PANIKKANGST...
[color=purple][/color]
En forferdelig lidelse, det kan jeg skrive under på...
[color=purple][/color]
Jeg var plaget i mange år av panikkangst, og vivalen var min gode venn...
[color=purple][/color]
I begynnelsen var det "enkle" ting som økonomien som utløste anfall. Etterhvert ballet det på seg, og jeg fikk anfall for det minste og det meste... Jeg hadde angst for angsten, og hadde jeg glemt vivalen hjemme, ja da var DET nok til at jeg satt å hyperventilerte og trodde jeg skulle dø...
[color=purple][/color]
I dagens samfunn med alle krav som stilles, alt det matrielle, alle bekymringer, dårlige samvittigheter, alt en skal og må gjøre, er det mange som utvikler div. lidelser. Bl.a panikkangst.
[color=purple][/color]
Det er mange som lider av panikkangst. Mange flere enn du tror og kan tenke deg. Kanskje lider du selv av det, men du tør ikke å innrømme det, altså erkjenne det? For mange er det tabu og kunne si at "jeg lider av panikkangst"... Men vit at du er ikke alene, og det er ingen skam, og det beste av alt: DET FINNES HJELP!!!! :
[color=purple][/color] TANKEFELTSTERAPI!!!
[color=blue][/color]
Flott ord hva? Og enda flottere: Det hjelper!!!
[color=blue][/color]
Jeg fikk i presang 10 behandlinger tankefeltsterapi. Jeg hadde dårlig tro på dette, men tenkte jeg skulle prøve (jeg hadde allerede prøvd nermest alt, så litt prøving til kunne vel ikke skade) Og det angrer jeg IKKE på!!!
[color=blue][/color]
Det er nå 3 år siden jeg hadde min runde med denne terapien, og det er like lenge siden jeg hadde et angstanfall bank i bordet Og det fra å ha hatt anfall daglig den siste tiden...
[color=purple][/color]
Dette var dagens anbefaling fra det høye nord, håper det kan hjelpe noen!!
Vi er mange der ute som har fått erfare panikkangst-spøkelset ja...
Jeg har ingen peil på tankefeltsterapi, men vet at kognitiv terapi kan hjelpe.
Men noe annet som virkelig hjelper, og som jo er meget relevan her inne på forumet: Faste måltider, kutte ut sukker og hvetemel og nok/regelmessig søvn! :eek:
Etter at jeg begynte på lavkarbo og ble mer bevisst på hva jeg putta i munnen og hvor ofte, så forsvant jaggu det meste av panikkangsten. Den kommer bare tilbake når jeg har glemt å spise, eller fått i meg noe jeg ikke tåler!
Den enkle forklaringen på dette er at når blodsukkeret raser nedover eller blir for lavt, så får man angst. Noen er selvfølgelig mer disponert for dette med fysiske reaksjoner på blodsukkerforandringer enn andre, men jeg er ganske så imponert over hvor bra det virker med disse små hjelpemidlene ;)
Har også vært plaget med panikkangst. Første gangen jeg opplevde det var under en flyreise, har alltid vært glad i å reise med fly :D Men plutselig, mens jeg satt der, sa det bare PANG i kroppen på meg. Jeg fikk akutt pustevansker og bare ventet på disse oksygenmaskene skulle dette i hodet på meg. Ingen masker kom, og de andre pustet slik de alltid har gjort, DA kjente jeg redselen kom, med full styrke :eek:
I to tre år etter denne hendelsen fikk jeg anfall hver gang jeg fikk dott i ørene. Fææælt, måtte kutte ut bassenget, driver jo på med dykking så det var trasig..... Fikk angst når jeg skulle kjøre gjennom tunneller, tom når jeg kjørte over bakketopper kom angsten :o
Etter å leve på en temmelig slitsom måte i bortimot to år fant jeg ut at nok var nok. Jeg tok fanden ved horna og klarte å overvinne alt!! Nå flyr jeg igjen og koser meg igjen i flyet, og dykkinga går som en lek, tunneller likeså.
