit: Vi er heller ikke fugler, men vi kan spise nøtter og frø og kan utnytte disse like bra som fugler og de er like bra for oss som for fuglene.
Hmm, å sammenligne oss med løver er vel litt søkt, de lever f.eks bare i gjennomsnittlig fjorten år (tjue i fangenskap), og det er vel ikke særlig ønskelig vel..??
Tror Mofe er mer inne på noe, om man tenker på at: Genmaterialet til sjimpanser og mennesker skilles med fem promille. Mennesker og sjimpanser har hundre prosent likt fordøyelsessystem. Sjimpanser lever i ca førti år.
En annen ting å tygge på:
Sjimpanser er i nittini prosent veganere.
Jeg tror mennesket kan overleve på mange måter, så lenge man får i seg nok av det man skal. Om så kostholdet er karnivorsk eller vegansk.
Hmm... Det jeg vil med tråden er å skaffe rede på hvordan referanseverdiene for næringstoffer endrer seg i takt med endret karboinntak. Dette fordi jeg vet at kroppens behov for vitaminer og mineraler reduseres i takt med karboinntaket. Jeg registrerer din påstand om at man får i seg tilstrekkelig med vitaminer og mineraler, men jeg finner det merkelig at du da ikke samtidig vet hva som regnes for tilstrekkelig? Det kommer i allefall ikke frem i innlegget ditt.
Eksemplet mitt med linfrøolje, kylling og sukker var eksempel på et ensidig kosthold som mest sannsynlig vil medføre mangler over tid. Sukker kan forøvrig meget godt inngå i et lavkarbokosthold såfremt mengdene er under la oss si 50 karber per dag.
Så når jeg snakker om lavkarbo så er det basert på en annen definisjon en din. Jeg snakker om et forhold alla 1 : 2 : 0,5 eller noe slikt.
Har du noen referanser til undersøkelser som kan underbygge en slik påstand?
Har du disse referansene tilgjengelig for meg? På det denne tråden handler om mener jeg?
Når det gjelder lavkarbo som fenomen så er jeg ikke helt fremmed for det. Så jeg har fått med meg noe. Bedre uten brød og sukker var forøvrig to av de bedre lavkarbobøkene jeg har lest. Så jeg vet ikke helt hvor mye mere åpen jeg skal være egentlig? Jeg har egentlig bare prøvd å få svar på dette med referanseverdier. :)
Hvis man spiser sukker tilsvarende 50g karber tror jeg man faller litt utenfor det som tradisjonelt oppfattes som lavkarbofilosofi, hehe..
Tror ikke ketose tærer så lenge man ikke går ut og inn av det, det er ganske usunt og bør unngås..
Jeg ville tippe at hvis man har et kosthold begrenset til for eks. 20g karber daglig så vil det være endel vitaminer o.l som man ikke får nok av, så kosttilskudd kan være lurt.
Tok det kun med som et eksempel på at det går an å gjøre det meste feil. Også lavkarbo.
Du får unnskylde meg, men jeg er ikke så opptatt av hva folk tror og evt. ikke tror. Jeg spør altså om referanseverdier, eller om noen kan henvise meg til kilder hvor dette opplyses. Så jeg vil gjerne ha fakta, ikke tro... ;-p
Igjen, dette er spekulasjon. Kan du hoste opp referanser eller kan du ikke? :) Forøvrig så ville jeg, dersom jeg fikk tak i slike referanseverdier, benytte disse i programmet mat på data, og brukt dette til å sette sammen et kosthold som oppfylte referanseverdiene. Så kosttilskudd i form av tabeletter etc. ville jeg styrt unna dersom mulig.
Uansett, takk for innspillet ditt. Er ikke meningen å være surmaget men jeg spør altså om referanser, men får bare synsing og spetakkel. Og noen ganger er det all-right, men ikke i denne tråden... :cool:
Jeg tror ikke det finnes noen referanser på noe av det. Hverken om ketose tærer på kroppen, om det er sunt for kroppen eller om det er usunt å gå inn og ut av ketose. Jeg forstår ikke helt hvordan man skal kunne gjøre noe vettug forskning på akkurat det. Hvilken verdi skal man måle?
Folk har veldig ulikt behov for inntak av forskjellige vitaminer og mineraler, selv på et vanlig kosthold. Referanseverdiene er minimumsverdier gitt for at 95% av befolkningen skal unngå mangelsykdommer. Hvis du vil lese noe som helst om dosering av vitaminer og mineraler uansett kosthold er det kanskje greit å begynne med "Vitaminrevolusjonen" av Flytlie. Jeg tviler på at det finnes noen dokumentasjon på spesielle behov ved lavkarbo. Alle har i prinsippet ulike behov fra før.
Nå er jo ikke jeg spesialist på området, så det følgende er bare spekulasjon. Men det blir vel ikke så ulikt hvordan man måler dette ved "vanlig" kosthold?
Når det gjelder undersøkelser så refererer ketolysedietten til amerikanske undersøkelser vedr. dette. Men uten at kilden blir oppgitt. Så det må jo være noe der ute.
Jeg takker for tipset, men den boken har jeg allerede lest. :)
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.