Min man blåser i brten av at jeg nok en gang har funnet meg en kur... Blir så skuffa når han ikke vil hjelpe meg med dette. Jeg skjønner på en måte at han er litt lei, for jeg har prøv det meste, med mer eller mindre hel, men det virker so han ikke har trua på at dette funker. Skal tvinge han til å sette seg litt inn i det.
Jeg hade anorexia i tenårene, og min kjære slet veldig med meg da, han var mye redd for meg, for jeg ar virkelig syk. Da hade jeg hans støtte hele tiden, han r min klippe og jeg tiller meg ofte undrende til at han holdt ut med meg! Lurer på om det er det an er redd for, at jeg skal begynne å tulle sånn igjen at det er bedre med dise kiloene, for da er jeg jo "frisk"... Vet ikke om det er lik han tenker, men...
Får dere andre full støtte for kosthodet? Tror nok han blir mer positiv når vi kommer i gang, og han blir jo ikke fratatt noe dersom han ikke vil...
Min mann støttet meg i begynnelsen og var med selv, da han elsker fet mat og klarer seg fint uten for mye karbo. Men da jeg sprakk gang på gang ble han litt lei, tror jeg, og etterhvert himlet han bare og ble helt oppgitt da jeg begynte på lavkarbo igjen og igjen, hver mandag. :lol:
Hehe jeg er nok ikke så flink, jeg er vektoperert, det var siste utvei for meg. Men jeg må jo leve sunt da, ellers blir jeg syk, så LITT flink er jeg jo allikevel. :fnis:
Ja, min mann støtter meg heldigvis fullt ut, og det har han gjort hele tiden... Han sier til og med at han selv også er kjempefornøyd med den "nye" maten jeg lager til han (men nå har jeg fulgt lavkarbo i noen år), og selv om han ikke hadde noe særlig overvekt som måtte av så er han glad for at han holder seg på en javn trivselsvekt, og han sier han har mye mer energi nå enn før. Stå på - håper han liker det bedre etterhvert:p
Jeg har ingen mann, men jeg har en familie som støtter meg. Som lager mat til meg dersom de inviterer på middag. Som spør om jeg kan spise det og det osv.
MorStine: Det kan høres ut som om du og din mann må sette dere ned å prate litt om hvorfor han ikke støtter deg. STøtte er kjempeviktig!
Samboerern min er med på kuren, og brenner virkelig for å fortelle folk om hvor fantastisk den er
Vi står oxo sammen om sprekkene (bare 1 sprekk hittil da) Vi sprekker ikke alene, vi avtaler, og sprekker sammen, og kjører da inn på riktig spor igjen sammen oxo.....:)
Tror på en måte det er det ukjente han er redd for:) Han gikk ned 6 kg da jeg gikk på GR, så han var jo veldig fornøyd da. Han er nok litt redd det der at han ikke skulle kunne kose seg med det han har lyst på.
Så heldige alle er. Synes alle jeg prater med bare fnyser av slike kurer jeg... At det ikke funker og at man går opp igjen med en gang osv. Men jeg skal vise dem, jeg;)
Ganske sikker på at mannen kommer etter etterhvert, han klager på de små håndtakene han har fått på sidene (som jeg ikke synes er noe i det heletatt...)
Mange fnyser i begynnelsen ja.:o Det er sikkert og visst. Men når de ser og merker forandringer som skjer med deg, så får de ofte et helt annet syn. Det har jeg erfart.
Kan jo føle seg litt alene med en gang, men husk at vi på forumet er her for hverandre og støtten er stor her!!! :)
:klem: Takk! Det skal jeg huske. Er litt sånn forumråtte, har jo ikke noe å gjøre mens de små sover og de store er på skolen:) Dere skal nok komme til å måtte svare meg på så mye og kommer sikkert til å bli møkka lei av meg;) Hihi...
Det har vært litt begge deler. Samboeren min er fra naturens side senete og nærmest mager, og kan spise seriøst hva som helst, uten at den stramme skrotten hans blir det minste dvask.
I starten var han veldig skeptisk, han er en åndelig person som mener at det fysiske alene er ikke nok, og at instillingen står for veldig mye av det. I og med at jeg har hatt en relativt ræva viljestyrke de siste åra, og til tross for at jeg liksom aldri før har slanket meg, så tror jeg han ble ganske overrasket.
Han er fortsatt litt skeptisk, men for å være ærlig så har det vært til det gode, vi har fått i gang noen gode diskusjoner, gått sammen for å finne ut ting, og jeg har lært SÅ mye! Kunnskap er makt vet dere.