Har tro at man må være steil og sta og tålmodig så klarer vi det meste :p
Grattis til deg Lokkebiff som har kommet det vekk fra det!!!!! :D
Jeg har hatt kjempe god hjelp i tankefelts terapi. Jeg har ikke hatt angst daglig. Men har blitt behandlet for dødsangst. Ble utsatt for en legetabbe etter keisersnitt, og fikk store traumer på grunn av dette. Klarte ikke å gå inn dørene på St.Olavs Hospital i Trondheim uten å bli livende redd. Men etter bare 2 behandliger ble jeg kvitt angsten for å gå inn på sykehuset. Nå kan jeg bevege meg hele sykehuset.. men kjenner angsten kommer krypende hvis jeg nærmer eller går forbi den fløya der fødestuene lå..
har som mål å komme inn på den fødestuen som jeg forbinner det hele med i løpet av året.. Det blir ikke lett men jeg skal greie det.
Hvordan defineres de forskjellige former for angst egentlig??? Jeg med min panikkangst trodde jeg skulle kveles til døde.... Kveles ja, hva med dødsangst??? Føler man da noen spesifikk måte?? eller er man redd for livet etterpå eller hva er det?? høres megaskummelt ut.....:eek:
Å tro/være redd for at man skal dø er et klassisk symptom ved panikkangst. Denne panikken oppstår helt "uten grunn", selv om det føles høyst reelt for personen som opplever det.
Vet ikke om den dødsangsten det snakkes om her er en type angst man får når eller etter at man har vært i en faktisk livstruende situasjon?
Vet ikke om jeg noen gang har hatt panikkanfall - men jeg har iallfall hatt "anfall" av noe slag. Samt angst. Og det er kvelende - og helt forferdelig. Og ikke noe som forsvinner av seg selv.. Må jobbes med. Noen teknikker hjelper for noen, som tankefeltterapi, mens andre igjen trenger andre teknikker. Rett og slett fordi vvi er forskjellige. :)
Også er det viktig for folk å vite at de ikke er alene om dette..
Børster støv av denne tråden her jeg!!
Jeg har, som snart alle vet, sosial angst. Eller hva har jeg egentlig? Det er den foreløpige diagnosen, men jeg har ikke de vanlige symptomene på sosial angst. Min angst omfatter mer, til og med været!! Jeg hater tordenvær, jeg er livredd for brann, takler ikke møter og går i minst mulig selskaper.
Hvorfor? Fordi at det er ikke jeg som er sjef over situasjonen! Er jeg i en butikk, er det jeg som bestemmer om jeg bare vil gå igjen- det går med andre ord bra. Sitter jeg i et møte, passer det dårlig og reise seg og gå... :rolleyes:
De første mnd var jeg myyyye hjemme- holdt på å krepere hver gang jeg trodde det kom noen på besøk. Hadde med meg kusina mi som ledsager til legen. Jeg fikk alltid første time på dagen, og fikk vente på gangen utenfor kontoret hennes istedetfor venterommet. Jeg har en fantastisk fastlege, har alltid trodd meg og støttet meg! Var vel slettes ikke vanskelig å se at det var et hel**** for meg å komme meg dit, så å tro meg måtte hun vel nesten :rolleyes:
Etter avtale med legen min, så begynte jeg å jobbe hos faren min, siden han er selvstendig. Det viste seg å være gull verdt for meg, å ha en jobb å dra til, samtidig som jeg kunne komme og dra som jeg ville. Først etter 5 mnd var jeg min første tur på butikken. Kjøpte en boks med is- isdisken er jo nærmest kassen ;) Siden har det gått litt i rykk og napp, men jeg er myyyye bedre nå!
Dette forumet skal ha en stor del av æren! Uten dere vet jeg ikke hvor jeg hadde vært i dag.... Takk til forumeiere og medlemmer!! :love:
Jeg er veldig åpen om min angst! Jeg synes ikke det er noen skam! Overhodet ikke!
Dersom andre har lyst til å fortelle sin historie, så skriv da vel!
Samtaleterapi virker det også!!! Det er jeg et levende bevis på...
Jeg er ny her i dag og er glad jeg snublet over denne tråden for angst er hele min motivasjon til å spise annerledes. Jeg har blitt dominert av angst i snart 4 år men har hele tiden vært overbevist om at det hele begynte med noe fysisk. Jeg har alltid vært overvektig og under lupen for diabetes mange ganger i løpet av mitt liv. Men de har pustet lettet ut hver gang de har funnet at blodsukkeret mitt har vært veldig lavt uavhengig av faste eller ei. Men ingen har noen gang vurdert om kanskje det lave blodsukkeret er tegn på noe. Så nå, etter psykiater, antideppreddiva, valium og antipsykotika har jeg bestemt meg for å endre kostholdet dramatisk i henhold til reaktiv hypoglykemi som er en tilstand som kan gi deg alle de symptomene som har blitt satt under angst-diagnosen min. Er på min andre dag og har et sterkt håp om at dette vil funke.
I tilegg vil jeg følge anbefalingen om TFT og håper at dette tilsammen kan gi meg et nytt og bedre liv for meg og min lille nye famile.
Takk for at dere er så åpne med deres historier. Dere gir meg håp og motivasjon til å stå på til jeg har det livet jeg hadde før.
Jeg har og fått behandling med TFT, for en rekke ting faktisk...
Først ble jeg behandlet for min angst for autoritære mennesker og deres "ting" (mennesker med profesjon rett og slett.. leger, politi inkl politibiler, brannmenn inkl brannbiler) mennesker som i mine øyne var mer "verdt" enn meg.
Dette ble jeg utfordret av psyk.vernepleiern jeg gikk til å gjøre.. hun ville ha meg med som en form for forsøkskanin for en av disse som har drevet med TFT lengst (trine ett eller annet) som skulle holde ett foredrag for psykologer, leger o.l ved DPS like i nærheten her.
Jeg tok utfordringen, og ble behandlet med TFT forann 18 slike mennesker... Jeg gikk fra å være en 10+++++ på skalaen til å klare se utover menneske"havet" av autoritære mennesker og smile uten å rødme.
Herlig følelse.. etter det har jeg ingen problemer med det, ingen problemer med å snakke høyt i en svær sal med masse mennesker, ingen problem med å forholde meg til mennesker med høyere "rang" enn meg osv.
Siste behandlingen jeg fikk..var faktisk mot sjalusi ;)
Jeg har slitt LENGE med sjalusi på andre kvinner, opp i mot min samboer.. dette har rett og slett torturert meg.. og det har torturert han.
Jeg fikk TFT EN gang mot dette, og har nå ett helt normalt og avslappet forhold til sjalusi.. og det skal litt til å vippe meg av pinnen.
Men, jeg kjenner enda sjalusi i den grad det er normalt.. reagerer på ting en hver ville reagert på osv.
Veldig deilig og jeg tror helt ærlig det har reddet samlivet mitt ;)
Her i kommunene er TFT gratis!!! Og det er jeg jaggu glad for
Jeg skal på seminar om tanketrening i oslo neste uke (www.birgitsemundseth.com), men det er vel mer generellt, ikke spesifikt utviklet for f.eks angst og depresjon. Men jeg ville ha snakket med lege, eller ringst nærmeste DPS. Evt sjekke med rådet for psykisk helse eller hva de heter, om det finnes tilbud i regionen.
Tanketrening og TFT er ikke det samme :)
Tft er "banking" av en terapaut på energibanene i kroppen.. litt samme greia som akupunktur, men de bruker fingrene til å tappe på punkter for å få energibanene til å fungere rett igjen, mens akupunktur er med nåler :)
Man trenger ikke gå til en terapaut mange ganger, for det er meningen at man skal lære seg sekvensene selv og bruke dem når situasjoner oppstår da dette har vist seg å ha best effekt.
Så da er det opp til deg da, om du orker kjøretur for behandling ;)
Så utrolig rart at jeg skulle se denne tråden akkurat idag!
Jeg har lenge vært plaget med en uforklarlig slapphet og sykdomsfølelse av varierende grad, noen dager ødelegger det virkelig 100%, andre dager er fine. Blodprøvene mine er fine, og fastlegen min mente at jeg måtte utredes videre dersom blodprøvene var fine. Men idag har jeg plutselig fått en ide om at dette kan være psykisk?? Fysiske symptomer såklart, men psykiske årsaker? Vet ikke om jeg kan kalle dette panikkangst, for kan jo ha denne sykdomsfølelsen i flere dager i stress, innimellom så ille at jeg bare må ligge rett ut. Men merker at jeg får angst når jeg har dette, for jeg aner ikke hva det er og syns det er skikkelig ekkelt..