Men de siste månedene har jo han også måttet innrømme at det er en helt annen jente han bor med, slankere og sprekere og blidere. Så når jeg skal forklare andre hva jeg driver med (som også blir mer og mer positive) så er han med og støtter meg i forklaringer og så videre.
Man skal ikke nødvendigvis kimse av litt skepsis, det kan være sundt. Men å få støtte er selvfølgelig gull!!
Hei!
Jeg er heldig og får støtte av samboeren min.Skal vi bort eller ut å spise,sørger han for å gi beskjed og eller bestille bord på en resturant som gjør det lett for meg å velge fra menyen.:) To av mine kollegaer går også på ketolysekur.Vi bytter oppskrifter og tar med ulike bakverk som vi prøver ut.:D Må nok si at vi møter en del :eek: heva øyenbryn,skepsis om at dette neppe kan være sundt:rolleyes: Etter hvert har vi nå overraska mange med vårt vekttap og vår energi:D DETTE VIRKER!!!!!!!!!!!!!!!!!!!
Jeg får 100% støtte av min samboer - han har spist det samme som meg hele dette året jeg har spist lavkarbo. Det har hatt veldig mye å si!
Han er en slank og spretten fyr som aldri har hatt problemer med vekt eller allergier eller noe slikt, men jaggu merket han helseeffektene han også: Han sover bedre, og er mye mindre trøtt på dagtid, har et helt annet overskudd enn før.
Vi har hatt våre diskusjoner på hva som er lurt å spise og ikke, men det har alltid gått greit. Tror han synes det er utrolig gøy med så mye ny og spennede mat i huset! Vi er veldig glade i mat begge to, så da er jo dette en perfekt diett å gå på ;)
Nå har han begynt å spise litt ris/pasta/brød igjen, fordi han har savnet smaken av det, uten at det plager meg (jeg har ikke lyst på sånt lenger).
I begynnelsen krevde kostholdet mye planlegging, omlegging og ikke minst standhaftighet, men nå går det liksom av seg selv, og jeg vil ikke tilbake til slik det var før!
Jeg tror at dersom du bestemmer deg for dette kostholdet, MorStine, så er cluet å gjøre det til et kosthold du skal leve på livet ut. Informer alle rundt deg om hva du har tenkt å holde deg unna, og sett deg ordentlig inn i filosofien du skal følge. Dersom du bestemmer deg for å gjennomføre det så skal du se at det faktisk blir moro, og at kritikerne kommer til å komme på din side etterhvert som du får bedre overskudd og humør :)
Kanskje ha bare redd redd for at du skal bli helt fanatisk og bli syk igjen, men på en annen måte enn det du har vært før?
Kanskje han er redd for hvilke hensikter du har med kuren og forventninger?
Dere får sette dere ned å ta en prat og få en oppklaring i hverandres tanker og forventninger også må du kanskje få ham til å bli trygg på at dette ikke bare er en annen side av "den gamle sykdommen" men at du faktisk har behov for og at det er viktig for deg å få en kropp som du kan trives med og leve med.
Ja, jeg tror nok ha er mest redd for at jeg skal bli slik jeg var da, at mat (ikke-mat-vil-ikke-spise), vekt og kropp er det eneste jeg kan prate om. Slik var jeg da, helt :koko: men nå har jeg fått fire barn og har en litt annen holdning og forhåpentligvis litt mer vett;)
Monix: Ja, ikke sant, vi er noen jævler på å lage flotte gutter... Burde hatt premie for å føre navnet til gubben videre, som hans farfar jabbet så fælt om før. At det var i ferd med å dø ut da bare 6 stk het det for ti år siden... Nå er det 16, 5 av de er takket være oss;) (meg+4 gutter)
Nå har jeg sikkert gitt inntrykk av at jeg bor sammen med en som ikke støtter meg. Han gjør det altså, men han er veldig skeptisk til alle slankekurene jeg hiver meg på, tipper at han vil støtte meg etterhvert som jeg kommer i gang. Og han pleier å ta hensyn mtp digg og slike ting.
Sambo går på fedon-prinsipper og er egentlig flinkere enn meg :D
Han tviholder på frukten og det å kunne spise en skive rugbrød (ikke at han spiser det, men han KAN liksom...) så han ville ikke over på ketolyse. Men han er 110% supportive. Han har til og med fått gutta på jobben sin til å slutte å drikke brus, og de har brus automat 10m fra kontorpulten! :ja:
Sukk... samboern min er kritisk. Selv etter at jeg har levd lavkarbo siden februar og har krympa betydelig. Han prøver alltid å få meg til å smake på den nye brusen, sjokoladen, middagen han har kjøpt, så blir han sur når jeg sier nei :(
Mistenker han for å være sjalu. Bedre å ha en feit dame for seg selv enn å være stolt av at andre menn ser på meg.
Jeg ba min kone om å støtte meg da jeg startet med dietten og det gjorde hun. Men nå har det gått fem år siden jeg startet på dietten og fortsatt er hun overbevist om at dietten er skadelig og at det er treningen som er årsaken til vektnedgangen og bedre helse.
Hun lager fortsatt mat som er litt sunnere til meg når jeg ber om det. (det er bedre at hun lager maten for hun liker ikke at jeg roter på kjøkkenet)
Støtte hva er det, i gammle dager når jeg var en dyktig lavkabodist som fulgte dietten så fikk jeg høre at jeg var både unormal og fanatisk :(
Det gikk forsåvidt greit hjemme,men når jeg valgte å følge dietten istedet for å spise det som ble servert i diverse sammenkomster så ble det ramaskrik på hjemmebane. Siden det er så fryktelig nøye for fruen at jeg fremstår som normal så spiser jeg det jeg får servert i alle sosiale sammenkomster. Dessuten så jeg ikke så flink selv heller og det går mye bedre på hjemmebane når jeg spiser mer normalt.
da har vi samme type mannfolk. min tenker bare på pc en og hans lille liv,han driter om jeg har tatt av 1 kg eller at buksa mi har blitt for stor. det sårer veldig. men jeg har to venniner som støtter meg,og det setter jeg veldig pris på,takk bambis og mentos!!! smask
kan jeg spørre om noe. Synes ikke det kostholdet jeg har nå hjelper på vekta. Har bestilt Ketolysboka og kunne tenkt meg å prøve den.
Gubben har ikke tenkt til det og det da å kombinere ketolysemiddager med brødskiver o.l , vil ikke det føre til vekt oppgang for ham. på jobben har han ikke andre muligheter enn brødskiver....
Hvordan kan jeg lage middag til alle tre og samtidig selv følge ketolyse ?
Middag: Spis kjøtt/fisk, og grønnsakene, hopp over poteten/ris, men la de andre få det. Lager du posesaus, kan jo du ta en dæsj med rømme, eller litt smeltet smør isteden.....
Mannen din kan jo ha med seg kjøtt eller salat vel!?
Min kjære har med seg alt fra omelett, grilet kylling, koteletter osv...
Det er et relativt lite firma og de har akkuratt fått kantine og alle spiser det de har der og betaler 25 kroner pr gang. Det er ingenting å spise ved siden av brødskiver med pålegg og pastasalater. Ikke noe annet tilbud og han vil ikke være den eneste som har med seg mat......:rolleyes: Skal nok kludre ut hvordan vi evt skal gjøre det på hjemmebane.
Han kunne faktisk tenke seg et liv med bare kjøtt omtrent han da..
Ikke der nei....da må han ha med selv...det er urdårlig utvalg der og så koster det 25 kroner pr dag.
Og som sagt det er et lite firma og det da å ta med seg egen mat.....ikke aktuelt. Nå er det jo jeg som skal evt følge ketolyse og jeg får bare tilpasse meg til måltidene våre hjemme og så får han styre med sitt.
Jeg følger fedons prinsipper idag og han er med på middagene, så jeg får lage det samme til dem som idag også får jeg spe på med litt ekstra til meg (av fett o.l.)
Tror du ikke jeg har prøvd å si det til ham da......meeeeen er nok litt pysete der skjønner du...er en av de nyeste og yngste....:confused:
Men nå er det ikke han som skal ned i vekt, det er meg. Så vi finner vel en løsning på det. Jeg får skumme alle journalene dere og se hva jeg skal finne på.
Det er jo kun middagene vi spiser det samme...så det ordner seg nok på et vis.
MorStine: Får jeg pliiiis lov til å endre tittelen på tråden til "får dere støtte av mann/kone/samboer?
:)
Føler det er litt mer inkluderende, lissom:)
Tror han er litt redd for å bli sett rart på, for alle skryter så veeeldig av den kantina og damene digger pastasalaten..... Vil ikke skille seg ut. Så jeg kommer nok ingen vei der nei.....
han kan jo spise sine brødskiver på jobb hvis han absolutt ikke vil, så kan han få mye bedre og sunnere mat hjemme.
Forresten utrolig hvor selvhøytidelige en del menn er på sånt :rolleyes: Sambo var litt sånn før, for det var ingen på jobben hans som spiste lunsj. Men etter han begytne å ta med seg har de andre også gjort det, og nå har de felles lunsj hver dag. Og alle er supermisunnelige på hans mat i forhold til sine knekkebrød med ost :D
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