Generelt kan jeg si at jeg er en perfeksjonist, jeg tenker og grubler mye, er redd for mye, har nok sykdomssangst, men kan også få angstsymptomer som hjertebank og pusteproblemer uten at det egentlig er noe grunn til det. Kan dette føre til at jeg får fysiske reaksjoner som slapphet og merkelig sykdomsfølelse? Ikke influensafølelse, men sånn virkelig slapp som gjør at jeg blir redd, som gjør at jeg ikke klarer å stå på bena til tider.. kan også bli svimmel iblant..
Hva tror dere? Er det noen av dere som kjenner seg igjen i dette?
Det er typisk angst, i alle fall for min del. Da jeg var yngre hadde jeg det med å falle sammen uten grunn, bena klarte ikke bære meg. Det tok noen år før jeg tilfeldigvis fikk en lege som hadde god kunnskap om angst. Ble litt overrasket over å høre at det satt i hodet... I voksen alder har det gått over til hjertebank og pusteproblemer, heldigvis! Det er mye lettere å takle det i skjul, enn å falle sammen i folkemengder og prøve å late som ingenting. :_plystre:
For en del år siden var jeg mest plaget med sosial angst. Turte ikke gå ut døra, hentet posten og kastet søppel midt på natta, gikk bare på butikken om jeg absolutt måtte - og da helst med en gang de åpnet. Da jeg fikk god kontroll på den varianten, slo angsten ut på nye måter. Turte ikke snakke i telefon eller lese mail, kastet konvolutter uten avsender osv. Det er jo irrasjonelle ting, men det føles som verdens undergang der og da.
Nå har jeg ingen konkrete ting som gir meg angst, det er mer generelle situasjoner hvor jeg føler at jeg ikke har kontroll. Det er fortsatt skummelt å snakke i telefon, men jeg har blitt mye flinkere til å hoppe i det. :visemuskl Det hjelper også at de rundt meg vet hva som foregår, så jeg slipper å skjule det for de jeg stoler på.
Det er helt utrolig hvor mange forskjellige slags fysiske symptomer man kan få på angst, ei jeg kjenner fikk en diagnose av en nevrolog etter mange runder med tester, men det viste seg at det "bare" var angst. :høh:
Dette var en flott tråd. Har ikke lest alt ennå, men noe. Sliter til tider med angst selv, vet ikke hvor alvorlig, eller om jeg kan dioganiseres. Hadde et anfall i februar hvor jeg skulle ut og reise, plutselig begynte jeg å stresse over alt mulige saker jeg kunne ha glemt, eller burde gjort på jobb. Jeg satt i telefonen med mor en time kvelden før vi skulle dra, bare får å roe tankene. Ennå kan jeg kjenne angsten krype inn over meg, og jeg syns det er kjipt at det å gå på jobb nå er blitt tøft. Noen ganger er det greit, andre ganger vil jeg sette meg ned å gråte.
Jeg har veldig god erfaring med TFT.
Jeg slet med mye angst før. Og fikk etterhvert også angst for angsten.
Jeg hadde en del TFT timer, slik at jeg kunne fortsette hjemme etter behov.
For meg hjalp det veldig.:)
Nå føler jeg meg fri fra angsten.Fantastisk deilig å kunne gå på butikken med ungene igjen-eller alene-uten å bare se etter fluktveier.:confused:
Jeg har vært veldig åpen om min angst. For meg har det iseg selv hjulpet:)
Jeg hadde første "time" på tirsdag, og etter litt banking var eksamensstress gått fra 7 til 1 (på skala fra 0-10). En annen fin ting som skjedde under timen var at plutselig begynte jeg å puste ordentlig, ikke bare med skuldra - og det varer fremdeles. Føles som om lungene er dobbelt så store! :ja:
I tillegg banket han vekk min redsel for å ikke få sovne om kvelden - og jeg har sovnet som en stein hver kveld siden :ja:
Senere skal vi jobbe med røyking, godtesug, treningsvegring, "sinne-hos-andre-angst", snakke foran forsamling.. gleder meg! :ja:
Så kjempeflott Mofe:)
Jeg har prøvd selv å bli kvitt godtesug med TFT. Det har jeg desverre ikke klart enda.
Men det hjelper så jeg jobber videre med saken;)
Jeg kjenner en TFT behandler om du vil ha navnet på han. Jeg vet dog ikke hvor du bor. Jeg hadde panikkangst i 2 år ca. Jeg var i ubalanse og ble overveldet av følelser. Da disse kom når jeg satt på trange tog eller busser fikk jeg hetta. Da prøvde jeg å sette lokk på følelsene men siden de var så sterke fikk jeg panikk. Jeg hadde på samme tid sosial angst, redd for åpne plasser også. Alt på en gang og alt forsvant da jeg gjennomskuet meg selv. Jeg spurte meg selv hvorfor. Grunnen er ikke bare følelsen i kroppen men psykisk også. Jeg hadde ikke omsorg for meg selv, det var hovedproblemet, sådan at jeg ikke syntes det var greit å føle det jeg faktsik gjorde. Jeg var liksom hele tiden "der ute", utadvendt for å tilfredstille verden så min indre verden, mine følelser og behov ble ikke tatt vare på. Når jeg begynte å drite i verden rundt meg og akseptere mine følelser og behov gikk alt bedre. Da sa jeg rett ut hva jeg mente, jeg tillot følelser å komme, jeg gjorde fysiske endringer etter behov og angten forsvant. Nå blåser jeg i hva andre måtte tenke om meg. Hva jeg tenker er mye, mye viktigere for meg nå, og det er ikke egoistisk:)
Jo, men jeg drar gjerne til Oslo også jeg! Eller Gjøvik, Hamar, Lillehammer.
Poenget var at det sikker er forskjell på TFT-behandlere også. Slik som at noen akupunktører har stor suksess, mens andre ikke har det.
Derfor jeg spør om noen vet om noen som er flinke :ja:
Jeg gikk til ei som både praktiserer i Oslo og Tønsberg (om jeg ikke husker feil). Hun var veldig veldig dyktig, og er en av de i Norge som har praktisert lengst, hun har i tillegg (nesten ferdig) psykologutdannels. Hun er ikke minst hyggelig, og har begge beina godt planta på jorda.
Hun tok 800 kr for første time, og 600 kr for de neste, og jeg trengte på den tiden bare 5-6 timer for å merke en ganske markant forskjell, og fortsatt i dag, selv om angsten kom tilbake etter å ha vært nærmest fraværende i et år, så håndterer jeg den MYE bedre nå enn før. :)
Om du sender meg en pm, så kan du få nummeret hennes!
Jeg har hatt noen panikkangst anfall de siste året.
Jeg nektet på at det var det da jeg fikk det men min samboer som har litt peiiling på det ,hadde nok rett.
Ikke mange som vet så mye om det ,jeg viste ingenting om angst egentlig for jeg trodde bare at jeg var litt stressa osv.Men jeg har vist funnet ut at jeg har sosial angst og den er blitt verre det siste året.
Jeg svetter og unngår feks.kjøpesenter hvis det er mange folk,kroppen reagerer noe sykt på det uten at jeg har kontroll på det..
Rare greier egentlig...
Legen har anbefalt medisiner men jeg prøver å finne ut av det uten...
Men uansett viktig at slike ting blir snakket om :ja:
Vet ikke om det e her i byn ,men det skal jeg sjekke ut:)
Er henvist til samtaler da med sykepleier men er vel sikkert en del venting der...
Men må vel gjøre noe med det for jeg kjenner det er blitt verre nå etter en veldig stresset tid.
JEg hadde en periode med panikk og hyperventilering i høystress-situasjon før jeg fikk stoffskiftediagnose... Tror ikke det er et veldig vanlig symptom, men hos meg hadde det iallfall tydelig sammenheng.
angst er vel også en form for stress. forskjellen ligger vel i hvordan man håndterer det.
Lavkarboforumet er i en flytteprosess, denne versjonen av Lavkarbo.no er fortsatt under utvikling.
Hvis du vil svare i tråden, så kan du gjøre det her.
